Reguleringsmodell 2012 EBL 1. april 2009 Endre Bjørndal, Mette Bjørndal, Thore Johnsen NHH/SNF
Oppdrag Prinsippnotat om reguleringsmodell Dagens modell, med justeringer Standardprismodell (nyverdi / oppgave) Avkastningsregulering Gjennomgang av egenskaper og fordeler og ulemper med de ulike alternativene Vurdert mot overordnede reguleringsmålsetninger Før: Effektiv drift og investering Nå: Nye krav til energisystemet (nettpolitikk) 2
Disposisjon 1. Overordnet Vurderingskriterier 2. Modeller 1. Dagens DEA-baserte normmodell 2. Oppgavebasert normmodell (nyverdier) 3. Avkastningsregulering (med insentiver) 3. Foreløpige konklusjoner 3
Vurderingskriterier NVE 2007 4 hovedkriterier Kostnadseffektivitet Insentiver til kostnadseffektiv drift, utvikling og utbygging av nettet Riktig kvalitet til kundene Stabile tariffer Investeringer / avkastning Tilstrekkelig finansiering og avkastning over tid Alternativ energi Nøytrale signaler Reguleringskostnader 4
Vurderingskriterier Politiske hovedmålsettinger Energi og klima Norge skal ta en lederrolle i å utvikle et klimavennlig samfunn og gå foran med betydelige egne utslippreduksjoner Ivareta lokalt miljø Øke fornybar kraftproduksjon Øke energieffektiviteten Energipolitikken skal sikre høy forsyningssikkerhet og bidra til næringsutvikling I første rekke nasjonalt, men også internasjonalt Energiforsyningen i Norge skal være samfunnsøkonomisk rasjonell Gode markedsløsninger er et viktig virkemiddel 5
Vurderingskriterier EBL nettpolitikk Målene for reguleringen må utvikles i retning av å tilrettelegge for utbygging av nettet med tanke på innfasing av ny fornybar produksjon å løse det økte behovet for fornying av nettet med tanke på sikring av forsyningssikkerheten nøytralitet i forhold til andre energibærere reguleringen skal ikke være til hinder for energiomlegging nøytralitet eller favorisering? nøytralitet i forhold til sanering av nett reduksjon av nettap pluss andre mulige mål 6
3 basismodeller for inntektsrammen Avkastning Normering Oppgavebasert Kunder / Nett Nyverdi / økonomiske avskrivninger Dagens modell Totalkostnad / DEA Lineære avskrivninger
Dagens modell basert på DEA Yardstick formel IR = K + (1- )K * I praksis IR t = K t-2 + (1- )K ** t-2 + JP Avkastnings-regulert på bransjenivå t - 2 t - 1 t DV AVS AKG*r NVE NT KILE K t-2 K t K t * DEA K ** t K (bransje) t (bransje) Kalibrert K t ** Tidsforsinkelse Rentetap JP 8
Dagens modell basert på DEA K basert på regnskapsførte kostnader Kapitalavkastning basert på bokførte verdier K* basert på DEA Normering av bransjeinntekt Gjennomsnittlig effektivitet bestemmer normalavkastning Justeringsparameter (JP) for å ta hensyn til tidsforsinkelse (t- 2) Årlig oppdatering av K og K* Referanseperiode = 1 år Reguleringsperiode = 1 år = 0,6 CRS konstant skalautbytte Supereffektivitet - modifisert Aggregert input Totale kostnader En modell for D-nett og en for RS-nett Ulike output Resultatene vektes sammen Årlige kostnadsdata Bortsett fra KILE og glatting av nettap Ingen korrigering for mulig feilmåling av kapitalkostnader (ref. aldersparameter) 9
Dagens modell basert på DEA Fordeler Veletablert metode i den norske reguleringen Relativt enkelt å gjennomføre analysene Ulemper Vanskelig å forstå Uforutsigbar / ustabil Små modellendringer gir store endringer i resultatene Effektivitetsmålingen er avhengig av de andre selskapenes rapporterte data Output variable er endogene størrelser Kan påvirke normen på en uoversiktlig måte (skyggepriser) Alderseffekter Kalibrering og lange levetider 10
Dagens modell basert på DEA Alder og effektivitet?? Trenger bedre mål for alder? 11
1 8 15 22 29 36 43 50 57 64 71 78 85 92 99 106 113 120 127 134 141 148 Dagens modell basert på DEA 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % NVE-rente Ex post rentabilitet, kapitalvektet snitt 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Ex post avkastning 2006 NVE-rente (5,2%) Bransjeavkastning (7,9%) Lønnsomhet God eller dårlig? Ref. forsinkelser i reguleringen 5-årig reguleringsperiode Fast inntekt Effektivitet KILE 12
Dagens modell basert på DEA Rapporter Riksrevisjonen / NVE Leveringskvalitet Avbruddsstatistikk ser ikke ut til å ha blitt dårligere Investeringsnivå Reduksjon fra 1993, ikke uventet Investeringsbølger / Utflating av forbruk Effektivisering NVE er fornøyd med investeringsnivå Faktisk nivå sjekket mot enkel modell MEN: erkjenner at det kreves økte investeringer fremover Hvor stor del av investeringer skyldes direkte regulering / pålegg? 13
På kanten av stupet? I perioden august til november, gjennomførte Norconsult en undersøkelse av den tekniske tilstanden hos 10 distribusjonsnettselskaper med ulik geografisk spredning. Samlet sett sto disse nettselskapene for 35 % av all levert energi i høyspent distribusjonsnett i 2006. En teknisk vurdering ble gjennomført på utvalgte vitale anleggskomponenter som transformatorer, brytere, kontrollanlegg og linjer/kabler. Ca. halvparten av de inspiserte anleggene ble vurdert å være i tilfredsstillende driftssikker stand, med noe slitasje og små behov for vedlikehold. De resterende anleggene viste et omfang av feil og mangler som krever teknisk utbedring, samt enkelte avvik fra lov og forskrifter. Ingen av anleggene ble vurdert som enten å være i meget tilfredsstillende stand eller inneha omfattende feil og mangler. 14
Investeringsinsentiver Over halvparten av driftslederne i de 13 største nettselskapene oppga i undersøkelsen at inntektsrammereguleringen i liten eller svært liten grad gir tilstrekkelig insitament til forsvarlig drift og utvikling av distribusjonsnettet. Disse nettselskapene leverer mer en to tredjedeler av strømmen til norske forbrukere i høyspent distribusjonsnett. De største nettselskapene mener likevel i høyere grad enn de mindre nettselskapene at vedlikeholdet i distribusjonsnettet har blitt mer målrettet etter innføringen av inntektsrammereguleringen. Men en tredjedel av nettselskapene oppga at de i stor eller svært stor grad unnlater å teste og vedlikeholde komponenter i distribusjonsnettet fordi dette vil skape avbrudd og dermed KILE-kostnader. Kun fire prosent av nettselskapene var stor eller svært stor grad er enige i at inntektsrammereguleringen bidrar til at samfunnsøkonomiske investeringer også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. 15
Dagens modell basert på DEA Utfordringer Investeringer Norm og KILE Innfasing av ny produksjon Klima- og miljøvennlig Om virksomhetens oppgaver er godt nok representert i output-variablene Kapitalbase Alder og effektivitet Tilbakebetalingstid og reguleringsrisiko 16
Dagens modell basert på DEA Mulige forbedringer Forbedringer i selve modellen og hvordan den og dens resultater brukes Reguleringsperiode Referanseperiode Referanseselskap (80-20) Kapitalbase Output valg Vektbegrensninger Flere modeller 17
80-20 Front80 FrontAlle 150 % 140 % 130 % 120 % 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Flesberg Elektrisitetsverk AS Kvam Kraftverk AS 1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101
Oppgavebasert normmodell (nyverdier) Skille mellom kunde- og nettrelaterte kostnader Konsistent behandling av kapitalkostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader basert på nyverdier av anleggskomponenter Begge kostnader beregnet ut fra en realannuitet: konstant årlig produktivitet innenfor forventet levetid Nyverdier reflekterer normert investeringspris og (over tid) normert anleggsvolum 19
Normerte kostnader Kvalitet Tap Kunder/ Adm D/V Beløp pr anleggsgruppe Kr/kunde x kunder Nyverdi* x realannuitet (varierer) x geografifaktor Kapital Nyverdi* x realannuitet 20
Nyverdibaserte kapital- og D/V-kostnader Fordeler Teoretisk riktigere kostnadsgrunnlag Mer stabil norm, ikke så avhengig av hva andre gjør og rapporterer Lik behandling av ulike nettnivåer og ny energi Ulemper I prinsippet en enkel modell, men mange detaljer å bli enige om Inntekter forsinket i forhold til regnskapet Annuitetslån vs serielån Sum inntekter større enn ved RoR pga ulike forutsetninger om avskrivningsprofil Regnskapsmessig rentabilitet høyere enn egentlig lønnsomhet Overgangsproblemer 22
Regnskapsproblem med nyverdibasert ramme Regnskapskapskost : avskr. + rente bokf. kapital - + Nyverdibasert kapitalinntekt Nytt (høy vekst) Gammelt (lav vekst) Anleggsalder Overgangsproblem Blir det et løft? Investeringsanslag: fra 40 til 80 mrd kr nettkapital 23
Avkastningsregulering Fordeler Enkel Lave reguleringskostnader Mulighet for ex post / light handed regulering Fremmer investeringer (hvis riktig avkastningskrav) Lik behandling av ulike nettnivåer Ulemper Insentiver (hvis bare egne kostnader legges til grunn) Overvelting / Ingen oppside Er det likevel mulig å gå tilbake til en slik regulering? Insentivbasert budsjettmodell 24
3 basismodeller for inntektsrammen Avkastning Insentivbasert budsjettmodell Normering Oppgavebasert Kunder / Nett Nyverdi / økonomiske avskrivninger Enklere modell for spesielle selskaper? Dagens modell Totalkostnad / DEA Lineære avskrivninger
Insentivbasert budsjettmodell Riktig / god plan Dynamisk effektivitet Organisering Investeringer Vedlikehold Kvalitet Andre mål (eks. klima / miljø) God gjennomføring Driftseffektivitet
Insentivbasert budsjettmodell Reguleringsperiode Plan Godkjenning av plan Modeller Forhandlinger Gjennomføring Evaluering av gjennomføring Avvik Tungt i starten, lettere etter hvert? Ulike perioder