UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51

~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 27. november 1965... 787 Redningsskøytenes stasjonering januarfebruar 1966............ 787 De vanigste boreae og subtropiske haiarter i Nordatanteren (forts.) 790 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 10 Bergen Teefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte 18.. desember 1965. De feste distrikter medte om devis værhindring i uken som endte 18. desember og dessuten suttet en rekke bruk av driften i anedning av de forestående høytider. Finnmark var fisket godt og der er bra med torsk tistede i VestFinnmark. Det be fisket forhodsvis bra også i Troms, og fra Vesteråen medes det bant annet at skreien er begynt å vise seg. På Møre og for det meste også på Vestandet var været mindre bra, og ukens fiske be ite. Det samme var tifee på Sørandet. Det var ite sid på kysten og ite i Nordsjøen, hvor de feste bruk har suttet av ti over nyttår. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det medes om devis værhindring bant annet fra Måsøy, men det be i at fisket godt, og mest torsk. Den samete ukefangst kom opp i 3 061,6 tonn mot 2 222 tonn uken før. Det detok 487 båter, hvorav 448 motorfartøyer, 27 tråere og 12 åpne båter med tisammen 860 mann sammeniknet med tisammen 400 båter og 592 mann uken før. På trå be det tatt 784,9 tonn fisk, på garn og not 278 tonn, ine 990,3 tonn og snøre 8,4 tonn. Det be andet 2 208 tonn torsk (satet 241 tonn, hengt 74 tonn, fietert 644 tonn og iset 192 tonn), 497,3 tonn hyse, 257,2 tonn sei, 56,2 tonn brosme, 13,4 tonn kveite, 6,2 tonn fyndre, 7, tonn steinbit, 13,6 tonn uer og 2,5 tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 983 h. Tr01ns: Ukefangsten be på 085,8 tonn mot 441 tonn uken før. Det be innbrakt 553,5 tonn torsk, 368,1 tonn sei, 74,5 tonn brosme, 56,6 tonn hyse, 10,8 tonn kveite, 1,9 tonn båkveite, 1,7 tonn fyndre, 16,4 tonn uer, 0,9 tonn steinbit, tonn ange og 320 kio reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 782 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Vesteråen: Fra Bø medes det om fangst av 108,8 tonn sei i siste uke. Av dette be 30,8 tonn tatt på garn og resten på not. Utsiktene for fisket i Ytteregga tegner bra, sies det, og skreien begynner å sige inn. I siste uke be det iandført 5 tonn. Også Andenes meder om godt, men noe ujevnt fiske på garn og også på ine. Ukefangsten oversteg 300 tonn, hvorav 285 tonn sei, 20 tonn torsk, samt noe uer, hyse etc. SørH eigeandsørtrøndeag: I dette distrikt be det 1 uken som endte 11. desember andet 151,6 tonn ferskfisk, hvorav 30,9 tonn torsk, 55,9 tonn sei, 2,0 tonn yr,

~ fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar18. des. 1965. Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar18. des. 1965 Anvendt ti Fiskesort M Ising og frysing eng.. Herme Oppde Satmg Hengmg tikk maing Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 1 6 423 941 4 547 353 582 Loddetorsk. 5 41841 2 450 21 801 2 866 14 724 Annen torsk. 20 492 2 084 14 845 339 Hyse...... 33 348 4 651 26 090! 193 Sei... 25 2311 6 2 943 14 54611 963 Brosme.... 254 Kveite..... 311 311 Båkveite... 349 349 Fyndre.... 339 339 Uer... 1399 1 1399 Steinbit.... 26911 269 Reke...,.. \ 407 407 Annen fisk. 18 18 2 224 2 4141 5 4641 2541 tonn I at... 2 132681! 3 17 161181 829j6 714 1 4 26 6621 «pr.9/1264j47 406j 7 029118 774J6 675 J4 4451 483! «pr.21/1263j48 1241 7 47212119114 467 114 647J 347 1 1 tonn 1 Damptran 7 53 h. Rogn 349 h, herav satet 181 h, fersk 168 h. 315 2 Lever 60759 h. 3 Herav 145 tonn ti dyrefor. 4 Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av oddetorsk 1287 tonn, av annen torsk 82 tonn, av sei 782 tonn. 5 Damptran O OSS h. Rogn 481 h, hvorav 395 h satet 169 h fersk. 6 Herav 6 tonn ti guano. 11 tonn ange, 6,4 tonn brosme, 28 tonn hyse, 3, 7 tonn kveite, O, 7 tonn rødspette, 2,6 tonn uer, 3,4 tonn pigghå og mindre mengder av andre sag. I uken ti 18. desember var det en god de ruskevær og ikke noe særskit å bemerke om distriktets fiske. 315 Levendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det 1 uken ført ti Trondheim 20 tonn evende torsk. Bergen Inottok fra Rogaand I tonn evende småsei, og Rogaand hadde for sin de samet evendefiskfangst på 25 tonn. Hordaand meder om Møre og R01nsda: På Nordmøre be det i uken som endte 11. desember andet 565,9 tonn ferskfisk, hvorav 14 tonn torsk, 492 tonn sei, 1,9 tonn yr, 9,4 tonn ange, 31,2 tonn brosme, 8,7 tonn hyse, 1,3 tonn kveite,, 7 tonn skate, 2,3 tonn hå samt itt fyndre, uer og annen fisk. I uken som endte 18. desember var aktiviteten på Nordmørsky5ten iten og redusert av dårig vær. Sunnmøre og Romsda meder også om dårig vær og ukeutbytte på bare 7 5,4 tonn, hvorav 23 tonn torsk, 25,5 tonn sei, 2,5 tonn ange,,3 tonn brosme, 8 tonn hyse og mindre mengder av kveite, fyndre, skate, hå m. m. Fiskesort Skrei... Annen torsk. Sei... Lange... B H K B F u s s p rosme... yse... veite... åkveite... yndre... er... teinbit... tørje... igghå... R eke... Anvendt ti evendefiskutbytte på 3 tonn torsk og 7 5 tonn småsei. Mengde bng og ry ing Rund J Fiet Sating Henging tonn j tonn tonn tonn tonn 14273, 483 1437 1772 581 10 0121 1680 4 563 2434 1335 15149 233, 6 206 365 7 345 191 12 96 44 39 2 702 2 702 2 535 1238 927 370 163 163 9 626 4 78514 841 23 23 7491 203 546 3321 50 282 2 3721 2 254 I at...,48 127j11124j8 89815 615 12 372 «pr.9/126447 4061 7 029118 77416 675 14 445 «pr~21/1263,48124j 7 47212119114 467 14 647 Hermetikk tonn 118 118 483 347 Tran 1437 h. Lever 1435 h. Rogn 1503 h, herav 100 h satet og 1403 h fersk og hermetikk. Fjerne farvann: Fra Måøy medes at to Grønandsbåter har evert 440,5 tonn satet torsk der i distriktet. Det ene av disse fartøyer har tidigere vært rapportert fra Åesund, mens det andre, som hadde ca. 200 tonn, ikke har vært nevnt før. Ti Åesund kom det to av de vanige inebåter med 230 og 300 tonn satfisk samt 0,6 og 2 tonn kveite, og dessuten to kombinerte satfisk og frossenfiskbåter. Disse siste hadde henhodsvis 340 tonn satfisk, 32 tonn frossen fiet og tonn frossen kveite samt 350 tonn satfisk, 35 tonn frossen fiet og 50 tonn frossent dyrefor. Ukens satfisktigang fra Grønand utgjorde dermed 420 tonn. Av norske fartøyer er nå bare tråerne «Longva» og «Breivik» på Grønandsfetet. Sogn og Fjordane: Av ferskfisk hadde distriktet i beretningsuken 192 tonn, hvorav 4,6 tonn torsk, 3,1 tonn hyse, 19,4 tonn sei,,9 tonn yr, 11,5 tonn ange, 11,8 tonn brosme, 0,1 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre, 0,8 tonn havå, 0,4 tonn uer,,3 tonn skate, 134,2 tonn pigghå og 2 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate 78 tonn evende fisk be på ca. 93 tonn. Det var dårig vær og av død fisk derfor tigang bare på 13 tonn pigghå og 5 tonn diverse fisk. Rogaand: Distriktet hadde uken av evende 783

fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag, i tiden 1. januar11. desember 1965. 1 Anvendt ti fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar U. desember 1965. 1 Fiskesort Mengde Ising Her Henog fryting ging Sa sing tikk Fiskeme me og dyreior tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk... 2 5 687 3 481 241 1879 60 26 Sei... 6 787 3 040 895 1969 100 783 Lyr... 123 112 2 9 Lange... 434 206 128 97 3 Båange... 61 36 9 16 Bros1ne... 2 634 73 123 2 438 Hyse...... 856 807 41 7 Kveite... " 219 219 Rødspette... 77 77 Marefyndre... Å... 20 20 Uer... 224 211 13 Steinbit... 29 27 2 Skate og rokke. 25 25 Håbrann... Pigghå... 6 6.. Makrestørje 129 129 Annen fisk... 71 69 Hummer... Reke... Krabbe... Iat... 1 3 17382 185381141216450 170 812 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Herav 3 tonn satfisk ::>: 5 tonn rå fisk. 3 Lever 6 097 h. Rogn 1899 h, hvorav 1192 h fersk, 707 h satet. konsumfisk 25 tonn, av død 30 tonn og av pigghå 20 tonn. Skagerakkysten: Av de vanige fiskesorter be det andet 30 tonn og av pigghå 10 tonn. Osofjorden: I Fjordfisks distrikt be ukeutbyttet av fisk 11 tonn og av pigghå 9 tonn. Makre: Det be ikke tatt makrefangster i uken. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 2 tonn kokte og 2 tonn rå, Skagerakfisk 3 og 3 tonn, Rogaand Fiskesasag 0,2 tonn kokte og Troms 0,3 tonn. Det er stor etterspørse på hummer, spesiet fra utandet. Sogn og Fjordane everte i siste uke 2,3 tonn, Rogaand 6 tonn og Skagerakkysten 8 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be det i uken fisket 000 h på Hegeand. Fangsten besto hovedsakeig av mussa, som be evert ti hermetikk. 784 Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrand.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk... Anvendt ti Mengde Ising Sa' Hen~1 Her~Fiskeme tonn 4 1715 23173 27 003 121 9152 093 7 058 2166 092 96 14 120 40 288 1965 4 820 og. fry me og smg ting tonn 1635 2116 11677 121 2 529 8 2 032 092 96 14 112 40 288 1965 41 820 to~5 1 ging tikk dyrefor ~ ton: to: tonn 20 2271 78 752 11 146! 898 260 3 022 6 5961' 27 093 4 88412 166 62 72 Hummer..... 29 29 Reke... / Krabbe....... 320 90 230 I at......... 2 76 269 1 6 24 668 44 09113 174 314 3 022 Herav: Nordmøre 26 708 O 091 :110 868 2 683 44 3 022 Sunnmøre og Romsda.... 49 561 14 577 5 33 223 491 270 8 ' I at2 /12 1964 68 701 125 260,40 17011 303 I 548 420 «14/12 1963 72 502 j21 5561 38 842j4 544 j1127 433 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 7469 h. 3 Herav 3474 tonn satfisk::> :5975 tonn råfisk. 4 Damptran 674 h. kogn 1249 h, herav 111 h satet, 1138 h fersk. 5 Herav 9007 tonn satfisk ::>:15492 tonn råfisk. 6 Herav 59 tonn ti] fiet. Også NordTrøndeag hadde itt mussa men kvantiteten er ukjent. uken, BuhomsråsaStad: Her be ukeutbyttet, som i det vesentige stammet fra Trøndeag, 178 h feitsid og 369 h småsid (mussa). Av feitsiden be 89 h satet og 89 h sogt fersk innenands. Av småsiden (mussa) gikk 331 h ti hermetikk, 44 h ti fabrikk, O h ti innenands bruk og 11 h ti fiskef6r. Sør for Stad be det av småsid tatt 342 h, som gikk ti hermetikk.

Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 11. desember 1965.1 Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 1510 865 645 Sei... 2403 2 403 Lyr... 222 222 Lange... 2180 2180 Brosme... 1118 1118 Hyse 391 391 Uer... 28 8 20 Kveite... 72 72 ~ Rødspette 58 58 Skate... 137 137 Pigghå... 9742 9742 Makr.størje. 193 193 Å... 50 50 Hummer... 75 75 Reke... Krabbe... 915 915 Annen fisk 400 400 I at... j19 494 j14 616 j 2 3 963 915 «pr.12/1264118 024 116171 11658! 136 «pr.14/1263j22 034 119 074 12438 522 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 380 tonn satfisk :>: 654 tonn råfisk. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det fisket og evert ti hermetikk 305 h brising. Sør for Stad be det fisket 30 h, som be sogt ti ansjos. Fisket i Nordsjøen: Det be bare en devis fangstdag på fetet ca. 2 timers gange sørvest av Egersund, hvorti også det vesentige av fangsten be iandført. Den utgjorde 8 307 h, hvorav iset for eksport 6 142 h, frosset ti konsum 613 h, satet 21 h, ti hermetikk 53 h og ti me og oje 4 78 h. I distriktet be det dessuten tatt 2 265 h øyepå og annet, hvorav 554 h be evert ti dyrefor og 711 h ti me og oje. Nord for Stad be det fisket og evert ti me og oje 3 203 h øyepå. Summary. In the week ending December 18th the weather conditions were ess good, and many vesses ended, as usua for the season, the operations and wi not start again unti New Year. Finnmark had considerabe andings,. especiay of cod, amounting to 3 062 tons incuding 2 208 59 Makrefisket. 1 Anvendese 1965 1964 i tiden I at 6/1211/12 pr. 11/12 I at tonn tonn tonn Fersk innenands... 4 023 4 216 Fersk eksport... 79 1419 902 Frysing, rund... 332 4 773 2 568 Frysing, fietert....! 10 796 555 Frysing, søyd... 4 876 2 052 Sating... 76 1259 2 953 Hermetikk... 77 1314 3 054 Agn... 182 2459 1737 F6rme... 127 350 26127 Røking... 500 216 Diverse...... 4 12 I at 756 148 773 44 392 1 Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. tons of cod, 497 tons of haddock, 257 tons of saithe and minor quatities of other fish species. In Troms 085 tons of fish incuding 554 tons of cod were anded. Møre, Vestandet and Sørandet had sma fish andings from nearer waters. The distant water andings were, however, considerabe. Five vesses arrived from Western Greenand waters with aggregate catches of 420 tons of satet cod, 67 tons of frozen fish fiets, 3,6 tons of frozen haibut and 50 tons of frozen fisk offa for pets anima feeding. The herring fisheries were amost insignificant. About 8 300 hectoitres of herring were anded from the North Sea off Egersund, and were mainy sod for fresh exports and freezing. Norsk Fiskeramanakk for 1966 «Norsk Fiskaramanakk>> foreigger i disse dager med sin utgave for 1966. Amanakken redigeres og utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme, for den samme institusjon som har stått ansvarig for hver utgave i de 64 år Amanakken er utgitt. «Norsk Fiskaramanakk» innehoder b. a. de nautiske tabeer som fiskefåten gjør bruk av, data for maritime fyr, consofyr osv. Forskrifter og andre bestemmeser som gjeder fartøyet og fisket er samet og arrangert oppsagsvis. Det offisiee kaendarium og høyvannstabeene for 1966 er trykt på farget papir for å gjøre det ettere å finne fram under bruk ombord. De nye «Sjøveisreger» er offentiggjort i sin hehet i 1966utgaven. Som kjent ska minst ett eksempar av Sjøveisregene fines ombord i ethvert dekket fartøy. Fiskaramanakken fyer dette krav. 785

Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 13/1218/12 og pr. 18/12 1965. Feitsidfiskernes Sagsag, H Harstadkontoret I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti Sating Herme Dyre og Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskef6r oje Me og H H H H H H H H H (Grense Jakobsev uhomsråsa) Feitsid... 3381 892 400 Småsid... 2 358 074 6271 845 33 011 14 560 609 842 375 B Lodde... 12 240 454 168 ~ 2 612 546 9 631 061 834 = = 2 240 286 Øyepå og annet... O! 2 089 2 089 I at... 2 70614 209 5701 8491 35 7911 15 1061 10 2401 14146 584 R eitsi4fiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret. _ (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... 625 702 625 702 Feitsid... 106 038 7 393 616 37 6551 11 502 365 258 48 249 Småsid... 396 87 647 513 66 123 54 795 997 29 950 1781 Øyepå og annet... 3 203 169 599 232 169 367 I at... 4 7771 988 9861 7 9061 6821 38 7781 11 7051 55 1601 4871 873 268 s id og brisingsasaget. (Sør for Stad) Nordsjøsid... 8 307 5 805 370 31490 358 65 868 5 888 15 151 5 686 615 Feitsid... 9 926 3 774 182 636 3 052 495 787 Småsid... 342 88 515, 3 761 2 68 255 74 379 10 050 To bis... 49 2091 49 209 2 26s I at... 10 9141 6 552 8601 31 4901 7 8931 66 0521 7041 9 1951 90 0251 148 64516 197 856 I at: Nordsjøsid... 8 30716 431 072 31490 3581 65 8681 5 888 15 151 6312317 Øyepå og annet... 599 8401 148 645 451 195 Feitsid... 516 008 364 13 012 798 72 302 29 114 469 258 891 411 Småsid... 4 096 1250 789 4 278 68 3 803 004 138 805 997 101 834 Vintersid... 2 434 408 218 381 18 288 26 383 173 764 59 021 938 571 Isandssid........ 378 589 37 589 341 000 Fjordsid... 6 766 776 5 075 574 269 72 Sid 1 at... 12 919111509 9881 250 6471 410111 66 7341 102 4881 247 9331 214 7151 255110585 205 Lodde... To bis... Øyepå og annet... I at... Brising, skjepper.. Makre, tonn... 2 240 4541 49 209 5 478 771 528 5 4781 3 061 1911 6751 589 5351 150 866 42661 419 231 4016 10 8621 2~, 168 2 240 286 49 209 148 877 622 651 1681 1 1 148 87712 912 146 761 372 8621 1 3 018 2 457 1 249 1 228 129 635 1 Da summene også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Sisapakktau Sytråd Sekkesygarn M. STEFFENSEN & CO., Sand bru gt. 11, Bergen Teefon 13 51 7 NORSK f'or SIKR INGSAKTIESELSKAf NOTENESGATEN 2 AALESUND Sentrabord : 2 8 2 8 Teegramadresse: T,R Y G P 786 ; ::Jqo Haugesund Ti tjeneste K. & J. SÆTVEIT A.S BERGEN Teefonsentra 19627 Tdegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret

Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr 27. november 1965. 1 Distrikter (prissones) Råfisk pr. 27/11 1965 Råfisk Fersk Frys ~eng ~at Op~ I at pr. Sjøtivirket fisk pr.27 /111965 Små kva 29/11 Tørr Sat kjøtt mg mg mg mahng 1964 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone )... 3 808 46 660 11 271 3 048 007 65 794 48 639 109 Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 23)... 6 608 67 552 29 711 9 560 3 485 116 916 124 482 389 2 78 Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456)... 12 544 36 155 29 286 10 032 9 121 97 138 87 776 516 59 5 B rønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78)... 4 391 4295 5 384 454 890 16 414 15 768 233 7 83 N ordmøre (prissone 9)... 849 7 486 2 457 4 394 3 022 19 208 I 300 21 3 293 522 I at pr. 27 /I 1965... 29 200j62 148j 78 109j 28 488j 2 17 525j315 470j X 1 2 268j 3 36j 688 i at pr. 29/111964... 27 093j3 635j 79 544j 33 399j 34 294j X j287 965j 2 185j 867j 18 1 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke b1produkter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. 2 Herav 1784 tonn dyrefor. Redningsskøytenes stasjonering januarfebruar 1966. Stasjoner: Vardø... Båtsfjord Honningsvåg Havøysund... Vestre Sørøy (fra 15. februar) Burøysund.... Tromvik.... Senjehopen/Husøy ti 31. januar Gryefjord, atern. Senjehopen fra. februar Andenes.... Myre/Stø ti 15. januar...... Myre/Stø 15. januar:15. februar.... Myre/Stø fra 15. februar........ Straumsjøen ti 15. februar........ Svovær/Napp/Sørvågen fra 15. februar Henningsvær fra. februar.. Værøy fra 15. februar Røst fra 15. januar.... Feinvær......... Træna m/ f..... Nordøyan fra 15. februar Lauvsnes ti 15. januar.. Lauvsnes 15. januar15. februar Bessaker ti 15. februar...... Neset/Stokksund/Kristiansund fra 15. februar, etter fiskets gang.. Mausundvær ti 15. februar.............. Sua/Kya/Humingsvær.... Veidhomen/Vestsmøa/Brattvær.......... Veidhomen/Vestsmøa/Brattvær fra 15. februar.. Vevang fra 15. januar.... Ona.... Fosnavåg 15. januar15. februar Måøy.... Kavåg.... Fedje/Bomvåg............ Skudesneshavn/Kisund, etter fiskets gang Tananger ti 15. januar Egersund.. Skjernøysund Fekkerøy.. Langesund.. Skj ærhoen.. Fartøyer: R/K «Oav Østensjø jr.» R/K «Therese Kaveness» R/K «Haakon VI» RIS «Gustav B. Buh> RIS «Wiie Wihemsen» R/K «J. M. Johansen» RIS «Oe O. Lian» RIS «Erik Farup» RIS «Ragnhid Schanche» RIS «Tønnes Puntervod>> RIS «Chr. Bugge» RIS «Wiie Wihemsen» RIS «Fredrik Langaard» RIS «Thomas Fearney» RIS «Torungen» RIS «Erik Farup» RIS «Thomas Fearney» RIS «Chr. Bugge» RIS «Biskop Hvosef» RIS «Storebrand'> RIS «Karine Moe» RIS «Wiie Wihemsen» RIS «Karine Moe» RIS «Fredrik Langaard» R/K «Skomvær I» RIS «Uabrand» RIS «Oscar Nibe» RIS «Torungen» RIS «Uabrand» R/K «Speideren» RIS «Idun» R/K «Skomvær I» R/K «Bergen Kreds» RIS «Biskop Hvosef» R/S «Chr. Børs» RIK «Hjamar Bjørge» RIS «Karine Moe» R/K «Ambassador Bay» R/K «Oav Ringda jr.» RIS «Sørandsskøyta» RIS «Ingeborg Patou» RIS «Osokjøpmannen» Førere: Gudm. Fredriksen Danie Daniesen Water Svendsen A. Bix Martinsen Kristoffer Restad Oscar Marthinsen Oddm. Berntsen Sigmund Johansen Hegge Winje Morten Hansen Hans Godvik Kristoffer Restad Ingv. Viksøy Harry Sosem Jar e Skomsøy Sigm. Jo hans en Harry Sosem Hans Godvik Road Havik Oe Johansen Idar Daeng Kristoffer Restad Idar Daeng Ingv. Viksøy Tore Gustad Johs. Bustvik Jørgen Storda J arie Sko ms øy Johs. Bustvik Einar Gje berg Einar Fjørtoft Tore Gustad Nis M. Liseth Frithjof Kaand Ingv. Farstadvod Tor Stenseth Idar Daeng Harad Evensen Kodevin Eingsen Peder Pedersen Ove Osen Brati Bernh. Furda 787

