Referat fra møte i 2/2013. 23.-24. mai 2013 Vertskap: Høgskulen i Volda NRLU-sak 10/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksdokumenter: Ingen Forslag til saksliste: NRLU-sak 10/13 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 11/13 Referat fra NRLU-møte 1/2013, Hotel Mercure,Paris NRLU-sak 12/13 Arbeidet med de nasjonale retningslinjene for lærerutdanning NRLU-sak 13/13 Karakterundersøkelser for lærerutdanning i 2014 NRLU-sak 14/13 Oppnevning av valgkomité for NRLU NRLU-sak 15/13 Forskningssatsinger innenfor lærerutdanningene NRLU-sak 16/13 Styrking av matematikkfaget i lærerutdanningene NRLU-sak 17/13 Lærerutdanning for trinn 8-13 NRLU-sak 18/13 Finansiering av lærerutdanningene NRLU-sak 19/13 Overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning NRLU-sak 20/13 Orienteringssaker NRLU-sak 21/13 Oppfølging av seminar om lærerutdanning i det 21. århundret NRLU-sak 22/13 Kompetanse for kvalitet videreføring av strategien NRLU-sak 23/13 Eventuelt Vedtaksforslag: godkjenner innkalling og forslag til saksliste NRLU-sak 11/13 Referat fra NRLU-møte 1/2013, ved Hotel Mercure Tour Eiffel, i Paris Utkast til referat ble sendt rådsmedlemmene per e-post for godkjenning. Da det ikke kom noen merknader til referatutkastet innen fristen, anses referatet som godkjent Ingen vedtak NRLU-sak 12/13 Arbeidet med de nasjonale retningslinjene for lærerutdanning 1
Arbeidsgruppen som ble nedsatt av NRLU for å utrede ansvaret for nasjonale retningslinjer, anbefalte at NRLU påtar seg et slikt ansvar. Rådet ga tilslutning til dette i møte 3/2012. Departementet har uttrykt en klar forventning om at NRLU tar ansvaret for retningslinjene, men rådet har ikke mottatt noen formell forespørsel om dette. Det er signalisert tilbake til KD at rådet har til hensikt å påta seg dette. Organiseringen av arbeidet ble diskutert i seminaret 22. mai. Basert på disse diskusjonene ble det utarbeidet et notat som ble lagt frem for diskusjon og godkjenning i rådsmøtet. Notatet er vedlagt referatet. NRLU stiller seg bak notatet som om organisering av arbeidet med de nasjonale retningslinjene. Basert på føringer gitt av rådet, gis arbeidsutvalget myndighet til å treffe beslutninger om ressursbruk og videre prosess, i sitt møte 13. juni. Deretter sendes saken over til UHRs styre. NRLU -sak 13/13 Karakterundersøkelser for lærerutdanning i 2014 UHR har i perioden 2006-2011 utført brede årlige undersøkelser av bruken av bokstavkarakterskalaen i høyere utdanning. I perioden 2012-2016 legges det opp til en undersøkelsessyklus der hvert fagområde gjøres til gjenstand for undersøkelse én gang i løpet av perioden. Lærerutdanningsfeltet skal undersøkes i 2014. I møte i NRLUs arbeidsutvalg 15. april ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som får i oppgave å lage en skisse til opplegg for karakterundersøkelser for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanning i 2014, der utarbeidelse av retningslinjer for karaktersetting inngår. I diskusjonen i rådet ble det påpekt betydningen av også å sammenlikne praksis ved institusjonene knyttet til arbeidskrav for fremstilling til eksamen. Dette har betydning for frafall fra utdanningen og for strykprosenten. NRLU setter ned en arbeidsgruppe som får i oppgave å lage en skisse til opplegg for karakterundersøkelser for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanning i 2014 og for utarbeidelse av retningslinjer for karaktersetting. Forslag til medlemmer i arbeidsgruppen meldes til NRLUs sekretariat innen 7. juni. 2
