SENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015 Du er kontaktlærer for 9. klasse på Japp skole. Klassen preges av dårlig samhold, lite konstruktive diskusjoner og stor grad av konkurranse. Elevene er svært individorienterte i faglig arbeid. Det siste året har du tatt videreutdanning på universitetet i et emne hvor tema er grupper og gruppeprosesser. Nå vil du igangsette en prosess for å endre klima i klassen. Oppgave a I lys av teori om grupper, beskriv kort hovedforskjeller mellom effektive og ineffektive grupper. Oppgave b Ta utgangspunkt i teori om gjensidig avhengighet og drøft hvordan lærer kan arbeide/bidra til å skape et klima som preges av samarbeid. Drøft praktiske implikasjoner i lys av teori. Det forventes: Redegjørelse for definisjonen av en sosial gruppe. Det er et pluss dersom kandidaten berører følgende elementer (1-7) i tillegg til selve definisjonen. Ulike definisjoner: 1) Mål: Freeman sa så tidlig som i 1936 at en gruppe eksisterer når individet i gruppen har et felles mål. Andre forskere vektlegger også dette som viktig (Mills, 1967; Deutsch, 1949). 2) Avhengighet: En samling av mennesker som er gjensidig avhengig av hverandre. De påvirker hverandre på en eller annen måte (Cartwright & Sander, 1968; Fiedler, 1967; Lewin, 1951). 3) Interpersonlig samhandling: Samhandling må være tilstede før det kan kalles en gruppe (Hare, 1976; Bonner, 1959; Stodgill, 1959; Homans, 1950). 4) Oppfatning av medlemskap: Det eksisterer ingen gruppe før medlemmene selv opplever at de er en del av gruppen (Bales, 1950; Smith, 1945).
5) Strukturerte relasjoner: En samling individer som samhandler strukturert ved roller og normer. McDavid & Harari, 1968; Sherif & Sherif, 1956). 6) Gjensidig innflytelse: En gruppe eksisterer når de har gjensidig innflytelse på hverandre (Shaw, 1976). 7) Motivasjon: Individer er ikke en gruppe før de er motiverte av personlige årsaker for å være en del av gruppen (Bass, 1960; Cattell, 1951). Definisjon: En liten gruppe kan defineres som to eller flere individer som samhandler med hverandre ansikt til ansikt, som er bevisst sitt eget og andres medlemsskap og som er positivt gjensidig avhengige av hverandre i arbeidet mot et felles mål (Johnson & Johnson, 2014). Det er positivt dersom kandidaten nevner: -forskjeller mellom en sosial gruppe og en samling med mennesker. -ulike grupper (pseudo, tradisjonell, effektiv og høy-prestasjonsgruppe). Det forventes: Redegjørelse av vesentlige forskjeller mellom effektive og ineffektive grupper. Her er det vesentlig at kandidaten berører elementer som beskriver effektive grupper og ineffektive grupper. Det er positivt for oppgaven dersom kandidaten også diskuterer kjennetegn ved effektive grupper opp mot ineffektive grupper. Det er vesentlig for besvarelsen av kandidaten besvarer følgende: Felles mål, kommunikasjon, gjensidig avhengighet, mangfold/differensiering, roller/normer, selvoppfatning, og konflikter. EFFEKTIVE Mål: Klare, operasjonelle og relevante, og som alle er forpliktet til å nå. Medlemmene må forstå målene. Det må være relevante mål. Gruppen eksisterer fordi man kan oppnå mål man ikke klarer alene. INEFFEKTIVE Mål: Medlemmer aksepterer pålagte mål. Målene er strukturerte og bærer preg av konkurranse. Medlemmene strever med å utkonkurrere andre eller kun arbeider for å nå sine egne mål (individualistisk).
