God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper Inger Bergkastet 26/10 2016
MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget for arbeidet Konkrete tips; hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig og sosialt
Hver mann for seg versus kollektiv profesjonsutvikling..
Historikk Undervisning Læringsmiljø
Læringsmiljø Undervisning
Ekstremt langsiktig arbeid..
Hovedmål Skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring
Struktur Undervisning Godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø
Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)
Rektorer fra hele landet har gitt ferske lærere karakterer Hovedfunn: Best score i undervisningsfagene sine (4,45) Under middels når det kommer til atferdshåndtering - sosial kompetanse (2,87)
112 rektorer har vurdert på en skala fra 1 til 6 Undervisningsfag 4,45 Læreplanforståelse 3,59 Vurderingsarbeid 3.49 Klasseledelse 3,36 Klassemiljøarbeid 3,34 Tilpasset opplæring 3,23 Elevsamtaler 3,23 Den generelle delen av læreplanen 3,21 Lokalt læreplanarbeid 3,11 Skole-hjemsamarbeid 2,98 Utviklingssamtaler 2,98 Atferdshåndtering-sosial kompetanse 2,87 Analyse og oppfølging av resultater 2,85 Spesialundervisning 2,79 Juss 2,42 Skolelederforbundet 2016
SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST
Struktur Rutiner Regler Undervisning Et godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø
Forskning skal informere praksis Full frihet for den enkelte lærer: Hver enkelt lærer står fritt til å velge hvilken praksis han mener er til nytte for elevene Profesjonelt skjønn med metodeansvar: Praksis velges basert på kunnskap som både er forskningsbasert og erfaringsbasert. Det reflekteres i kollegiet rundt hvordan bruk av ulike prinsipper bidrar til at elever når både faglige, sosiale og emosjonelle mål, slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet Hvor autonome kan vi være? Pålagt bruk av en type praksis: Lærere beordres av arbeidsgiver til å bruke spesifikke metoder på en spesifikk måte, uten at lærerne inviteres til å reflektere rundt om metoden er til nytte for elevene
Enkeltfaktorer med høy effekt på læring (Synlig læring, Hattie 13) Egenvurdering Formativ vurdering Lærerens struktur og formidling av forventning Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering Tilbakemeldinger Lærer-elev-relasjon Vise eksempler på gode prestasjoner En tenkemåte, ikke en oppskrift.. Hvilken effekt har jeg på elevenes faglige og sosiale læring?
Hjelpe eleven til å beskrive seg på en sunn måte Elev: Jeg er dum Jeg kommer aldri til å få det til Jeg gidder ikke Lærer: -du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok -jeg har ikke undervist på forskjellige måter -du/vi har ikke knekket koden ennå.. Vis at kunnskapsbroen ble for lang
Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek?
Billig inngangsbillett v/startere 2-5 minutter Alle skal mestre Sette elever i læringsmodus Innlede til aktivitet/mål Motivasjonsfremmende Samlende for gruppa
Gi hverandre ideer!
En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene LMT v/
Alle elever må få støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte LMT v/
Læringsstøtte faglig sosialt LMT v/
Ulike elever trenger ulik støtte LMT v/
2/3 ytringer i et klasserom kommer fra læreren 0,8-1,5 sek ventetid på spørsmål Lærer svarer ofte selv Black og William TID LMT v/
Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William LMT v/
Hva kan vi gjøre? Ingen hender, korsvar Jeg venter (tre) ti sek White-board Totrinnsraketten Snakk med sidevennen i 30 sek Skriv det du tenker på nå i boka di totre ord Alle svar inn og vi ser etter: Interessante feil Øve på spørsmål som er åpne og krever refleksjon LMT v/
Å fremme refleksjon Liste opp svar: Hva trenger planten for å overleve? Hva trenger vi på en øde øy? Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Høna kom før egget? Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor til å bli et bedre menneske? Hva kan vi lære av de fattigste i verden? Gi eksempler: på et regnestykke der du må bruke minst to regningsarter, på hva et eventyr inneholder LMT v/
Å fremme refleksjon Humor: Hvorfor krymper gamle mennesker? Hvor mye matematikk kan vi finne i en dorull? Svar til spørsmål: Svaret er kvadrat. Hva er spørsmålet? Svaret er Ozonlalag. Svaret er 7? Svaret er Oslo? Reflektere/utforske: Hvorfor tror du Askeladden alltid er sist til å gå løs på oppdraget? Hva ville du gjort om du fant en mobiltelefon? Hva tror du forfatteren vil si oss? LMT v/
Hvilke type spørsmål fremmer refleksjon? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre? LMT v/
Åpne oppgaver LMT v/
LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)
Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem skal arbeide sammen med i mattetimen - så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente 16
Den gode timen Læringsaktiviteter. 30 sekunder SMÅPRAT/SMIL 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap motivasjon Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Lærer er tett på elevene avklarer, oppklarer, oppsummerer, presiserer, repeterer Oppsummering faglig/sosialt /strukturelt avslutning Teaching and learning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal
VÅGE Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN
SØKE STRUKTURERT FEEDBACK Hva opplevde du var den mest nyttige delen av timen? Hva opplevde du var den minst nyttige delen av timen? Hva var det viktigste du ikke fikk svar på? Hva er det viktigste du tok med deg fra denne timen?
LOGG nyttig feedback Hva lærte du, fag/sosialt/struktur? Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur Hvordan lærer du best? Når lærer du best? Hva er du stolt over at du klarte? Hva trenger du hjelp til? Hva var høydepunktet? Et stikkord Ditt nøkkelord Din favorittsetning i dag Overskrift til dagen Oppdrag til læreren, hva er det viktig at vi vet LMT v/
Struktur Rutiner regler Undervisning Et godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø
Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett» LMT v/
Til slutt. E-post: Bare til enkle beskjeder, ingen anklager eller personlige kommentarer. Telefon: For å sjekke ut om du har oppfattet en situasjon riktig og eventuelt for å avtale videre kommunikasjon. Personlig møte: For alvorlige saker. LMT v/
Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet
Positiv og støttende kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse.
Mestring Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon M.Raundalen
LÆRING Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009
Jeg håper dere har reflektert over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?
.og at dere har: Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Fått påminnelse om kunnskapsgrunnlaget for arbeidet Fått konkrete tips; hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen
Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.
TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013: