Østfold fylkeskommune Vår dato 29.09.2014 Klikk her for adresse. Deres dato sentralpost@ostfoldfk.no Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/10750 42195/2014 Skolebruksplan Fase 2 - Høringssvar Næringslivets hovedorganisasjon Østfold takker for muligheten til å avgi høringssvar på skolebruksplanens fase 2. De videregående skolene i Østfold har behov for omfattende bygningsteknisk oppgradering. Det er store kostnader knyttet til ny og eksisterende bygningsmasse. Når utbedringer og oppgraderinger nå vurderes er det bra at skolestrukturen tas opp til vurdering samtidig. Det åpner for helhetlige grep og investeringer mot en fremtidsrettet skole. Kostnadsforskjellene mellom de ulike alternativene til dagens struktur er ikke spesielt store. Vi oppfatter at de økonomiske gevinstene ved en svært stor skole i Nedre Glomma er overvurdert (Alternativ 3). Flere av skolene i Østfold er allerede store i norsk sammenheng, og vi mener de største økonomiske stordriftsfordelene allerede bør være tatt ut. Østfold fylkeskommune bruker ikke spesielt mye penger per elev i videregående skole. Derfor kan også andre forhold enn kostnader tillegges betydelig vekt. 1 Undervisningsformer NHO Østfold registrerer at våre innspill i Fase 1 om behovet for en gjennomgående drøfting og vurdering av nye undervisningsformer og hvordan de kan tas i bruk for å nå målene for Skolebruksplanen ikke er hensyntatt. Dette gjelder spesielt fremtidsrettet bruk av vekslingsmodeller, bruk av IT-støttet undervisning og andre utdanningsløp i fagutdanningen som avviker fra 2+2-modellen og innretting av studiespesialiserende påbygg. NHO mener fortsatt at mulighetene som ligger i en vurdering av disse forholdene kan påvirke arealbehov og tekniske løsninger for skoler som er tilpasset fremtidens undervisning. 1.1 Vekslingsmodeller Brukt riktig og hensiktsmessig kan vekslingsmodeller medvirke til at tre viktige hensyn møtes og forsterkes: Kontakten mellom skole og næringsliv økes og utdanningsrelevansen forbedres Frafallet reduseres ved at elever opplever relevans og arbeidspraksis tidligere i utdanningsløpet
2 Skoleinfrastrukturen kan utnyttes mer effektivt ved at flere elever er i sirkulasjon mellom skole og lærebedrift. 1.2 Fremtidsrettet IT Kunnskapsformidling er i kraftig endring etterhvert som informasjonsteknologi tas i bruk. Skolebruksplanen bør identifisere sannsynlige konsekvenser for fremtidens undervisning slik at man ikke risikerer å gjøre omfattende investeringer i skolebygg uten at de tar hensyn til hvordan undervisning vil skje i morgendagens skole. 1.3 Studiespesialiserende påbygg Studiespesialiserende påbygg ble etablert som rettighet i 2014. Utdanningstilbudet henvender seg naturlig nok ikke til de yngste elevgruppene, men til mennesker som enten er arbeid, eller kan være i arbeid. Utdanningstilbudet må derfor tilpasses yrkesaktive mennesker slik at det er mulig å opparbeide studiekompetanse ved siden av arbeid. Det innebærer at tilbudet bør kunne etableres på enkelte skoler utenom de mest belastede tidene i skolehverdagen, men heller gjerne i ulike kombinasjoner av kvelds-, helg- og modulbasert undervisning. Det gir bedre mulighet til å utnytte den skoleinfrastrukturen som er tilpasset heltidselever. 2 Forholdet til private aktører Vurdert opp mot omfanget, retter skolebruksplanen uforholdsvis mye fokus på private videregående skoler. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring ligger fast uavhengig av private videregående skoler. Innslaget av private skoler er svært begrenset og i hovedsak konsentrert til studiespesialiserende utdanningsprogram i de største befolkningskonsentrasjonene i fylket. Dermed virker disse skolene som en positiv buffer for ventet elevtallsvekst, og bør også i andre sammenhenger betraktes som berikende for de som søker utdanning og inspirerende for de andre videregående skolene. 