NRLU-sak 14/13 Oppnevning av valgkomité for NRLU Det skal gjennomføres valg av leder og nestleder i NRLU 3/2013, 17.-18. oktober. Valget skal foretas på bakgrunn av innstilling fra en valgkomité som bør bestå av 3-4 personer som har god kjennskap til NRLU og til rådets virksomhet. Valgkomitéen bes også om å foreslå nye organisasjoner for observatørstatus i rådet. Foreldreutvalget for barnehager, Foreldreutvalget for grunnskolen og Senter for IKT i utdanningen 1 har søkt om observatørstatus NRLU oppnevner følgende personer til valgkomité for rådet: seniorkonsulent Milena Adam, Utdanningsforbundet prorektor Inger-Åshild By, Norges idrettshøgskole student Simen Øien, Norsk studentorganisasjon Valgkomitéen får i oppdrag å: 1. legge frem forslag på leder og nestleder for NRLU i perioden 2013-2015. Frist 1. oktober 2013. 2. vurdere søknad om observatørstatus fra Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Frist 1. oktober 2013. NRLU-sak 15/13 Forskningssatsinger innenfor lærerutdanningene Forskningsrådet har vedtatt at de to forskningsprogrammene Utdanningsforskning fram mot 2020 og Praksisrettet utdanningsforskning skal slås sammen i et nytt, stort utdanningsforskningsprogram. NRLU er opptatt av å sikre at forskningssatsingen for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning sikres i det nye programmet. Et utkast til brev til Kunnskapsdepartementet var vedlagt i innkallingen. I brevutkastet ble det forsøkt å løfte frem hvilken betydning de senere års forskningssatsing vil få for fremtidens barnehage, skole og lærerutdanning. NRLU ga sin tilslutning til brevutkastet, men ba om at det ble enda sterkere vektlagt hvor viktig forskningssatsingen er for lærerutdanningene, og at den må sikres videreføring. Kommentarene fra rådet innarbeides i brevutkastet. Brevet sendes til Kunnskapsdepartementet med kopi til Norges forskningsråd, Utdanningsforbundet, Utdanningsdirektoratet, NSO, KS og UHR. 1 Søknaden fra Senter for IKT i utdanningen har kommet i ettertid 3
NRLU-sak 16/13 Styrking av matematikkfaget i lærerutdanningene Etter statsrådens utspill 19.11.12, med påfølgende debatt og arbeid, ba NRLU Nettverk for matematikk i lærerutdanning om å samle inn oversikt over eksisterende og planlagte tiltak som miljøene tenker å utvikle for å styrke matematikkfaget i lærerutdanningene. I sitt møte 9. april diskuterte nettverket konkrete anbefalinger om tiltak som kan implementeres på kort og lang sikt for å styrke matematikkfaget. NRLUs sekretariat deltok i møtet og utarbeidet med basis i diskusjonene, et notat med forslag til tiltak. NRLU ga generell støtte til forslagene fra Nettverk for matematikk, men ønsker at digitale verktøy løftes tydeligere frem som et satsingsområde. I diskusjonen ble den enkelte lærerutdanning anbefalt å vurdere den interne ressursfordelingen til de ulike fagene, og å gi matematikkfaget høy prioritet. Det er samtidig viktig å unngå at en intern omfordeling får negative utfall for andre fag. De fleste av tiltakene som foreslås for å styrke matematikkfaget, lar seg derfor bare gjennomføre om det tilføres friske midler fra KD. NRLU mener at ett av de viktigste grepene som kan gjøres for matematikkfaget er å utvikle mer kreative undervisningsformer og øke bruken av digitale verktøy. Heller enn å tilby mer av en type undervisning som det ikke er tilfredshet med, bør oppmerksomheten rettes mot hva matematikkfaget handler om. Økt samsensur kan bidra til å styrke det faglige samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjonene. Noen lærerutdanninger har positive erfaringer med å lønne lærere fra praksisfeltet i deltidsstillinger i lærerutdanningen. NRLU tror ikke det vil løse utfordringene i matematikkfaget å skjerpe opptakskravene i matematikk. Mye tyder på at det blir vanskelig å rekruttere et tilstrekkelig antall lærere de kommende årene, og det må ikke lages systemer som skader rekruttering av potensielt dyktige lærere. Det ble presisert at det må være opp til den enkelte institusjon å vurdere hvilke tiltak som er mest formålstjenlige ut fra organisering og individuelle utfordringer. NRLU sender brev til Kunnskapsdepartementet der det redegjøres for hvilke tiltak rådet mener bør prioriteres i en økt satsing på matematikkfaget i lærerutdanningene. Brevet tar utgangspunkt i innspillene fra Nettverk for matematikk og diskusjonen i NRLU. NRLU -sak 17/13 Lærerutdanning for trinn 8-13 I NRLU-møte 15. februar 2013 ga rådet sin tilslutning til at det arrangeres seminarer for diskusjon og erfaringsutveksling om implementering av de nye lærerutdanningene. Et 4
