Utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser. Egil Stabell Rasmussen

Transkript

1 og rekkefølgebestemmelser Egil Stabell Rasmussen

2 og rekkefølgebestemmelser Hovedtema: Hvordan sikre at planer faktisk blir gjennomført?

3 og rekkefølgebestemmelser Reguleringsplaner: Reguleringsplanen er grunnlaget for utbygging Reguleringsplanen er et juridisk bindende dokument som gir utbyggerrettigheter på tomta, og som grunnlag for kapitaltilgang Må se på reguleringsbestemmelsene Planen kan selv ikke si noe om gjennomføringen Planen kan heller ikke si noe om søknadsplikt Kommunen har fritt skjønn om et planforslag skal fremmes eller ikke Mulighet for utbyggingsavtale kan være relevant moment

4 og rekkefølgebestemmelser Reguleringsplaner: Rekkefølgebestemmelser er særlig viktige, pbl 12-7 Rekkefølgebestemmelser er bare angitt som krav om at noe skal gjøres før noe annet, men sier ingenting om hvem som skal gjøre det, hvem som skal bære kostnader, f. eks. om forholdet mellom utbygger og kommune, og sier heller ikke noe om at kravet skal stå i forhold til utbyggingen Hva vil "sikret ivaretatt" si? Oppfyllelse knyttes gjerne til igangsettingstillatelse eller midlertidig brukstillatelse, eller til utbyggingsavtale

5 Utforming av rekkefølgebestemmelser er avgjørende for innholdet i utbyggingsavtalen «opparbeidet» «sikret opparbeidet» Realytelse, dvs utbygger gjennomfører Kontantbidrag, hvor utbyggingsavtale og innbetaling av bidraget «sikrer» rekkefølgebestemmelsen Knyttet til «midlertidig brukstillatelse» Knyttet til IG

6 og rekkefølgebestemmelser Reguleringsplaner: Kommunene bidrar som regel heller ikke med ekspropriasjon eller andre virkemidler Rekkefølgebestemmelser kan dermed tvinge frem et interessefellesskap mellom forskjellige utbyggere. Her kan reglene om refusjon i plan- og bygningsloven være et nyttig verktøy Det vanligste verktøyet for gjennomføring av rekkefølgekrav og andre krav i plan, er nå utbyggingsavtaler. Det lages av og til likelydende utbyggingsavtaler for flere utbyggere i et område (områdemodeller) Kan legge inn forutsetning om "urbant jordskifte" Mange eksempler på at kommunene inntar en passiv holdning, og bare regulerer et område, fastsetter rekkefølgebestemmelser, og dermed bare avventer at en eller flere utbyggere skal oppfylle kravene

7 og rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelser er gjerne det viktigste utgangspunktet Kommunen kan legge inn rekkefølgebestemmelser i en reguleringsplan, og kan nekte utbygging så lenge disse ikke er oppfylt I utgangspunktet skal rekkefølgekravet oppfylles før utbygging kan skje, men reglene tolkes likevel slik at avtale er tilstrekkelig for å anse rekkefølgekravene som oppfylt. Kommunen krever imidlertid ofte en garanti, gjerne en bankgaranti Oppfyllelsen av avtalen kan bli vanskelig dersom ikke kommunen oppfyller sin del av rekkefølgekravene, særlig sosial infrastruktur

8 og rekkefølgebestemmelser Rekkefølgekravene har ikke noe krav om forholdsmessighet eller delvis oppfyllelse Dette kan føre til at utbyggingen ikke blir noe av Rekkefølgebestemmelsene utformes på planfaglig grunnlag, mens gjennomføringen og avtalene gjerne ligger hos eiendomsetaten Rekkefølgebestemmelsene er ikke avgrenset og kan gjelde alle forhold De kan også stille krav om sosial infrastruktur, som ikke kan stilles i utbyggingsavtaler De kan stille krav som ligger utenfor kommunens rekkevidde, f. eks. forhold under veimyndighet, andre kommuner mv.

