BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør
Disposisjon Tidligere politiske vedtak Rammebetingelser Oslo vokser Utviklingsarealer og eierskap Begrensninger og muligheter De kommunale aktørene Status i bruk av utbyggingsavtaler akkurat nå Generelle erfaringer fra Ensjø
Tidligere kommunale vedtak ang. utbyggingsavtaler Bystyresak 440/02 Tiltak for tilrettelegging for økt boligbygging i Oslo bruk av utbyggingsavtaler Bystyresak 124/04 orientering om saksopplegget etter nye regler i plan- og bygningsloven (pkt.9)
Befolkningsvekst og boligbehov Pr. 1. januar 2013.. 624.000 innbyggere i Oslo Over 100.000 siste 10 år Pr. 2030 beregnet..845.000 innbyggere Pr. september 2012 310.000 boliger Pr. 2030 behov for..90-100.000 nye boliger I kommuneplanen «Oslo mot 2030» kartlagt potensiale for 120.000 nye boliger innenfor byggesonen
Rammebetingelser for utvikling Markagrensen er hellig Utviklingen skal skje innenfor byggesonen Utvikling av knutepunkter/stasjonsnære områder Transformasjon av industri- og næringsområder til boligområder (T+U-områder i kommuneplanen) Begrenset utviklingsarealer i kommunal eie Utvikling i hovedsak på privat eiendom
Kommunale hovedaktører PBE = Plan og bygningsetaten Overordnede planpremisser Tillatelser i hht. enkeltplaner BYM = Bymiljøetaten Opparbeider (ofte offentlig infrastruktur) Vedlikeholder offentlig infrastruktur Fremforhandler utbyggingsavtaler. EBY = Eiendoms- og byfornyelsesetaten Uttalelser til enkeltplaner Fremforhandler utbyggingsavtaler. Koordinerer offentlige og private
Mål Sikre opparbeidelse eller finansiering av teknisk infrastruktur gjennom aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser
Finansiering av teknisk infrastruktur Forutsigbarhetsvedtak i kommuneplanen: Hovedprinsipp for kostnadsfordeling Utbyggerne innenfor et utbyggingsområde skal selv bære alle kostnadene med tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. Ny kommuneplan forutsetter finansiering innenfor alle TU områder
Bånnkallåsen Stovner T+U områder 1. Vollebekk/Linnerud 2. Breivoll/Alna 3. Kjelsrud/Leirdal 4. Furuset 5. Økern 6. Ulven 7. Hasle/Løren 8. Bryn/Helsfyr 9. Haugenstua/Nedre Rommen 10.Stovner 11.Nyland 12.Veitvet 13.Grorud Stasjon 14.Grorud Senter 15.Haugerud 16.Bjerke 17.Nordre Sinsen 18.Rødtvedt 19.Tveita
Ring rundt Vollebekk
Hvem inngår utbyggingsavtaler i OK Bymiljøetaten: På bakgrunn av vedtatt plan Begrenset til samferdselstiltak Utbygger bygger tiltakene Eiendoms- og byfornyelsesetaten Større transformasjons- og utviklingsområder Alle typer tiltak OK er ofte byggherre
Utviklingsdynamikk Når det er tilstrekkelig grunneieraktivitet i et område, må det etableres en overordnet struktur for det offentlige rom. Hierarki Kommuneplan Kommunedelplan Planleggingsprogram eller lign Prinsipplan for det offentlige rom VPOR
Verktøy for utbyggingsavtaler Overordnet politisk forankret plan for utvikling av et område Beskrivelse av overordnet teknisk grønn og blå infrastruktur - VPOR Et omforent kostnadsoverslag over infrastrukturtiltakene Avklart gjennomføringsorganisasjon
KOMMUNEPLAN 2000 PLANLEGGINGSPROGRAM PRINSIPPLANER: offentlig rom overvann (treplanting) (belysning) Reguleringsplaner Kommunale Reguleringsplaner Innsendte Utbyggingsavtaler gjennomføring
Bystyrets vedtak av 17. mars 2004 Planleggingsprogrammet for Ensjø Transformasjon fra bilby til boligby med potensial for bygging av 5 7.000 boliger. 2 barne/ungdomsskoler. Regulering og utvikling av Tyngdepunktet. Etablering av Samarbeidsgruppe mellom etatene. Reguleringsplaner utstyres med rekkefølgebestemmelser som følges opp med utbyggingsavtaler som sikrer finansiering av kommunale tiltak. Utarbeides plan for teknisk infrastruktur (VPOR). Bærekraftige prinsipper hvor det særlig satses på miljøvennlighet i bygningsløsningene.
Gjennomføring av infrastrukturtiltak ENSJØMODELL: Utbygger betaler inn anleggsbidrag til kommunen En del realytelser fra utbygger Kommunen gjennomfører, og tar formelt risiko for evt. kostnadsoverskridelser. Momsfordel når kommunen selv opparbeider tiltak de selv skal overta.
Finansiering av offentlige tiltak Det er gjennomført flere runder med kostnadsberegninger av den offentlige tekniske infrastrukturen. Basert på antatt fremtidig utnyttelse, er det beregnet et grunneierbidrag, som er på ca, 1350 kr/m2 T-BRA. Med kommunale bevilgninger i langtidsbudsjettet er tiltakene fullfinansiert.
Oslo kommunes rolle Koordinere private og offentlige tiltak Gjennom utbyggingsavtaler sikre finansiering av overordnet infrastruktur Sikre arealer til offentlig struktur Areal til barnehager Arealer til grøntdrag Arealer til parker/plasser Gjennomføre utbyggingen av teknisk / grønn infrastruktur i takt med utbyggernes utbygging.
Forholdet mellom utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelsen: Før det gis igangsettingstillatelse må tiltaket være opparbeidet eller sikret opparbeidet Utbyggingsavtalen sikrer opparbeidelse gjennom utbyggers finansiering/gjennomføring av tiltaket Utbyggingsavtalen kan (selvsagt) finansiere andre tiltak enn rekkefølgetiltak
Erfaringer -I Samarbeid og kommunikasjon Respekt for økonomiens lover Løse MVA-utfordringen Forskuttering må løses Kommunalt prioritert område Kommunen må ønske å få til en utvikling,- dvs. prioritere utbygging av sosial infrastruktur
Erfaringer -II Tett samarbeid med planmyndigheten Tett dialog med etater og virksomheter som skal overta forvaltningen Meget tett dialog med den kommunale utbygger av infrastrukturen Tillitsfullt og åpent samarbeid med grunneierne
Erfaringer -III Plan, avtale og organisering av gjennomføring er gjensidig avhengige av hverandre, i alle fall når det forutsettes vesentlig grunneierfinansiering. Omfang og kvalitet på tiltak påvirkes av finansiering Rekkefølgebestemmelsene og tiltaksbeskrivelsene må utformes i forhold til hvor risikoen er plassert, dvs, om det er grunneierorganisert gjennomføring, eller om det er kommunal gjennomføring