FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER

Like dokumenter
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT TARFIKK PÅ VEGNETT OG KAPASITET I KRYSS

Intro om ATP-modellen

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Holdeplasstilgjengelighet Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

30. november Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Temamøte ATP og gangtrafikk

Statens vegvesen. Notat Statens vegvesen avdeling Rogaland Svein Mæle. Hovedløsning for sykkel for E39 Smiene-Harestad

Tilgjengelighetsanalyse

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato:

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS.

Brukernettverksmøte for ATP-modellen

TILGJENGELIGHETSANALYSER FOR UNN NARVIK

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Omfang av gåing til holdeplass

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato:

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

Bruk av ATP-modellen til vurdering av holdeplasslokalisering Case: 20-bussen i Oslo

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Institutt for byforming og planlegging

Det er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

ä1ò3ü0ë1stfoldbanen VL, SANDBUKTA C MOSS C Sü0ç3STAD OMRü0ç3DEREGULERINGSPLAN Trafikale vurderinger

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

TRAFIKKANALYSE Detaljplan for Bbnr. 56/9, 56/9/2,56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ

Buskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Kongsberg Næringspark

Vedlegg 5. For plan Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus

Det skal gjennomføres en parkeringsbehovsvurdering knyttet til skolen.

Rammebetingelser for vurdering av løsninger ved stengte planoverganger

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Mobilitetsplan (kortfattet) for plan 2424, Madla-Revheim

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ MAGNOR SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN

NOTAT Reisetidsanalyse

DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

Trafikkanalyse Forutsatt simulatorsenter

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

KONSEKVENSER AV EN NEDLEGGELSE AV AKUTT I ORKDAL

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

Ringerike kommune. Stasjonslokalisering - Hønefoss. Utgave: 2 Dato:

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER

OMRÅDEREGULERING SANDNESHEIA BOLIGOMRÅDE SKOLEVEI

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Rapport_. Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

VURDERING AV GANG- /SYKKELTRAFIKK OVER GJERDRUMSVEGEN INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Dagens situasjon 2

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

NOTAT Campus NTNU Transportstrømmer 2030

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING

NOTAT. Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Oksenøyveien. 1. Bakgrunn

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Byutvikling i knutepunkt

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Gardermoen Eidsvoll

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom

Transkript:

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER 00A Første utgivelse 23.6.2011 Øyvind Dalen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL FROGNER KRYSSINGSSPOR KM 27.430-31.443 DETALJPLAN NOTAT GANG- OG SYKKELVEGER Produsent: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Asplan Viak Prosjekt: Hovedbaneprosjektene Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 40 Frogner Kryssingsspor URH-40-[X]-000000 Drift dokumentnummer: 00A Drift rev.:

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 om atp-modellen... 3 3 forutsetninger... 5 4 beregninger... 6 5 diskusjon... 10

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 3 av 10 1 INNLEDNING Ved bruk av den GIS-baserte ATP-modellen er det sett på sykkeltrafikkpotensialet for ulike adkomstveier til ny Frogner stasjon. I analysen er det sett på to hovedalternativ: 1) Ferdigstilling av dagens sykkelveitilbud i nærområdet til ny stasjon 2) Etablere inntil tre nye sykkelveier inn mot ny stasjon fra omkringliggende boligområder Etablering av trygg adkomst til ny stasjon i forbindelse med kryssing av jernbanetrase og Rv171 (Haldenveien) inngår i begge alternativ. 2 OM ATP-MODELLEN ATP-modellen er et GIS-basert planverktøy til bruk i areal og transportplanlegging, utviklet av Asplan Viak AS. Analysene baseres på stedfestet informasjon om bosetting, bedrifter, arbeidsplasser og andre målpunkter, gjerne på adressenivå, eventuelt grunnkrets eller annen geografisk inndeling, og kan gjøres for alle transportmidler. ATP-modellen er basert på koordinatfestede data, og er derfor godt egnet til å synliggjøre ulike influensområder, som for eksempel potensielt kundegrunnlag til kollektivholdeplasser, butikker og parkeringsplasser. Analysene gjøres enten i forhold til reisetid eller avstand. I modellen er det mulig å kartfeste nærmeste tilbud i valget mellom flere alternativ, for eksempel nærmeste holdeplass, og hvem som sogner til de enkelte alternativ. Influensområder kan beregnes både med og uten overlapp mellom nærliggende tilbud. Ved modellering av sykkelreiser varierer hastigheten med terrenget. 3

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 4 av 10 Figur 1. Kart som viser hvilke eventuelt nye gang- og sykkelveger som er vurdert for adkomst til ny stasjon 4