høringsseminar var arrangert 17. oktober 2012 og et diskusjonsseminar om implementering ble arrangert 19. april 2013, med 55 deltakere. 20 av NRLUs medlemsinstitusjoner var representert. I tillegg var det representanter fra Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene, Kunnskapsdepartementet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Universitets- og høgskolerådet. Det kom bestillinger om nye seminarer for yrkesfaglærerutdanning og faglærerutdanning høsten 2013. PPU-konferansen og lektorkonferansen 2013 ivaretar behovet for disse utdanningene i høstsemesteret, men det kan være behov for at UHR arrangerer nye seminarer vinteren 2014. Det kom ønske om en avdeling for PPUY i høstens PPUkonferanse. UHR er kjent med at fagmiljøer etterlyser de nasjonale retningslinjene i arbeidet med implementering av lærerutdanning. Det er lite UHR kan gjøre med disse før saken har vært styrebehandlet og infrastrukturen er på plass. Slik UHR og NRLUs arbeidsutvalg ser det, er retningslinjene inntil videre departementets ansvar. De fleste institusjoner vil starte opp den nye lektorutdanningen for trinn 8-13 høsten 2014. Kostnader til økt praksisomfang vil gi seg utslag senere, men arbeidet med implementering av skal forberedes og det vil være behov for ressurser til dette. Et viktig mål for den nye utdanningen er å sikre bedre integrering mellom disiplinfag og profesjonsfag. Ved de fleste institusjonene vil oppstartstidspunkt for faglærerutdanningen være høsten 2014. Integrering er en utfordring også for disse utdanningene. I miljøene blir det diskutert hvor forpliktende trinntilknytningen skal være, siden disse utdanningene skal dekke alle skoletrinnene, fra 1-13. Profesjonsfagets rolle og hvem som skal «eie» dette faget diskuteres også. Yrkesfaglærerutdanningene startes opp høsten 2014 (UiT starter i 2015, dersom de skal tilby denne utdanningen). Det er et stort arbeid som skal gjøres for å få på plass organiseringen av utdanningene, som skal etableres på flere nye studiesteder. Det er også en utdanning der det erfaringsmessig er vanskelig å rekruttere nok studenter til flere av programmene. PPU ble ikke diskutert, da forskriften ennå ikke foreligger. NRLU tar saken til etterretning NRLU -sak 18/13 Finansiering av lærerutdanningene NRLU har følgende tiltak på sin arbeidsplan inneværende periode: Vurdere om dagens ordning for fordeling av midler til lærerutdanning er hensiktsmessig. Følge opp kostnadsutviklingen innenfor lærerutdanning, og arbeide for at finansieringskategori for tildeling, så langt det er mulig, samsvarer med de reelle kostnadene. 5
Basert på tidligere diskusjoner i rådsmøter og i seminarer som omhandler barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningene for trinnene 8-13, har NRLU v/leder og sekretariat utarbeidet brev til Kunnskapsdepartementet. I brevet ber NRLU om at alle lærerutdanninger som fremdeles ligger helt eller delvis i kostnadskategori E omgående løftes til kategori D og at kategori C bør vurderes nærmere for enkelte utdanninger. Rådet ga sin tilslutning til prioriteringen som fremkom i brevutkastet, blant annet at det er vanskelig å be om at noen lærerutdanninger flyttes til kategori C, mens noen fortsatt ligger i kategori E. På sikt mener rådet at alle lærerutdanninger må plasseres i finansieringskateori C. I diskusjonen i rådsmøtet ble det uttrykt bekymring for kvaliteten på lærerutdanningene, som følge av den stramme økonomiske situasjonen. Det må utarbeides en oversikt over kostnadene som er knyttet til praksis i de ulike lærerutdanningene. NRLU bør deretter sende et brev til KD og be om styrket finansiering ved at det tilføres friske midler over statsbudsjettet, til kategoriheving av lærerutdanningene. Det er også behov for reforhandling av øvingslæreravtalen, blant annet fordi de nye lærerutdanningene innebærer endring i praksismodellen, NRLU slutter opp om brevet som ble sendt til KD om at alle lærerutdanninger som befinner seg i kategori E, omgående løftes til kategori D. Rådet vil kartlegge utgifter forbundet med praksis ved ulike lærerutdanninger. De som ønsker å delta som pilotinstitusjoner i dette arbeidet og kartlegge kostnader forbundet med praksis ved egen institusjon, melder seg til sekretariatet innen 7. juni. NRLU tar kontakt med Kunnskapsdepartementet og ber om at øvingslæreravtalen reforhandles ettersom nye lærerutdanninger nå er implementert eller skal implementeres. NRLU -sak 19/13 Overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning Sekretariatet har i den senere tid mottatt flere henvendelser fra medlemsinstitusjoner som er usikre på hvordan de skal forstå regelverket for studenter som ønsker overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning. Dette gjelder for eksempel krav til vitnemål 6