Det isandske sidefiske. Sidefisket ved Nord og Austandet fortsatte også i uken som endte 11. desember. Det be satet ytterigere et par hundre tønner, dessuten evert ti frysing 6 672 h sid og ti me og oje 236 106 h. Den 11. desember var det under fisket i nevnte område produsert 402 365 tønner satsid og anneredes tivirket vare samt evert 59 7 59 h ti frysing og 5 493 426 h ti me og oje. Om fisket på Sørandet oppyses det at dette i uken som endte 27. november ga 149 416 må (a 1,5 h) og at totautbyttet pr. samme dato av dette fiske utgjorde 839 562 må. Så vidt vites er det at vesentige av dette kvantum bitt anvendt i me og ojeindustrien. Det isandske torskefiske. Iføge underretning fra Fiskifj eag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskeri er i tidsrommet. januar 30. september i at 339 499 tonn rund fisk med hode sammeniknet med.374 557 tonn i samme tidsrom av 1964. Fisken er bitt anvendt på føgende måte: Iset for eksport 27 073 tonn (1964: 27 514 tonn), brukt ti fietering 163 592 tonn (1964: 165 728 tonn), hengt.51.529 tonn (1964: 81 436 tonn), satet 83 005 (1964: 85 727 tonn), ti hermetikk 32 tonn (1964: 24 tonn), ti me og oje 2 592 tonn (1964: 3 094 tonn), ti andre anvendeser 11 676 tonn (1964: 11 034 tonn). Dansk fiske i oktober. I oktober måned be det i danske havner andet 04 000 tonn, hvorav 22 000 tonn fra svenske fartøyer. I forhod ti samme periode i fjor er det en nedgang på 10 000 tonn, mens det i forhod ti september måned i år er en økning på 14 000 tonn. Fisket i Engand og Waes januaraugust 1965. Det be andet 6 200 tonn satfisk, hvorav 5 200 tonn rødspette. Fisket utbrakte 400 tonn mindre enn i oktober Iandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sid, makre og skadyr). August Januaraugust 1965 1964 1965 1964 I at........ 43 119 39 577 334 216 328 763 Av dette tatt i: Barentshavet.... Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten........ Isandske farvann.... Torsk i at i disse farvann 770 8 425 50 16 198 17 735,304 6 230 92 16 391 14 002 15 166 31 387 30 705 121 876 128 276 23 739 26 529 34 701 112 702 133 075 Rogaand Fiskesagsag 8 /L Teegramadresse HOVEDKONTOR STAVANGER i fjor, vesentig fordi det gikk tibake med rødspettefisket. Av torsk be det andet 5.100 tonn, som er 200 tonn mer enn i oktober i fjor. Av torsken be 2 000 tonn tatt i Nordsjøen, 400 tonn i den østige Østersjø. Månedens samete utbytte av sid på 7 O 000 tonn var 2 000 tonn større enn i oktober i fjor. Fra Nordsjøen stammet 50 000 tonn, Skagerak 14 000 tonn, Kattegat 3 300 tonn og Bethavet 3 400 tonn. Ca. 70 prosent av det samete månedsutbytte be anvendt ti fabrikasjon av me og oje. Ti me og oje gikk også månedsutbyttet på 4 000 tonn av øyepå samt hovedtyngden av månedsutbyttet på 800 tonn av brising. En hadde utbytte av å på 650 tonn, av aks (i Østersjøen) 160 tonn, av krepsdyr 640 tonn og av skje 700 tonn. Fornyet forbud mot drivgarnfiske etter aks i Skotand. «Fish Trades Gazette» (11. desember) oppyser at tre forordninger er bitt framagt for paramentet. De tar sikte på å forenge med et år det nåværende forbud mot aksefiske med drivgarn i skotske farvann samt utfor even Tweed, enn videre bestemmes det på ny at drivgarnfisket utfor Engand og Waes bir gjenstand for isensiering samt bestemmes det at det er forbudt å iandbringe aks fanget med drivgarn i disse and med mindre det foreigger isens. De nåværende bestemmeser utøper 15. februar 1966 og de framagte forordninger vi forenge gydigheten ti 15. februar 1967. Bestemmesen vedrørende forbud mot drivgarnfiske etter aks utfor Skottand må godkjenn es av begge hus i paramentet før de trer i kraft. Finnmark Fskeprodusenters Feessag FELLESSALG HAMMERFEST Teefon nr. 181115 Teex nr. 3759 Teefon sentrabord 29 029 Teegramad r. Rogaandsfsk Teex 3059 Avd. Haugesund, tf. 3 971 } Teegramadr. Rogaanddsk., Egersund " 91 496 Eksport av ae sorter SILD.. FISK Kjøeagere Teefoner: 11192, 11191 Teex 2124 Teegr, Hausviko BERGEN 788

Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter oktober 1965 og januar/oktober 1965 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising. Storbritannia, N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst sid og brising, untatt fieter. Finand.... Begia, Luxembourg. Bugaria.... Frankrike.... Romania.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers, unntatt fieter. Danmark.... BegiaLuxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Poen.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av sid og fisk. Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet... Andre and.... I at.... Satet sid og brising. Begia, Luxembourg.. Sovjetunionen.... VestTyskand.... Israe.... Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Okt. J ~kt~ Vare og and Okt. J ~kt Tonn Tonn Tonn Tonn 142 771 128 041 309 157 79 189 14 167 745 129 60 851 o 625 487 92 183 388 4 15 31 7 198 277 488 125 629 150 924 293 625 276 21 169 3 428 875 153 748 963 203 649 23 262 8 687 351 3 89 8 829 255 896 3 088 020 225 6 313 127 4 721 870 731 823 578 5 679 590 155 17 274 97 174 415 49 110 3 006 30 897 3 370 284 849 11 281 134 421 230 168 4 267 352 3 706 3 223 294 2 831 425 007 18 059 2 452 6 012 2 329 550 1072 9 421 14 764 307 4 615 6 865 2 782 265 5 052 446 339 60 270 512 198 673 738 91 Canada.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satetfisk eers. Heas.... Itaia.... Spania.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk. Finand.... Begia, Luxembourg Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Kamerun.... Nigeria.... AustraSambandet... Andre and.... I at.... Kippfisk. Danmark.... Begia, Luxemburg... Itaia.... Portuga.... Spania.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... Trinidad Tobago.... Domingorepubikken Mexico.... U.S.A.... Argentina.... Boivia.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid og fisk. Itaia.... Storbrit. og N.Irand For. Arab. rep., Egypt KongoLeopodvie. Liberia.... Reunion.... Jamaica.... Domingorepubikken Franske Antier.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske. Danmark.... Begia, Luxembourg.. Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Medisintran. Finand.... 91 311 183 036 87 25 790 41 5 154 101 210 258 22 827 66 18 2 179 634 3 219 3 439 147 037 194 6 117 113 33 83 130 71 30 6 643 87 215 2 911 97 38 o 16 3 8 20 4 11 26 93 318 11 177 238 2 41 471 8 144 195 744 5 297 364 929 4 460 251 022 175 430 8 632 240 519 128 3 628 256 83 73 818 14 302 52 577 20 676 338 039 2 594 4 984 380 141 918 319 2 208 580 470 820 25 4 621 736 585 23 757 77 147 161 o 66 91 30 191 200 108 237 523 831 199 426 38 77 2 603 59 206 4 607 Vare og and Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tyrkia.... VestTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at..... Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterikn. i ufttett ukte kar. Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Irand.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand SørAfrika.... Maaysia.... Canada.... U.S.A.... Austraiasambandet New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert. Frankrike.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... SørAfrika.... U.S.A.... Austrasambandet... Andre and.... I at.... Sideme. Danmark.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... ØstTyskand Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt og fisk. Danmark.... Finand.... Begia, Luxembourg.. Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... 60 Andre and.... 16 I at.... Okt. Jan. okt. Tonn Tonn O 17 11 15 102 6 45 214 37 244 99 14 52 43 254 81 141 395 70 4 221 188 194 70 80 3 188 31 5 100 o 5 6 9 157 35 42 34 53 51 229 82 169 350 120 275 159 585 196 185 190 4 203 419 950 563 218 77 942 9 152 460 357 772 23 705 116 51 734 10 29 38 25 68 073 310 7 770 382 12 346 2 467 10 941 3 110 26 334 396 2 831 020 6 490 4 496 17 769 2 115 6 015 8 187 66 918 2 666 2 597 11 040 350 4 797 696 4 306 3 319 7 509 31 445 187 731 51 650 360 82 91 207 441 550 2 260 767 4 943 884 2 338 328 898 14 967 789

Fortsatt fra nr. 50. DE VANLIGSTE BOREALE OG SUBTROPISKE HAIARTER I NORDATLANTEREN Av OLAV AASEN og SIGMUND MYKLEVOLL Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Særige kjennetegn BRUNHAI Carcharhinus miberti (MULLER OG HENLE), 1841 Ryggen har angsgående ribbe. Første ryggfinne er stor og sitter angt fremme (begynnesen over festet for brystfinnene). Hodet er svært bredt foran og snuten bredt eggformet. 2. Farge Varierer fra skifergrå ti brungrå eer brun på oversiden, muigens avhengig av bunnfo1:hodene. Undersiden er hvitaktig. 3. Størrese Vanig størrese ved fødseen antas å være omkring 55 cm og vekten omkring,25 kg. Den er kjønnsmoden ved en engde på omkring 1,8 m, og det anføres at den kan bi oppti 2,40 m; 2,39 m er den største en har sikre oppysninger om (der er rapporter om noen få på oppti 2,80 m, men det er meget sannsynig at disse er forveksinger med en annen art). Vekten kan dreie seg om 15 kg ved 1,5 m; 45 kg ved 1,75 m; 70 kg ved 2 m og 100 kg ved 2,25 m. 4. Utvikingsstadier Fostrene igner de voksne. Utvikingen antas å være vivipar. Fra 6 ti 13 fostre er funnet i ett mordyr, vanigst igger antaet på fra 8 ti 12 unger i kuet. Ungene fødes i grunne viker og aguner angs Long Isands strender fra juni ti august. Man har også fanget nyfødte unger i Chesapeakebukten i september, men ingen er rapportert fra Forida sev om en de gravide hunner er fanget der. 5. Levevis Brunhaien er uten tvi den tarikeste av sin sekt på den amerikanske østkysten i sommersesongen, og den bir ofte observert nær under and. Likeve vet en ite om dens vaner, bortsett fra at den synes å foretrekke å føde ungene sine i grunne beskyttede (innenskjærs) farvann heer enn i åpent hav. Den peier å stryke angs strendene, inn i grunne viker og evemunninger og ti og med havneområder. En he de brunhai tas i garn angs kysten, og den jages også med harpun. Om sommeren kommer store fokker av drektige hunner inn i vikene på Long Isand og føder sine unger. Den synes å vandre nokså direkte meom sine sommerbeiter i nord og vinterbeitene i varmere strøk. Brunhaien ever hovedsakeig av fisk, men også bøtdyr og kreps går ned. Nær New York, for eksempe, be fyndre (Pseudopeutonectes sp.) funnet å være hovedinnhodet i undersøkte eksemparer, med itt å og krabbe ibant. Andre undersøkeser, gjort ved W oods Hoe, Massachusetts, avsørte en meny av småkreps (amfipoder) og musinger (Yodia sp.) som det er rikeig av deromkring på 2 ti O favners dyp. Mageinnhodsprøver fra Forida viser at octopus (bekksprut) var hovedføden, også itt fisk og krabbe. ti og med skater og hå er notert. Brunhaien er også i stand ti å fange hurtigsvømmende fisk: bonito, makre og menhaden er inkudert i dietten. Men der er ingen grunn ti å tro at den går øs på større ofre., 6. Utbredese I VestAtanteren finnes bru}haien fra NyEngand (Cape Cod) ti Forida og Louisiana, men en mener at der er ite av den i Mexicogofen. Sørover er den tatt ned ti Rio de Jan eir o, men den går neppe så angt sør vanigvis. Den er også rapportert fra forskjeige områder i Middehavet, fra Kanariøyene og Kapp V er deøyene. Nøyaktig sammenigning meom øst og vestatantiske individer er ikke foretatt, det ser dog ut som det er samme art. 790

Prosents kaa o 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hodet sett fra undersiden Venstre nesebor Tverrsnitt av ryggen meom 1. og 2. ryggfinne Fjerde og niende tann, overkjeven Tredje og åttende tann, underkjeven Tanngarden venstre side Figur 13. Brunhai Carcharhinus miberti 791