3 Tilbudsstruktur NHO har i forrige fase støttet den prinsipielle tilnærmingen til tilbudsstrukturen. Dette ligger fast, men vi gjør nedenfor rede for uheldige sider som det bør tas hensyn til. Vi understreker innledningsvis at man i de tilfelle der utdanningstilbud flyttes mellom skoler løper en risiko for at et godt etablert samarbeid med næringslivet kan bli skadelidende. Det må derfor arbeides bevisst for å både vedlikeholde og utvikle gode samarbeidsrelasjoner også utenom den regionen de ulike skolene ligger i. 3.1 Halden Flere modeller innebærer at mange yrkesfaglige utdanningsprogram flyttes vekk fra Halden. Generelt har NHO stor sans for den samlingen på større enheter som man søker å få til i Ytre
3 Østfold. Vi mener imidlertid at reiseavstandene innenfor det naturlige inntaksområdet til Halden vgs allerede er store for mange nok elever til at et bredere yrkesfaglig tilbud bør opprettholdes. NHO oppfatter at det er grunnlag for å opprettholde tilbud i bygg og anleggsfag i Halden - både ut fra næringslivets behov, tilgang på læreplasser og hensynet til elevenes reisevei. NHO oppfatter at næringslivets behov er stort nok til at tilbudet i restaurant- og matfag må økes i Østfold. Det kan skje gjennom en økning og videreføring i Halden. NHO oppfatter videre at det sendes feil signaler om arbeidskraftbehov dersom det etableres mediaog kommunikasjon i Halden. Dette feilaktige inntrykket forsterkes dersom flere yrkesfag fjernes. 3.2 Nedre Glomma NHO har ikke spesielle oppfatninger om hvorvidt det bør være to eller tre videregående skoler i Sarpsborg, og en eller to skoler i Fredrikstad. Vi forutsetter at et bredt og utdanningstilbud som er dimensjonert for arbeidslivets behov gjøres tilgjengelig i fylkes største befolkningskonsentrasjon i Nedre Glomma. Videre forutsetter vi at føringene fra fase 1 om sentrumsnære skoler hensyntas. NHO har ikke noen spesiell oppfatning om spesifikk sentrumsplassering i noen av byene, men registrerer at planen går svært langt i å skissere ett av flere alternativ i Fredrikstad og ingen i Sarpsborg. Næringsmiddelindustrien er stor i Østfold, og har nær sammenheng med landbruket som viktig råstoffleverandør. NHO mener signaleffekten av å legge ned naturbruk (i alternativ 5) er uheldig og ikke møter kompetansebehovet i landbruket. NHO mener at kravet til sentrumsnære skoler kan fravikes når det gjelder Kalnes fordi behovet for en sentrumsskole vil være ivaretatt. Kalnes vil bidra til å styrke vekstaksen mellom Grålum og Østfoldsykehuset, og kan i transportsammenheng dra nytte av kollektivtrafikk som tilpasses sykehuset. 3.3 Fag som hører sammen NHO har vurdert plasseringen av ulike yrkesfaglige utdanningsprogram som ligger nært inntil hverandre. I flere av modellene kan et med fordel gjøres justeringer som sikrer at enkelte TIP-fag bør legges tett opp til (samlokaliseres med) elektro/automasjonsfag og RM (industriell matproduksjon). 4 Dimensjonering Svært mye av utdanningskapasiteten og tilbudet er allerede bundet opp i utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse. Mens ca 150 plasser gir spesiell studiekompetanse og omlag 4000 kan gi det gjennom valg i studiespesialiserende utdanningsprogram, tilbys ca 1500 plasser til andre utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse. En planlagt økning av plasser til generell, fremfor spesiell studiekompetanse møter ikke arbeidslivets generelt økende behov for realfagskompetanse. Rapporten «OECD Skills Strategy Action Report» bekrefter de NHO tilbakemeldingene NHO får fra medlemsbedriftene om at Norge har et stort behov for kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag.
