Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan 2 Høringsuttalelser Fylkesmannen, 10 stk Fylkeskommunen, 17 stk Kommuner, 68 stk Andre, 19 stk Departementene (dep.høring) (12.12.07 15.03.08) 3 1
Generelt inntrykk: Positiv holdning, politisk vilje Frustrasjon Planlegging etter pbl Annen sektorlovgivning Forholdet til teknisk forskrift Retningslinjer Krav 4 1. Nasjonale mål for universell utforming Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. De fysiske omgivelsene og transportinfrastrukturen skal ha en universell utforming og gi alle mennesker like muligheter til å ferdes i det offentlige rom og kunne være aktive i arbeid og fritid. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. 5 Universell utforming som strategi Def. i MDs temarapporten T-1468 Universell utforming begrepsavklaring : Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Ny pbl (Ot.ptp): Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse og nedbygge funksjonshemmende barrierer. Universell utforming er således en allmenn samfunnskvalitet som skal bygges inn i planleggingen etter plan- og bygningsloven i så vel samfunnsdel som arealdel. 6 2
Universell utforming begrepsavklaring Stor utbredelse og anvendelse både i politiske dokumenter, regelverk og faglige retningslinjer. Positiv betydning for forståelsen av god funksjonalitet for alle som en samfunnskvalitet og for likestilling og god tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Sluttdokumentet er forankret i berørte departementer, fagetater, organisasjoner og andre. Legges til grunn for videre arbeid med universell utforming som strategi på ulike sektorer. Brukes av Miljøverndepartementet utvikling av plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk og retningslinjer. 7 FN-konvensjonen: (vedtatt 13.12.06) Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9: Med universell utforming menes uforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. - rettslig forståelse - offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten 8 2. Formål Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å sikre at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal: gi holdepunkter for tolkninger og avveininger etter plan- og bygningsloven for å nå det nasjonale mål for universell utforming i punkt 1 klargjøre det offentliges ansvar for at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all arealplanlegging stimulere til arealplanlegging som ivaretar universell utforming og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål 9 3
3. Virkeområde Retningslinjene gjelder for hele landet, jf. plan- og bygningsloven 1. Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven 17-1 første ledd. Retningslinjene bør brukes i øvrig forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene sektorlovene gir. 10 4. Ansvarsforhold Ansvaret for å ivareta intensjonene og kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser: a) Kommunen skal sikre at pkt. 5 og 6 i disse retningslinjene blir ivaretatt. b) Fylkesmannen og fylkeskommunen skal innen sine områder gi veiledning, uttalelser og nødvendig støtte for å sikre at kommunen i sitt arbeid ivaretar pkt. 5 og 6 i disse retningslinjene. Fylkeskommunen har også ansvaret for å ivareta universell utforming i regional planlegging. c) Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret utøves i samarbeid med andre berørte departementer. Miljøverndepartementet har også ansvaret for å ivareta universell utforming i statlig planlegging. d) Forslagsstiller skal legge til rette for medvirkning for alle berørte på mest mulig like vilkår, jf. ny pbl. 5-1 Forslagsstiller er ansvarlig for at planforslaget ved offentlig ettersyn har en beskrivelse av planens formål, hovedinnhold og virkninger i forhold til universell utforming, jf. ny pbl. 4-2 11 5. Krav til den kommunale planprosessen Kommunen skal: a) Kartlegge hvordan universell utforming er ivaretatt og vurdere hvordan universell utforming bør ivaretas i planområdet. b) Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming til den enkelte plan. c) Sikre aktiv medvirkning fra relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem. Kommunalt råd for funksjonshemmede, eldrerådene og eventuelle andre råd skal trekkes inn som aktiv part i kommunens planarbeid. d) Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene a-c dokumenteres. 12 4
Kommunal planstrategi Strategien bør inneholde : redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 13 Hensynssoner Angir egenskaper ved et areal Naturgitte Andre interesser Eks. Ras og flomutsatte områder Flystøysoner Sone for felles planlegging og bruk av særskilte gjennomføringsmidler Begrensningene angis i bestemmelser 14 Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 15 5
6. Krav til fysisk utforming Følgende krav skal fremmes i planleggingen: a) Områder for bebyggelse og anlegg skal planlegges med universelt utformet atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. b) Uteoppholdsarealer tilhørende områder for bebyggelse og anlegg skal planlegges slik at arealene er tilgjengelige for alle og med universelt utformede oppholds- og aktivitetsområder. c) Grønnstruktur, herunder naturområder, turdrag, friområder og parker, skal planlegges slik at områdene er tilgjengelige for alle og med universelt utformede oppholds- og aktivitetsområder. d) Friluftsområder skal planlegges slik at områdene er tilgjengelige for alle og gir aktivitetsmuligheter for alle, i så stor utstrekning som mulig. 16 e) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal planlegges universelt utformet og tilrettelagt slik at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. f) I byer og tettsteder skal nye områder for bebyggelse og anlegg planlegges lokalisert til eksisterende sentra og knutepunkter i kollektivsystemet for å bedre tilgangen til aktiviteter og service. I planleggingen skal det tas særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. g) Lokalisering av arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging skal planlegges på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster, transport, lokalklima m.m. Kommunen skal i sin planlegging legge vekt på å skape omgivelser som gir alle mennesker gode muligheter til å orientere seg. Belastninger for personer med astma og allergi skal unngås i størst mulig grad. Kommunen skal vurdere om det i planleggingen skal stilles andre krav enn det som fremgår av a-f som bidrar til å nå det nasjonale mål for universell utforming. 17 Reguleringsbestemmelser Det kan gis bestemmelser til både arealformål og hensynssoner, bl.a.: utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan 18 6
7. Innsigelse og klage Berørte statlige fagorgan, fylkeskommune og nabokommune har adgang til å fremme innsigelse der kommunale planer er i strid med rikspolitiske retningslinjer for universell utforming, jf. plan- og bygningsloven 20-5 og 27-2. Retningslinjene gir også grunnlag for å påklage enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, jf. planog bygningsloven 15. Ved klage på enkeltvedtak gir retningslinjene holdepunkter for tolkningen av enkeltbestemmelser og skjønnsutøvelsen i medhold av loven. 19 8. Endringer Mindre vesentlige endringer i rikspolitiske retningslinjer for universell utforming kan foretas av departementet. 9. Ikrafttredelse Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming trer i kraft straks. Unntak: Punkt 4 d) trer i kraft ved ikrafttredelsen av ny plan- og bygningslov. 20 Stedsforming 21 7
Universell utforming tilgjengelighet Synonymt eller ulike begreper? 22 Universell utforming Foto: Svein Magne Fredriksen 23 Tilgjengelighet til samfunnet GAP-modellen Individuelle forutsetninger Samfunnets tilrettelegging 24 8