NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG F"TLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG

STEIGEI{ KOMMUNE NIØTEINIIKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Steigen kommunestyre Rådhuset, Leinesfjord 06.11.2014 Tid: Kl.09:00 Eventuelle forfll, smt forfllsgrunn bes meldt snrest til sentrlbordet, tlf.75 77 88 00 eller postmottk@steigen.kommune. no Vrrepresentnter som evt. skl møte vil Ë nærmere innklling over telefon. Representntene ordner med skyss på billigste måte. KI. 09:00 - Spørretime @vent. spørsmål må være ordfører i hende innen tirsdg 04.11.14 kt. 12:00). Orientering: Budsjettprosessen 2015. Drøfting: Evluering v Sltentinget - Hvordn skl Steigen jobbe videre med kommunestruktur-spørsmålet? K1.12:00: Besøk First Lego Legue på Newton-rommet. Kl. 12:30: Lærlingevtle v/guri Flch og Sverre Henriksen. Utvlgsskstype/nr. Arkivsksnr. Tittel SAKSLISTE PS PS PS 43114 441t4 45114 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG F"TLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG lu562 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER. EIERSTRATEGI r4l9l0 NYE TJENESTEAVTALER MELLOM STEIGEN KOMMT]NE OG NORDLAIIDS SYKEIIUSET Postdresse: Rådhuset 828I LEINESFJORD Besøksdresse: læinesford LEINESFJORD Telefon: 90 9'l 40 19 Telefks: 757 78810

PS 46/t4 r41874 RØYKFRI KOMMUNE (AMU's behndling v sken ettersendes eller deles ut i møtet). Eventuelt. Side 2

Sk 43114 KOMMUNE STYREVAL GE T O G F"TLKE STINGSVALGET 20 15. FAST S ETTING AV VALGDAG Sksbehndler: Arkivsksnr.: Elin Brit Gryüøyr 14l588 Arkiv: 014 Sksnr.: 43/74 Utvlg Steigen kommunestyre Møtedto 06.tL.2014 Forslg til vedtk: Sksutredning: Vlgdgen for Kommunestyre- og fflkestingsvlget 2015 er fststt til mndg 14. september 2015. Det er imidlertid opp til hvert enkelt kommunestyre å bestemme om det skl holdes vlg også søndg 13. septernber. Steigen kommune bes i brev fr det Kongelige Kommunl- og Moderniseringsdeprtement dtert 12.06.14 å t stilling til om kommunen ønsker 2 dgers vlg. Sist Steigen kommune vholdt to dgers vlg vr ved Kommunestyre- og fflkestingsvlget i 201.1, d bre i Leinesfiord krets. Av 148 velgere som stemte i Leinesfiord krets ved dette vlget vr det 53 velgere som vg stemme på søndg. Ved Kommunestyre- og fflkestingsvlget i2013 ble det kun vholdt vlg på mndg også i Leinesfiord krets. Ved dette vlget vr det 141 som vg stemme i kretsen. Sken legges frm uten innstilling. Side 2 v 19

Sk 45114 INTERI(OMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER. EIERSTRATEGI Sksbehndler: Arkivsksnr.: Roy Hnssen tu562 Arkiv: 037 Sksnr.: 3slr4 44114 Utvlg Steigen formnnskp Steigen kommunestyre Møtedto t5.t0.2014 06.r1.2014 Forslg til vedtk: 1. Prinsipper for styring v smrbeid: Prinsippene åpenhet, forutsigbrhet, effektivitet og tjenesteproduksjon i et lngsiktig perspektiv legges til grunn for styring v smrbeidene/selskpene i Slten. 2. Finnsieringsmodell: Som hovedprinsipp velges en finnsieringsmodell hvor kostnder fordeles etter innbyggere. 3. Vedtekter og selskpsvtler: Likelydende vedtk i 213 v kommunene er bestemmende dersom selskpsr,tlen eller vedtektene er til behndling i kommunestyrene. 4. Informsjon: På kommunenes hjemmesider skl det være lenker til de interkommunle virksomhetenes hjemmesider. Offentlige rpporter, meldinger og ndre dokumenter skl være tilgjengelig der. 5. Antll deltkere i representntskpet: Dgens ordning videreføres. 6. Kontktpersoner i kommunene: For IKS 'ene er det rådmnnen som er kontktperson, mens for øwige smrbeid oppnevnes det kontktpersoner innenfor det fglige virkeområde i kommunen til vedkommende. 7. Ilonorr styremedlemmer: Retningslinjer (beskrevet i felles strtegi for smrbeid og eierstyring, side 11) for honorr for styremedlemmer legges til grunn for styreverv i IKS 'ene. 8. Eierstrtegi for hvert enkelt selskp: Kommunene forutsetter t lle selskpene selv utrbeider en konkret eierstrtegi som behndles i styrende orgner og fornkres i eierorgnet. Det forutsettes t forslgene til eierstrtegi oversendes kommunene individuelt for uttlel se. 9. Smrbeide etter kommunelovens $ 27: Smrbeid etter kommunelovens $ 27 brukes i frmtiden ikke mellom kommunene i Slten. Det nbefles t de ulike smrbeidene ($ 27) pålegges å gjennomgå sin egen virksomhet med bkgrunn i den frmlgte rpport og komme tilbke til Regionrådet med en nbefling for sin egen frmtidige orgnisering. 10. Forholdet mellom Iris Slten og Regionrådet: Vedtektene for Iris endres slik t utviklingsopp gver i frmtiden tilli gger Regionrådet. 11. Iris-fondet: Representntskpet i IRIS gjennomgår fondets retningslinjer med bkgrunn i den rpport som er frmlgt Regionrådet. Representntskpet nmodes om å vurdere fondets retningslinjer og orgnisering v fondet. 12. Regionrådets rolle: Til tross for t det kn være spørsmål omkring det helt formelle rundt Regionrådets rolle, ønskes Regionrådet som en funksjonell ren for en bredere regionl politisk debtt. Regionrådet ønskes også som ren for felles utviklingsoppgver i Slten. Side 3 v 19

