REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING 15. april 2013, kl i UHRs lokaler i Pilestredet etasje, Oslo Tilstede: Dekan Knut Patrick Hanevik (HiOA), leder Utdanningsleder Svenning Bjørke (NLA Høgskolen) Instituttleder Sonni Olsen (UiT) Leder PLU, Per Ramberg (NTNU) Dekan Birte Simonsen (UiA) Dekan Rasmus Stokke (HiSF) Studentrepresentant Simen Øien (NSO) NRLU/AU-sak 11/13 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU/AU-sak 12/13 Referat fra NRLU/AU-møte 10. januar 2013 NRLU/AU-sak 13/13 NRLU/AU-sak 14/13 NRLU/AU-sak 15/13 NRLU/AU-sak 16/13 NRLU/AU-sak 17/13 NRLU/AU-sak 18/13 NRLU/AU-sak 19/13 NRLU/AU-sak 20/13 NRLU/AU-sak 21/13 Orienteringssaker Seminar om lærerutdanninger for trinnene 8-13 den 19. april Program for seminar 22. mai Utkast til program for rådsmøte mai Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene Matematikkfaget i lærerutdanningene Søknad om SAK-midler for 8-13 utdanningene Ungdomstrinnssatsingen Konferanse om pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningene NRLU/AU-sak 22/13 Karakterundersøkelser for lærerutdanning i 2014 NRLU/AU-sak 23/13 NRLU/AU-sak 24/13 Kompetanse for kvalitet Eventuelt 1

2 NRLU/AU-sak 11/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Arbeidsutvalget for NRLU godkjenner innkalling og saksliste. NRLU/AU-sak 12/13 Referat fra NRLU/AU 10. januar 2013 Utkast til referatet er tidligere sendt ut til godkjenning per e-post. Det kom ingen kommentarer til referatutkastet, som dermed anses som godkjent. Ingen vedtak NRLU/AU-sak 13/13 Orienteringssaker Det ble orientert om: 1. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviterte til en presentasjon av Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage i departementets lokaler i Kirkegt. 18 fredag 22. mars kl. 9-10, jf. vedlagt invitasjon. 2. Meld.St. 24 ( ): Framtidens barnehage. Det er varslet høring i Stortinget 24. april. Vi avventer nøyaktig tidspunktet for høringen, og tar ev. kontakt med Svenning Bjørke dersom tidspunktet ikke passer for Knut Patrick Hanevik. 3. Flerkulturell satsing: NRLU har gitt innspill til satsingen. Denne var vedlagt innkallingen. 4. Konferanse: Mangfold og felleskap - flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene, 31. mai. (samme sak som pkt. 3) 5. Oppsummering, presentasjoner og video fra UHR/HINT-konferanse om dannelse i utdanning finnes her: 6. UHRs innspill forskningsmeldingen var vedlagt innkallingen. 7. Partiprogrammene: NRLU-AU foreslo at partiprogrammene ble gjennomgått med tanke på hva det er interessant for NRLU å ta tak i. Ikke alle programmene er ferdigstilt. En oversikt over ferdigstilte program og programutkast fra de største partiene var vedlagt innkallingen. Noen punkter arbeidsutvalget hadde merket seg var økt tilslutning til femårig lærerutdanning, som står sterkt i flere program. Videre var det et ønske om flere yrkesgrupper inn i skolen, og flere ønsker karakteren fire eller bedre som opptakskrav til lærerutdanningen. Hvor store utslag vil en slik opptakskravsendring få for rekrutteringen? Det er viktig at vi bruker fellesarenaer til å opplyse politikerne om effekter av tiltak. Forkurset som løsning på opptakskravsproblematikk. Kan kanskje tas opp på seminardelen i Volda? Vi bør også 2