9 og rekkefølgebestemmelser Hvis rekkefølgene ikke passer, hva skjer da? Konkretisering av bestemmelsene Dispensasjon Utbyggingen stopper opp Samarbeidsavtaler mellom utbyggerne Urbant jordskifte Konkretisering i utbyggingsavtaler

10 og rekkefølgebestemmelser Hvordan forholder utbyggerne seg? Manglende forutsigbarhet kan være et problem Utbygger vurdere behovet for å ha en større tomtereservere, som er svært kapitalkrevende Opsjonsavtaler Kommunen må vurdere om det er behov for, og mulighet for, å regulere flere alternative områder med sikte på fremtidig utbygging

11 og rekkefølgebestemmelser Hvordan forholder kommunen seg? Myndighetenes rolle i denne prosessen kan altså i utgangspunktet være passiv, og begrenset til en viss påvirkning av tempo i reguleringsprosessen Kommunene har ofte lite kjennskap til de økonomiske virkningene av reguleringen Det potensielle handlingsrommet for myndighetene er likevel betydelig større, både mht. reguleringsprosess, god planavklaring av viktige spørsmål, tomtetilgang, løsninger for finansiering av felleskostnader, og byggesaksbehandling

12 Vanskelig tema som gjelder brytningen mellom privat og offentlig sfære. Utbyggingsavtaler har ofte manglende likevekt, ved at utbyggere stiller med tiltak eller penger, mens kommunene stiller med offentlige vedtak Utbyggingsavtaler er avtaler mellom utbygger og kommune om privat utbygging og gjennomføring av plan, som pålegger private like store, eller større forpliktelser og/eller rettigheter enn plan- og bygningsloven og øvrig regelverk ellers ville tillate Avtalene ligner mest på privatrettslige avtaler, men er altså basert i kommunens myndighetsutøvelse. Avtalene kan ikke påklages, men må avgjøres rettslig, slik som andre privatrettslige avtaler Det finnes mange former for utbyggingsavtaler. Avtaler omfattes av bestemmelsene dersom avtalen forutsetter bestemt løsning for kommunal arealplan eller gjennomføring av plan, eller bidrag for å gjennomføre krav i arealplan. Det avgjørende er altså at plan er knyttet opp som kommunal ytelse i avtalen

13 Før 2006 ble det utviklet mange avtaler, der kommunen krevde urimelige bidrag. Nå er utbyggingsavtaler en naturlig del av utbyggingen Det ble innført lovregler i 2006, eneste lovregulering av denne type avtaler. Bakgrunnen var at private planforslag ble dominerende, samtidig som kommunene (særlig presskommuner) ikke lenger hadde råd til å ta imot alle nye innbyggere med fullt ferdig infrastruktur. Det var derfor risiko for at utbygging ikke ble gjennomført uten private bidrag Regler i plan- og bygningslovens kapittel 17, supplert med forskriftsregler i SAK. Hovedinnhold er forutberegnelighet og forholdsmessighet NB! Planen kan ikke inneholde krav om utbyggingsavtale. Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål

14 Forutsigbarhet Krav til forutsigbarhet Planen må ha grunnlag i et eget kommunalt forutsigbarhetsvedtak Forutsigbarhet gjelder først og fremst sammenhengen mellom avtalene og arealplan, særlig reguleringsplan. Planreglene stiller ikke krav til gjennomføring, verken plikt eller fremdrift. Det gjør heller ikke byggesaken Manglende forutsigbarhet fremheves fordi kommunene kommer med sine krav på forskjellig tidspunkt i prosessen, ofte i en sen fase Manglende forutsigbarhet har sammenheng med at man ikke er sikker på om avtalen er privatrettslig eller offentligrettslig, og hvordan den (eller de forskjellige deler av den) eventuelt kan angripes

15 Forutsigbarhet Det stilles krav til at kommunen skaper forutsigbarhet gjennom særskilte vedtak om rammer for avtale, som ikke skal påvirke planbehandlingen Slikt vedtak er en forutsetning for avtalens gyldighet. Kommunen kan ikke inngå avtaleforhandlinger uten å ha fattet et slikt vedtak Vedtakets art kan være forskjellig. Det trenger ikke være særskilte vedtak, men kan være boligsosiale handlingsplaner, kommunale handlingsprogrammer/ tiltaksplaner, behandling av konsekvensutredninger, planprogrammer, utbyggingsprogrammer eller lignende. Vedtak kan også knyttes sammen med selve planvedtaket Det trenger ikke være enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er tilstrekkelig at det foreligger et vedtak i kommunelovens forstand Vedtak etter 17-2 må fattes av kommunestyret, og kan ikke delegeres. Det er likevel ikke noe i veien for at selve avtaleinngåelsen delegeres, internt eller til andre organer som har planmyndighet etter samordnet planlegging etter plan- og bygningsloven. Vedtaket må nevne utbyggingsavtaler, men trenger ikke være helt konkret