Sk 45114 Behndling/vedtk i Steigen formnnskp den 15.10.2014 sk 35/14 Vedtk: Enstemmig som innstilling. Sksutredning: Slten Regionråd hr utrbeidet et utkst til felles strtegi for smrbeid og eierstyring for kommunene i Slten. Arbeidet hr sin bkgrunn i et vedtk i representntskpet i IRIS, men også etter et ønske fr de enkelte kommuner både politisk og dministrtivt. Rådmnnsutvlget i Slten hr på vegne v regionrådet htt nsvr for rbeidet som hr ledet frern til vedlgte dokument. Vibeke Resch-Knudsen hr vært leid inn (etter forutgående nbud) for å utrbeide utkstet. Dokumentet er behndlet i Regionrådets møte v 5. juni 2014 (se utskrift) og er nå oversendt de enkelte kommuner i Slten for behndling. Sken skl igjen behndles i Regionrådets møte 27-28 november 20l4hvor kommunenes behndling v dokumentet skl gjennomgås. Dokumentene i sken består v selve strtegidokumentet med et tilhørende drøftingsnott som fokuserer på ulike problemstillinger. For t den foreslåtte interkommunle eierstrtegi skl komme til prktisk utførelse er den nødvendig t de 9 kommunene er enige om dokumentet, men ikke minst prktiseringen v innholdet i dokumentet. Derfor må Steigen kommune t stilling til de prinsipielle forhold nevnt i vedlgte drøftingsnott og gi sin uttlelse på disse. Deretter vil Regionrådet i sitt møte 27-28 november t stilling til de ulike kommunenes innspill. Sksfremlegget er utrbeidet i regi v rådmnnsutvlget i Slten med felles fkt og drøftingsdel, men med åpning for t den enkelte rådmnn bsert på individuell vurdering i kommunene kn gi sin tilråding på selvstendig grunnlg. I forslg til felles strtegi for smrbeid og eierstyring er følgende momenter viktig å vurdere: 1. Prinsipper þr styring v smrbeid; åpenhet, þrutsígbrhet, effektivitet og tj ene s t ep r o dulcj o n i e t I n gs í kt i g p e r s p ektiv. o Rådmnnen slutter seg til de nbeflinger som er frernlgt om prinsipper for smrbeidene. Det skl prktiseres åpenhet (forholdet til innbyggere, medi, nstte og omverdenen for øvngog forholdet til offentlighetsloven). Forutsigbrhet gjennom sin eierstyring. Både for selskpene og smrbeidene, men også overfor innbyggerne. Effektivitet ved å sørge for lvest mulig kostnder til innbyggerne og lnssiktighet som bærebjelke forn kortsiktig vkstning og ressursforvltning. 2. Finnsieringsmodell: Det hr flere gnger vært diskutert finnsiering v de enkelte selskper og smrbeidsordninger. Som et prinsipielt grunnlg hr kommunene i Slten fulgt et <solidritetsprinsipp> hvor kostndene er fordelt etter innbyggertll. Dette hr medført v Bodø kommune, som største kommune, hr ttt et ikke ubetydelig finnsielt nsvr Side 4 v 19

Sk 45/14 i smrbeidene. Fr Bodø kommunes side er det stt frem et ønske om å gjøre endringer i retning v å fordele kostnder på nnet grunnlg enn innbyggerntll. Dette vil medføre økte kostnder lor øvnge kommuner. Rådmnnen hr forståelse for t noen kommuner, spesielt de største, ønsker å vurdere de ulike finnsieringsordningene på nytt og viser til forslgene om ulike finnsieringsmodeller for interkommunlt smrbeid. For Steigen kommune vil en finnsieringsmodell hvor det som hovedprinsipp betles et likt grunnbeløp for lle deltkende kommuner og hvor øvige kostnder fordeles etter innbyggertll, bety en betydelig økning i utgiftene til de ulike interkommunle smrbeidsordningene, mens de største kommunene Ër lvere kostnder. Rådmnnen vil derfor tilrâ t det som hovedregel velges en fi nnsieringsmodell hvor kostnder fordeles etter ntll innbyggere. 3. Vedtekter og selsknpsvtler Det foreslås t følgende ordning skl gjelde dersom selskpsvtlen eller vedtektene er til behndling i kommunestyrene: Likelydende vedtk i2l3 v kommunene er bestemmende. Den eller de kommuner som hr et vedtk som wiker fr dette, må behndle vtlen på nytt. Alterntivene blir d enten ä g øre et likelydende vedtk som flertllet hr gjort eller tre ut v smrbeidet. Kommuner over 10 000 innbyggere hr som kommunestyrer dobbeltstemme i denne ordningen. o Rådmnnens nser det som hensiktsmessig å h noen fønnger for hvordn kommunene skl forholde seg dersom selskpsvtlen eller vedtektene er til behndling i kommunestyrene. Det vil forenkle prosessen på dette området, og være forutsigbrt for selskpene og smrbeidene. Det kn selvsgt diskuteres om kommuner over 10 000 innbyggere skl h en dobbeltstemme i denne ordningen. Det vil i så fll kun være Bodø kommune som får dobbeltstemme dersom mn går for denne nbeflingen. Rådmnnen vil tilrä t likelydende vedtk i 213 v kommunene er bestemmende dersom selskpsvtlen eller vedtektene er til behndling i kommunestyrene, smt t kommuner over 10 000 innbyggere ikke hr dobbeltstemme ved behndling v slike endringer i selskpsvtlen eller vedtektsendringer. 4. Inþrmsjon om selskpet: På kommunenes hjemmesider skl det være lenker til de interkommunle virksomhetenes hjemmesider. Offentlige rpporter, meldinger og ndre dokumenter skl være tilgjengelig der. Rådmnnens tilrår t kommunen på sine hjemmesider lger en kobling til de interkommunle virksomhetenes hjemmesider. Offentlige rpporter, meldinger og ndre dokumenter skl være tilgjengelig der. 5. Antll deltkere i representntskpet: I dg er ordningen I ntll representnter er likt ntll stemmer. Det foreslås t hver kommune møter med 1 representnt med nødvendige fullmkter Side 5 v 19