3 lage et notat som er klart til den neste Kunnskapsministeren tiltrer. Plukke ut noen få, viktige saker. Et par slike saker kommer vi innpå i løpet av møtet. 8. Videreutdanning for lærere og rektorutdanning studieåret Det er viktig å lykkes med denne type satsinger. Ser vi muligheter som vi bør ta tak i? 9. Politiattester for studenter. Utdanningsutvalget har satt ned en liten gruppe som utreder denne saken. De vil foreslå et seminar med berørte parter for diskusjon og informasjonsutveksling, foreslå hva attestene bør inneholde, hvilke studier som bør omfattes av krav om attest og foreslå et forenklet systemet for innhenting av attestene. 10. Skikkethetsvurdering. Denne vil også utdanningsutvalget ta tak i, både når det gjelder en mulig forankring av det nasjonale nettverket som jobber med dette, og styrking av institusjonenes arbeid med disse sakene. 11. Invitasjon til møte i Utdanningsdirektoratet 13. juni. Dette er et viktig møte, men faller sammen med AU-møtet. Det ble bestemt å starte AU-møtet med middag på kvelden 13. juni og ha møtet på formiddagen fredag 14. juni. 12. Sammenslåing av forskningsprogrammene, PRAKUT og Utdanning 2020 i Norges forskningsråd. 13. Neste møte i NABAFO er 20. juni og Birte Simonsen kan ikke delta. Knut-Patrick Hanevik deltar for NRLU. 14. GLØD-møtene, som er korte møter av to-timers varighet, kan være vanskelig å få til for Sonni Olsen som må reise helt fra Tromsø. Det ble stilt spørsmål ved om det var mulig å få til en vararepresentasjonsordning. Det ble laget en oversikt over de ulike vervene i fjor høst, men sekretariatet lager en oppdatert oversikt og deretter vurderer AU om det skal lages en vararepresentantordning. 15. KS og Utdanningsdirektoratet arrangerer konferanse i dag og i morgen Skoleutvikling i praksis fra kommunestyre og fylkesting til klasserom: vidaregaande-opplaring/nasjonal-konferanse-om-skoleutvikling---oslo april- 2013/ NRLU har ikke fått informasjon om denne konferansen. NRLU-AU tar sakene til orientering NRLU/AU-sak 14/13 Seminar for lærerutdanninger for trinnene 8-13 den 19. april Seminaret avholdes på SAS-hotellet på Holbergs plass torsdag 19. april. Tidsrammen er NRLU har fått tilsendt informasjon om at seminaret blir avholdt denne datoen. I e-posten med invitasjon til å melde seg på, ble institusjonene invitert til å foreslå temaer som man ønsker å diskutere. Vi har fått innspill på ulikt detaljnivå, men tror vi dekker disse innenfor de foreslåtte temabolkene. Arbeidsutvalget gjennomgikk programforslaget og kom med innspill om gjennomføringen. 3

4 Arbeidsutvalget godkjenner det forelagte programutkastet med de justeringer som fremkom i møtet. NRLU/AU-sak 15/13 Program for seminar 22. mai Saksdokumenter: Innlegg fra Andreas Schleicher: Vedlagt «resymé» på norsk av innlegget. Ved besøket i OECD var det særlig innlegget til Andreas Schleicher rådsmedlemmene fant interessant. Det ble i etterkant bedt om at noen av de mest sentrale punktene i Schleichers innlegg ble brukt som tema på seminaret NRLU har planlagt 22. mai i Volda. Arbeidsutvalget fikk forelagt en skisse til todelt program som både omfattet oppfølging av Schleichers foredrag om lærerutdanning i det 21. århundret og Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning. En slik programskisse er også lagt frem for rådet før påmelding til seminar og rådsmøte. Sekretariatet fremla forslag om å be professor emeritus Svein Sjøberg fra ILS, Universitetet i Oslo og Arve Thorshaug fra Høgskolen i Nord-Trøndelag om å innlede til og delta i diskusjon der de særlig blir bedt om å å belyse Schleichers budskap opp mot problemstillinger som løftes frem i Stortingsmelding 20 På rett vei. og være tilstede og delta i denne. Det var også foreslått å utfordre Kunnskapsdepartementet til å holde innlegg om stortingsmeldingen og om departementets synspunkter på hvordan lærerutdanningene skal møte endringene i et komplekst samfunn. Hvordan forholder departementet seg til OECDs anbefalinger, og hvilke forventninger har departementet til lærerutdanningsinstitusjonene? Arbeidsutvalget var særlig opptatt av at diskusjonen i seminaret måtte relateres til norsk nærings- og samfunnsliv, og at diskusjonen ikke måtte lukkes inn i lærerutdanningenes selvforståelse. Det kom forslag om å invitere politikere eller næringsliv inn i diskusjonen. Man havnet på at det ville være interessant å utfordre representanter fra næringslivet på Sunnmøre til å si noe om hvilke forventninger de har til fremtidens barnehage og skole. Dette måtte ses i sammenheng med Schleichers synspunkter.. Det kan være interessant å se i hvilken grad næringslivet har dette perspektivet. Dersom næringslivet inviteres inni diskusjonen er det naturlig å dreie temaet mot mot entrepenørskap og innovasjon. Det må også kunne sies noe om hvilken kurs lærerutdanningene har lagt seg på etter siste reform, og hvordan denne ev. samsvarer med de forventninger som finnes hos næringslivsrepresentantene. Gode eksempler og erfaringer knyttet til dette bør også løftes frem i seminaret 4

5 Arbeidsutvalget gikk inn for at det rettes en forespørsel til Svein Sjøberg og Arve Thorshaug om innlegg i seminaret, som skissert over. Sekretariatet tar også kontakt med Arne Myklebust ved Høgskulen i Volda, om gode personer fra næringslivet, som vi kan be om å bidra. Det rettes også en henvendelse til Kunnskapsdepartementet med forespørsel om å informere om stortingsmeldingen. Med denne vinklingen på programmet kan det bli liten tid til å diskutere de nasjonale retningslinjene. Dette er en sak som uansett må behandles i rådsmøtet, med med en annen vinkling enn i et seminar. Arbeidsutvalgets innspill tas med videre i planleggingen av seminaret 22. mai. NRLU/AU-sak 16/13 Utkast til program for rådsmøte mai Saksdokumenter: NRLU/AU-sak 16/13 Utkast til program for rådsmøtet mai Det ble lagt opp til en første diskusjon av innhold i rådsmøte 2/2013. Programskisse var vedlagt innkallingen. I tillegg til sakene som var satt opp på utkast til dagsorden, ville AU også ha opp lærerutdanning for trinnene 8-13 og karaktersaken. Det ble særlig uttrykt bekymring for finansieringen av lærerutdanningene. Det ligger en rekke krav og forventninger til lærerutdanningene, og ofte stilles kortsiktige forventningskrav til store oppgaver som skal løses, uten at finansieringen til dette følger med. Lærerutdanninger er komplekse og kostbare allerede før aktiviteter i praksisfeltet er medtatt. AU ba sekretariatet om å nedfelle noen av disse utfordringene i et utkast til saksnotat, for deretter å legge saken frem for vedtak i rådet. Sekretariatet arbeider videre med planene for rådsmøtet i mai, basert på føringer gitt av arbeidsutvalget. NRLU/AU-sak 17/13 Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene Arbeidsutvalget diskuterte ulike mulige modeller for arbeidet med retningslinjene iforrige møte. Rådet diskuterte saken på sitt møte 15. februar. Rådet stilte seg bak arbeidsutvalgets forslag til organisering, som er som følger: Det opprettes én arbeidsgruppe for hver type lærerutdanning (én felles for grunnskolelærerutdanningene. AU mener at arbeidsgruppene må være relativt små og settes sammen av representanter fra utdanningsinstitusjonene, studentene og det arbeidsområdet vi utdanner til. 5

6 Gruppene gis følgende sammensetning: tre personer fra UH-institusjonene (derav én administrativ), to studenter og to personer fra yrkesfeltet. I sammensettingen av gruppene må det tas institusjonelle og geografiske hensyn slik at det samlet sett blir en bred representasjon av lærerutdanningsinstitusjoner i arbeidet. Arbeidsgruppene rapporterer til AU i et fast fellesmøte hvert år som legges i tilknytning til rådsmøtet på høsten. Under arbeidsgruppene etableres det faggrupper ved behov. Disse faggruppene trer sammen når det er enkeltfag i utdanningene som skal behandles. Det er viktig at faggruppene settes sammen med bred representasjon, blant annet ved å hente medlemmer fra de nasjonale fagrådene. Rådsmøtet fattet følgende vedtak: NRLU gir arbeidsutvalget myndighet til å arbeide videre med denne saken. Rådet går ut fra at arbeidet med de nasjonale retningslinjene organiseres gjennom en arbeidsgruppe for hver lærerutdanning (felles for grunnskolelærerutdanningene). Mandat og sammensetning av gruppene, samt ressursbehov for ordningen, vedtas av rådet i neste møte. Sekretariatet har utarbeidet et utkast til oversikt overanslått ressursbehov, for å kunne håndtere denne saken på en god måte. Dette ble lagt frem for arbeidsutvalget som grunnlag for diskusjon. Arbeidsutvalget diskuterte organisering og sammensetning. Det er en viktig forutsetning at utdanningsgruppene for oppfølging av nasjonale retningslinjer får legitimitet, og at støtteapparat og ressurser er tilstrekkelig til at de kan fungere etter hensikten. På sikt vil det kanskje være mulig for disse gruppene å utføre andre oppgaver som har relevans for innhold i lærerutdanning, enn det som faller innenfor den snevre forståelsen av nasjonale retningslinger som man ser for seg i dag..de vil kunne komme i en situasjon der de har et mer kontinuerlig ansvar for å utvikle utdanningene, og det vil kunne innebære hyppigere møter. Samtidig, med tanke på utgiftene som de store reformene har medført, vil det likevel være snakk om store besparinger dersom utviklingen av utdanningene kan gjøres på denne måten. Vi ser for oss at fagfolkene som bidrar i disse arbeidsgruppene under normale omstendigheter ikke skal ha lønn for arbeidet, men at det er interessant å bidra til å utvikle fagene i lærerutdanningene som en del av arbeidsoppgavene man har i sin stilling. Det må tilsettes en sekretær i 100% stilling som skal fungere som drivkraft i arbeidet, bidra med tilretteleggelse for alle gruppene og fungere som kontaktperson inn mot NRLU. Sekretariatet utarbeider et bearbeidet saksnotat til rådsmøtet i mai, basert på føringer gitt av arbeidsutvalget. NRLU/AU-sak 18/13 Matematikkfaget i lærerutdanningene NRLU har hatt møter både med Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt nettverk for matematikk, 6

7 Norsk matematikkråd og Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen om styrking av matematikkfaget i lærerutdanningen. Sekretariatet har innhentet en oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som planlegges iverksatt ved UH-institusjonene, for å styrke matematikkfaget i lærerutdanningene. Det kom 23 tilbakemeldinger, og det innsamlede materialet er systematisert og var vedlagt innkallingen til AU-møtet. Sekretariatet deltok også på nettverkets møte på Gardermoen 9. april, og orienterte muntlig fra dette. Arbeidsutvalget diskuterte innspillene som har kommet, og vil ta saken opp til diskusjon og beslutning på rådsmøtet, når et endelig innspill fra matematikknettverket er ferdigstilt. Saken tas opp til beslutning på NRLUs rådsmøte i mai. NRLU/AU-sak 19/13 Søknad om SAK-midler for 8-13 utdanningene Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) fikk tildelt SAK-midler i 2012, til implementering av barnehagelærerutdanningen. Tilbakemeldinger om prosessene som ble igangsatt og møteplassene som ble etablert ved implementering av BLU har vært positive. Vi vurderer derfor at det er ønskelig at miljøene blir bistått på tilsvarende måte ved implementering av lærerutdanningene for trinn Vedlagt sakspapirene til AU, var utkast til søknad til Kunnskapsdepartementet om midler til dette. Det har vist seg å være behov for de faglige møtestedene vi har tatt initiativ til for barnehagelærerutdanningen og AU mener det vil være viktig, også med tanke på arbeidet som skal gjøres med nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene, at det etableres flere møtesteder ifm implementeringen av lærerutdanningene for trinnene