16 Avtalens innhold 17-3 regulerer avtalens innhold. Innholdet skal gjenspeile planen, men planen kan ikke bestemme hvem som betaler, det skjer i avtale. Avtalen kan ellers inneholde forskuttering og bestemmelser om fremdrift, endringer i forutsetninger, reforhandling osv. Avtalen kan inneholde boligsosiale vilkår, dvs. fordeling av boligtyper, leilighetsstørrelser og sikring av minstestørrelse. Avtalen kan også inneholde krav til utforming som går lenger enn det som kan vedtas i plan i dag (livsløpsstandard, krav til universell utforming, tilpasning til ulike brukergrupper). Dette gjelder bygninger ikke bare boliger Fortrinnsrett for en andel boliger. Retten kan gis til kommunen eller andre til markedspris 17-3 tredje ledd gjelder bidrag til infrastruktur. Dette er et hovedspørsmål: Hva kan avtalen inneholde av overføring fra private til kommunen? Skiller seg fra regulering ved at kommunen overtar en formuesverdi. Tredje ledd trekker opp rammene Bestemmelsen gir ikke klare grenser, som ville vært enklere å anvende. I stedet trekkes det opp kriterier som skal veies i den konkrete saken Ethvert tiltak som kan pålegges, f. eks. opparbeiding etter 18-1, vil uansett oppfylle 17-3.

17 Avtalens innhold Utbygger kan påta seg å oppføre eller helt eller delvis bekoste tiltak. Dette gir frihet til å vurdere om det mest hensiktsmessige for partene er fysisk oppføring over overlevering. Alternativt kan f. eks. reglene om offentlige anskaffelser gjøre at det er mer hensiktsmessig med rene økonomiske bidrag En usikkerhet er her hvilken sikkerhet en utbygger har for at infrastrukturen det betales for faktisk blir bygget Neppe anledning til uten videre å forhåndsbinde kommunens budsjettvedtak mv. Avtalen gir altså ikke kommunen plikt til å bygge infrastrukturtiltaket, men her kommer eventuelt kontraktsrettslig erstatningsansvar inn

18 Utforming av rekkefølgebestemmelser er avgjørende for innholdet i utbyggingsavtalen «opparbeidet» «sikret opparbeidet» Realytelse, dvs utbygger gjennomfører Kontantbidrag, hvor utbyggingsavtale og innbetaling av bidraget «sikrer» rekkefølgebestemmelsen Knyttet til «midlertidig brukstillatelse» Knyttet til IG

19 4 modeller innenfor gjeldende plan- og bygningslov Planer med én tiltakshaver Feltutbygging med infrastrukturfond Transformasjon av by/tettsted, kommunalt koordinert Felles grunneierstyrt infrastrukturutbygging

20 Avtalens innhold Tiltaket må være nødvendig for gjennomføring av planvedtak. Hva betyr det? Dette er et kjernevilkår. Krever nær og sterk tilknytning til utbyggingen. Planvedtaket og utbyggingen må være den direkte foranledningen for behovet for tiltaket. Det må være en saklig sammenheng mellom utbyggingen og det avtalte tiltaket Under nødvendig ligger også at tiltaket enten skal tjene interessene i utbyggingsområdet eller avhjelpe ulemper ved tiltaket. Nye innbyggere skaper i denne forstand verken behov for oppussing av rådhuset eller nye stillinger i kommunen. Innebærer for øvrig heller ikke at tiltaket skal være eksklusivt for utbyggingsområdet. Ikke noen rettighet for kjøperne, f eks mht. omsorgsbolig

21 Avtalens innhold Avhjelpe ulemper: Tiltaket må ikke nødvendigvis være en direkte fordel for utbyggingsområdet. Det kan i stedet f. eks. dreie seg om å beskytte nærliggende områder mot skadevirkninger (Eks. ved sterkt øket trafikk behov for støyskjerming) Avtalene skal som nevnt ta utgangspunkt i et kommunalt vedtak etter Slike vedtak kan også få betydning for hvilke tiltak som kan inngå i avtale. Det skal en del til, men vedtaket kan få betydning for rammene for hva avtalen kan gå ut på. Vil bl.a. kunne ses i sammenheng med kommunens bidrag til gjennomføring av plan