. Særige kjennetegn Denne haien kjenn es ettest på første ryggfinne son1 er bredt avrundet på toppen. Nedre haefik er konveks bakti. Snuten er kort og bred og bakkanten av anafinnen rekker nesten ti hakket foran sporen. 2. Farge Varierer fra ys grå ti ys brun (mest vanig) eer skiferbå på ryggsiden og skittenhvit på buksiden. Finnetuppene er ofte hvite, og dette gjør haien ett kjenneig, ti og med i fri sjø. 3. Størrese En regner med at størresen ved fødse er omkring 70 cm, og at kjønnsmodning inntrer ved en engde på omkring,8 m. Den engste en har sikre måedata for er 3,50 m ang, men en regner med at den kan bi atskiig større. Måe og veiedata fra 71 fisk (forsøksfiske våren 1965) antyder føgende vektskaa (omtrentig): 10 kg ved m; 30 kg ved 1,5 m og 75 kg ved 2m. 4. Utvikingsstadier Utvikingen er vivipar. Fostrene har ang navestreng og veutviket pommesekkpacenta som er festet ti ivmorveggen. På figuren ser en at første ryggfinne, nedre haefik og brystfinnene forandrer seg meget fra foster ti voksen. Ku på 2 ti 7 unger er rapportert. 5. Levevis Kvituggehaien i Atanteren hoder ti i det åpne hav. En har ingen rapporter om at den er sett eer KVITUGGEHAI Carcharhinus ongimanus (POEY), 1861 fanget angs strendene. Derimot sies det at den i Middehavet ofte går i tunanøtene tett under and og at den er vanig ikke angt fra kysten. En har ikke nok oppysninger ti å si noe bestemt om hvordan temperatur og sathodighet påvirker dens vandringer. En har hitti ingen sikre rapporter fra Atanterhavet om fangster hvor sjøtemperaturen var under 21 C, mens den oftest tas om vinteren i Middehavet omkring Siciia, hvor sjøtemperaturen på den årstiden er 3 C ti 5 C. At den ikke besøker USA's østige strender kan skydes at den foretrekker høyere sainitet, den synes å opptre hyppigst hvor sathodigheten er over 35,5 promie, ti og med over 36,0 promie, hviket er enestående bant haier. K vituggehaien er fere ganger observert i seskap med gumakre (C oryphaena hippunts). Gumakreen svømmer som rege ved siden av eer bak haien. Åtte ti ti gumakre er sett iføge med en kvituggehai. Det hevdes at den i Middehavet tar grådig for seg av mindre fiskesag. Men den tar også viig store agn, og med sine kraftige kjever og tenner er det sannsynig at den går øs på større fisk og havskipadder ikeså. 6. Utbredese Det tropiske og subtropiske Atanterhav. I øst vekjent i Middehavet. Også tatt ved Kapp Verdeøyene. I vest vanig fra Uruguay og sørige Brasi ti nord av VestIndia, nordover med Gofstrømmen ti sørige NyEngand. Froskemenn rapporterte (1957) kvituggehai omkring vraket av «Andrea Doria» som sank nær Nantucket fyrskip i 1956. 792

Prosents kaa o 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hodet sett fra undersiden Foster med navestreng og pommesekkpacenta Tanngarden, venstre side Sjette tann, overkjeven Andre og åttende tann, underkjeven Figur 14. Kvituggehai Carcharhinus ongimanus 793

MYKLEHAI Carcharhinus facifonnis (MULLER OG HENLE), 1841. Særige kjennetegn Ryggen har angsgående ribbe. Som sin nære sektning, sikehaien, har den sterkt forengede bakfiker på andre ryggfinne og anafinnen; men brystfinnene er kortere, øynene større og snuten bredere. 2. Farge Musegrå overside og hvitaktig underside. 3. Størrese Størrese ved fødse er ukjent. Eksemparer ned ti ca. 96 cm er fanget. Kjønnsmodning inntrer ved en engde på omkring 2 m. Forhodet meom engde 'Og" vekt er omtrentig: 8 kg ved m; 30 kg ved 1,5 m; 65 kg ved 2 m og 125 kg ved 2,5 m. 4. Utvikingsstadier En vet ikke om mykehaien er ovov1v1par eer vivipar. Det foreigger bare en rapport om fostre. 5. Levevis Den er tatt angs revene ved Metacumbe Key (sørøstige Forida), men adri meom homene der. De andre fangster som er rapportert er gjort i rom sjø, angs ytterkanten av kontinentasokkeen og utenfor. Den hoder seg fortrinnsvis godt kar av stranden. I apri 1965 be en de mykehai tatt på føytiner ved Virgin Isands og angs østsiden og nord av Bahamaøyene. De be tatt i dybder fra 20 ti 200 m og temperaturen varierte meom 17,5 C og 26 C. Ae fiskestasjoner var i åpen sjø og havdybden var fra 145 m ti fere tusen meter. 6. Utbredese Tropiske områder av Atanteren. I øst rapportert fra Goree i VestAfrika. I vest kjent fra Trinidad, VestIndia nordover ti utenfor Deawarebukten. 794

Prosentskaa o 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100... Hodet sett fra undersiden Venstre nesebor Andre ryggfinne Femte og niende tann, overkeven Andre og tiende tann, underkjeven Tanngarden, høyre side Figur 15. Mykehai Carcharhinus faciformis 795

MØRKHAI Carcharhinus obscurus (LESUEUR), 1818. Særige kjennetegn Ryggen har angsgående ribbe. Snuten er bredt avrundet forti. Denne haien forvekses ofte med brunhaien, men den skies fra denne ved mindre første ryggfinne som sitter enger bak enn på brunhaien. Den skies fra mykehaien og sikehaien ved fasongen på annen ryggfinne og anafinnen som hos de sistnevnte har ange frie bakfiker. Fra kvituggehaien skies den ettest ved skapet på første ryggfinne som er sterkt avrundet i toppen hos kvituggehaien. 2. Farge Ryggsiden er båaktig eer bygrå, undersiden hvitaktig. 3. Størrese Funn av fostre på oppti 96,5 cm og knapt større frittevende individer antyder en engde på 95 cm ti 00 cm ved fødse. Det hevdes at den kan nå en engde av 14 fot (ca. 4,30 m), men den engste en har måe data for er 3,55 m. 4. Utvikingsstadier En har ingen beskrivese av fosterutvikingen. Oppti 10 fostre er registrert i ett mordyr. Det største foster en kjenner ti måte 96,5 cm. 5. Levevis Mørkhaien synes å vandre mer enn brunhaien og oksehaien. Den kommer ibant het oppunder and på grunt vann. Om sommeren trekker den nordover angs USA's østkyst og drar sørover igjen når sjøen bir kadere. Den finnes året rundt angs Foridas østkyst, mens den bare forekommer om vinteren sørvest av Forida. På Foridas østkyst er det foretatt en de undersøkeser av mageinnhod, og det ser ut som mørkhaien er en fiskespiser: deer av andre haier og mange sags mindre fisk som ever angs korarevene var hovedinnhodet. 6. Utbredese Tropiske og varmtempererte områder av Atanterhavet, Middehavet. I vest fra Massachusetts og Georges Bank ti Bermuda, Bahama og Forida, Mexicogofen, Trinidad. En usikker rapport fra sørige Brasi. I øst kjent fra Madeira, Senega, Kanari og Kapp V erdeøyene, og videre fra Sierra Leone, St. Heena og Ascencion ti Taffebukten i SørAfrika. 196