Arbeidsutvalgets innspill innarbeides i utkastet til søknad om SAKmidler. Deretter sendes søknaden, via UHR, til Kunnskapsdepartementet. NRLU/AU-sak 20/13 Ungdomstrinnssatsingen I brev til UH-institusjonene i år, henvender Kunnskapsdepartementet seg direkte til lærerutdanningsmiljøene og andre miljøer som er aktuelle tilbydere av skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet innenfor klasseledelse, regning, lesing og skriving. Dette er de prioriterte områdene i ungdomstrinnssatsingen. Det forventes at UH-sektoren er tilbydere av den skolebaserte kompetanseutviklingen til kommunene og skolene, og NTNU skal ha en koordinerende rolle for UH-institusjonene. Institusjonene samarbeider om tilbudet til kommunene innenfor hver lærerutdanningsregion. Perioden for kompetanseheving er

8 I brevet heter det at Involvering i arbeidet med satsing på ungdomstrinnet representerer ulike arenaer for profesjonssamarbeid og kunnskapsbygging for de institusjonene som deltar. Dette gir også anledninger til å knytte forbindelser som kan styrke praksisbasert FoU-erfaring generelt og samarbeidet med ungdomsskoler som partnerskoler spesielt. Brevet fra Kunnskapsdepartementet ble lagt frem for kommentarer i GNISTpartnerskapsmøte 4. mars. Statssekretæren oppfordret partnerne til å ta kontakt dersom de har innspill eller spørsmål til dette arbeidet. Lærerutdanningene ønsker ikke bare å være leverandører, men å være aktive aktører. Alle landets lærerutdanninger vil komme i kontakt med alle ungdomsskolene i sin region. Da bør det også handle om FoU. Mange av de ansatte som bidrar i satsingen har 20-30% FoU-tid i sine stillinger. Ressursmessig vil denne tiden utgjøre mer penger her enn hva Utdanningsdirektoratet totalt bruker på å få hele systemet på plass. Arbeidsutvalget stilte spørsmål ved at ikke det legges inn noe forskningsmidler for å få mer ut av satsingen og kunne dra nytte av allerede eksisterende FoU-tidsressurser. Vi må oppfordre til at miljøene integrerer denne satsingen i sin ordinære virksomhet, slik at ansvaret for å støtte opp under skolebasert kompetanseutvikling ikke blir overlatt til enkeltpersoner. Arbeidsutvalget ser faren for at det kan bli slike «eksterne» kursholdere, ettersom systemet er blitt så komplisert, med så mange aktører. Får vi frihet til å styre dette selv, kan det føres inn ressurser mot FoU og veiledning f.eks., noe som vil styrke satsingen. Arbeidsutvalget merker seg også at det ikke var lagt inn noe midler til utvikling fra UHinstitusjonens side, og stiller spørsmål ved dette. Det er heller ikke lagt inn dekning av reiseutgifter for ansatte fra UH-institusjonene, noe som for regionene kan bli betydelige. Det skal være seminar 22. mai med de som har erfaring med pilotene for dette prosjektet. Dette bør være en god arena for drøfting av ulike problemstillinger. Saken legges frem for diskusjon i NRLU-AU uten forslag til vedtak. NRLU/AU-sak 21/13 Konferanse om pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningene I NRLU-AU-møte 10. januar 2013 ble det vedtatt at NRLU samarbeider med det nasjonale nettverket for entreprenørskap i lærerutdanning (NEL) om å arrangere en konferanse i pedagogisk entreprenørskap. NRLU har tatt på seg å bistå med informasjonsformidling og gi innspill til programmet. Det er ønskelig at ny NRLU-leder åpner konferansen. Programkomiteen har til nå hatt ett møte, og det planlegges ytterligere ett møte 18. april. Til dette møtet bes NRLU-AU om å gi kommentarer/innspill til programforslaget som var vedlagt innkallingen. 8

9 Konferansedatoene er fastsatt til 19. og 20. november, og konferansen planlegges lagt til Gardermoen eller Lillestrøm. Arbeidsutvalget vurderer at det ser ut som et solid faglig program, men at det kanskje er en overvekt på utdanningsinstitusjonenes egne erfaringer, slik at programmet blir litt innforstått. Det er en kjent sak at NHO har kritisert lærerutdanningene for ikke å håndtere entreprenørskap i lærerutdanningene på en god måte. Dette representerer utfordringer som bør bringes inn i lærerutdannernes diskusjon. Konferansen kan være en viktig arena for et møte mellom lærerutdannerne og NHO. Arbeidsutvalget mener derfor at representanter for NHO bør inviteres til å holde innlegg i konferansen. Sekretariatet har allerede vært i kontakt med kompetansedirektør Are Turmo, som stilte seg positivt til å bidra i konferansen. I tillegg foreslo arbeidsutvalget å spørre utdanningsrådgiver Fred Skagestad i NHO Agder, som kan ha en supplerende tilnærming til Turmo. Arbeidsutvalgets kommentarer til programmet meldes inn til programkomiteen innen møtet 18. april. NRLU/AU-sak 22/13 Karakterundersøkelser for lærerutdanning i 2014 UHR har i perioden utført brede årlige undersøkelser av bruken av bokstavkarakterskalaen i høyere utdanning. I perioden legges det opp til en undersøkelsessyklus der hvert fagområde gjøres til gjenstand for undersøkelse én gang i løpet av perioden. Arbeidsutvalget ga i møte 7. januar 2012 tilslutning til undersøkelsen og bekreftet deltakelse i 2014, som foreslått av UHR. Det ble samtidig bestemt at man skulle ta for seg bacheloroppgaver i grunnskolelærerutdanningen, siden 2014 er første år det vil foreligge et slikt materiale i GLU-utdanningen. Høsten 2012 ble det av ulike grunner rettet spesiell oppmerksomhet mot matematikkfaget i lærerutdanning, der strykprosenten i noen tilfeller har vært urovekkende høy. I diskusjonen omkring dette ble det blant annet stilt spørsmål om hvilke utslag ulike kulturer for karaktersetting mellom institusjoner og miljøer kan gi for strykprosent og karakterstatistikk. I sin 3. rapport Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen, går følgegruppen for lærerutdanningsreformen nærmere inn på hvilke forhold som spiller inn for karaktersetting generelt, og de undersøker spesielt stryk i matematikkfaget i læreutdanning (s. 93): Statistikk frå DBH viser at strykprosenten ikkje er dramatisk for grunnskulelærarstudentar samanlikna med andre studentar. Den varierer stort sett mellom 5-20 %. På nasjonalt nivå forglu 1-7 og GLU 5-10 var den 16 % våren Det som likevel viser seg å vere ei utfordring, er at nokre institusjonar konsekvent har låg strykprosent medan andre konsekvent har 9

10 høg at karaktergiving varierer mellom institusjonar. Etter høstens oppmerksomhet mot strykomfanget i matematikkfaget i lærerutdanning, har Kunnskapsdepartementet bedt NRLU om å se på tiltak som kan bidra til å styrke matematikkompetansen i lærerutdanning. Karaktersetting har stor betydning både for å måle at det forventede læringsutbyttet faktisk er oppnådd og ikke minst for likebehandling av studenter. Å se nærmere på karaktersetting i for eksempel matematikk og norskfaget og ev. ta sikte på å utarbeide fagspesifikke retningslinjer for dette, vil både være i samsvar med NRLUs oppdrag fra departementet og med følgegruppens prioriteringer. Flere andre UHR-organer, som Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har gjort et større arbeid med å utarbeide retningslinjer for karaktersetting i sine utdanninger, da spesielt for masteroppgaven. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning er i ferd med tilsvarende tverrfakultære prosesser for sine fagområder. Det vil være ønskelig om NRLU også tar sikte på å utarbeide retningslinjer for karaktersetting i lærerutdanning og ikke isolere sin oppgave til å undersøke og beskrive bruk av karakterskalaen. Det foreslås derfor at NRLU så snart som mulig nedsetter en arbeidsgruppe som får i oppgave å lage en skisse til opplegg for karakterundersøkelser for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanning i 2014, der utarbeidelse av retningslinjer for karaktersetting inngår. Andre fag kan følge etter i påfølgende år dersom man finner en god modell. Arbeidsutvalget la vekt i diskusjonen vekt på at det er viktig å gjenopprette en arena for samsensur, der sensorene kommer sammen og utveksler erfaringer. Dette er viktig for en felles forståelse av bruk av bokstavkarakterskalaen. En arbeidsgruppe for karakterundersøkelse kan, slik AU ser det, knyttes til det videre arbeidet med retningslinjer, eller med fordel være sammenfallende med en av arbeidsgruppene som oppnevnes for dette. Nasjonale retningslinjer for karaktersetting for lærerutdanning bør inngå i de nasjonale retningslinjene for utdanningene. Forslaget om samordning av karaktersaken med arbeidet med de nasjonale retningslinjene legges frem for NRLU 2/2013. Disse sakene må ses i sammenheng i rådsmøtet. NRLU-AU nedsetter en arbeidsgruppe som får i oppgave å lage en skisse til opplegg for karakterundersøkelser for lærerutdanning i Det foreslås at oppmerksomheten i første omgang konsentreres omkring matematikkfaget i GLU. NRLU/AU-sak 23/13 Kompetanse for kvalitet Formålet med strategien «Kompetanse for kvalitet» er å styrke elevens læring og motivasjon i grunnopplæringen gjennom å øke læreres og skolelederes kompetanse. Vi er nå inne i en ny 10

11 strategiperiode, , og ber arbeidsutvalget om å vurdere om det til kommende rådsmøte bør avsettes tid til en diskusjon rundt erfaringer med, og eventuelle forslag til endringer i, strategien. Arbeidsutvalget mener at vårens opptak burde vært evaluering, og synes det er uheldig at ikke kompetansekartleggingen som skulle komme i juni 2012, ennå ikke er ferdigstilt. Momenter fra diskusjonen i AU: Det er positivt at skolene er så godt fornøyd med tilbudene de har fått. Det er store forskjeller mellom UH-institusjonene, om de deltar eller ikke. Er dette greit? For å være en god lærerutdanningsinstitusjon er det viktig å ta vare på helheten: en god grunnutdanning og et godt system for etter- og videreutdanning. Kompetanse for kvalitet fungerer ikke godt overalt som et nasjonalt system. Kanskje er systemet bedre tilpasset Oslo enn mer desentraliserte strøk. Regionale føringer bør kanskje få større plass, særlig utenfor storbyene. Skal det bli et robust system, må vi ha en helt annen dynamikk enn vi har i dag. Hvorfor styres ordningen styres så sterkt? Hvorfor ikke gi midler til kommunene, som gjerne kan gjøres i form av en fastsatt tildeling til hver av de prioriterte fagene, og så kan kommunene bestille de det de trenger? Økt regionalisering kan være litt av løsningen her. Vi har behov for litt mer fleksibilitet. Ser vi noen fagområder som opplagt burde ha vært med? Er institusjonene fornøyd med systemet, eller burde det vært endret? Noen ønsker å ha kurstilbud med mindre studiepoeng per år enn det gis rom for i Utdanningsdirektoratets opplegg. Mange lærere ønsker praktisk-estetiske fag, men mange skoler/skoleledere prioriterer ikke dette. Teach+: Kan lærerstudenter som tar PPU være vikarer for lærere som er i ferd med å kvalifisere seg? Dette kan gi positive ringvirkninger, men forutsetter at ikke alle detaljer sentralstyres. Stortingsmelding 20 legger opp til satsing og utvidelse av Kompetanse for kvalitet. Videreutdanningene blir sannsynligvis enda mer skolebaserte i fremtiden. Mer skolebaserte tiltak inn i kompetanse for kvalitet blir en vei å gå. UH-institusjonene, som er de eneste som kan tildele studiepoeng, bør forberede seg på utfordringene som en økt satsing vil medføre. Saken tas opp på NRLUs rådsmøte i mai NRLU/AU-sak 24/13 Eventuelt Ingen saker 11

12 12