22 Avtalens innhold Forholdsmessighet. Et nødvendig tiltak må også stå i forhold til både utbyggingen og situasjonen i kommunen. Dette et er et kjernepunkt, der det er mye diskusjon og tvister, f. eks. om bidrag til tilfartsveier til et boligområde, om utbygger skal finansiere rundkjøringer osv. Stå i forhold til utbyggingens art og omfang. Delvis overlapp med nødvendig, men har klart selvstendig betydning. Nødvendig retter seg hovedsakelig mot bidragets type, art og omfang mot bidragets størrelse. (NB! Se nedenfor om avgrensning mot sosial infrastruktur.)

23 Avtalens innhold Stå i forhold til kommunens bidrag til gjennomføring av planen og forpliktelser etter avtalen. I dette ligger at det må ligge en innsats eller ulempe for kommunen i gjennomføring av planen og avtalen. Balanse er altså stikkordet Det vil i utgangspunktet være opp til kommunen å vise behovene utbyggingen utløser Formuleringen bidrag til gjennomføring er bevisst valgt for å vise at det ikke må dreie seg om en konkret avtalerettslig forpliktelse i avtalen. Man kan ta hensyn til alle ellers relevante ulemper, selv om de ikke er nevnt i avtalen Forbud mot sosial infrastruktur: Da lovforslaget ble behandlet av Stortinget, fastslo Stortinget at utbyggingsavtaler ikke skulle kunne benyttes til å finansiere sosial infrastruktur, dvs. skoler, barnehager, sykehjem mv.

24 Privatrettslige ytelser Dette kan f.eks. være salg av en eiendom. Omfattes av tredje ledd, men står i en særstilling Dette skal sikre overgangene mellom utbyggingsavtaler og avtaler av mer privatrettslig karakter. Jo mer avtalene inneholder av privatrettslige ytelser fra kommunens side, jo mindre vil kravene til nødvendighet være. Nærmer seg OPSavtale Avtaler som faller inn under definisjonen av utbyggingsavtale kan også inneholde vilkår om f.eks. salg av en eiendom fra kommunen. Dette kan kalles rent privatrettslige ytelser. Slike ytelser kan måles krone for krone mot utbyggers ytelser, som ved ordinært salg. Først når verdien av tomten er oppgjort, vil rammene tre inn for utbyggers ytelser Kommunen kan altså velge om den vil ha en privatrettslig avtale i tillegg til utbyggingsavtale der vilkårene må vurderes fullt ut, eller en blandet avtale med relative vilkår

25 Forskuttering Etter fjerde ledd kan forskuttering være et alternativ til rene bidrag til kommunal infrastruktur. Kan minne om OPS, men kan også være forskjellig. Hele eller deler av offentlig tiltak opparbeides eller betales av private, men under forutsetning av en plan om tilbakebetaling Forskuttering i en utbyggingsavtale må være nødvendig for gjennomføring av plan, og må altså som utgangspunkt ha tilknytning til utbyggingen. Grunnen til denne begrensingen i adgangen til å forskuttere er at det heller bør inngås separate avtaler eventuelt OPS hvis det ikke er sammenheng mellom tiltaket og utbyggingen avtalen ellers gjelder. Når det minner om et rent oppdrag vil det ikke være naturlig å ta med i en utbyggingsavtale Det ligger i forskuttering at utgiftene skal betales tilbake. Men det kan avtales at kommunen ikke refunderer samtlige kostnader. Hvis kommunen gir slike bidrag eller har ulemper som nevnt i tredje ledd kan eventuelt tilbakebetalingen reduseres. Dette kan for eksempel gjelde ekstra renteutgifter som er en følge av at tiltaket bygges før kommunen har lagt opp til det

