Ensjøbyen Fra bilby til boligby

Transkript

1 Ensjøbyen Fra bilby til boligby Kollektivforums årskonferanse 6. februar 2017 Anders L. Solheim, Seksjonsleder Hovinbyen i EBY.

2 Agenda 1.Generelt om Ensjø 2.Utvikling av Tyngdepunktet på Ensjø 3.Erfaringer fra Ensjø

3 Ensjø i Oslo

4 Ensjø Oslo kommunes mål Planleggingsprogram for Ensjø, vedtatt av bystyret Transformasjon fra bilby til boligby nye boliger + nye, moderne næringsarealer. Nye skoler og barnehager. Privat finansiering av nødvendig blå/grå/grønn infrastruktur gjennom inngåelse av utbyggingsavtaler.

5 Ensjø - utfordringer Eiendomsstrukturen svært oppdelt, med mange ulike grunneiere. Svært lite kommunal eiendom innenfor planområdet.

6 «Ensjømodellen» 1. Planleggingsmodell (Oslomodellen) Ingen bindende arealplan på toppen. Planleggingsprogram VPOR 2. Gjennomføringsmodell Kommunal gjennomføringsorganisasjon under Bymiljøetaten. 3. Samarbeidsmodell Formaliserte møter mellom kommunen og de private grunneierne/utbyggerne.

7 Planleggingsprogram for Ensjø Arealbruk Utnyttelse Offentlige rom

8 Offentlige tiltak Reguleringsplanprosessen Historisk oversikt: Setter inn punkt fra Wenche her. Oppgradering av Ensjø T-banestasjon Ensjøv. & Gladengv. 4 boliggater Turvei D2 Bygging av 4 nye boliggater 8 nye parker 4 nye parkdrag/bekkedrag 9 nye plasser/torg 4 nye gangbroer/underganger 3 nye gatetun 3 nye gangforbindelser 9 andre tiltak (gågate mv.) Nedgraving av 2 høyspentlinjer

9 Reguleringsplaner Hovinveien 45 Grenseveien 91 m.fl. Grenseveien 69 Malerhaugveien 25 Malerhaugveien Malerhaugveien 20 Ensjøveien Fyrstikkalléen 1

10 Området rundt Ensjø T-banestasjon - Tyngdepunktet Langvarig reguleringsprosess Oppstart planarbeid i 2005 Vedtatt plan i 2015 Planområde på ca 40 daa 5 grunneiere innenfor området Ca BRA 60 % bolig (ca 550 boliger) Ca 40 % næring Bygging over og rundt Ensjø T- banestasjon Tilpasning til eventuell framtidig jernbanestasjon

11 Tyngdepunktet Hovedprinsipper for utvikling 1.Sentralt torg mellom Ensjøveien og hovedinngang for Ensjø T- banestasjon Utadrettet virksomhet ut mot torget (butikker, kafeer mm.) Vannspeil for Hovinbekken på torget Ny gangbru over T-banesporet sikrer forbindelsen Ensjø Kampen 2.Miljølokk over 50 % av Ensjø T-banestasjon Utearealer og bokvalitet for boliger Ensjø T-banestasjon oppgradert i , som trinn 1 i utviklingen. 3.Høyest og tettest bebyggelse mot Ensjøveien (mot nord) og nedtrapping av høyde på bebyggelsen mot Ensjø torg 4.Bebyggelsen trukket helt ut til formålsgrense mot Ensjøveien, Ensjø torg og Kampenpassasjen.

12 Ensjø torg

13 Bebyggelse felt S1 Byggetrinn 1 langblokk Ca BTA næring i 1. og 2. etasje 104 leiligheter i 3. til 8. etasje Leilighetsstørrelse fra kvm Byggetrinn 2 høyblokk 87 leiligheter Leilighetsstørrelse kvm

14 Status bygging av nye leiligheter på Ensjø Ca nye leiligheter er ferdigstilt siden transformasjonen startet Ca nye leiligheter under bygging Ca. 500 nye leiligheter vil få byggestart i løpet av 2017

15

16

17 Stipulert salg vs. solgte leiligheter Stipulert salg Solgte leiligheter på Ensjø

18 Status Ensjø Offentlige tiltak

19 Ensjø: Suksesskriterier Samarbeid med grunneierne Kommunal gjennomføringsorganisasjon Fleksible overordnede planer Må være konkrete nok til å gi nødvendige føringer for utviklingen, men samtidig fleksible nok til å åpne for gode løsninger ifb. reguleringsplanarbeidet. Kommunale investeringer

20 Ensjø: Utfordringer Tid Både kommunen og utbyggerne hadde nok ønsket at transformasjonen hadde gått litt fortere. Antall boliger per år spesielt perioden Behandlingstid for enkelte reguleringsplaner. Konflikter mellom eksisterende næringsvirksomhet og nyinnflyttede boligeiere. Er bystrukturen god nok?

21 Ensjøbyen ca. 2004

22 Ensjøbyen ca. 2025?

23 Gladengveien 2006 Christiania år etter anleggelsen

24 Gladengveien 2016

25 Gladengveien ca. 2025?