for en lærerutdanningsmaster, utstedelse av GLU-vitnemål ved overgang til en masterutdanning som ikke i seg gir undervisningskompetanse, GLU-vitnemål for kandidater som har tatt første år av en masterutdanning, men ikke fullført denne, og bachelorvitnemål for kandidater som avbryter GLU etter tre år. Diskusjonen synliggjorde usikkerhet knyttet til forståelse av forskriften. Det ble blant annet stilt spørsmål om hva slags type vitnemål som kan skrives ut ettersom studentene ikke blir kvalifisert til å få bachelorgradsvitnemål, GLU-vitnemål eller mastergradsvitnemål. Flere institusjoner har jobbet med å legge til rette for overgang til mastergrad etter tre års studier til master og studentene har fått informasjon om at denne muligheten finnes. En institusjon meldte at de har bygget om modellen til 3 år + 2 år, uten å gjøre dette offisielt. Det er innført opptakskrav på minimum karakteren C, for de som vil gå videre etter det tredje året. NRLU vil ta kontakt med KD for å be en samtale om forskriftens punkt om overgang fra grunnskolelærerutdanning til mastergradsutdanning. NRLU ber om en samtale med Kunnskapsdepartementet om forskriftens formulering om overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning. NRLU-sak 20/13 Orienteringssaker Det ble orientert om følgende saker: Barnehageavdelingen orienterte om Meld St 24 Framtidens barnehage som ble lagt frem 22. mars. NRLU spilte inn skriftlig til høringen i Stortinget. Meldingen som skal til behandling i stortingkomiteen den 6. juni gir en retning for fremtidig barnehagepolitikk. Max pris for barnehageplass kom i 2004, og rett til barnehageplass i 2009. I perioden 2003-2011 har barnehagefeltet hatt en budsjettøkning på 19 milliarder kroner. Øye-, Brenna- og Østbergutvalget utgjør viktige grunnlagsdokumenter for stortingsmeldingen. Meldingen legger vekt på fortsatt forskningssatsing og viser til at personalets kompetanse og voksentetthet er det viktigste for små barns utvikling. Den kanskje største utfordringen er barnehagepersonalets kompetanse. Av 90 000 ansatte er det rundt 40 000 som ikke har barnehagefaglig utdanning. Det er også problematisk at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Etter stortingsbehandlingen skal det settes i gang et stort juridisk arbeid. På grunn av dette vil kanskje noen av forslagene i meldingen oppleves som noe vagt formulerte. Revidering av rammeplanen for barnehagen skal også skje etter 6. juni. Det skal bli to opptak i året til barnehagene og en bemanningsnorm som sikrer tilstrekkelig bemanning. Etableringen av følgegruppen for barnehagelærerutdanningen vil bli offentliggjort 7
av statsråden om kort tid. En kompetansestrategi skal legges frem til høsten og målet er blant annet å innfri pedagogforventningene som allerede ligger i tidligere dokumenter. Strategien skal gjelde fra 2014-2020. Meld.St. 20 På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Vurderingene og forslagene i meldingen kan samles rundt tre hovedområder: en inkluderende fellesskole grunnopplæring for framtidens samfunn fleksibilitet og relevans i videregående opplæring I meldingen signaliseres et arbeid med en fornyet generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet slik at den er tilpasset den nye formålsparagrafen for grunnopplæringen. Det ligger også en intensjon om en klarere og bedre forståelse av progresjonen for de grunnleggende ferdighetene i meldingen. Et offentlig utvalg skal utrede framtidens kompetansebehov og kompetanser, ferdigheter og kvalifikasjoner som antas å være viktig for å delta i videre utdanning, samfunns- og arbeidsliv. Styrking av realfaglig, naturvitenskapelig og teknologisk kompetanse i skolen. Utdanningsdirektoratet orienterte om følgende (se egen presentasjon): Ungdomstrinnssatsingen Den kommende satsingen på det flerkulturelle Rektorutdanningen (som er lagt inn under Kompetanse for kvalitet) Ungdomstrinnssatsingen Rammeverket og plan for kompetanseutviklingen ligger på nettet, på Utdanningsdirektoratets sider. 