o 10 20 30 40 Prosents kaa 50 60 70 80 90 100 Hodet sett fra undersiden Venstre nesebor Høyre brystfinne Tredje og niende tann underkjeven Fjerde og tiende tann, underkjeven : db~~~~~~~~6h4å Tanngarden, venstre side Figur 16. Mørkhai Carcharhinus obscurus 797

OKSEHAI Carcharhinus eztcas (MOLLER OG HENLE), 1841. Særige kjennetegn Svært kort og bred, avrundet snute, gatt rygg (uten angsgående ribbe). Første ryggfinne er meget større enn andre ryggfinne, tennene er reguert sagtakket og disse karakterer skier denne haien fra sitronhaien. Fra kvituggehaien skies den ettest ved formen på første ryggfinne som har en forhodsvis spiss topp mot avrundet hos kvituggehaien. 2. Farge Grå overside som varierer fra svært ys ti meget mørk etter bunnforhodene. Undersiden er hvit. 3. Størrese Å dømme etter fostre som er undersøkt skue engden ved fødse være fra 60 cm ti 70 cm. Kjønnsmoden ved ve 2 m engde, og oppnår en maksimumsengde på minst 3 m. Rapporter om eksemparer på over 3,60 m beror troig på forveksing med annen art. En han på 3 m engde (fanget utenfor NordCaroina) be ansått ti ca. 180 kg. Den oppnår en ader på iafa 15 ti 20 år, å dømme etter årringer i rygghvirvene. 4. Utvikingsstadier Oksehaien er sannsynigvis VVpar. Fostrene har reativt fydigere og buttere hode enn de voksne, men eers varierer de ikke særig i formen fra foredrene. Fostrene er, som de voksne gattryggete (uten angsgående ribbe). Fem og seks unger er vanige ku. 5. Levevis Oksehaien er tung og treg i bevegesene. Den hoder seg hest innenskjærs på grunt vann. Den fiskes ofte ved evemunninger og fra bryggekanten. Den synes ikke å ha vansker med å eve i ferskvann, ofte går den mievis opp i evene (observasjoner fra Amerika og SørAfrika). Og den er den eneste haiart som har tipasset seg permanent iv i ferskvann den har utviket en oka stamme i Nicaraguasjøen i MeomAmerika. Den viser seg ikke i overfaten uten at den kommer opp for å ta noe spiseig som fyter. Den er nesten ike rovgrisk som tigerhaien, og går øs på krabbe, småfisk, andre haier og definer. Makre er også funnet i mageinnhodet. Djeverokker (Mobua sp.) og piggrokker hører også med i kosten, og den er en ite kresen åtsespiser: asags avfa sukes. Den tar viig større agn av kjøtt og fisk. Fra mai ti jui samer de gravide hunnene seg og føder ungene sine i det grumsete brakkvannet der de store evene tømmer seg i havet. Mississippimunningen er et av stedene. Dette gjeder nordige farvann. Fra SørAfrika medes det at den kaster ungene i november også der i brakkvann. 6. Utbredese I VestAtanteren fra sørige Brasi ti Nord Caroina, av og ti streifere ti New Yorktraktene. I ØstAtanteren rapportert fra Agerie og tropisk VestAfrika. Vekjent i SørAfrika. 798

Prosents kaa o 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Høyre nesebor Hodet sett fra undersiden Tredje og niende tann, overkjeven Andre og åttende tann, underkjeven Tanngarden, venstre side Figur 17. Oksehai Carcharhinus eucas 799

SILKEHAI Carcharhinus foridanus (BIGELOW, SCROEDER OG SPRINGER), 1943. Særige kjennetegn Ryggen har angsgående ribbe. Haien skies fra mykehaien ved sine meget engre brystfinner, høyere og bakti tvert avskåret første ryggfinne, meget mindre øyne og spissere snute. 2. Farge Mørkegrå ti svart overside og skittenhvit bukside. 3. Størrese Sikehaien er en av de større artene i sin sekt. De eksemparer som er måt hitti har vært fra 2 m ti noe over 3m. De få måe og veiedata en har samet ti nå antyder et engdevektforhod som for mykehaien. 4. Utvikingsstadier Fostre er rapportert men ikke beskrevet. 5. Levevis Arten be først beskrevet i 1943, og en vet frem dees ite om dens vaner. Erfaring fra fiskefetet utenfor Saerno i Forida viser at den der vanigvis biter best når inene settes i et dyp på 30 m. Et stort eksempar tatt på snaue 14 m dyp over revene ved Metacumbe Key (Forida) synes å ha vært et unntakstifee. Vanigvis hoder den seg bedre kar av grunnene. Den sies å være mest tarik angs kanten av kontinentasokkeen. På strekningen Bahamaøyene Cape Hatte1~as be det tatt en de eksemparer angs 00 favnerskoten under forsøksfiske i apri 1965. De feste be tatt på krok i dyp fra 20 m ti 100 m der temperaturen varierte fra 9 C ti 26 C. 6. Utbredese Den er utbredt i VestAtanteren fra sør av Cuba og Puerto Rico nordover angs Forida og Bahamaøyene ti Cape Hatteras. Også kjent fra det tropiske Stiehav. 800