Olympiatoppens Kunnskapsturné: Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Like dokumenter
Olympiatoppens Kunnskapsturné: Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Motiverende samtaler (MI)

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

Motiverende intervju Oslo Psykologspesialist Tore Børtveit

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

Ungdomstrinn- satsing

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Relasjon trener og utøver

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Den gode skole. Thomas Nordahl

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

Innføring i MI 21.okt 2014

Forelesning og gruppearbeid

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

PEDAGOGISK PLATTFORM

Coachende trenerstil

Motivasjon. Noen myter om motivasjon. Du er ikke: Noe selvbestemt? Ukonsentrert Ufokusert Umotivert. Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Plan for arbeidsøkten:

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Emneplan for: Motiverende samtale

Lederstil Motivasjon

Coaching for ledere. Navn: M:

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

Relasjonsbygging mellom instruktør/pt og kunde nøkkelen til suksess

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Te ka slags nøtte Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den Anne K. Kostøl, SePU

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Coaching og Prestasjonspsykologi Olympiatoppens forskningskonferanse

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Hvordan kan vi vite? -hvorfor bør vi vite?-

Verdier og motivasjon

1 Støttende relasjoner


Takk for sist! Veldig hyggelig å møtes i Trofors. Håper att du fikk bekre!else og inspirasjon for å utvikle eget og felles vertskap.

Sammenligningsrapport

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Banking time som metode for relasjonsbygging

Vil du ha gode resultater?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

Den gode skole. Thomas Nordahl

Vadsø videregående skole

Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade?

Å lykkes med et skoleprosjekt

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Skoleledelse og elevenes læring

KOMMUNIKASJON TRENER 1

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Skjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale. m/lederveiledning. EBS coaching modell

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Kollektiv kompetanseutvikling

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Drivere og utfordringer i nettverk

Bedre ledelse -> bedre resultater!

Utforskende matematikkundervisning

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Motiverende samtale (MI)

Undervisning i barnehagen?

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Kom i gang og fortsett!

Transkript:

Olympiatoppens Kunnskapsturné: Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Bergen 29 november 2016 Side 1

Oversikt Introduksjon Mini-workshop (om tillit) U-prinsippet: Å bygge gjensidig tillit og samarbeid Spørsmål og refleksjoner Konklusjon Side 2

Mini-workshop Grupper av 2 personer (10 min) 1. Hva innebærer tillit for deg? 2. Hvordan skaper du tillit? 3. Hvilke ferdigheter er viktige for at du skal bygge / opprettholde tillit? OBS! Snakk gjerne i jeg termer: tillit for meg er. Side 3

Hvis jeg vil lykkes med å føre et annet menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne han/henne akkurat der han/hun er. Den som ikke kan det, lurer seg selv når han tror at han kan hjelpe andre. For å hjelpe noen så må jeg selvfølgelig forstå mer enn han/hun gjør, men først og fremst forstå det han/hun forstår. Om jeg ikke kan det, hjelper det ikke om jeg kan og vet mer. Vil jeg likevel vise hvor mye jeg kan så er det på grunn av at jeg er forfengelig eller stolt og vil egentlig bli beundret av den andre istedenfor å hjelpe. All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet innfor den jeg vil hjelpe og derfor må jeg forstå at dette med å hjelpe ikke er å herske men å tjene. Kan jeg ikke dette så kan jeg heller ikke hjelpe noen. Søren Kirkegaard (1813-1855) Dansk filosof og eksistensialismens grunder Side 4

«Du kan ikke hjelpe et annet menneske hvis ikke du kan få dette menneske til å bety noe for deg». «To care of another individual means to know and to experience the other as fully as possible. Irwin Yalom Existential psychotherapist Læring oppstår når lærere kan se læring gjennom elevenes øyne og hjelper elever til å bli egne lærere. John Hattie Professor i pedagogisk psykologi Side 5

Tillit en definisjon «an individual s belief in, and willingness to act on the basis of, the words, actions, and decision of another.» Lewicki & Wiethoff (2000) Et psykologisk tilstand En persons evne til å kjenne grad av tillit til andre, er avhengig av: Personlighet ( tro system utviklet under en person liv og erfaringer) Regler og normer ( kultur basert på normer i miljø / institusjon) Relasjoner (opplevelser i tidligere mellommenneskelige relasjoner) Tillit eksisterer og virker i to hovedområder: Profesjonelle relasjoner (oppgave-relatert for å nå bestemte mål) Sosiale relasjoner (sosiale og følelsesmessig med fokus på å forbedre relasjonen i sig selv) Side 6