22 UH-institusjoner bidrar med støtte til den skolebaserte kompetansutviklingen i pulje 1. Det har vært avholdt fire oppstartsamlinger i juni for skoleeiere, skoleledere og UH-institusjonene. Det skal i snitt tilføres 133 000 kr per skole for å iverksette satsingen. 251 skoler i 123 kommuner og syv private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1. Milder til UHinstitusjonene kanaliseres via regionene. Det vil bli avholdt et fagseminar om ungdomstrinnssatsingen for lærerutdanningene tidlig i haust. Det er etablert et nettverk for kompetansemiljøene, der NTNU har faglig ansvar. Kompetanseløft på det flerkulturelle området Direktoratet dr i ferd med å velge tre UH-institusjoner fra ulike regioner som tilbydere av 8
kompetanseheving til kommuner/fylkeskommuner. Kompetanse for kvalitet rektorutdanningen 2013 Det har kommet gode tilbakemeldinger på tilbudet fra deltakerne og det er stor søkning til ledelsestilbud for lærere og en oversøkning på rektorutdanningen. UH-avdelingen i KD orienterte om følgende: På konferansen om integrering og mangfold, som avholdes 31. mai legges det frem hvordan arbeidet med dette feltet skal videreføres. UH-avdelingen er inne i etatsstyringsperioden nå. Institusjonene har nå møte med KD annenhvert år, istedenfor en gang årlig. KD ønsker at samtalene med institusjonene skal ha en tydeligere strategisk karakter. Hvordan sikres og styres helhet og sammenheng i lærerutdanningene? Det samiske perspektivet blir ikke godt nok ivaretatt i lærerutdanningene i dag. Kanskje bør det utarbeides en felles ressurs for institusjonene? Senter for IKT ønsker tettere kontakt med lærerutdanningene, og en nylig NIFU-rapport tyder på at IKT ikke er godt nok ivaretatt i lærerutdanningene KD avholdt møte om Senter for fremragende utdanning, med 90 deltakere. Det har kommet 24 søknader om senterstatus til utlysningen i vår. NOKUT skal behandle disse. Søkertallene til flere av lærerutdanningene har vært skuffende i år.barnehagelærerutdanningen har en tilbakegang. I fjor mistet barnehagelærerutdanningen 1000 søkere på veien frem mot opptak, blant annet fordi de ikke var kvalifisert. Det er mulig man har unngått dette i år. Det blir viktig å se på junitallene i år. Søkningen til lektorutdanningen øker mest av alle utdanninger. Rådet tar informasjonen til orientering NRLU -sak 21/13 Oppfølging av seminar om lærerutdanning i det 21. århundret Peder Haug, Høgskulen i Volda, holdt innlegg rundt temaet. Egne ppt-presentasjon ligger på NRLUs nettsider. Haugs innlegg dannet bakgrunn for diskusjon i rådsmøtet: Hvordan møter vi IKT-utfordringen? Hvordan skal vi forholde oss til distribusjon av utdanning på nett, og hva gjør dette med danning og relasjonskompetanse? KD ønsker at institusjonene skal gå i front på dette området Flere tok til orde for at dialogen mellom lærerutdanningsstudenter og institusjonene må styrkes og at det ligger et forbedringspotensial her. Hvilken digital kompetanse kommer lærerstudentene med og hvordan kan denne kompetanse brukes i læringsøyemed? Hvordan bruker vi nettet som en god læringsarende og hvordan kan IKT bli et verktøy som brukes for å oppfylle kravene i rammeplanene? 9
Stille tydelige og klare krav til studentene. Samtidig handler dette om ungdommens forskjellighet frå lærerens. Vi må ivareta idealene i lærerutdanningen, samtidig som vi må gå inn i det nye på en positiv måte. Dette kan være en krevende øvelse. Kan arbeidsutvalget få i oppgave å si noe om den digitale utfordringen og hvordan vi møter denne? PROTED har dette som ett av sine utviklingsområder, og samarbeider blant annet med Umeå universitet på dette feltet. NRLU bør ta kontakt med PROTED om dette. NRLU -sak 22/13 NRLU tar med seg perspektivene fra seminaret inn i det videre arbeidet nasjonalt og ved de enkelte institusjoner, og