Sk 45114 Rådmnnens ser det som fomuftig å velge en ordning hvor kommunestyrene peker ut en representnt som representerer kommunen som eier i de ulike selskpene. Representnten bør selvsgt hr de nødvendige fullmkter fr sitt respektive kommunestyre. 6. Kontktperson i kommunene Forslget til eierstrtegi legger opp til et tettere dministrtivt smrbeide mellom kommunene og selskpene/smrbeidene. Det er i dg en vrierende grd v smvirke mellom kommunene og selskpene/smrbeidene. De to selskpene Slten Brnn IKS og IRIS Slten IKS hr etblert seg som robuste og selvstendige selskp uten et sterkt behov for jevnlig koordinering med kommunene. De ulike smrbeidsordningene hr etblert seg med kontkter/representnter i kommunene, ofte bsert på fglige smrbeidsrelsjoner. I tillegg kommer kontkten mellom de enkelte rådmenn og smrbeidene. Det er derfor nødvendig å formlisere det dministrtive smrbeidet med de enkelte selskper, uten t kommunene må opprbeide seg fgligkpsitet og kompetnse innenfor de enkelte fgområdene. Rådmnnens ser det som hensiktsmessig å etblere kontkþersoner bsert på selskpenes omfng og størrelse. Rådmnnen foreslår derfor t for IKS 'ene er det rådmnnen som er kontktperson, mens for øvnge smrbeid oppnevnes det kontktpersoner innenfor det fglige virkeområde i kommunen til vedkommende smrbeid. 7. Honorr styremedlemmer: Det foreslås i strtegidokumentet t styregodtgjørelsen skl reflektere styrets nsvr, kompetnse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Styreverv i selskper må også vurderes i forhold til det personlige økonomiske og strfferettslige nsvret dette vervet innebærer, ogbør godtgjøres deretter. Styremedlemmenebør fü et fst styrehonorr som skl dekke godtgjørelse til styremøter (ordinære og ekstrordinære) og forberedelser til disse. Detbør differensieres mellom styreleder, nestleder, ordinært styremedlem og vrmedlem, hvor sistnevnte fär honorr for oppmøte. Telefonmøter v konsulterende krkter godtgjøres ikke med møtehonorr. Ev. tpt rbeidsfortjeneste og reiseutgifter dekkes etter regning. Sistnevnte i henhold til gjeldende stser i Sttens reiseregultiv. Ved frvær fr mer enn ll3 v st nemøtene i en periode forets det en forholdsvis reduksjon i godtgjørelsen. Vlgkomiteen foreslår stsene på styrehonorret, som en prllell prosess til innstilling på styrerepresentnter. Eventuelle økte stser for honorering kn omftte midlertidige, særskilte hensyn. Slik som for eksempel rbeidsintense perioder. Rådmnnen viser til t det er vnlig prksis å honorere styremedlemmer med styreverv i selskper. Særlig for å reflektere det nsvret mn påtr seg i styrerollen, men også for t mn skl fä kompetente personer tll âpät seg slike Side 6 v 19

Sk 45114 verv. Det er ingenting ved de overnevnte forslgene som er særlig kontroversielle og rådmnnen foreslår t disse retningslinjene ligger til grunn for styreverv i IKS 'er. For øvnge interkommunle smrbeid bør det vurderes fr smrbeid til smrbeid om det er nturlig t styreverv skl honoreres. 8. Eierstrtegifor hvert enkelt selsknp. En eierstrtegi skl være et uttrykk for hv politikerne som eiere mener t selskpet skl h fokus på. Dette både for å sikre politisk innflytelse og leglitet for sin utvikling. Det er rådmnnens vurdering t det vil være vnskelig (i hvert fll rbeidskrevende) å se t lle kommunene i Slten kommer frem til en felles eierskpsmelding for lle selskpene / smrbeidene. Rådmnnens nbefling: Kommunene forutsetter t lle selskpene selv utrbeider en konkret eierstrtegi som behndles i styrende orgner og fornkres i eierorgnet. Det forutsettes t forslgene til eierstrtegi oversendes kommunene individuelt for uttlelse. 9. Smrbeide etter kommunelovens $ 27 -fremtidíge orgnisering Strtegidokumentet peker på uklrhetene som oppstår ifm $ 27 smrbeider. Noen fremstår som selskper (med egne styrer) og ndre er ikke interkommunle smrbeid etter kommuneloven, men fremstår som det. Videre nbefles det å vurdere hvorvidt smrbeidene som er fornkret i Regionrådet (i tillegg til rua også Slten Friluftsråd, Slten Kultursmrbeide og Felles nsvr) hr en orgnissjonsform som er den mest hensiktsmessige. o Rådmnnen nbefler t $ 27 smrbeide i frmtiden ikke brukes mellom kommunene i Slten. Det nbefles t de ulike smrbeidene (ç 27) pålegges å gjennomgå sin egen virksomhet med bkgrunn i den frmlgte rpport og komme tilbke til Regionrådet med en nbefling for sin egen fremtidige orgnisering. 10. Forholdet mellom IRIS Slten og Regionrådet: Dette dreier seg blnt nnet om hvem som skl h utviklingsnsvret i regionen. IRIS, Regionrådet eller kommunene. Det hr bsolutt vært noen fordeler ved nåværende ordning ved t IRIS selv eller vi finnsiering hr drevet frem positive utviklingsoppgver. Smtidig er det klrt t IRIS sin direkte involvering i noen tilfeller hr utfordret både dministrtive og politiske interesser. Dersom dette skl endres må vedtektene i IRIS endres. Rådmnnens er v den oppftning t de felles utviklingsoppgvene for regionen skl ligge hos Regionrådet og t vedtektene i IRIS derfor endres i smsvr med dette. 11. IRIS -fondet: Side 7 v 19

Sk 45114 40 %o v utbltet fr de kommersielle selskpene benyttes til fellesprosjekter i Slten, eller betles som utbytte direkte til kommunene. Avsetningen blir stt v til Fond for interkommunlt smrbeid (Iris-fondet), og følgende føringer ligger til grunn for hvordn disse fondsmidlene skl benyttes: Tiltket skl ikke være konfliktskpende geogrfisk eller politisk. Tiltket forutsetter forpliktende smrbeid mellom kommunene. Tiltket er prosjektbsert og skl etter hvert finne nnen finnsiering. Det skl ikke gis rene driftstilskudd. Representntskpet bestemmer rmmen for bruk v utbytte giennom behndling v det årlige budsjett. Enkeltengsjement over kr. 500 000,- skl behndles v representntskpet. Engsjement under kr. 500 000,- delegeres til styret innenfor budsjettets rírmer. o Rådmnnens nbefler t representntskpet i IRIS gjennomgår fondets retningslinjer med bkgrunn i den rpport som er fremlgt regionrådet. o Representntskpet nmodes om å vurdere fondets retningslinjer og orgnisering v fondet 12. Regionrådets rolle I dg frmstår Regionrådet som en smkommune for kommunene i Slten. Fylkeskommunen bruker også Regionrådet som høringsinstns. Ønsker kommunene t Regionrådet på denne måten overtr for og ersttter kommunene på ulike områder, eks gjennom â vgi høringsuttlelser? Hv ønsker kommunene i Slten t Regionrådet skl være og hvilke rbeidsoppgver skl de ivret? Rådmnnens ntr t kommunereformen snnsynligvis vil påvirke regionrådets struktur og oppgver i perioden frem tom 2017. Uvhengig v denne prosessen børbâñe regionrådet selv og kommunestyrene diskutere de prinsipielle retningslinjer for regionrådets rolle. Hvordn vil vi h det i Slten? Til tross for t det kn være spørsmål omkring det helt formelle rundt Regionrådets rolle, er det rådmnnens vurdering t kommunen ønsker regionrådet som en funksjonell ren for en bredere regionl politisk debtt. Rådmnnen nbefler også t regionrådet er den foretrukne reî for felles utviklingsoppgver for Slten. I 3. Nordlndsmuseet (forholdet til stiftelser). Stiftelser er selveide og således kn mn ikke snkke om en eierstrtegi eller eiermelding for disse. Rådmnnen hr ikke noe forslg til vedtk under dette punktet. Vedlegg: Utskrift fr møteprotokoll Slten Regionråd Nott til drøft ing -Prinsipielle problemstillinger tilknyttet felles strtegi og eierstyring for kommunene i Slten Slten regionråd - felles strtegi for smrbeid og eierstyring Vedtk fr Fuske kommune Side 8 v 19

Sk 45114 NYE TJENESTEAVTALER MELLOM STEIGEN KOMMUNE OG NORDLANDSSYKEHUSET Sksbehndler: Arkivsksnr.: Siv Johnsen t4l9to Arkiv: G00 Sksnr.: 361t4 4sl14 Utvlg Steigen formnnskp Steigen kommunestyre Møtedto t5.10.2014 06.11.2074 Forslg til vedtk: Tjenestevtle 12 og 13 mellom Steigen kommune og Nordlndssykehuset godkjennes. Behndling/vedtk i Steigen formnnskp den 15.10.2014 sk 36/14 Vedtk: Enstemmig som innstilling. Bkgrunn: Steigen kommune og Nordlndssykehuset hr inngått 12 tjenestevtler siden smhndlingsreformen trådte i krft fr 1.1.2012, 1 overordnet og I 1 områdevtler. Dette er i hht. til helse og omsorgsloven $ 6-1. I den overordnede smrbeidsvtle pkt. 5-2.leddhr prtene vtlt t det skl inngås en vtle om medisinsk følgetjeneste, ledsgertjeneste ved psienttrnsport og under opphold i helseinstitusjon Utkst til tjenestevtle 13 ivretr dette forholdet. <<Forskrift om prktisk tjeneste ( turnustjeneste ) for lege ved loddtrekning>> dnner grunnlg for tjenestevtle 12. Avtlen skiller mellom hv som er kommunens og helseforetkets forpliktelser i forhold til turnuslegeordning og hvordn smhndling kn skje på en hensiktmessig måte som ivretr begge prter Sksutredning: De nye vtlene hr vært behndlet i OSO, som er det Overordnede Smrbeidsorgn for smhndling mellom helseforetket og kommunene og vedttt følgende: l. OSO viser til forslgene for de nye tjenestevtler knyttet til rekruttering v tumusleger o g 1 eds ging v psient er tll I fr spesili sthels etj enesten. 2. OSO nbefler kommunene og Nordlndssykehuset â g øre vedtk i henhold til de vedlgte forslgene, inkludert endringen vedttt enstemmig i OSO. 3. Forslgene oversendes den enkelte kommune og Nordlndssykehuet for endelig behndling. Side 9 v 19

Sk 45114 Tjenestevtle 12: Tilsetting v turnusleger Formålet med vtlen er å klrgtrøre helseforetkets og kommunens nsvr når det gielder forvltningen v nye søkndsbsert turnustjeneste for nyutdnnede leger og bidr til en god prosess som kn ivret kommunenes, helseforetkets og turnuslegenes interesser. I følge Helse- og omsorgslovens $ 8-l plikter kommunen å medvirke til undervisning og prktisk opplæring v helsepersonell, herunder videre- og etterutdnning. Deprtementet kn pålegge både kommuner og helseforetk å t imot turnusleger i hht. til forskrift om turnustjeneste. Det nye som hr skjedd er t både kommunen og helseforetkene nsetter sine turnusleger og t tildeling skjer etter søknd. Tidligere ble dette vgjort med en tildelingsordning forvltet v Fylkesmnnen. Dette innebærer t helseforetket er rbeidsgiver for turnuslegene de 12 måneder sykhusturnusen vrer. Kommunen hr rbeidsgivernsvr for de resterende 6 måneders som turnustjenesten vreí.i tillegg hr kommunen nsvr for tumustjenestens innhold, t gjennomføringen er i smsvr med målbeskrivelsen og t tilfredsstillende veiledning etbleres. Turnustjenesten i kommunehelsetjenesten kn ikke påbegynnes før sykehusturnus er godkjent. Forskrift om spesilistgodkjenning v helsepersonell og turnusstillinger for leger $ 12 pålegger kommunene og helseforetkene å h nsvr for nsettelse v turnusstillinger. Forskriften pålegger prtene å smrbeide og å lyse ut stillingen ut smmen, slik t den som tilsettes fr nledning til å gjennomføre en smlet turnustjeneste. Tjenestevtle gør det hensiktsmessig for kommunen å inngå vtle med Nordlndssykehuset om tilsettingsprosedyrene slik som beskrevet i vtlen. Tjenestevtle 13: Ledsgervtlen Formålet med vtlen er å sikre bedre psientbehndling og psientforløp. Avtlen skl klrgiøre kommunens og helseforetkets nsvr og forpliktelser knyttet til psienters behov for ledsger til og fr spesilisthelsetjenester ogleller opphold/innleggelse i sykehus. Avtlen supplerer de bestemmelser for syketrnsportforskriften dekker ( Forskrift om rett til dekning v utgifter ved psienters reise for undersøkelse eller behndling ). Vurdering: Det er br for smrbeidet t flere områder dekkes v forpliktende vtler. Begge vtlene hr vært behndlet i OSO, hvor også kommunene hr en likestillet representsjon sett i forhold til Nordlndssykehuset. Avtlene tydeligg øt virksomhetenes forpliktelser og styrker dermed smrbeidet. Avlene følges opp v dilogmøte med Nordlndssykehuset, hvor en kn t opp konkrete sker. I tillegg hr kommunene mulighet til å påvirke smrbeidet gjennom å fremme sker til OSO. Det er derfor hensiktsmessig å fä på plss de nye vtlene og det innstilles på t vtlene godkjennes. Vedlegg: Tjenestevtle 12 og 13 Side l0 v 19

Tjenestevtle nr. 12 om tilsetting v turnusleger Meilom xxxtfi kommune Nordln ssykehuset

1. Prter Denne smrbeidsvtle er inngått mellom xxxxxxxx kommune (heretter klt kommunen) og Nordlndssykehuset HF (heretter klt foretket). 2. Bkgrunn Smrbeidsvtlen er inngått i henhold til overordnet smrbeidsvtle pkt. 5. Fr og med20l3 er det innført ny ordning med sølcndsbsert þ,tmustjeneste for nyutdnnende leger. Den nye ordningen innebærer t turnusordningen for nyutdnnede leger gjøres søkndsbsert og turnuslegen søker på turnusstillingen og nsettes i henhold til ordinær nsettelsesprosess som i rbeidslivet for øwig. Stillinger skl lyses ut i Helsedirektortets turnusportl, mens tilsetting skjer loklt. 3. Formål Formålet med denne vtlen er å klrgjøre helseforetkets og kommunenes nsvr når det gjelder forvltningen v ny søkndsbsert turnustjeneste for nyutdnnede leger. Smt bidr til en god prosess som skl ivret kommunenes, helseforetkets o g turnuslegenes interesser. 4.Lover, forskrifter og veiledere 4.1 Forskrifter O FOR-2000-12-21-1384 Forskrift om spesilistgodkjenning v helsepersonell og turnusstillinger for leger - FOR-2001-12 -20-1549 Forskrift om prktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning - Gjelder i en overgngsperiode til høsten 2013.. FOR-2005-12-19-1653 Forskrift om veiledet tjeneste for å ñ dgng til å prktisere som llmermlege med rett til trygderefusjon - r FOR-2000-12-21-1379 Forskrift om lisens til helsepersonell - Lisensforsk iften (lovdt.no) FOR -2005-03- 1 8-252 Forskrift om krv til kuttmedisinske tjenester utenfor sykehus - 4.2 Yeileder Helsedi ektortet: Ny turnusordning for leger - Informsjon og veiledningsmteriell 1. utgve 5. Roller og nsvr "Ny turnusordning lor leger innebærer nye roller og nsvrsoppgver for både helseforetket og kommunen. Helsedirektorlethr det overordnede nsvr for den nye turnusordningen for leger inkl. det dministrtive og prktiske rbeidet med turnusportlen. Direktortet fstsetter ntllet turnusstillinger i helseforetk og i kommunene og fordeling v disse. Det dministrtive nsvr for behndling v søknder om turnuslisens og utorissjon er delegert til Sttens utorissjonskontor for helsepersonell. 2

Fylkesmnnen hr nsvr for å opprette og godkjenne tumusstillinger i kommunehelsetjenesten, bistå helseforetk og kommuner i rbeidet med kobling v turnusstillingene og føre tilsyn med t turnustjenestens innhold og gjennomføring er i smsvr med myndighetenes krv. Helseforetket hr rbeidsgivernsvr for turnuslegen de l2 månedene den er nstt i foretket. Turnuslegen inngår i virksomheten på lik linje med øwige leger med de rettigheter og plikter som følger v rbeidsforholdet' Det skl oppnevnes personlig veileder for turnuslegen, og helseforetket bør tilpsse tjenesten i vdelingen slik t turnuslegen kn delt i ktiviteter for å oppfylle målbeskrivelsen for sykehustjeneste. Kommunen hr rbeidsgivernsvr for tumuslegen de 6 månedene den er nstt i kommunen. Tumuslegen inngår i virksomheten på lik linje med øvrige leger med de rettigheter og plikter som følger v rbeidsforholdet. Kommunen er nsvrlþ for t turnustjençstens innhold og gjennomføring er i smsvr med målbeskrivelsen og t tilfredsstillende veiledning etbleres. Kommunen bør tilpsse tjenesten slik t turnuslegen kn delt i ktiviteter for å oppfylle målbeskrivelsen for kommunehelsetjeneste. " Jf. FOR-2005-12-19-1653 Forskrift om veiledet tjeneste for å få dgng til å prktisere som llmennlege med rett til trygderefusjon - Forskrift om veiledet tjeneste (lovdt.no) 6. Tilsettingsprosess i foretket. 6. I Utlysning v turnuslegestillinger Turnuslegestillingene utlyses koblet med helseforetket og kommunehelsetjenesten i Helsedirektortets turnusportl med en felles utlysningsrmonse ihht. Helsedirektortets tidsfrister. HR-vdelingen ved Nordlndssykehuset utrbeider monsen. Turnuslegene tilsettes i en stilting ved helseforetket med en vrighet pä 12 mnd. og i en stilling i en bestemt kommune med 6 mnd. vrighet. Oppstrnidspunkter i turnuslegestilling vil være l. mrs og 1' september. Kobling sykehus - kommune. Foretk/sykehus Bodø - 30 tumusleger Vesterålen - 10 turnusleger Lofoten - 10 turnusleger Kommuner Sltenkommunene Andøy, Bø, Hdsel, Sortlnd og Øksnes Flkstd, Vestvågøy og Vågn. Ved overskudd i Lofoten, tildelcs Øksnes og Hdsel. Prosedyre for dette forutsettes ivrettt v tilsettinqsutvlgene. 6.2 Behndting v søknder i HR- vdelingen og i helseþretket/sykehusene og kommunene Ved hvert sykehus opprettes et innstillingsutvlg som bestå'r v representnter for helseforetket (sykehuset), kommunene og tillitsvlgt fr DNLF. Følgende kriterier legges til grunn: l. Formlkriterier Turnuslisens/utorissjon som lege. Gode norskkunnskper, muntlig og skriftlig. Gode refernser. 2. Kriterier som vektlegges Motivsjon, personlig egnethet, gode smrbeidsevner, smt gode evner til kommuniksjon med psienter og kolleger. Tidligere rbeidserfring i helsesektoren. Erfring fr og interesse for NLSHs rekrutteringssvke fg Lokl tilhørighelkjennskp til lokle forhold. 3

Forskning. Internsj onl erfring. 3. Andre forhold Gruppen v tumusleger som skl tilsettes må i tillegg vurderes som et hele i forhold til en blnsert smmensetning mht for eksempel kjønn, etnisitet, studiested. Representnter for in stillingsutvlget kn foret intervjuer og innhenting v refernser. Det nbefles t det lges en lng innstillingsliste med for eksempel 20 kndidter mer enn hv som skl tilsettes d de smme søkerne kn søke stillinger i ndre foretk. HR- vdelingen foretr den formelle tilsettingen ved å sende ut tilbudsbrev innen gitte tidsfrister. Siktemålet er t kommunene skl slutte seg til de innstillinger som er gjort. Det gjøres ved t den kommunle representnten er enig med innstillingen som gjøres. Turnuslegen vil d få smtidig beskjed om tilbud ved x sykehus og x kommune. Ved uenighet, kn kommunen utføre egen tilsetingsprosedyre. Formelt tilsettingsbrev sendes fr den enkelte kommune til tumuslegen så snrt som råd etter t melding fr helseforetket/sykehuset er gitt. Om vikrit oppstår, må prtene selv søke å fi gort nye tilsettinger 6. 3 Fylkesmnnens nsvrsområde Fylkesmnnen hr nsvr for å opprette og godkjenne turnusstillinger i kommunehelsetjenesten, og bistå helseforetk og kommuner i rbeidet med kobling v turnusstillingene. 7. Awik / uenighet Hndtering v wik på inngåtte vtler, retningslinjer og prosedyrer, er nødvendig for å sikre t det etbleres et system for lukking v wik, læring og erfringstilbkeføring. Awik og/eller uenighever ogleller tvist/er håndteres i henhold til prinsipper nedfelt i overordnet smrbeidsvtle mellom xxx kommune og xxxx helseforetk. 8. Iverksetting, revisjon og oppsigelse Avtlen trer i k ft fr xxxx, og gjelder frem til en v prtene sier opp vtlen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven $ 6-5 ndre ledd. Dersom vtlen sies opp, skl ny vtle inngås innen det tidspunkt den oppsgte vtlen løper ut. Prtene er enige om å gjennomgå vtlen årlig og sørge for jevnlig rpportering og evluering. Hver v prtene kn k eve vtlen revidert dersom vesentlige forutsetninger for vtlen endres eller erfringer tilsier behov for dette. Dto og underskrift Sted og dto: Sted og dto: 4

Tjenestevtle nr. 13 XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF Ãvttre om bruk v ledsdger i forblndelse med reíse titr g fr spesi d I i st h e lseti e'n est e n og ved innleggelse í sykehus (Ledssgerøvtlen) 1

1. Prter Denne vtlen er inngått mellom XX kommune (heretter kommunen) og Nordlndssykehuset HF (heretter NLSH). 2. Bkgrunn og vtlens omfng Denne tjenestevtlen er inngått i henhold til overordnet smrbeidsvtle pkt. 5, tredje vsnitt. I tilfelle konflikt mellom denne vtlen og overordnet smrbeidsvtle, skl sistnevnte h forrng. Denne vtlen omftter ledsger både på reise lü/fr ogved opphold/innleggelse i sykehus. Denne vtlen omftter ikke følgetjenester for grvide i den utstrekning dette er regulert i retningslinje til tjenestevtle nr I (Smrbeid om jordmortjenester). Brn på sykehus reguleres hovedskelig v forskriften om bm på sykehus. Behov for ledsger ut over pårørende må orgniseres på smme måte som for voksne i henhold til denne vtlens pkt 8' Den e vtlcn omftter ikke lege som ledsger psient i mbulnse' Denne vtlen omftter ikke tilfeller der psientens pårørende eller lignende er ledsger på reise i den utstrekning dette dekkes v syketrnsportforsk iften (FOR 2008-07-04 nr. 788). Refusjon :v lønnsgodtgjørelse/overnuttiog for ledsger som fller inn under Syketrnsportforskriftens $ l0 c - 2 setning, blir særskilt omtlt under punkt 8.4. 3. Formål Formålet med denne tjenestevtlen er å sikre bedre psientbehndling og psientforløp. Avtlen skl klrgjøre kommunens og helseioretkets nsvr og forpliktels"ì kttytt"t til psienters behov for ledsger ved reise til og fr spesilisthelsetjenester og/eller ved opphold/ innleggelse i sykehus' 4. Vedlegg til vtlen prtene er enige om t retningslinjer/prosedyrer/skjem utrbeides og vedlegges vtlen ved ferdigstillelse. Følgende dokumenter er vedlegg til denne vtlen:. Retningslinjer for orgnisering v trnsport og ledsging v psienter som skl til øyeblil{<elig hjelp innleggelse i psykitrisk vdeling NLSH IIF(må utrbeides) Retningslinjer for økonomisk oppgjør mçllom NLSH HF og kommunene ved: o Kommunl ledsgelse v psient tivfr spesilisthelsetjenesten o Kommunl vkt ifm innleggelse v psient ved NLSH HF (må utrbeides) o prosedyre i forbindelse med ledsgçlse v psient til øyeblikkelig hjelp innleggelse i psykitrisk vdeling NLSH HF(må utrbeides). Opp Jørsskjem for kommunl vkt for psient innlgt ved NLSH IIF(må utrbeides) 5. Relevnt lowerk De mest relevnte lovene denne vtlen bserer seg på er: Lov om kommunle helse- og omsorgstjenester m.m', LOV-201l-06-24-30 (hotjl) o Lov om spesilisthelsetjenesten m.m., LOV-I999-07 -02-61 (speshtjl) o Lov om psient- og brukerrettigheter, LOV-1999-07 -02-63 þsrhl) Lov om helsepersonell m.v., LOV-1999-07-02-64 (hpl) Denne vtlen supplerer bestemmelse r i syketrnsportþrskriften (FOR 2005-07-04 nr 788: Forslvift om rett til deløing v utgifier ved psienters reise for undersøkelse eller behndling)' 2

Brev fr Sosil- og helsedirehortet qv 9. juli 2007 som regulerer kostnder ifn sykehusopphold. hltclwww,lrslsqtrlsy clnoludrçgeþqrvtdkussu!qqlelserlhelse-,om ç gstjeqeqtçíantle kpmlrun4t:qnllle_þrbtndelsçtykçhqsopphqlü kqs!n4dçr 6. Brns rett til følge w pårørende til sykehus ved opphold i institusjon Når brn som bor i institusjon legges inn i sykehus hr de en særlig rett tll følge, enten v foreldre eller ndre. Dette gjelder uvhengig v brnets tilstnd for øvrig, og formålet er å skpe trygghel" for brnet. En nstt i institusjonen som følger brnet hr nsvr for äfølge det i foreldrenes sted. Forskrift om brns opphold i helseinstitusjon gjelder i disse situsjonene, og ledsgelse i forbindelse med reise/opphold dekkes etter reglene i forskriften kpittel 3 og syketrnsportforskriften. Hvem som dekker eventuelle ekstr lønnskostnder hos institusjonen brnet kommer fr vil bero på en konkret vurdering, og for eksempel vhenge v om personell som følger brnet gjør det i foreldrenes sted, eller om bistnd fr vedkommende er nødvendig for t sykehuset skl kunne gi brnet forsvrlig behndling mens det er innlgt i sykehuset. 7. Vurdering v behov for ledsger Rett til dekning v utgifter for ledsger skl være begrunnet i helsemessige, medisinske eller behndlingsmessige behov. Behovet skl vurderes i hvert enkclt tilfelle. I denne vurderingen vil blnt ruret følgende forhold bli vektlgt: Psientensforflytningsevne Psientensorienteringsevne Psientens evne til å kommunisere (forstå ogleller gjøre seg forstått) Vurdering v snnsynligheten for t det vil oppstå behov for hjelp under reisen eller innleggelsen. Generell vurdering v hvor belstende reisen ogleller innleggelsen vil være i forhold til psientens generelle og spesielle tilstnd. Vurderingen skl så lngt mulig gjøres i smråd med psienten og evenftrelt psientens pårørende. Vurderingen skl lltid h psientens beste og psientens interesser i fokus. 8. Ledsger ved reise 8.1.Ledsger ved reise til spesilisthelsetjenesten Psienten hr rett til ledsger etter bestemmelsene i syketrnsportforskriften. Lege eller den derure delegerer myndighet til, hr nsvr for å vurdere psientens helsetilstnd i forhold til behov for ledsger ved reise. 8.2.Ledsger ved reise fr spesilisthelsetjenesten (hjemreise) NLSH hr nsvr for å vurdere psientens behov for ledsger i forbindelse med t psient reiser hjem etter innleggelse ved sykehuset. 8.3.Ansvr for å skffe ledsger NLSH hr et helhetlig nsvr for å sørge for t ledsger er tilgjengelig når det er nødvendig for t reisen skl bli forsvrlig. Som regel er det pårørende som ledsger psienten. I de situsjoner der psienten trenger ledsger, og det ikke er pärørende som kn ledsge, må prtene enkeltvis eller i smrbeid bidr til å sikre en forsvrlig ledsgertjeneste. J