26 Oppsummering av grensene for bruk av avtaler Avtaler kan brukes for å detaljere plan Avtaler kan også gå noe lenger i å styre boligpolitiske forhold for utbyggingen Hvis avtalen går ut på bidrag til offentlig infrastruktur skal tiltaket være nødvendig for gjennomføring av plan Bidraget skal stå i forhold til utbyggingens art og omfang Bidraget skal også stå i forhold til kommunens situasjon og planlagte utvikling. Utbyggingsavtaler kan ikke brukes til å finansiere sosial infrastruktur Rent privatrettslige ytelser ligger inn under avtalene, men skal ikke måles etter kriteriene på samme måte som rene bidrag Forskuttering kan inngå i avtalene. Tiltaket som forskutteres må i så fall være nødvendig for gjennomføring av plan

27 Saksbehandling, klage og søksmål Både oppstart av avtaleforhandlinger og den endelige avtalen skal kunngjøres. Kunngjøringen bør i størst mulig grad skje i sammenheng med andre kommunale vedtak, særlig i forbindelse med planprosessen. Noen avtaler skal legges ut til offentlig ettersyn. Dette er avtaler basert på 17-4, 2. og 3. ledd, som altså går lenger enn det kommunen kan fastsette i plan Kommunen har plikt til å legge til rette for medvirkning av tredjeparter

28 Saksbehandling, klage og søksmål Manglende kunngjøring vil neppe være ugyldighetsgrunn i seg selv, men kan eventuelt ha betydning for andre offentlige vedtak, men noe perifert. Manglende kunngjøring er dermed en saksbehandlingsfeil som må vurderes i forhold til fvl : Avtalene skal ikke kunne påklages, verken av avtalepartene eller av tredjemenn. For avtalepartene vil forutberegneligheten være tilstrekkelig til å ivareta deres interesse, de har inngått avtale med alle opplysninger. Tredjeparter kan angripe det offentligrettslige grunnlaget, først og fremst planer, og det vil også først og fremst være innholdet, dvs. planen, de er interessert i Det stilles ikke særskilte krav om kommunal organisering, atskillelse av myndighet osv.

29 Mislighold Utbyggers mislighold fører i utgangspunktet ikke til at kommunen overtar ansvaret for utbyggingen eller finansieringen av de fellestiltakene avtalen gjelder. For at det skal være tilfelle, må kommunen ha påtatt seg det uttrykkelig i avtalen. Det er viktig at avtalene er presise på dette punktet. Kommunens mislighold kan etter forholdene være erstatningsbetingende etter vanlig avtalerett, på samme måte som utbyggers mislighold Mislighold fører ikke til at planen faller bort, selv om avtalen i og for seg kan være en forutsetning for en bestemt regulering. Dette følger av sorteringen mellom privat rett og offentlig rett. Hvis misligholdet fører til behov for planendring, må kommunen eventuelt nedlegge bygge- og deleforbud, og omregulere

30 Dispensasjon Avtaler omfattes neppe av dispensasjonsadgangen i pbl kap. 19. Departementet er imidlertid gitt en anledning til å unnta enkelte avtaler. Det tenkes særlig på store og uvanlige tiltak, der reglene ikke passer. OL på Lillehammer ville for eksempel neppe kunne bli gjennomført slik det ble med disse reglene. Tilsvarende for store industriprosjekter som er inngått med full frivillighet, og som har stor betydning for lokalsamfunnet Departementet har høsten 2015 fattet ett vedtak om dispensasjon, gjaldt forlengelse av tidligere avtale om finansiering av sosial infrastruktur

31 Forholdet til merverdiavgift Dersom kommunen står som utbygger, har den fradrags- eller kompensasjonsrett for mva. Det er derfor viktig at det f. eks. i en utbyggingsavtale står at kommunen er utbygger Dersom kommunene ikke overtar, fratar de den private part muligheten for mva-refusjon eller -kompensasjon (i tillegg til at de fratar den private part mulighet for refusjon). Den private part får dermed en ekstra kostnad på 25 % En privat utbygger bør derfor sørge for å ta dette inn i utbyggingsavtalen, både med et krav om at kommunen overtar tiltaket, at kommunen skal kreve mva-refusjon, og at beløpet fordeles på en hensiktsmessig og rimelig måte mellom kommunen og den private part.

