Sensurveiledning Ped 1015

Transkript

1 Sensurveiledning Ped 1015 Case: Du er ansatt som kontaktlærer for en skoleklasse som akkurat har startet på 8. trinn. Klassen består av 24 elever. Elevene kommer fra ulike barneskoler, men alle elevene kjenner noen fra før. Oppgave: Ta utgangspunkt i teori om grupper. Redegjør for hva en sosial gruppe er, og hvordan en gruppe utvikles over tid. Drøft deretter sentrale faktorer du bør reflektere over når du skal jobbe for at denne nye skoleklassen skal utvikle seg til en effektiv gruppe. Hva er en sosial gruppe? Ulike definisjoner: 1) Mål: Freeman sa så tidlig som i 1936 at en gruppe eksisterer når individet i gruppen har et felles mål. Andre forskere vektlegger også dette som viktig (Mills, 1967; Deutsch, 1949). 2) Avhengighet: En samling av mennesker som er gjensidig avhengig av hverandre. De påvirker hverandre på en eller annen måte (Cartwright & Sander, 1968; Fiedler, 1967; Lewin, 1951). 3) Interpersonlig samhandling: Samhandling må være tilstede før det kan kalles en gruppe (Hare, 1976; Bonner, 1959; Stodgill, 1959; Homans, 1950). 4) Oppfatning av medlemsskap: Det eksisterer ingen gruppe før medlemmene selv opplever at de er en del av gruppen (Bales, 1950; Smith, 1945). 5) Strukturerte relasjoner: En samling individer som samhandler strukturert ved roller og normer. McDavid & Harari, 1968; Sherif & Sherif, 1956). 6) Gjensidig innflytelse: En gruppe eksisterer når de har gjensidig innflytelse på hverandre (Shaw, 1976). 7) Motivasjon: Individer er ikke en gruppe før de er motiverte av personlige årsaker for å være en del av gruppen (Bass, 1960; Cattell, 1951). En liten gruppe kan defineres som to eller flere individer som samhandler med hverandre ansikt til ansikt, som er bevisst sitt eget og andres medlemsskap og som er positivt gjensidig avhengige av hverandre i arbeidet mot et felles mål. Side 8 i Johnson & Johnson. +Det er positivt for oppgaven dersom studenten diskuterer ulike definisjoner. Det er også positivt dersom kandidaten sier noe om forskjellen på hvordan en sosial gruppe skiller seg fra en samling med mennesker. Her kan kandidaten trekke inn eksempler på ulike grupper (pseudo, tradisjonell, effektiv og høy-prestasjonsgruppe). En god oppgave tilfredsstiller kravet om definisjon av en sosial gruppe. Når det gjelder gruppeutvikling over tid er følgende sentralt: 1

2 UTVIKLING AV GRUPPER Forming: Usikkerhet i gruppen, medlemmene prøver å bestemme sin plass i gruppen, finne ut om prosedyrer og regler. Man deler ikke så mye i denne fasen. Storming: Konflikter oppstår når medlemmer motsetter seg det som sies og gjøres i gruppen. Flere vil påvirke, og flere vil kanskje inneha lederposisjon. Norming: Gruppen etablerer enighet om strukturen i gruppen, roller og normer. Performing: Gruppen kan begynne å arbeide sammen mot felles mål og fleksible mønster for å arbeide sammen. Adjourning: Gruppen oppløses. Johnson & Johnson (2006) tar utgangspunkt i Tuckman s konklusjoner å identifiserer sju stadier i gruppe utvikling: MODELL SIDE 31 1)Definere og strukturere prosedyre 2)Bli kjent med og konforme i forhold til prosedyrer 3)Etablere gjensidighet og tillit 4)Opprør og ulikheter 5)Forplikte seg til gruppemål, prosedyrer og medlemmer 6)Gruppen modnes og er produktivt 7)Avslutning: Lengden på hvert stadie Ikke alle stadiene varer like lenge. Mange grupper beveger seg raskt gjennom de første fem stadiene, bruker mye tid på å fungere modent for så å opphøre raskt. Andre grupper klarer liksom aldri å komme seg gjennom fasene med opprør å forskjellighet (se tabell 1.3, side 31). + Det er særlig positivt for oppgaven dersom kandidaten drøfter at begge modellene representerer et statisk syn på gruppeutvikling. Dette har ikke stått i pensum, men ble diskutert på forelesning. En god besvarelse har med begge perspektiver. Drøft deretter sentrale faktorer du bør reflektere over når du skal jobbe for at denne nye skoleklassen skal utvikle seg til en effektiv gruppe. Her blir det vesentlig å ha med elementer som beskriver effektive grupper. Det er positivt for oppgaven dersom kandidaten også diskuterer kjennetegn ved effektive grupper opp mot ineffektive grupper. Det er vesentlig for besvarelsen av kandidaten besvarer følgende: Felles mål, kommunikasjon, gjensidig avhengighet, mangfold/differnsiering, roller/normer, selvoppfatning, og konflikter. Her er det også muligheter for å trekke inn mobbing som tema, men det forventes ikke at kandidatene går i dybden på dette når det spesifikt ikke spørres etter mobbing som tema. 2

3 EFFEKTIVE Mål: Klare, operasjonelle og relevante. Alle er forpliktet til å nå dem. Medlemmene må forstå målene. Det må være relevante mål. Man må skape en positiv gjensidig avhengighet blant medlemmene. Gruppen eksisterer fordi man kan oppnå mål man ikke klarer alene. Utdypes i kapittel 3. Kommunikasjon: Etablere to-veis kommunikasjon hvor medlemmene kan kommunisere sine ideer, tanker og følelser presist og klart. Kommunikasjon er basis for all samhandling og for at en gruppe skal kunne fungere, og det er spesielt viktig når en gruppe arbeider mot et felles mål. Man må kunne sende og motta beskjeder på en effektiv måte. Man må minimalisere konkurransen mellom medlemmene. Dette forutsetter blant annet gode sosiale ferdigheter. Utdypes i kapittel 4. Innflytelse: Evner og informasjon avgjør hvor stor innflytelse du har. Interpersonlige ferdigheter: Vektlegges. Alle støtter hverandre. Løfter hverandre fram. Vi-tankegang. Gjensidig positiv avhengighet. Ledelse: Deltakelse og lederskap er fordelt blant medlemmer. Alle medlemmer er ansvarlige for å gjennomføre ledelse. Alle må bidra i diskusjoner og avgjørelser som blir tatt. Delt lederskap sikrer også at den enkeltes potensiale blir ivaretatt. Utdypes i kapittel 5. Makt: Makt fordeles blant medlemmene og innflytelse varierer med gruppens behov. For å unngå at kun få har makt, er det viktig at alle får tildelt makt gjennom ulike oppgaver. Utdypes i kapittel 6. Konflikter: løses gjennom forhandlinger og en fempunkts strategi: withdrawals forcing - vinn-tap forhandling Smoothing Comromise Problemløsning Utdypes i kapittel 9 Beslutning: Bruk av ulike metoder i prosessen. Beslutningsmåtene avhenger av den enkelte situasjon. Den mest effektive måten å ta beslutninger på er ofte ved flerstemmighet. Utdypes i kapittel 7. Uenigheter: Utfordre hverandres konklusjoner og tanker. Uenigheter kan hjelpe mindretallet til å få en seriøs behandling på sine ideer og tanker. Utdypes i kapittel 8. Gruppestørrelse: Variere med arbeidsoppgaven. Tilpasses oppgavens kompleksitet, omfang, krav til koordinering. Heterogen: Ulike ferdigheter og kompetanse tilføres gruppen. Men, altfor store ulikheter kan føre til uendelige diskusjoner, uenigheter og konflikter. Setter store krav til lederskap. INEFFEKTIVE Mål: Medlemmer prøver å nå mål med det for øye å utkonkurrere andre eller at de kun arbeider for seg selv (individualistisk). Kommunikasjon: Preges av en-veis kommunikasjon. To-veis kommunikasjon fraværende. Innflytelse: Posisjoner styrer innflytelse.makt konsentreres rundt autoriteter. Lydighet mot autoriteter. Interpersonlige ferdigheter: Jeg-tenkning. Individulistisk tankegang. Preges av konformitet. Ikke gjensidig avhengighet (konkurranse). Ledelse: Lederskap er basert på autoritet. Noen medlemmer dominerer. Konflikter blir oversett eller ignorert. Løst på en sånn måte at kun noen blir fornøyde. Beslutning: Avgjørelse blir tatt av de som har høyest autoritet. Gruppestørrelse: Blir den for stor vil ofte effektiviteten synke (social loafing). Homogen: For lik tankegang. Mindre kreativ. 3