Side 7

Side 8

John Hattie: Visible learning Sammensatte 1 000 meta-analyser i skolene verden over 57 000 studier inkl. 83 millioner elever om prestasjonsutvikling Forskningsverden: «Undervisningens hellige gral!» Hvordan kan vi utnytte denne forskningen? 1. Utøverens evne til SELV-EVALUERING (størst effektstyrke!!!) 2. PROGRESJON bør gjøres SYNLIG av treneren OG utøveren!!! 3. Interaksjonen mellom TRENER-UTØVER avgjørende! (tillit) 4. SMART målsetting (Spesifikk, Målbar, Aksjonsrettet, Realistisk og Tidsbestemt) 5. FEEDBACK blir effektiv kun når det tilpasses utøveres selvbestemte mål og selvopplevde mestringskriterier!!! Side 9

John Hattie: Visible learning John Hattie i praksis: noen konklusjoner og anbefalinger Trenere er aktivatorer og katalysatorer: deres viktigste oppgave er å hjelpe utøvere til å regulere seg selv (selv-styrende) relatert til oppgaven (mål + mestringskriterier) samt skape høy tillitsgrad i relasjonen (den meningsfulle dialogen) seg imellom: Hver læringssituasjon krever høy tillit mellom parter som skal inkludere tre grunnleggende spørsmål: 1. Hvilke mål har du? Hva vil du oppnå? (målklarhet) 2. Hvor langt har du kommet? Hvordan kan du se det? (progresjon) 3. Hva blir neste steg i din utvikling? (utviklingsbehovet) Side 10

Side 11

Steg 1: Mandatet Handler om å få mennesker involvert: få utøveren til å akseptere sin deltagelse i dialogen, prosessen eller samarbeidet, og det under din ledelse! Spørsmål du kan stille deg selv som leder: «Hvordan kan jeg etablere kontakt med utøveren / laget her-og-nå?» «Hvordan kan jeg få utøveren / laget involvert?» «Hvorfor skal utøveren / laget følge meg som leder?» «Har jeg den indre roen for å skape og opprettholde tillit?» NB! Å få mandat (tillatelse, få lov ) til å lede handler om å skape en åpen atmosfære som inviterer utøveren til å uttrykke sine tanker fritt. Å bygge dialog på forståelse (ikke-dømmende) for å unngå opposisjon / kamp er sentralt. Side 12

Side 13

Steg 2: Aksept og forståelse for mål og vilkår Lederens ansvar er å skape forståelse for hensikt, mål og vilkår i samarbeidet. Vi vil at deltageren skal velge ut ifra sin frie vilje det fremmer motivasjon og forpliktelse. Hensikt: «Hvorfor skal vi treffes? Hvorfor samarbeide?» Mål: «Hva ønsker vi å oppnå? Når vet vi at vi har lykkes?» Vilkår: «Hva er spillereglene for et slikt samarbeid?» Metode: Lederen foreslår en metode som er hensiktsmessig. NB! Når utøveren har gitt deg tillatelse til å lede ham/ henne og føler seg delaktig i samtalen, så kan dere se nærmere på hva det ønskes å oppnå, hvordan reisen dit kan se ut og hva det innebærer å lykkes. Side 14

Steg 3: Gjøre tankene synlige Handler om å skape åpen og trygg atmosfære der utøvere er villige til å fortelle sine personlige opplevelser og behov. Aktiv lytting, speiling og summeringer er viktige ferdigheter. Åpne spørsmål Du er nærværende og interessert Du hører meg og forstår meg Du løfter min forståelse høyere Fordype og bekrefte forståelse Metode: Speiling Metode: Parafrasering Metode: Stille spørsmål, sammenlikne og sette i perspektiv NB! Åpne spørsmål kombinert med speiling av utøverens svar og summeringer er grunnleggende for å skape den åpenhet og trygghet for at utøveren skal vise sin sårbarhet overfor deg. Side 15

Speiling Lytteren smiler eller rynker sammen med taleren. Ettersom mennesker vanligvis aksepterer sine speilbilder med letthet, speiling av personen som vi snakker med får dem til å føle seg avslappet som oppmuntrer dem til å åpne seg. Parafrasering Parafrasering innebærer at..veilederen plukker ut de viktigste innholdsmessige detaljene i det klienten har sagt og uttrykker dem på en annen og klarere måte, så sant det er mulig, og med egne ord i stedet for klientens. Side 16

Målet med ditt lederskap? I likhet med at du har ønsker å lede en utøver (og vite hvilke mål han/hun har), har du en moralsk skyldighet å informere om hvilke intensjoner du har med å lede utøveren. «Hvorfor vil du være en leder?» «Hva vil du oppnå?» «Hvilke viktige prioriteringer leder deg mot disse mål?» «Når du ikke lengre er en leder og dine utøvere holder en tale om deg, hva kommer de å si om deg?» Tips! Å reflektere over de årsaker til din ledelse speiler dine drivkrefter, prioriteringer og tankemåter. Hvorfor skal f.eks. utøveren bli ledd av nettopp deg, og hvem skal være i sentrum? Side 17