i prosessene knyttet til nasjonale retningslinjer for lærerutdanning. Kompetanse for kvalitet videreføring av strategien Utdanningsdirektoratet orienterte om at det er registrert nesten 4000 søknader fra lærere som ønsker å ta etter- og videreutdanning høsten 2013. Refusjonsordningene for UH-institusjonene er nå lagt om slik at halvparten av tildelingen gis for studenter som påbegynner et studietilbud og den andre halvparten tildeles når studiet er gjennomført. Dette for å dekke kostnader som institusjonene har med studenter som ikke fullfører studiet. Per Ramberg er medlem i Utdanningsdirektoratets samarbeidsgruppe for Kompetanse for Kvalitet og orienterte fra arbeidet i gruppen.. Rundt 700 millioner kroner brukes årlig på kompetanseheving av lærere og det ligger an til at denne summen skal økes. Mer enn halvparten brukes nå til videreutdanning og andelen til etterutdanning går ned. Videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet er prioritert. I ungdomstrinnssatsingen satses det sterkt på skolebasert kompetanseutvikling. Lærerne melder tilbake at de er tilfredse med tilbudene de har deltatt på. Skoleeiere melder at de i stor grad godkjenner master som selvvalgt tilbud. Deltakerne i Kompetanse for kvalitet har for en stor del vært lærere i tettbygde strøk. Hva kan man gjøre for å spre tilbudene bedre? Av de 700 millioner kroner som brukes på etter- og videreutdanning, er universitetenes andel 8%, høgskolenes 15%. Kapasitet i UH-sektoren vil kunne bli en flaskehals og det er viktig at alle institusjonene arbeider med dette området og ser det som en integrert del av utdanningstilbudet forøvrig. En annen flaskehals vil kunne være tilgangen på kompetente vikarer. En grundig kompetansekartlegging med oversikt over hvilken kompetanse lærerne har i fagene de underviser i, ville være nyttig. Kort oppsummering etter gruppediskusjonene: Finansieringsordningen fungerer bedre nå, men mange mener den fortsatt er for låst og at institusjonenes frihet bør være større enn den er i dag. 10
Erfaringsmessig har strategien fungert best i byene. Det må gjøres noe for å få distriktene mer på banen. Enten må distriktene tilpasses strukturen og det må gis reisebevilgning til lærerne, ellers må kursene desentraliseres. UH-institusjonene har behov for mer frihet i diskusjoner av hvilke kurs som skal tilbys og hvordan de skal organiseres. Er det en idé å lyse ut en pilot for å prøve ut en annen modell i distriktene? Det foregår mye etter- og videreutdanning i regi av UH-institusjonene, utenfor Kompetanse for kvalitet. Kommunene vil ikke gi midler til enkeltlærere, de vil bruke midlene kollektivt. Det kan ikke UH-institusjonene gjøre noe med. Det ble uttrykt bekymring for de praktisk-estetiske fagene, her er det svak rekruttering og disse tilbudene prioriteres veldig lavt fra skoleeiers side. Det er for mange kurs som går med for lavt studenttall det er sløsing av ressurser. Tror løsningen er å løse opp i styringen, dersom institusjonene selv får bestemme hva som skal kjøres hvor, så vil det løses opp i dette. Utdanningsdirektoratet presiserte følgende: Ifølge strategien er det også rom for «studier som skoleeier og UH-institusjonene i samarbeid med lærerorganisasjonene utvikler i fellesskap, eller eksisterende tilbud som skoleeiere kjøper fra UH-institusjonene». Det er ca 30 % av deltakerne som hvert år tilhører denne kategorien, dvs lærere som gjennomfører studier på andre tilbud enn de som er særskilt opprettet for strategien. Skoleeiere som har lærere som deltar på slike tilbud, kan søke om å få dekket studieavgiften. Dette går fram av det årlige informasjonsbrevet som Direktoratet sender rundt 1.februar til skoleeiere om søknadsprosedyrer, og setningen lyder slik: «Ved deltakelse på andre studietilbud kan man i tillegg [til vikarutgifter] søke om å få dekket studieavgift.» Kopi av dette informasjonsskrivet er sendt alle UH-institusjonene. Rådet tar informasjonen til orientering, og ønsker også i fremtiden å bidra til at Kompetanse for kvalitet skal bli et så godt system for etterog videreutdanning av lærere som mulig NRLU-sak 23/13 Eventuelt Ingen saker 11