Kommunikasjon: Etablere to-veis kommunikasjon hvor medlemmene kan kommunisere sine ideer, tanker og følelser presist og klart. Effektiv sending og mottak av beskjeder Innflytelse: Evner og informasjon avgjør hvor stor innflytelse du har. Interpersonlige ferdigheter: Alle støtter hverandre. Løfter hverandre fram. Vi-tankegang. Gjensidig positiv avhengighet. Samarbeid. Selvoppfatning, mestring. Ledelse: Deltakelse og lederskap er fordelt blant medlemmer. Konflikter: løses gjennom forhandlinger. Gruppestørrelse: Variere med arbeidsoppgaven. Tilpasses oppgavens kompleksitet. Heterogen: Ulike ferdigheter og kompetanse tilføres gruppen. Store ulikheter kan føre til uendelige diskusjoner, uenigheter og konflikter. Mangfold. Spesialundervisning. Inkludering. Kjønnsdelt undervisning. Kommunikasjon: Preges av en-veis kommunikasjon. To-veis kommunikasjon fraværende. Innflytelse: Posisjoner styrer innflytelse. Interpersonlige ferdigheter: Jegtenkning. Individualistisk tankegang. Negativ gjensidig avhengighet (konkurranse). Ledelse: Lederskap er basert på autoritet. Noen medlemmer dominerer. Konflikter blir oversett eller ignorert. Løst slik at kun noen blir fornøyde. Gruppestørrelse: Blir den for stor vil ofte effektiviteten synke (social loafing). Homogen: For lik tankegang. Mindre kreativ. Det forventes: Redegjørelse for TEORI om avhengighetsstrukturer, positiv og negativ gjensidig avhengighet. Grupper er dynamiske enheter og avhengighet mellom medlemmer varierer (Koffka, tidlig 1900). Sosial gjensidig avhengighet eksisterer når individene deler felles mål, og individets resultat påvirkes av andres handlinger (Deutsch, 1949a, 1962; Johnson, 2003; Johnson & Johnson, 1989). Forskjellig fra: Sosial avhengighet hvor resultatet for en person blir påvirket
av andres handlinger men ikke motsatt og Sosial uavhengighet hvor resultatet for en person er upåvirket av andres handlinger. Positiv gjensidig avhengighet (samarbeid): Individenes mål er positivt korrelerte. Individene tror de kan nå sitt mål kun dersom de andre også når sitt mål. Søker vinning for alle i gruppen. Negativ gjensidig avhengighet (konkurranse):negativ sammenheng mellom individenes mål. Dersom en når sitt mål, vil det betyr at jeg ikke når mitt mål. Personlig vinning. Individualistisk (Individualistisk): Ingen sammenheng mellom målene, alle tror de kan nå sine mål uavhengig av de andre i gruppen. Personlig vinning uten å tenke på de andre. POSITIV GJENSIDIG AVHENGIGHET (VI-TANKEGANG): Man får og gir hjelp, deler kilder, kunnskap og informasjon, får og gir tilbakemelding til hverandre, utfordrer hverandre, stoler på hverandre, løfter hverandre, hvis jeg svømmer, svømmer alle. Hvis jeg drukner, så drukner vi sammen. GJENSIDIG NEGATIV AVHENGIGHET (JEG-TANKEGANG): Individenes mål er negativt korrelert, opplever andre som konkurrenter, jeg lykkes hvis andre mislykkes, konkurransementalitet, responderer negativt på hverandres handlinger, JEG tankegang, jeg svømmer andre drukner, de andre svømmer jeg drukner. Type avhengighetsstruktur i en situasjon bestemmer hvordan individene samhandler med hverandre, og som igjen vil påvirke resultatet. Forskning: a) innsats for å oppnå noe b) kvalitet på relasjoner c)psykologisk tilpasning Forskning viser: Læringsorientert klima: høyere indre motivasjon, innsats, utholdenhet, interesse og deltakelse (Ames & Ames, 1981; Ames & Archer, 1988). Det betyr at kroppsøvingslærere bør: Tilby varierte aktiviteter (interessant og utfordrende). Rose elvenes måloppnåelse og personlige Forbedringer.
Unngå sosial sammenligning. Tilrettelegge læring gjennom samarbeid Gjennom små og heterogene grupper. Innsats og personlig forbedring i sentrum heller enn sosial sammenligning (Barkoukis et al., 2010) Prestasjonsorientert klima skaper frykt for å feile blant turnere (Duda & Kim, 1997; Sarrazin mfl., 2002). Fotballspillende gutter i prestasjonsorientert klima opplevde lav sosial aksept, dårlig vennskap og flere konflikter (Ommundsen mfl., 2005). Trenere i prestasjonsorientert klima tolerer brudd på regler, juks og ufin opptreden mot andre lag og spillere (Bredemeier, 1999; Nicholls, 1989). Fotballspillere som opplever miljøet som prestasjonsorientert mindre moralsk modne, villige til å tilsidesette normer om «fair-play»(ommundsen mfl., 2003; Ommundsen & Roberts, 2003). Kandidaten blir bedt om å drøfte hvordan lærer kan arbeide/bidra til å skape et klima som preges av samarbeid. Drøft praktiske implikasjoner i lys av teori. Her forventes det at kandidaten gir eksempler på hvordan en lærer i sitt praktiske arbeid med skolelever kan bidra til å skape et klima som preges av samarbeid. Å drøfte innebærer ikke kun beskrivelser av en situasjon/et eksempel, men at kandidaten drøfter gjennom å knytte praktisk eksempel til teori. Besvarelsen vurderes dessuten ut ifra følgende elementer: Hvorvidt besvarelsen har en tydelig struktur: Innledning, teori og drøftingsdel, og hvorvidt litteratur/teori/forskning fra pensum er presentert.