4 4.1 Arbeidsmarkedsrettet dimensjonering NHO mener det er riktig og viktig at tilbudsstrukturen og dimensjoneringen i større grad tar hensyn til arbeidslivets behov. Vi oppfatter at det er hovedgrunnen til at yrkesopplæringsnemndas medvirkning tilbudsstruktur og dimensjonering er regulert i opplæringsloven. NHO forutsetter at tilbudsstrukturen og dimensjoneringen fortsatt skal tilpasses gjennom justeringer og endringer der Yrkesopplæringsnemnda medvirker, og at dimensjoneringen i skolebruksplanen er retningsgivende for et fremtidig behov for skoleinsfrastruktur. En økt vektlegging av arbeidsmarkedets behov ble etter fase 1 fastsatt som premiss for det videre arbeidet med skolebruksplanens fase 2. Vi finner ikke at dette er hensyntatt eller synliggjort i planen, eller at NHO som største private næringsorganisasjon er blitt konsultert om arbeidskraftbehovet i planarbeidet. Når planen trekker opp dimensjonering og tilbudsstruktur tar den utelukkende opp i seg ventet elevtallsundervisning og søkning til de ulike utdanningsprogrammene, og verken kvalifiserte eller kvantifiserte vurderinger av arbeidskraftbehovet. Som en konsekvens av mer arbeidsmarkedsrettet dimensjonering bør følgende justeringer gjøres allerede innledningsvis: Bygg og anlegg: bør minst videreføres på dagens nivå og inkludere Halden. NHOs Kompetansebarometer og SSBs Rapport 2013/48: Forecasting demand and supply of labour by education angir et økende gap mellom etterspørsel etter fagutdannet arbeidskraft og antall med fagutdanning innen bygg og anlegg frem mot 2030. Service- og samferdsel: som angitt fra NHO i fase 1, bør SS reduseres fra dagens nivå og ikke økes. Utgangspunktet bør være maks ett undervisningssted i hver region frem til det er etablert tilstrekkelig læreplasser. Medie- og kommunikasjon: er allerede overdimensjonert ift arbeidskraftbehovet (både som yrkesfag og nytt, generelt studieforberedende fag) og bør ikke øke fra dagens nivå eller tilbys nye steder. Restaurant- og matfag: arbeidskraftbehovet i industriell matproduksjon er høyt, og bransjen får ikke tilstrekkelig med lærlinger. Næringsmiddelindustrien etterspør flere fagutdannede. Tilbudet bør økes fremfor å reduseres for å synliggjøre arbeidsmarkedsrelevans. 5 Konklusjon og anbefaling Som en konsekvens av innspillene ovenfor mener NHO Østfold at blant de fem alternativene modellene er den regionale tilbudsstrukturen i Alternativ 3 den modellen som er best egnet som utgangspunkt for å utvikle en fremtidsrettet videregående i skole som er i takt med arbeidslivet. Alternativ 3 har lavest årskostnad både for drift og bygg. Dermed er det rom for å gjøre tilpasninger i modellen uten at et endret kostnadsbilde endrer modellvalgene vesentlig. NHO oppfatter følgende må innarbeides i en beslutning om en endelig modell for skolebruksplanen:
5 Merknadene NHO har anført om undervisningsformer (vekslingsmodeller, bruk av IT og tilbudsmodeller for påbygg) Ikke-økonomiske vurderinger av 1 eller 2 skoler i Fredrikstad Videreføring av BA og eventuelt RM i Halden NHO forutsetter at partene gis reell anledning til å delta i et løpende tilbuds- og dimensjoneringsarbeid, først og fremst gjennom Yrkesopplæringsnemnda, og at dimensjoneringen og tilbudsstrukturen i planen først og fremst vil være retningsgivende for skolestruktur og bygningsmessige tiltak/tilpasninger. Med vennlig hilsen NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Espen N. Evensen Regiondirektør