32 Forholdet til merverdiavgift Mange kommuner unnlater å kreve mva-refusjon. Praksis varierer. BNL påpeker at mange kommuner finner arbeidet med mva-refusjon vanskelig, og derfor ikke krever det, med den virkning at den private part heller ikke får refundert mva Andre kommuner krever mva-refusjon, men beholder hele eller store deler av den selv. BNL har tatt dette opp med både Skattedirektoratet og Stortinget, men har foreløpig ikke fått gjennomslag Det kan evt. være spørsmål om et slikt forhold rammes av reglene om forholdsmessighet i utbyggingsavtaler, men spørsmålet er tvilsomt

33 3 modeller for mva-refusjon: Den private part kan da f. eks. betale et anleggsbidrag til kommunen for utbyggingskostnadene. Dette forutsetter at kommunen står som byggherre En moderert modell er "Valdres-modellen", der utbygger kan stå som byggherre på kommunens vegne Alternativt overtar kommunen tiltaket ved ferdigstillelse, men aksepterer å dele den etterfølgende mva-refusjonen som kommunen vil få gjennom justeringsreglene ( justeringsmodellen )

34 Områdemodeller Passer på områder med flere grunneiere og utbyggere Forhåndsvurdering av hva infrastruktur koster Skjematisk oppsett matrise Skjematisk fordeling på prosjektene f. eks. pr. kvadratmeter Må fremdeles være konkret avgrenset sammenheng med områderegulering Avgrensning mot avgifter og skattlegging Kravene til forholdsmessighet mv. gjelder

35 4 modeller innenfor gjeldende plan- og bygningslov Planer med én tiltakshaver Feltutbygging med infrastrukturfond Transformasjon av by/tettsted, kommunalt koordinert Felles grunneierstyrt infrastrukturutbygging

36

37 Kostnadsberegning med usikkerhetsanalyse Kostnadsberegning med usikkerhetsanalyse av tiltakene i overordnet plan Totalkostnadene for å bygge ut infrastrukturen, fordeles pr. sannsynlig fremtidig antall m2 BRA. Dette danner et anleggsbidrag pr. m2 BRA

38 Samarbeid mellom kommune og utbygger - tegne/regne parallelt gjennom hele prosessen

39 Fordeler med «områdemodellen» Avklarer behovet for og plassering av den tekniske infrastrukturen i et større område Gir forutsigbarhet knyttet til rekkefølgebestemmelser og kostnader Avklarer gjennomføringsorganisasjon Som hovedregel kommunal gjennomføringsorganisasjon Løser spleiselagsproblematikk Løser utfordringer knyttet til gratispassasjerer Koordinerer kommunen Løser kravet til felles planlegging i kommuneplanen

40 Usikkerhet med «områdemodellen» Kan binde opp forhandlingsmuligheten Forutsetter at alle deltakere er enige Fremdriften kan være usikker alle vil ikke være med samtidig Opprettelse av kommunale fond? Tilbakebetaling dersom utbyggingen endres? Gratispassasjerer kanskje ikke helt løst?

41 Forholdet mellom plan og utbyggingsavtale Det velges gjerne mellom to typer prosess: Lovens ordning: Plan først, deretter avtale. Passer også for eldre planer Parallell prosess: Avtalen fremforhandles parallelt med utarbeiding av plan. Vedtakene må ha riktig rekkefølge. Parallell prosess starter ofte med intensjonsavtale Parallellitet i flere faser av planutformingen Dialogbasert prosess Basert på forutsigbarhet og forutsigbarhetsvedtak Maler for avtaler og mva-avtaler

42 Hva bør avtalen inneholde? - 1 Presisering av plan Forholdet til forutsigbarhetsvedtaket Besørge eller bekoste Forskuttering Kommunens ytelser Ansvar og fremdrift

43 Hva bør avtalen inneholde? - 2 Parter Formål Geografisk avgrensning Relasjon til arealplan Avtalens varighet

44 Hva bør avtalen inneholde? - 3 Utbyggers ansvar for infrastruktur Kommunens ansvar for infrastruktur (også sosial) Disponering av grunn, kjøp, salg Utførelse, overtakelse, grunnlag for drift Kostnadsfordeling Mva-refusjon Refusjon etter pbl kap 18 Tilknytningsavgifter

45 Hva bør avtalen inneholde? - 4 Transport av avtalen Reforhandling Mislighold Tvister Underskrifter Vedlegg, kart mv.

46 og annen gjennomføring av plan E-post-adresse: