Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no,
Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes for etablering og drift av nettverk mellom skoler? Hva kan slike nettverk bidra med i forhold til utvikling på den enkelte skole? Hvordan ser en modell ut som betoner læring i nettverk mellom skoler? Hva er en dialogkonferanse og hvordan kan den forstås som nettverkets møteplass for læring? Hvordan flytter praksiser og ideer seg fra dialogkonferanser til enkeltskolen?
Harstadnettverket et eksempel på et nettverk som lever over tid 13 skoler deltar Smidig overgang fra Vurdering for læring til Ungdomstrinn i ut vikling Har hatt 19 samlinger siden 1 feb 2010 Nettverkstanken forankret hos skole eier og skolelederne Bygger på aksjonslæringsprinsippet, nettversideologi og dialogkonferanser Har utviklet et tett samarbeid mellom alle aktører involvert Dokumenterer utviklingsarbeid ved alle skolene Skoleeier og skolelederne aktive partnere sammen med ressurspersoner fra UH
En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill
Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosessen? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?
Hvorfor er lærende nettverk relevant for ressurslærere? Som deltaker i et pågående lærende nettverk? Som initiativtaker til et lærende nettverk? Som leder av et lærende nettverk? Som bidragsyter i et lærende nettverk?
Den formaliserte oppgaven Ressurslærere skal delta i lærende nettverk, eventuelt organisere nettverket mellom skoler dersom skoleeier har delegert ansvaret
Nettverk som nytt begrep. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse
Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,
3 grunnleggende forståelser av Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra
Utfordringer i forandringsarbeid Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere Tendensen er at sentrale.tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening
3 bilder på Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra Nedenfra
Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra
Den laaange oversettelsen! Direktorat skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet
VURDERING FOR LÆRING Den laaange oversettelsen! Direktorat skoleleder Ressurslærere??? Skolens utviklingsgruppe Skoleeier Foresatte elevene kollegiet
U-trinn satsingen Den laaange oversettelsen! Direktorat Foresatte Utviklingsveileder UHsektoren skoleleder Ressurslærere??? Skolens utviklingsgruppe Skoleeier elevene kollegiet
Lærende nettverk som strategi for skoleutvikling Legger vekt på den lokale mening og kontekst sin betydning Tar tid og er en utfordring å organisere, lede og fokusere Kan støtte opp om og bidra til vedvarende og utholdende utviklingsarbeid Kan bidra til vedvarende kapasitet for å lære av egne og andres erfaring Kan bidra til å linke sammen innovasjoner og etablerte praksiser(rutiner)
To perspektiv på læring Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s. 84-85).
Hva sier forskning om suksessfulle nettverk Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008, s. 81)
Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008)
Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet
Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige eller i hvert fall det avsluttede
Ideskaping i nettverk Der skal være mulighed for at sende balloner opp, men der skal være en snor i ballonen.. Susanne Hoeck i Innovation gennom netværk (2005)
Relevante spørsmål knyttet til etablering av nettverk
Hva er nettverkets oppgave? Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skoles organisasjon! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!
Sentrale spørsmål i etablering av nettverk Hvem er deltakerne? Hvorfor skal nettverk etableres? Hvordan skal en drive et nettverk?
Flere spørsmål som angår nettverksdeltakere Hvem skal inngå i nettverket? Hvordan skal de rekrutteres? Hvor ofte skal de møtes? Hvordan skal møtene avvikles? Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats? Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene? Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres?
Ennu flere spørsmål som må stilles.. Finnes det noen kjennetegn som er felles for nettverk mellom skoler? Hva betyr det for en skole å delta i et nettverk? Hva er fordelen for en skole i å delta i et nettverk og hva er kostnadene? På hvilken måte støtter et nettverk opp om læreres undervisning og elevers læring? Er noen nettverk mer suksessfulle enn andre?
2 spørsmål Hvilke to av disse spørsmålene er mest relevant for deg å få svar på??
En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill
Hvorfor aksjonslæring? En politisk begrunnelse (makten til å definere hva som er relevant kunnskap i skolen og hvordan skolen skal utvikle seg) En læringsbegrunnelse (skriving, tenking, handling) En profesjonsbegrunnelse (hvordan kan læreryrket som profesjon styrkes)
Den erfaringsbaserte læringsmodell eller; erfaringslæringens fire stadier Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært)
Utviklings- og endringsarbeid: 60% - 30% - 10% regelen 60% av ideene som blir tatt inn, blir aldri tatt i bruk 30% av ideene som blir tatt inn, blir tatt i bruk, men ikke lik de var tenkt 10% av ideene som tas inn, tas i bruk og fører til det de var tenkt Pfeffer, J.&Sutton, R.I.(2006): The knowing-doing gap: how smart companies turn knowledge into action.
Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk
Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse
DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant
Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!
Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling
Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike
Dialogkonferanser: premissser Ideskaping og refleksjon Enkelkrets og dobbeltkretslæring /gjør vi tingene rett? Vs gjør vi de rette tingene?