Budsjett 2017 Økonomi og handlingsplan 2017-2020
1 Innledning... 6 1.1 Kommunesammenslåing... 6 1.2 Risiko og økonomisk bærekraft... 7 1.3 Dokumentets oppbygging... 8 2 Befolkningsutvikling... 10 3 Sentrale budsjettforutsetninger... 13 3.1 Statsbudsjettet 2017 Hovedtrekk... 13 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)... 14 3.3 Andre statstilskudd... 17 3.4 Pensjonskostnad... 17 3.4.1 Spesielt om premiefond... 18 3.5 Barnehager... 18 3.6 Vedlikehold... 19 3.7 Avsetning til disposisjonsfond... 20 3.8 Finansinntekter og finansutgifter... 21 3.8.1 Finansinntekter... 21 3.8.2 Finansutgifter... 22 4 Hovedoversikter... 26 4.1 Sammendrag driftsbudsjett... 26 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet)... 26 4.1.2 Enhetenes driftsbudsjett... 27 4.2 Antall årsverk utlønnet... 30 4.3 Sammendrag investeringsbudsjett... 31 5 Overordnede mål for Røyken kommune... 33 5.1 Visjon... 33 5.2 Hovedmål for kommunen... 33 5.3 Tre viktige strategiske hovedgrep... 33 5.3.1 Strategisk hovedgrep 1... 33 5.3.2 Strategisk hovedgrep 2... 33 5.3.3 Strategisk hovedgrep 3... 34 5.4 En lærende organisasjon kontinuerlig forbedring... 34 5.4.1 Ledelsens gjennomgang... 35 6 Skatt og finans... 37 6.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 37 6.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 38 6.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet... 39 7 Folkevalgte organer og politisk sekretariat... 40 7.1.1 Utviklingstrekk... 40 7.1.2 Risikoområder... 40 7.1.3 Visjon... 40 7.1.4 Mål... 40 7.1.5 Målekort... 41 7.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 41 7.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 42 Side 2
7.1.8 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet... 42 8 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner... 43 8.1.1 Utviklingstrekk... 43 8.1.2 Risikoområder... 43 8.1.3 Visjon... 43 8.1.4 Mål... 44 8.1.5 Målekort... 44 8.1.6 Verbalvedtak... 44 8.1.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 45 8.1.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 48 8.1.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 49 9 Oppvekst og utdanning... 50 9.1 Grunnskole... 50 9.1.1 Utviklingstrekk... 50 9.1.2 Risikoområder... 50 9.1.3 Mål... 51 9.1.4 Målekort... 51 9.1.5 Verbalvedtak... 53 9.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 55 9.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 56 9.1.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 57 9.2 Barnehage... 58 9.2.1 Utviklingstrekk... 58 9.2.2 Risikoområder... 58 9.2.3 Mål... 58 9.2.4 Målekort... 59 9.2.5 Verbalvedtak... 60 9.2.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 61 9.2.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 61 9.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste... 62 9.3.1 Utviklingstrekk... 62 9.3.2 Risikoområder... 62 9.3.3 Mål... 62 9.3.4 Målekort... 62 9.3.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 63 9.3.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 64 9.4 Røykenhuset 0-23 år... 65 9.4.1 Utviklingstrekk... 65 9.4.2 Risikoområder... 65 9.4.3 Hovedmål Røykenhuset 0-23... 65 9.4.1 Målekort... 65 9.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 67 9.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 67 9.5 Røyken voksenopplæring... 69 9.5.1 Utviklingstrekk... 69 9.5.2 Risikoområder... 69 9.5.3 Mål... 69 9.5.4 Målekort... 70 9.5.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 71 Side 3
9.5.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 71 9.6 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitets-forebygging og kriminalitetsbekjempelse 72 9.6.1 Visjon... 72 9.6.2 Mål... 72 9.6.3 Verbalvedtak... 72 10 Helse, sosial og omsorg... 73 10.1 Visjon... 73 10.2 Nav Sosialtjenester... 73 10.2.1 Utviklingstrekk... 73 10.2.2 Risikoområder... 73 10.2.3 Mål... 73 10.2.1 Målekort... 74 10.2.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 75 10.2.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 75 10.3 Helsetjenester... 76 10.3.1 Utviklingstrekk... 76 10.3.2 Risikoområder... 76 10.3.3 Mål... 77 10.3.4 Målekort... 77 10.3.5 Verbalvedtak... 78 10.3.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 79 10.3.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 80 10.4 Pleie og omsorg... 81 10.4.1 Utviklingstrekk... 81 10.4.2 Risikoområder... 82 10.4.3 Bestiller utfører modellen... 82 10.4.4 Mål... 82 10.4.5 Målekort... 83 10.4.6 Verbalvedtak... 84 10.4.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 85 10.4.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 87 10.4.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 87 11 Plan og tekniske tjeneste... 89 11.1 Visjon... 89 11.2 Kommunale veier, vann og avløp (Viva IKS)... 89 11.2.1 Utviklingstrekk... 89 11.2.2 Risikoområder... 89 11.2.3 Mål... 90 11.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 90 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vei... 90 11.2.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vann og avløp... 90 11.2.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett, vei... 91 11.2.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett vann og avløp... 91 11.3 Brann- og redningstjenesten... 92 11.3.1 Utviklingstrekk... 92 11.3.2 Risikoområder... 92 11.3.3 Mål... 92 11.3.4 Målekort... 93 Side 4
11.3.5 Verbalvedtak... 93 11.3.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 93 11.3.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 94 11.3.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 95 11.4 Plan, bygg og oppmåling (PBO)... 96 11.4.1 Utviklingstrekk... 96 11.4.2 Risikoområder... 96 11.4.3 Mål... 96 11.4.1 Målekort... 97 11.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 98 11.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 98 11.4.4 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett... 99 12 Kultur, idrett og næringsutvikling... 100 12.1.1 Utviklingstrekk... 100 12.1.2 Risikoområder... 100 12.1.3 Visjon... 101 12.1.4 Mål... 102 12.1.1 Målekort... 102 12.1.2 Verbalvedtak... 102 12.1.3 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 104 12.1.4 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 105 12.1.5 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 106 13 Miljø og klima... 108 13.1.1 Visjon... 108 13.1.2 Utviklingstrekk... 108 13.1.3 Risikoområder... 108 13.1.4 Mål... 109 13.1.5 Målekort... 109 13.1.6 Verbalvedtak... 109 13.1.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 110 13.1.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 110 13.1.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 111 Side 5
1 Innledning Røyken kommune har en sunn og bærekraftig økonomi. Det foreslås heller ikke i år noen kutt i tjenestetilbudet. Det er funnet rom for noen få prioriterte styrkinger i driftsbudsjettet, men driften vil fortsatt være stram fremover. Røyken kommune er en kommune med sterk befolkningsvekst. Dette ønsker vi fortsatt å være. Det innebærer at det må investeres i infrastruktur og bygg som kan betjene en økende befolkning og som gjør at kommunen forblir et attraktivt sted og flytte til. Røykenbadet åpner til nyttår. Det vil bli et viktig nytt tilbud for befolkningen. Badet vil bety mye i et folkehelseperspektiv. Det vil også bety nye muligheter for utviklingen av kommunens tjenester innen helse, fysioterapi og svømmetrening. Kommunens samlede tilskudd til Røykenbadet blir ca 20 mill det første driftsåret. På sikt er det et mål at badet skal klare å dekke en større andel av kapitalutgiftene med egne inntekter. I årets rullering av økonomiplanen legges det opp til bygging av to nye skoler i Bødalen, i tråd med politisk vedtak. Med dette løftet vil alle skolene i Røyken fremstå som moderne og funksjonelle. Prosjektene innebærer en investering på ca 300 mill. Dersom områdeplanen for Slemmestad skal realiseres, krever dette en betydelig ressursinnsats fra kommunen. Utbygging i Slemmestad er en viktig forutsetning for at kommunen skal få den befolkningsveksten som planlegges fremover. I foregående økonomiplaner er det bevilget midler til Bøbekken park med 21,5 mill og til sanering av vaanlegg i Ødegårdslia og Ødegårdsbakken med 29,3 mill. I årets rullering av planen foreslås det ytterligere 157 mill i investeringsmidler til realisering av planen. Av dette utgjør 71 mill vann og avløpsinvesteringer, 61 mill gjelder annen infrastruktur, mens 25 mill gjelder eiendomserverv. Samlet sett vil de planlagte investeringene øke kommunens og REAS sin totale gjeld til 2,3 mrd innen 2020. Dette er en svært høy gjeldsgrad. Renter og avdrag vil derfor legge beslag på en økende andel av kommunens handlingsrom på driftsbudsjettet i årene fremover. Ikke alle sektorer kan derfor regne med at driftsbudsjettene øker i takt med at det blir flere innbyggere som skal ha tjenester fremover. Innenfor skole og barnehage er det imidlertid lagt opp til at befolkningsveksten kompenseres fullt ut i budsjettene. Innenfor helse, sosial og omsorg foreslås det ikke at budsjettet styrkes i takt med at antall eldre øker. Det legges imidlertid inn midler til noen viktige strategiske grep som skal bidra til best mulig hjelp og best mulig utnyttelse av ressursene. Dette er rehabilitering, kompetanseheving, bemannede omsorgsboliger og bruk av velferdsteknologi. Rådmannen vil takke alle ansatte for at det hver dag gjøres en fantastisk jobb for å møte brukernes behov. Videre er det viktig å takke lederne for at de får til svært gode resultater med de midlene som er til disposisjon. Det er den gode økonomistyringen ute i tjenesteapparatet gjennom flere år som har lagt grunnlaget for den forutsigbarheten som vi nå har i kommunens økonomi. 1.1 Kommunesammenslåing Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni med å fatte vedtak om eventuell sammenslåing. Etter en grundig prosess i de tre kommunene, har kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker vedtatt å søke om sammenslåing med virkning fra 1. januar 2020. Side 6
Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker og kommunesenteret blir i Asker. Arbeidet med kommunesammenslåingen vil få sterkt fokus i handlingsprogramperioden 2017-2020. Samtidig skal Røyken kommune ivareta sine løpende oppgaver overfor innbyggere og brukere gjennom å levere gode velferdstjenester og legge til rette for en best mulig utvikling av lokalsamfunnet. Omstillingsarbeidet vil kreve at det gjøres strenge lokale prioriteringer knyttet til utviklingsarbeid for å sikre at drift og tjenesteproduksjon ikke blir negativt påvirket av omstillingsarbeidet vi står overfor. Det er viktig at det gjøres en streng prioritering av hvilke planer, utredninger og politiske bestillinger som skal jobbes med for nåværende Røyken kommune i neste planperiode. 1.2 Risiko og økonomisk bærekraft De vesentligste utviklingstrekkene og risikofaktorene innenfor tjenestene er kommentert under hvert programområde. Nedenfor kommenteres den overordnede finansielle risikoen til kommunen. Fylkesmannen har satt opp følgende bilde over faktorer som er viktige å følge opp i forbindelse med finansiell risiko i en kommune. Faktorene kommenteres nedenfor. Positivt netto driftsresultat: Kommunen har hatt et netto driftsresultat på 2-3 % av driftsinntektene de siste årene. Det er anbefalt at dette nøkkeltallet ligger på 1,75 eller høyere. Høsten viser kommunens regnskap at så godt som alle virksomheter er i balanse. Det er en besparelse på finansområdet som skriver seg fra økte skatteinntekter og en pensjonsbesparelse. Prognosen som ble lagt frem i forbindelse med tertialrapporten er et mindreforbruk på 6,8 mill. Dette viser at driften er godt tilpasset de gjeldende rammene ved inngangen til et nytt budsjettår. Lav gjeldsbelastning: Gjeldsgraden til kommunen vil være på ca 180 % av driftsinntektene i 2020 med de investeringene som foreslås. Gjennomsnittet i kommunesektoren er 60 %, i følge KOSTRA-rapporteringen for 2015. Dette anser Side 7
rådmannen for å være en vesentlig risiko i budsjettet. Det vil allikevel være lettere for en vekstkommune å håndtere høy gjeld, enn for en kommune uten økende frie inntekter. Lav renteeksponering: Pr i dag er kommunen og REAS godt sikret mot renteøkninger gjennom fastrenteavtaler, men jo lengre ut i tid man ønsker å sikre seg, jo høyere blir kostnaden til sikringen. På sikt vil derfor en eventuell renteøkning uansett innebære en vesentlig risiko for Røyken kommune. Dersom rådmannens forslag til investeringsprogram vedtas, bør det inngås nye rentesikringsavtaler. Høy likviditet: Kommunen har de siste årene bygget opp et disposisjonsfond som vil være på ca 90 mill til nyttår. Dette fondet er kommunens egenkapital som kan benyttes fritt. Fondet utgjør 7 % av driftsinntektene. Det er anbefalt at dette nøkkeltallet skal være minst 5 %. Fondet er et vesentlig bidrag til å redusere risikoen i budsjettet. Det gjør at kommunen vil ha ryggrad til å bære uforutsette utgifter uten at dette må resultere direkte i kutt i tjenestetilbudet. Kommunens likvide midler har ikke vært under 200 mill i inneværende år. Dette må anses som god likviditet. Rådmannen har budsjettert med en videre oppbygging av disposisjonsfondet de neste 4 årene. Det er ikke vedtatt noen handlingsregel for hvor stort fondet skal være. Det er derfor en viktig politisk prioritering om man ønsker å fortsette å bygge opp fondet, la et beløp inngå som egenkapital til investeringer eller finansiere andre satsingsområder i driftsbudsjettet. Det man bør unngå er å bygge fondet ned over tid ved at det finansierer varige tiltak. Dette ville blitt en økonomisk tilleggsrisiko som bør unngås. 1.3 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av befolkningsutviklingen i kommunen og andre sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Del 4 inneholder forslag til overordnede mål og strategier for kommunen for fireårsperioden. De overordnede målene ble vedtatt etter forslag fra H, V og KrF i fjorårets budsjettbehandling. Kommunens virksomhet er inndelt i programområder. Denne inndelingen er brukt i del 5. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Denne visjonen sammenfaller med den som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Mål for området. For å tydeliggjøre hva som er de viktigste prioriteringene er det foreslått et begrenset antall mål for hvert programområde. Det er kun de viktigste områdene som krever en endring av fokus som er målsatt. Måltall: Dette er måleindikatorer som er knyttet opp mot målene for området. Rapporteringen gjennom året skal fortelle om målene oppnås. Oversikt over verbalvedtak fra tidligere budsjettbehandlinger som fortsatt er under oppfølging. Listen består av punkter som tidligere var innbakt i måldelen i handlingsprogrammet. Tiltak som er gjennomført er tatt ut av listen. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2017 til 2020. Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett. Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Kompensasjon for virkningen Side 8
av lønnsoppgjøret i og 2017 vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden 2015-2020 for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Prognosetallene er identiske med det som er lagt frem i 2. tertialrapport til kommunestyret. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2017 2020 er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra. Viva leverer eget budsjettforslag for drift og investering innen områdene vei, vann og avløp. Dette er presentert i vedlegg 1. Driftskostnadene dekkes gjennom tilskudd. Investeringskostnader skal budsjetteres og aktiveres i kommunens regnskap, ettersom kommunen skal eie infrastrukturen. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i 2017- priser. Side 9
2 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste 5 årene. 2012 2013 2014 2015 Vekst siste 4 år 0-5 år 1496 1531 1589 1618 1664 11,23 % 6-15 år 2842 2884 2881 2932 2990 5,21 % 16-66 13127 13380 13740 13951 14166 7,91 % 67 + 2129 2283 2411 2537 2672 25,50 % Totalt 19594 20078 20621 21038 21492 9,69 % Årlig vekst 1,71 % 2,47 % 2,70 % 2,02 % 2,16 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,7 % de siste 4 årene. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen bør sette av penger til de neste årene. For noen år siden fikk kommunen utarbeidet en egen befolkningsprognose, kalt Kompas. Denne modellen ble lagt til grunn for å beregne fremtidige inntekter og utgifter i de to siste budsjettbehandlingene. Kompass er en svært avansert modell, og kommunen har ikke hatt kompetanse til å oppdatere prognosen. Prognosen begynner derfor å bli utdatert. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Prognosen utarbeides med flere alternative vekst-scenarier. SSB har i sommer utgitt en oppdatert prognose. Rådmannen har kommet frem til at SSB sitt scenario med høy vekst kan se ut til å stemme godt med utviklingen i Røyken. I dette alternativet vil Røyken få en årlig befolkningsvekst på mellom 2,1 og 2,3 % de neste fire årene. I årets rullering av økonomiplanen er SSB sin høy-alternativs prognose lagt til grunn for beregning av utgifter og inntekter. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2020. For å kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra 2012. 2012 2013 2014 2015 2017 2018 2019 2020 Vekst neste fire år 0-5 år 1496 1531 1589 1618 1664 1687 1724 1764 1783 7,2 % 6-15 år 2842 2884 2881 2932 2990 3017 3034 3100 3174 6,2 % 16-66 år 13127 13380 13740 13951 14166 14489 14822 15098 15346 8,3 % 67 år og eldre 2129 2283 2411 2537 2672 2771 2888 3005 3135 17,3 % Total 19594 20078 20621 21038 21492 21964 22468 22967 23438 9,1 % Årlig vekst 1,7 % 2,5 % 2,7 % 2,0 % 2,2 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 2,1 % Side 10
Den årlige veksten har vært mellom 1,7 % og 2,7 % de siste 5 årene. I SSB sitt høyalternativ vil veksten bli mellom 2,1 og 2,3 % de neste 4 årene. Tabellen viser også at fordelingen av veksten mellom aldersgruppene ser ut til å fanges godt opp i SSB sitt høyalternativ. Nedenfor følger en grafisk fremstilling av utviklingen i aldersgruppene. 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 0-5 år 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 2018 2019 2020 Siden 2012 har det vært en jevn vekst i gruppen 0-5 år, som blant annet skal ha barnehageplass. Trenden antas å fortsette i prognosen. 3200 6-15 år 3100 3000 2900 2800 2700 2600 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 2018 2019 2020 Aldersgruppen 6-15 år representerer en betydelig del av kommunens budsjett, ettersom alle i gruppen skal ha skoleplass. I perioden før 2014 har gruppen vært relativt stabil. De siste årene har det imidlertid vært en økning, som antas og fortsette i prognosen. Side 11
3500 67 år og eldre 3000 2500 2000 1500 1000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2017 2018 2019 2020 Gruppen over 67 år er en uensartet gruppe. Det er imidlertid en betydelig andel av gruppen som etter hvert skal ha pleie- og omsorgstjenester av ulike typer. Dette er den gruppen som prosentvis har vokst raskest i perioden. Prognosen tilsier at veksten vil fortsette i økonomiplanperioden. Side 12
3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet 2017 Hovedtrekk Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 06.10.. Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak. I forslaget til statsbudsjett er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 4,075 mrd, hvorav 3,625 mrd er vekst i frie inntekter til kommunene. Dette er som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref orienteringssak til formannskapets septembermøte). Veksten i frie inntekter skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,1 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,9 mrd (usikkert anslag) Videreført styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,05 mrd Videreført styrking av kommunale tjenester på rusfeltet: 0,3 mrd Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering: 0,1 mrd Økt satsing på tidlig innsats i grunnskolen: 0,150 mrd Dette innebærer at hvis vi legger regjeringens anslag til grunn, er det en generell styrking på 0,025 mrd av kommunerammen som gir handlingsrom til nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 17,36 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i. Nytt inntektssystem for kommunene innføres fra 2017. Formålet med inntektssystemet er å legge til rette for at alle kommuner kan tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen, med differensiering av kompensasjon for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen. Alle kommuner får ikke lengre det samme beløpet gjennom basistilskuddet. Endringer i regionalpolitiske tilskudd er at dagens tilskudd videreføres, men målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer. En større andel av tilskuddene fordeles per innbygger, mindre per kommune. Det innføres et nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet går til alle kommuner som slår seg sammen og blir mer enn 9000 innbyggere. Dette tilskuddet vil bli overført til Asker kommune som fungerer som vertskommune for samarbeidet om ny kommune. Videre er kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen oppdatert. Det vises til egen kommunestyresak i februar som redegjør for endringene i inntektssystemet og hvordan dette påvirker Røyken kommune. Kommunesammenslåingen påvirker Røyken sine frie inntekter positivt ved at vi får beholde fullt basistilskudd frem til sammenslåingen. Dette utgjør 5,0 mill og er bakt inn i Side 13
budsjetteringen av frie innekter. Øvrige tilskudd i kommunereformen vil ikke bli overført til Røyken kommune, men vil inngå i prosjektet for etableringen av ny kommune. Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Område Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. i Røyken Kommentar Økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjoner Tilskuddet til frivillighetssentralen innlemmes i rammen 200 0 Den samlede satsingen fra staten de siste årene utgjør ca 3,2 mill. Røyken kommune har trappet opp antall helsesøstre med 5,0 årsverk. Dette tilsvarer en budsjettøkning på 3,4 mill. Midlene for 2017 foreslås derfor ikke overført til skolehelsetjenesten. 365 365 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på kultur og næring. Tidlig innsats i grunnskolen 600 600 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på Oppvekst Opptrappingsplan for rusomsorgen Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmotakere Boligsosiale kompetansetilskudd Øyeblikkelig hjelp, psykisk helse og rus Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Kurs for deltidspersonell i brannvesenet 1200 0 Det ble gitt en styrking til NAV på 1,2 mill til dette formålet i. Midlene for 2017 foreslås ikke delt ut til NAV, da antallet rusavhengige i Røyken er lavt. 400 400 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på Helse 240 240 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos NAV 63 63 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Pleie og omsorg 346 346 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Pleie og omsorg 200 200 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Tildelingsenheten 15 15 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 2,7 % og veksten i varer og tjenester til 2,1 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 2,5 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført og effektuert i kommunen. Alle kommunale gebyrer er økt med 2,5 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i 2017, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Side 14
Rammetilskudd o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2017 er antall innbyggere pr 01.07.16. (506,7 mill) o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 35,3 mill). o Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,5 % får dette tilskuddet. (11,0 mill) o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger mellom kommunene. Dette beløpet må estimeres av kommunen selv, og avhenger av skatteinngangen i Røyken sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Trekk på 13,8 mill). o I tillegg får kommunen et særskilt rammetilskudd på 20,5 mill som følge av at vi er med i et forsøk om overføring av statlige barnevernsoppgaver til kommunene. o Til slutt vil vi motta et særskilt tilskudd på 5,0 mill som følge av at kommuner som slår seg sammen skal motta fullt basistilskudd frem til sammenslåingen. Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Skatteinngangen må estimeres av kommunen selv. (643,4 mill) Totalt blir dette ca 1 139,0 mill i frie inntekter i 2017. Med unntak av inntektsutjevningen som beregnes løpende gjennom året er rammetilskuddet for 2017 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er naturlig nok usikker og avhenger av hvor mange personer som skatter til Røyken og hva de betaler i skatt. Det er viktig at kommunen vurderer egen skatteinngang selv, og ikke bare baserer seg på departementets beregninger. Figuren nedenfor viser skatteinngangen i Røyken målt opp mot budsjettert nivå hittil i. 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Budsj økning reell økning I Røyken har vi budsjettert med en skattevekst på 7,4 % fra i fjor til i år. Januar og februar var svake skattemåneder. Skatteinngangen bedret seg veldig utover året. Etter september er skatteinngangen 8,2 % høyere enn i fjor. Utviklingen i Røyken er ikke spesiell, men reflekterer en nasjonal trend. Ved inngangen til året la regjeringen til grunn en skattevekst på 6,0 %. Nå er forventet skattevekst oppjustert til 8,7 % for kommunene totalt. Side 15
Dette gjør at kommunesektoren ligger an til en merinntekt fra skatt på ca 3,1 mrd i. Dette er en engangseffekt som ikke blir videreført til 2017. De kommunene som har disponert merinntekten til økt drift vil dermed få en utfordring neste år. Røyken kommune har ikke gjort dette. Skatteinngangen i Røyken må sees i sammenheng med inntektsutjevningen mellom kommunene. I røyken har inntektsutjevningstrekket vært som følger, målt mot budsjett i : 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 Bud trekk inntektsutjevning reell trekk akkumulert 2 000 000 - -2 000 000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Status pr oktober er at vi er trukket 2,0 mill i rammetilskudd gjennom inntektsutjevningen. Dette er 1,3 mill lavere enn budsjettert trekk. Årsaken til dette er at skatteveksten hittil i år har vært noe høyere nasjonalt enn i Røyken. Kommunaldepartementets skatteanslag for Røyken kommune baserer seg på gjennomsnittlig skatt pr innbygger siste tre år og antall innbyggere pr 01.01.. Rådmannen har valgt å legge inn en ekstra skattevekst på 6,0 mill som følge av at det forventes en befolkningsvekst frem til 2017. Dette er en praksis som også ble lagt til grunn i -budsjettet. Det innebærer at rådmannen har beregnet veksten i frie inntekter ca 0,5 % høyere enn kommunaldepartementets anslag. Anslaget på frie inntekter i langtidsbudsjett et for 2018-2020 baserer seg på befolkningsprognoser. I årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på SSB sin befolkningsprognose. Da er høyalternativet lagt til grunn. Denne prognosen innebærer en årlig befolkningsvekst på ca 2,2 % i Røyken. Det er redegjort for befolkningsprognosen i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst enn normalalternativet til SSB. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca 25-30 mill årlig i perioden. Når vi legger denne befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg som tilsvarer befolkningsveksten. Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor også lagt inn et effektiviserignskrav for pleie- og omsorgsektoren i årene fremover. Side 16
Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden til 2020, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. bud prognose 2017 2018 2019 2020 Rammetilskudd 452 941 465 909 495 609 504 621 517 948 531 384 Skatt 604 198 622 288 643 382 657 290 671 220 684 490 Sum frie inntekter 1 057 139 1 088 200 1 138 991 1 161 911 1 189 168 1 215 875 I budsjett for rammetilskudd i er ikke 15,0 mill til forsøksordningen i barnevernet tatt inn. Beløpet er innarbeidet i prognosen for og videre utover i planperioden. Av økningen fra til 2017 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 28 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca 5 mill. Beløpene fra 2017 til 2020 er i 2017-priser. Som det fremkommer av tabellen legges det opp til en økning på mellom 25-30 mill årlig i frie inntekter som følge av befolkningsvekst. Kompensasjon for lønns- og prisvekst kommer i tillegg. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: 2017 2018 2019 2020 Flyktningetilskudd 21 076 34 289 32 056 25 484 16 804 Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig 4 141 3 689 3 641 3 592 3 544 Rentekompensasjon skolebygg 1 344 1 160 1 059 959 859 Kompensasjon reform 97 893 0 - - - Sum 27 454 39 137 36 756 30 036 21 207 Flyktningtilskuddet baserer seg på et mottak av 60 flyktninger i og 2017 i henhold til kommunestyrevedtak. I resten av planperioden er det årlige mottaket 20 flyktninger. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i. Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. 3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en gjeldspost i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonspremier som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 91,3 mill. pr 31.12.2015. Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Side 17
Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene sparer i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Det er også tatt grep som skal bidra til å begrense pensjonskostnaden fremover. Dette gjelder i første rekke innføring av levealdersjustert pensjonsberegning, hvor det skal lønne seg å stå i jobb lenger. Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra 01.01.13. Resultatet var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I 2015 ble pensjonskostnaden 12,7 mill lavere enn budsjett. Reduserte pensjonskostnader er en av forklaring på de gode regnskapsresultatene siden 2013. Kostnaden forventes også å bli ca 13 mill lavere enn budsjett i. Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen som ligger inne i nivået fra medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 11,4 mill i 2017. 3.4.1 Spesielt om premiefond Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et normalår overføres et overskudd på ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommunen bruker normalt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Ved overgangen fra Storebrand til KLP ble premiefondet beregnet på nytt. Det viste seg at kommunen hadde oppreservert mer enn nødvendig i Storebrand, og et ekstraordinært overskudd på 38 mill ble tilbakeført til premiefondet. Dette er midler som fortsatt står på kommunens premiefond og kan benyttes til å dekke fremtidig premie. Dette er svært positivt og medfører at kommunen er tilført en buffer til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse midlene kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Den budsjettposten som er lagt inn fra 2017-2020 er usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av det ekstraordinære premiefondet vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er private familiebarnehager, i tillegg til fire kommunale barnehager. Det er vedtatt et nasjonalt finansieringssystem for de private barnehagene. Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddssatsene er beregnet etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Side 18
Fra og med er det lovfestet at alle private barnehager skal ha den samme finansieringen som kommunale barnehager, dvs 100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager. Det er ikke gjort vesentlige endringer i beregning av driftstilskudd fra til 2017. Endringen i forskriften som trådte i kraft fra og med 1. januar skulle gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunene. Endringene var først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor legges et prosentpåslag på 13 % av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. De barnehager som kan dokumentere vesentlig høyere pensjonskostnader har lovmessig rett til å søke å få kompensert dette. Videre skal kommunen gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Administrasjonspåslaget som legges på de direkte driftsutgiftene er 4,3 %. Utdanningsdirektoratet har høsten hatt ute til høring forslag til ytterligere endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Dette var på bakgrunn av oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forskriftsendringene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2017. I det vesentlige går endringene ut på å tydeliggjøre formuleringene slik at de private barnehagene enklere skal kunne følge opp rettigheter de har. Det er ikke forventet vesentlige økonomiske konsekvenser til disse endringene. Ordinære barnehager 2017 Lokal sats driftstilskudd 0-2 år 169 245 171 570 Lokal sats driftstilskudd 3-6 år 79 030 79 903 Byggeår: Nasjonal sats kapital tilskudd Til og med 2008 8 800 8 600 Nasjonal sats kapitaltilskudd 2009-2011 14 100 14 400 Nasjonal sats kapitaltilskudd 2012-2014 17 400 16 800 Nasjonal sats kapitaltilskudd 2015-2017 18 300 20 900 Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonalt fastsatte satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drifts og kapitalutgifter i og 2017. Familie barnehager 2017 Nasjonal sats driftstilskudd 0-2 år 149 500 156 100 Nasjonal sats driftstilskudd 3-6 år 113 700 118 900 Nasjonal sats kapital tilskudd 12 900 13 100 3.6 Vedlikehold Eiendomsforvaltning i Røyken kommune ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Selskapet er 100 % eiet av kommunen og har som hovedmålsetning å oppnå best mulig forvaltning av kommunens investeringer i formålsbygg (skoler, barnehager, omsorgsbygg etc). I 2013 ble det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder inn- og utleie av formålsbygg. Kommunens eiendomsavdeling ble avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas nå av rådmannen og eiendoms- og beredskapssjef. Side 19
Flere store byggeprosjekter har lagt beslag på mye av handlingsrommet i kommunens økonomi de siste årene. Dette gjelder blant annet Spikkestad ungdomsskole og døgnbemannede omsorgsboliger på Spikkestad. 2017 blir første driftsår for Røykenbandet og nytt kirke/kultursenter på Spikkestad ferdigstilles trolig i november. Ett bygg er i særstilling i kommunen. Dette er Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO). Kommunen overtok ansvaret for driften ved BBO fra 01. januar, men kommunen eier ikke bygget. Første halvår ble avtaler og rutiner for samarbeid mellom kommune, REAS, Asker kommune og Selvaag oppdatert. Mye av Røykens eiendomsmasse er i god stand. I likhet med andre kommuner har man imidlertid et etterslep når det gjelder vedlikehold. REAS har estimert dette til 42 millioner kroner. Etterslepet vil gå vesentlig ned ved at det bygges nye skoler på Sydskogen og Torvbråten. Samlet disponibelt til vedlikehold i rådmannens forslag til budsjett er: Ytre og indre vedlikehold 2017 2018 2019 2020 Sum 7 500 7 500 7 000 7 000 Pr m 2 85,- 85,- 85,- 79,- I inneværende år er vedlikeholdsbudsjettet 95,- pr m 2. 3.7 Avsetning til disposisjonsfond Pr 31.12.2015 utgjorde disposisjonsfondet 72,5 mill. Regnskapet for 2015 ble gjort opp med et mindreforbruk på 34,5 mill som ble vedtatt overført til disposisjonsfond. Det er også vedtatt å bruke ca 15 mill fra fondet gjennom året. Etter dette vil fondet være omtrent 90,3 mill ved utgangen av. Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en buffer som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr 31.12. vil kommunen ha ca 6,9 % av driftsinntektene på disposisjonsfond. Fylkesmannens anbefaling er minst 5 %. Røyken er således godt innenfor anbefalingen. Dette betyr at vi ikke lenger er avhengige av å bygge opp fondet. Fondet bør imidlertid sees i sammenheng med kommunens gjeldsgrad som er svært høy. I 2017 foreslås det å bruke 1,5 mill fra fondet til miljøtiltak over driftsbudsjettet. Utover dette er det budsjettert med å bruke 5,0 mill til å finansiere løpende investeringer, som alternativ til låneopptak. Dersom det er politisk ønskelig å bruke disse 5 mill til andre tiltak, kan alternativt låneopptaket økes og budsjettet til renter og avdrag pr år økes med 0,3 mill. Side 20
Videre foreslås det og fortsatt sette av ca 8,0 mill årlig til disposisjonsfond. Fondet vil da være på 7,8 % innen 2020. Dersom politikerne ønsker å prioritere andre tiltak, kan avsetningen til disposisjonsfond reduseres. Det bør unngås og bruke av disposisjonsfondet til løpende driftsoppgaver. Rådmannen har ikke foreslått å bruke av disposisjonsfond til nedbetaling av gjeld, ettersom gjeldende lånerente ligger noe lavere enn sikker avkastning på innskudd i bank. 3.8 Finansinntekter og finansutgifter I dette kapitlet omhandles budsjettering av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra eksterne selskaper. Finansområdet omtales også i de tertialvise finansrapportene som legges frem for kommunestyret. 3.8.1 Finansinntekter Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. I planperioden 2017 til 2020 er utbytte fra selskaper budsjettert slik: Bud Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 REU 6 000 5 000 5 000 6 000 6 000 Oredalen 1 500 2 500 2 500 2 500 2 500 Sum 7 500 7 500 7 500 8 500 8 500 Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens heleide eiendomsutviklingsselskap. De siste årene har det vært budsjettert med utbytte på 6,0 mill. Resultatene har imidlertid vært svakere. I 2014 hadde selskapet et underskudd på 1,2 mill. I 2015 hadde det et overskudd på 3,7 mill. Det foreslås å sette utbyttekravet ned til 5,0 mill for årene 2017 og 2018. Kommunen har en eierandel på 31,85 % i Lindum Oredalen AS, som er en avfallsplass i Hurum kommune. Selskapet har levert overskudd de siste årene som har muliggjort et utbytte i størrelsesorden 1,5 mill. For 2014 og 2015 ble det utbyttet på 3,2 mill. Fremtidige utbytter er usikre, men det foreslås å legge inn et antatt nivå på 2,5 mill pr år. Ettersom kommunen har opparbeidet et positivt disposisjonsfond de siste årene har renteinntektene vært økende. Avkastningen fremover begrenses imidlertid noe av det lave rentenivået. Det er budsjettert med følgende utvikling av renteinntektene fremover: Finansinntekter Regnsk 2015 prognose Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 Renteinntekt, kommunen 5 456 5 125 5 500 5 913 6 325 6 738 Renteinntekt videreformidling 3 812 3 429 2 704 3 078 3 445 3 456 Sum lån 9 268 8 554 8 204 8 991 9 770 10 194 Renteinntektene fra videreformidlingslån har en motsvarende renteutgift, mens øvrige renteinntekter er en netto inntekt til kommunen. Prognosen i er 0,7 mill lavere enn Side 21
årets budsjett på grunn av det lave rentenivået. Budsjettposten er derfor redusert med ca 1,0 mill fra forrige økonomiplan. 3.8.2 Finansutgifter Finansutgiftene består i hovedsak av renter og avdrag på lån. Kostnaden til betjening av lån svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsnivå og hvor stor andel av investeringene som finansieres av disposisjonsfond eller annen egenkapital. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke utgiftsnivået. Gjeldsgraden i kommunen Figuren nedenfor viser Røyken kommunes totale lånegjeld de neste årene ut fra rådmannens forslag til investeringsbudsjett og budsjetterte avdrag. 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - gjeld til investeringer 2015 2017 2018 2019 2020 Tallene inkluderer ikke gjeld i REAS. Leasingavtalen om leie av sykehjem på BBO (119 mill) er heller ikke inkludert i tallene. Videreformidlingslån i startlånsordningen er heller ikke med i oversikten. Slike videreformidlingslån utgjør ca 200 mill pr i dag. Kommunens gjeld til investeringer vil passere 700 mill i 2020 med det investeringsprogrammet som foreslås. Om lag halvparten av gjelden vil tilhøre selvkostområdet vann og avløp. Renter og avdrag på den delen av gjelden som gjelder investeringer innen vann og avløp skal betjenes gjennom kommunale avgifter. Kommunen har inngått fastrenteavtaler som skal redusere sårbarheten ved en renteoppgang. Figuren nedenfor viser andelen av gjelden med fast/flytende rente fremover. Side 22
Den halvparten av gjelden som skal betjenes innenfor selvkostområdet bør ikke rentesikres, ettersom selvkostreglene tilsier at finansieringen skal skje til flytende rente. Rentesikringen skjer gjennom fastrenteavtaler og bruk av swap-avtaler. Pr i dag ser vi at hele den delen av gjelden som ikke tilhører selvkostområdet er sikret. Utover i perioden går andelen som er rentesikret noe ned. Figuren nedenfor viser renteutgiften fremover med den forventede rentebanen, samt dersom renten øker med 2 %. 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 forventet rentebane + 2 % 5 000-2017 2018 2019 2020 I 2020 ser vi at renteutgiften vil øke med ca 12 mill pr år dersom renten går opp med 2 %. Av denne utgiftsøkningen skal altså gebyrene innen vann og avløp dekke omtrent halvparten. I en situasjon med renteoppgang vil kommunen også få økte renteinntekter på innskudd. En renteøkning på 2 % vil bety ca 4,0 mill i økte innskuddsrenter. REAS eier alle kommunens formålsbygg og leier dem ut til kommunen. Kommunen garanterer for lån i REAS, og betjener renter og avdrag gjennom husleien. Det er derfor viktig å se REAS sin gjeld i sammenheng med kommunens gjeld når gjeldsgraden skal vurderes. Side 23
Figuren nedenfor viser utviklingen i gjelden til REAS, inkludert 300 mill til nye skoler i Bødalen og den avdragsprofilen som ligger i husleien. Vi ser at gjelden vil passere 1,6 mrd i forbindelse med at de nye skolene i Bødalen bygges. Dette gir en samlet gjeld i REAS og kommunen til investeringer vil passere 2,3 mrd. i løpet av de neste 4 årene. Side 24
Kostnader til renter og avdrag Rentenivået er lavt, og antas og forbli lavt de neste årene. Rådmannen har lagt til grunn følgende anslag for perioden ved budsjettering av den andelen av låneporteføljen som ikke er rentesikret: Rentenivå - innlån 2017 2018 2019 2020 Flytende rente - innlån 1,95 % 2,10 % 2,25 % 2,40 % Rentesatsene gjenspeiler at kommunalbanken satte opp sin rentemargin på 3 mnd nibor fra 0,55 til 0,7 % våren. Tabellen nedenfor viser budsjetterte renter og avdrag i perioden. Størrelsen på avdragene bestemmes av kommuneloven som krever at det betales avdrag i forhold til avskrivningstiden på investeringene. 2017 2018 2019 2020 Renter på kommunal gjeld til investeringer 11 397 11 645 13 118 15 059 16 631 Avdrag på kommunal gjeld til investeringer 32 025 35 556 39 690 44 025 47 824 Som det fremkommer vil årlige renter og avdrag øke med ca 21 mill i løpet av de neste fire årene, med de forutsetningene som er lagt til grunn når det gjelder investeringer og rentenivå. Dette gjelder kommunens egne investeringer. Husleie til REAS kommer i tillegg. Ut fra vedtatte og foreslåtte investeringsprosjekter vil den årlige husleien til REAS øke med ca 36 mill i neste fire-årsperiode. Side 25
4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 26
4.1.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Regnskap 2015 Opprinnelig budsjett B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Virksom(T) Folkevalgte organer og politisk sekretariat 9 444 7 577 8 431 7 801 8 431 7 801 Rådmannen 2 002 1 688 4 751 3 101 2 301 2 301 Rådmannens stab 8 440 15 638 20 008 20 008 20 008 20 008 HR 11 658 14 549 10 600 10 600 10 600 10 600 IKT og kvalitet 29 678 23 767 20 371 20 371 20 371 20 371 Skatt/finans -24 681 10 416 14 962 17 319 19 657 21 999 Økonomienhet 8 308 8 695 13 652 13 652 13 652 13 656 Eiendom 126 790 156 615 175 727 181 297 187 147 195 477 Kommunalsjef oppvekst 2 735 2 306 2 410 2 410 2 410 2 410 Barnehageområdet sentralt 146 520 151 600 162 853 168 500 173 408 176 506 Grunnskoleområdet sentralt 18 422 18 600 22 739 25 955 30 036 33 046 PPT 6 301 6 934 6 935 6 935 6 935 6 935 Barnevernstjeneste, Røykenhuset 20 968 23 409 41 800 41 824 42 050 42 275 Tiltaksbasen, Røykenhuset 6 375 7 968 8 012 8 062 8 062 8 062 Helsestasjon, Røykenhuset 10 592 12 672 12 758 12 758 12 758 12 758 Flyktningtjenesten 15 754 14 568 25 765 24 732 17 910 8 980 Frydenlund barneskole 16 596 17 817 17 998 17 998 17 998 17 998 Hyggen oppv.senter 9 192 9 424 10 068 10 068 10 068 10 068 Midtbygda barneskole 27 992 28 121 27 796 27 796 27 796 27 796 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 24 237 24 029 24 530 24 530 24 530 24 530 Bødalen oppv.senter 26 545 26 466 24 877 24 877 24 877 24 877 Spikkestad barneskole 23 747 24 308 25 278 25 278 25 278 25 278 Røyken ungdomsskole 18 996 18 978 19 598 19 598 19 598 19 598 Slemmestad ungdomsskole 30 597 26 967 27 750 27 750 27 750 27 750 Spikkestad ungdomsskole 21 523 23 661 21 136 21 136 21 136 21 136 Røyken barnehage 4 790 4 873 4 873 4 873 4 873 4 873 Slemmestad oppv.senter barnehage 6 473 6 009 6 009 6 009 6 009 6 009 Side 27
Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) 5 229 4 608 4 608 4 608 4 608 4 608 Hyggen oppv.senter barnehage 3 345 3 206 3 206 3 206 3 206 3 206 Åpen barnehage 905 1 018 1 019 1 019 1 019 1 019 Kommunalsjef Helse og omsorg 3 316 3 562 4 547 5 047 5 047 5 047 Helsetjenesten 17 713 19 014 36 023 39 099 40 790 40 999 Sosialtjenesten 19 335 19 374 25 763 23 638 23 488 23 388 Hjemmebaserte tjenester 13 429 18 952 7 681 7 681 7 681 7 681 Tjeneste for funksjonshemmede 1 773 2 714 3 080 3 080 3 080 3 080 Demens og Psykisk helse 531 1 156 1 181 1 181 1 181 1 181 Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig 199 059 133 232 137 334 141480 150 705 158 338 BBO - sykehjem 80 687 75 159 75 159 75 159 75 159 Kultur, idrett og næringsutvikling 16 863 16 548 16 329 15 599 15 549 15 549 Kommunalsjef kultur og næring 1 247 1 338 1 338 1 338 1 338 Bibliotektjenesten 5 098 5 838 6 114 6 114 6 114 6 114 Kultur 15 026 10 813 9 268 9 318 9 118 9 118 Kulturskoletjenesten 3 711 3 942 3 912 3 912 3 912 3 912 VAR - Kapitalinntekter 0-12 774-13 312-15 939-19 077-21 415 K-teknikk vann 3 101 0 0 0 0 0 K-teknikk avløp 10 940 0 0 0 0 0 K-teknikk vei 17 852 17 488 19 825 19 825 18 825 18 825 Miljø og klima 3 262 4 078 3 603 2 803 1 603 1 603 Plan, bygg og oppmålingstjeneste 4 566 5 317 6 504 6 304 6 104 5 504 Brann- og redningstjenesten 19 715 17 991 17 981 17 426 17 426 17 426 974 761 1 045 666 1 132 850 1 147 136 1 162 525 1 174 778 *Ansvar 41004 Helse, aktivitet og mestring er flyttet fra Hjemmebaserte tjenester til Helsetjenester fra 1/1-2017 i planperioden. Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Tildelingsenheten for helse, omsorg og bolig har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Bråset Bo- og omsorgssenter IKS (BBO) opphørte fra 1/1-. Virksomheten ble en del av Røyken kommunens organisasjon fra samme dato. BBO - sykehjem er nå egen virksomhet med en budsjettramme tilsvarende Røyken kommunes andel av plassene. Side 28