NLSH er vhengig v hjelp fr kommunene for å kunne få til gode tjenester for den enkelte bruker' I denne vtlen forplikter prtene seg til å smrbeide om å etblere en god ledsgertjeneste' 8.4.Dekning v utgifter til ledsger ved reise NLSH ved Psientreiser hr nsvr for dekning v utgifter for reise for psient og ledsger i henhold til syketrnsportforskriften og denne vtlen. Når psienten v medisinske eller behndlingsmessige grunner hr behov for ledsger, hr ledsger rett til å få dekket nødvendige utgifter forbundet med det ï følge psienten. Hovedregel for dekning er regulert i Syketrnsportforskriften, og psienvledsger sender inn reiseregning til Psientreiser. Ved refusjon v lørmsgodtgjørelse/ overntting for ledsger som fller in under Syketrnsportforskriftens $ 10 c -2. setning hvor kommunen iht pkt 8.3 hr ordnct ledsger, gjelder følgende: - løwtdekkes etter syketrnsportforskriftens stser. tid som tilbringes på hotell/ nnet overnttingssteder uten psient på smme rom regnes ikke som reise-/rbeidstid. - kostgodtgjørelse i h t syketrnsportforskriftens vçd over 12 timers frvær fr hjemmet. - full ã"t "i"g v overniting på NLSH sine vtlehotell. (Dette punkt går utov r syketrnsportforskriftens dekning) 8.5.Oppgiør mellom NLSH væsientreiser og kommunen I utgngspunktet skl billigste rutegående trnsport benyttes både ved reise til og reise fr NLSH' Dersom drosje er medisinsk nødvendig skl denne rekvireres v lege. Kommunlt nstt ledsger får dekket utgifter til billigste rutegående trnsport ved reise uten psienten- Utgifter dekkes v kommunen som får utgiftene refundert fr NLSH. Ledsger skl ikke betle egenndel. 9. Ledsger ved innleggelse i sykehus 9.1.NLSHs nsvr og oppgver NLSH hr nsvr for psienten ved innleggelse i sykehuset og skl i utgngspunktet dekke psientens behov for bistnd. Det gjelder både omsorg, bistnd, mt, medisiner m.m. Ansvflig helsepersonell ved NLSH vgtrør om psienten hr behov for ledsger under innleggelse. I slike tilfeller kn sykehuset be kommunen bistå mçd å finne ledsger' Før vgl'ørelse om t psienten skl h ledsger ved innleggelse ts, skl nsvrlig helsepersonell ved NLSH så lngt mulig diskutere og plnlegge forhold rundt oppholdet, herunder ledsger, med kommunens omsorgstjeneste. Se også tjenestevtle n 3, <Retningslinjerfor innleggelse i sykehus>' NLSH hr nsvr for å utrbeide en pln hvor omfng v tjenester fremgår. Slik pln skl utrbeides i smrbeid med kommunen og psienten/pårørende. Der det er ktuelt skl slik pln inneholde bestemmelser om turnusordning og utskifting v personell. NLSH dekker kommunens kostnder for ledsger etter derure bestemmelsen etter næínere pln mellom kommunen og NLSH. Kostnder skl spesihseres på eget skjem som er vedlegg til denne vtlen. Ved kutte irurleggelser skl spørsmålet om ledsger ved innleggelse vklres så rskt som mulig' 9.2.Kommunens nsvr og oppgver Kommunen skl bistå med å finne ledsger for psient som hr behov for dette og der NLSH ikke kn dekke behovet. Kommunen og NLSH skl smmen utrbeide en pln for innleggelsen, oppholdet og for ledsgers oppgver 4

I særskilte tilfeller kn det være ktuelt t kommunen må e kommunle tjenester også under oppholdet, jf órev fr Sosiøl- og helsedirektortet qv 9. juli 2007 og brevfr Hdir dtert10.6.20l1. Arbeidsgivernsvr og forsikringsordninger endres ikke ved ledsgeroppdrg. 9.3.Ledsgerens rolle og oppgver Prtene skl sikre t ledsgeren bistår psienten og behndlingen på en god måte. Pfene skl blnt nnet sikre ti Ledsgeren skl være til stede for psienten og ivret dcrmes behov for oppfølging i det dglige. Ledsgeren skl så lngt mulig utføre rbeid som ledsgeren ellers gjør for psienten og skl ikke benyttes til behndlingsrettet rbeid inne på sykehuset. Ledsger retter seg etter rutiner og regler for den vdelingen de er på og utfører de oppgver som er vtlt i rbeidsplnen. Ledsgeren hr tushetsplikt om lle forhold som ngår psienten og øwige opplysninger som tilkommer denne under oppholdet på sykehuset 9.4.Betling/oppgiør Etter t ledsgeroppdrget er ufført, sender kommunen refusjonskrv til NLSH for utgifter Følgende utgifter skl dekkes v NLSH: o Lønrtihht vtle for den enkelte innleggelse o Reise og diett NLSH hr nsvr for å ordne overntting for ledsger der det er behov for dette 10. Brukermedvirkning Tjenester som følger v denne tjenestevtlen skl sikre og styrkepsientenes interesser. Brukere skl involveres i utvikling v tjenester etter dçnne vtlen, jfr. også Overordnet smrbeidsvtle pkt. 3 11. Vrighet, revisjon og oppsigelse Avtlen trer i krft fr når den er undersk evet v prtene og gjelder frem til en v prtene sier opp vtlen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven $ 6-5 ndre ledd. Dersom vtlen sies opp, skl ny vtle inngås iruren det tidspunkt den oppsgte vtlen løper ut. Prtene er enige om å gjennomgâ vtlen åilig og sørge for jevnlig rpportering og evluering. Slik gjennomgng skl også omftte vedlegg til denne vtlen. Hver v prtene kn k eve vtlen revidert dersom vesentlige forutsetninger for vtlen endres "11" e f ringer tilsier behov for dette. 5