Side 18

Steg 4: Skape gjensidig forståelse Åpne spørsmål Du er nærværende og interessert Du hører meg og forstår meg Du løfter min forståelse høyere Fordype og bekrefte forståelse Metode: Speiling Metode: Parafrasering Metode: Stille spørsmål, sammenlikne og sette i perspektiv På slutten, uttrykk essensen i budskapet og få det bekreftet. NB! Å skape gjensidig forståelse handler om at du bekrefter utøveren at du ser og forstår det utøveren vet og forstår, og at du har nå fått tilgang til utøverens unike personlighet, tankemåte, forutsetninger og behov. Side 19

Steg 5: Coache, gi feedback og utfordre Metoder for å veilede eller utfordre for å nå mål. Dialog: forstå hverandres ulike synspunkter Diskusjon: snakke ut uenigheter Debatt: diskusjon om motstridige argumenter Brainstorming: fri flyt av ideer Sammenlikning: veie opp fordeler og ulemper Perspektivisering: se verden med forskjellige briller Meta-dialog: hvordan tenker vi når vi tenker? NB! Når du har fått tilgang til utøverens unike selv-forståelse i forhold til mål og mestringsstrategier så kommer dine feedback bli langt mer treffende og verdifull sett og vurdert med utøveres øyne. Side 20

Steg 6: Konklusjon og beslutning om ansvar Lederens ansvar her er å summere og konkludere. Det kan være mange muligheter: summer og prioriter Foreslå en logisk løsning når det er hensiktsmessig Om hensiktsmessig, foreslå en beslutning Om behov finnes, lag en tidslinje NB! Nå som målene og mestringskriteriene er synlige for både deg og utøveren, kan dere ta en hensiktsmessig beslutning om ansvar i forhold til mål og strategier for suksess, inkl. metode for evaluering. Side 21

Steg 7: Beskriv de neste steg Lederens ansvar her er å iverksette kreative ideer og problemløsning strategier i handling. Mennesker opplever følelse av selv-verdi, personlig vekst og meningsfullhet når de opplever at det er de som gjør forandringen Dette fremmer eierskap til prosessen, motivasjon til gjennomføring og utholdenhet i motgang Side 22

Side 23

Noen konklusjoner Som trener er DU den viktigste ressurs / viktigste forandringsagent Få mandat (be om lov) til å lede vekker ydmykhet, åpenhet og tillit Bry deg og sett utøverens behov i sentrum: forstå det utøveren ser og forstår Lytt godt og tålmodig samt speile for å bekrefte forståelse, det skaper en trygg atmosfære og optimisme for forandring Sørg for at din feedback speiler utøverens mål, ressurser og selvopplevde mestringskriterier! Sjekk tillitsgraden: hvordan har du-og-jeg det sammen? Streb alltid etter å skape felles forståelse for mål og vilkår til enhver tid Kvalitet i relasjonen til din utøver er direkte proporsjonel med tillitsgrad i dialogen meg-og-deg = VI FØLELSEN Side 24

Takk og lykke til! KJENN DIN VIRKNING! Side 25

Referanser og forslag til lesing Amorose, A. J. (2007). Coaching effectiveness: Exploring the relationship between coaching behavior and self-determined motivation. In M. S. Hagger & N. L. D. Chatzisarantis (Eds.), Intrinsic motivation and self-determination in exercise and sport, (pp. 209-227). Champaign. IL: Human Kinetics. Cornelius-White, J. (2007). Learner-centred teacher-student relationships are effective. A meta-analysis, Review of Educational Research, 77, (1): 113-143. Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2002). Handbook of self-determination research. Rochester, NY: University of Rochester Press. Hattie, J. A. C. (2009). Visible learning. A synthesis over 800+ meta-analysis on achievement. London: Routledge. Lewicki, R.J. & Wiethoff, C. (2000). Trust, Trust Development, and Trust Repair. In. M. Deutsch & P.T. Coleman (Eds.), The handbook of conflict resolution: Theory and practice (p. 86-107). San Francisco, CA: Jossey-Bass. Mageau, G. A. & Vallerand, R. J. (2003). The coach-athlete relationship: A motivational model. Journal of Sport Sciences, 21, 883-904. Markland, D., Ryan, R. M., Tobin, V. J., & Rollnick, S. (2005). Motivational interviewing and selfdetermination theory. Journal of Social and Clinical Psychology, 24 (6), 811-831. Miller, W. R., & Rollnick, S. (2002). Motivational Interviewing: Preparing People for Change. (2nd Ed.). New York: Guilford Press. Murray, M. C., Mann, B. L., & Mead, J. K. (2010). Leadership effectiveness and decision making in coaches. In J. M. Williams (Ed.), Applied sport psychology: Personal growth to peak performance (pp.106-131). New York: McGraw Hill. Orlick, T. (2008). In pursuit of excellence (4th Ed.). Champaign IL: Human Kinetics. Vealey, R. S. (2005). Coaching for the inner edge. Morgantown, WV: Fitness Information. Side 26