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 5 av 10 3 FORUTSETNINGER Det foreligger ikke passasjertall eller tall for bruk av sykkel til eksisterende Frogner stasjon. I analysen er det sett på hvilke veier som teoretisk vil kunne få mest sykkeltrafikk basert på forventet sykkelandel for bosatte i nærområdet til stasjonen (inntil 5 km sykkelavstand). Forventet sykkelandel er hentet fra nasjonal reisevaneundersøkelse for 2005, tilpasset lokale forhold, og gir følgende forhold mellom avstand til stasjonen og antall syklister: Lengde Andel < 500 m 4 % 500 m 1 km 7 % 1 1,5 km 5 % 1,5 2 km 3 % 2 3 km 2 % 3 5 km 1 % Det bor ca 6000 personer innenfor 5 km fra ny Frogner stasjon. 1000 av disse vil ha Lindeberg som nærmeste stasjon. Reisetid med sykkel varierer med terrenget. Følgende tabell gir en pekepinn på hvor langt man kommer for ulike reisetider: Reiselenge sykkel Tid Lengde [18 km/t] 5 min 1,5 km 10 min 3, km 15 min 4,5 km 20 min 6, km Primærområdet for gangtrafikk kan antas å ligge innenfor 1 km fra ny stasjon, som utgjør en reell gangtid på 15-20 minutter. 5

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 6 av 10 4 BEREGNINGER Med ATP-modellen er det beregnet et teoretisk trafikkpotensial på vegnettet for sykling til ny stasjon. Det bemerkes at beregningene ikke viser reelle trafikktall for sykling til stasjonen, men snarere en indikator på potensialet for sykling langs én veg kontra en annen. Sykkelvegene inne på stasjonsområdet får det høyeste belegget. Ut i fra forutsetningene vil vestlig adkomst til stasjonen får et teoretisk belegg på 65 syklister i begge utredningsalternativ, mens østlig adkomst får henholdsvis 63 syklister ved alternativ 1 og 76 syklister ved alternativ 2. Differansen utgjør 20 %. Differansen skyldes færre bosatte i sykkelavstand til stasjonen på Lindeberg i alternativ 1 i forhold til alternativ 2. Det blir ingen forskjell i antall syklister inn mot stasjonen for bosatte på Lunderåsen for de to alternativene. Primærområdet for gange til ny stasjon vil ligge innenfor maks 1 km luftlinje (15-20 min å gå). Med dagens bebyggelsesstruktur vil adkomst for fotgjengere være langs Lerkeveien i vest (gjelder også hovedtyngden av bosatte i Brusletta) og Frogneraleen i øst (inkludert bosatte langs Klokkerstuveien og Hesthagan). Det teoretiske trafikkpotensialet fra alle disse områdene er lik for begge alternativ. 6

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 7 av 10 Figur 2. Teoretisk sykkeltrafikkpotensial på vegnettet inn mot ny stasjon for utredningsalternativ 1. 7

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 8 av 10 Figur 3. Teoretisk sykkeltrafikkpotensial på vegnettet inn mot ny stasjon for utredningsalternativ 2. 8

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 9 av 10 Figur 4. Forskjell i tilgjengelighet til ny stasjon for henholdsvis utredningsalternativ 1 og 2. 9

Detaljplan notat gang- og sykkelveger Side: Side 10 av 10 5 DISKUSJON Etablering av ny sykkelvei langs Rv171 (Haldenveien) vil i første rekke gavne bosatte ved Lunderåsen som kommer syklende langs Haldenveien. Samtidig er Lunderåsen i ytterkant av hva som kan regnes som primærområdet for sykling til ny stasjon (over 3 km), slik at det er tvilsomt hvor mange som faktisk vil sykle herfra til stasjonen. Sykling langs Frogneralleen vil ikke gi merkbar endring i sykkeltid. Opprusting av Frogneralleen er et alternativ som ventelig komme flere syklister til gode enn etablering av ny sykkelvei langs Frogneralleen, da hele boligområdet sør for ny stasjon vil ha Frogneralleen som kortestet vei til ny stasjon. Frogneralleen vil også være primæradkomstveg for fotgjengere for bosatte innen gangavstand sør for ny stasjon. Etablering av ny sykkelvei fra Lindeberg til ny Frogner stasjon langs jernbanelinjen vil gi bedre adkomst for bosatte på Lindeberg, men samtidig har bosatte her kortere vei til Lindeberg stasjon, så det er usikkert hvor mange som faktisk vil benytte denne veien for å sykle til toget. Sykling via sykkelvei langs Rv179 (Haldenveien) vil gi inntil 5 minutter lengre reisetid til ny stasjon for bosatte på Lindeberg. Etablering av sykkelvei langs jernbanelinjen vil i alle tilfeller gi bedre adkomst fra Lindberg til Frogner sentrum, og kan anbefales for nærmere utredning. Lindeberg ansees å ligge utenfor primærområdet for gange til ny stasjon. Etablering av sykkelvei fra nytt stasjonsområdet ned mot Fv 260 (Trondheimsveien) vil ikke endre vesentlig på adkomsten til stasjonsområdet fra vest, og heller ikke føre til flere syklister inn fra vest. Lerkeveien vil være den raskeste adkomstveien for fotgjengere bosatt i vestre del av nærområdet til ny stasjon, mens en eventuell sykkelvei ned mot Fv 260 (Trondheimsveien) vil være foretrukken adkomstvei for syklister som kommer langs Trondheimsveien i vest (antas å være i ytterkanten av primærområdet for sykling til ny stasjon). 10