4 En god besvarelse er inne på de fleste av elementene i overflatisk grad. Det forventes av en god besvarelse at kandidaten går i dybden på flere av faktorene. For øvrig er det positivt dersom kandidaten i drøftingsdelen knytter praktiske eksempler til teorien som er presentert. SPESIALPEDAGOGISK VINKLING På bakgrunn av innhold i forelesninger forventes det at studentene skal berøre følgende tema i besvarelsen, med forslag til disposisjon: Målet om en inkluderende skole Bygger på en grunnleggende demokratisk verdi om likeverd mellom mennesker, alle har rett til å høre til og delta aktivt i fellesskapet. Derav: Prinsippet om tilpasset opplæring (TPO); som tilpasning for alle elever i den vanlige undervisninga, og særskilt tilpasning eller spesialundervisning (SU) for noen elever med spesielle behov. Utfordringen: hvordan romme mangfoldet av elever? 1. Vanlig undervisning Nasjonale føringer for å styrke TPO for alle elever innenfor rammen av den vanlige undervisninga. Jo bedre skolen er på tilpasning i den vanlige undervisninga, jo mindre behov for spesialundervisning. Motsatt: tradisjonell kateterundervisning/standardprogrammene i skolen skaper og forsterker spesielle behov. Definisjon på TPO presentert på forelesning/ikke pensum I et optimalt tilpasset læringsmiljø kan ulike barn på et gitt tidspunkt delta i ulike aktiviteter, i ulike fag, på ulike nivå, i ulike grupper, ulike steder. Noen elever kan lære i samarbeid med andre, noen kan arbeide individuelt og noen kan få undervisning i grupper eller alene med en lærer. Og alt dette varierer på nye gitte tidspunkt, samtidig som elevene med jevne mellomrom samles i opplæringsfellesskapet og deler et felles læringsinnhold, erfaringer og opplevelser med hverandre. Elevenes læringsaktiviteter, med spesialundervisningen integrert, myldrer i fellesskapet. 4

5 TIL-modellen (Skaalvik og Skaalvik, 2005) En organisatorisk struktur for TPO. Bygger på teorier om barns behov for en positiv selvoppfatning og motivasjon i skolen. Teorier vist til på forelesning: Psykologisk sentralitet, sosial sammenligning, dissonant miljø, signifikante andre, symbolsk interaksjonisme, rolletaking og merkelapper, beskyttelse av selvverd. 5 pedagogiske prinsipper som til sammen kan bidra til TPO - Struktur og oversikt - Differensiering - Selvregulering og medansvar for egen læring - Deltakelse og samarbeid - Gode kriterier for sammenligning og vurdering - En ny samarbeidende lærerrolle der lærer og spesialpedagog inntar et felles ansvar og en vi-holdning til alle elever. 2. Spesialundervisning Noen spesielle behov vil alltid måtte forstås og dekkes i et individperspektiv, med nok spesialpedagogiske ressurser og kompetanse direkte rettet mot seg. For eksempel må en blind elev lære punktskrift og mobility for å kunne ha tilstrekkelige mestringerfaringer, og delta som likeverdig i den vanlige undervisninga. Behovene hos den blinde eleven faller ikke bort, selv om vi lykkes med en optimal tilpasning innenfor vanlig undervisning. MEN samtidig er det snakk om en ny og utvida individorientert praksis; vekk fra felles diagnose, felles problem og felles tiltak, til subjektivitet, fokus på ressurser og muligheter. Besvarelsen vurderes dessuten ut ifra følgende elementer: -Har besvarelsen innledning, teori og drøftingsdel. -I hvor stor grad er besvarelsen oversiktlig? -Presenterer kandidaten litteratur/teori/forskning fra pensum? -I hvor stor grad er teorien drøftet? 5