Side 1 av 10 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen E-post: ahb@utdanningsdirektoratet.no Tlf.: 23 30 27 14 Vår dato: 25.2.2012 Vår 2013/93 Deres dato: Deres SRY-møte 2 2013 Dato: 19. april 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm SRY-sak 09-02-13 Dokument Innstilling Vedlegg Oppfølging av NIFUs rapport Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger Til behandling SRY fatter vedtak etter diskusjon i møtet 1. Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten 2. Punkter fra diskusjon i SRY om rapporten til NIFU i fellesmøtet 6.2.2013 3. Punkter fra diskusjon fra de faglige rådene om rapporten til NIFU i fellesmøtet 6.2.2013 Bakgrunn for saken På fellesmøtet 6.2.2013 mellom ledere og nestleder av faglige råd og SRY, la forskere fra NIFU frem rapporten Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. I etterkant av presentasjonen var det en diskusjon av rapporten blant medlemmene av SRY som var tilstede. Saken settes opp i SRY-møte slik at medlemmene av SRY kan diskutere og komme frem til anbefalinger til Utdanningsdirektoratet. Dette er innspill direktoratet kan ta med seg i det kommende arbeidet med samfunnskontrakten om å øke antallet læreplasser. Vedlagt er forslag til diskusjonstemaer knyttet til rapporten som sekretariatet sendte ut i forkant av fellesmøtet. Punktene SRY-medlemmene kom fram til i fellesmøtet i diskusjonen av rapporten er også vedlagt sammen punkter fra de faglige rådene som har sendt inn sine punkter til sekretariatet. Rapporten til NIFU kan lastes ned her: http://www.udir.no/upload/rapporter/2013/larebedrifter.pdf?epslanguage=no Forslag til vedtak SRY fatter vedtak etter diskusjon i møtet.
Side 2 av 10 Vedlegg 1 Vår dato: 18.1.2013 Vår 2013/92 Deres dato: Deres Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære)
Side 3 av 10 Vedlegg 2 Punkter fra diskusjon i SRY om rapporten til NIFU Om å bygge tradisjon: Dette er et spørsmål om hvordan vi kan sørge for at tradisjoner ikke forsvinner. Vi kan bruke organisasjonene til å sende budskapet. Et forsøk er å ha samlinger med de ulike helseforetakene/virksomhetene slik Spekter gjør det. Spekter har gått igjennom oppdraget om å øke lærlinginntaket der det har blitt diskutert hva som skal til. Drive erfaringsutveksling med bedrifter som er relativt like, og jobbe systematisk med dette. Få bedrifter som har lærlinger til å selge budskapet om viktigheten av å ha lærlinger til andre. Viktig samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Kunnskap er også viktig, er veldig liten kunnskap om fagopplæring. Mange bedrifter driver med internopplæring, særlig handel, og det er vanskelig å knytte dette til fagopplæring. Utfordringen er på bedriftsnivå, ikke bransjenivå. Viktig at bedriftene også ser verdien av at voksne tar fagbrev. I rapporten sies det også at det i tradisjonelle fagarbeiderbransjer er det fortsatt en del som ikke er lærebedrifter. Dette er ofte mindre bedrifter som etterspør mer hjelp. Den bistanden bør være lettere tilgjengelig, virker ikke som om det trengs store grep. Det er ofte mindre bedrifter som er usikre på om de kan ta inn lærlinger. Vi kan koble bedrifter med og uten lærlinger i et forum slik at de får en ekstra liten dytt til dette. Opplæringskontorene kan spille her en stor rolle. Finnes det andre fora der disse bedriftene kan møtes? Mange er medlemmer i bransjeorganisasjoner, er det noe å bruke? Aksjon lærebedrift er et eksempel. Slike grep kan fortsette for å få en liten dytt. Det å satse på fagopplæring lønner seg, dette må bli tydelig. Det er behov for et fylkeskommunalt forum som har ansvar for dialog med de ulike aktørene. I dag er det for enkelt å droppe, for fylkene. Om økonomiske forhold: Skal alle betale inn til en fond slik som i Danmark? Hva hvis bedriften er i en sektor der det ikke er relevant med fagarbeidere? Skal de betale? Er en mer universell ordning, men usikker om dette er veien å gå. En ting er å motivere, men det er heller behov for en større endring i bedriftene slik at det ikke er opp til enkelte ildsjeler. Lærlingordningen må forankres i bedriften, og bli en være en metode for å skaffe seg ansatte. Det er en fin måte å bli avskaffe en ansatt etter to år, en fin ordning å prøve ut en ansatt også. Det krever trykk fra bransjeorganisasjonene om at de må ta ansvar for å være lærebedrift.
Side 4 av 10 Partene har ønsket mange ganger økt læretilskudd. I diskusjonen av Reform 94 skulle bedriftene få like mye som det koster å ha en elev i skole. Dette gjelder særlig elever med spesielle behov. Finnes det andre incentiver for å stimulere og motivere til økt inntak av lærlinger? Økonomiske incentiver er et startpunkt, men kanskje ikke det viktigste. Offentlige anskaffelser kan det pålegges at bedriftene må være lærebedrifter? Et virkemiddel som kan brukes, også ved kjøp av leverandører. Et økonomisk incentiv for de private er kontrakter. Trolig ikke for de offentlige bedriftene og sektorene, de kjøper heller enn selger tjenester. Departementene som eiere kan sette krav om lærlinger, men da blir det en overstyring av bedriftene. Statsbygg har tatt den ballen og har begynt å innføre dette i sine kontrakter. Mange bedrifter sier lærlingtilskuddet er viktig, men sier også at økonomien ikke er det viktigste for å ta inn lærlinger. Er det de samme bedriftene som sier dette? De største bedriftene tar inn de fleste lærlingene, og for dem betyr ofte ikke økonomien så mye. Dette betyr mer for de mindre bedriftene. De store bedriftene har også en overordning forankring om å ta inn lærlinger enn de små. Ingen tro på pisk, heller gulrot. I Danmark har deres modell vart så lenge, men ingen god ide i Norge. Tror heller ikke fjerne arbeidsgiveravgiften spiller noen rolle, mer tro på å øke lærlingtilskuddet. Et fint økonomisk incentiv. En liten bedrift tar ofte større risiko ved å ta inn en lærling, og er større grad utsatt for økonomiske svingninger. Et tilskudd vil ikke bli så stor andel av økonomien. Vil virke bedre for mindre virksomheter enn for store. Det er fint med denne kartleggingen, selv om utvalget er lite. Det å utvikle denne type kunnskapsgrunnlag en sak for SRY? Er det en metode eller design som kan brettes ut videre? Kan vi bruke ressurser på å utvikle dette? SRY ha dette som sak i SRY-møtet 19.4. 2013. Det er mindre behov for ufaglært arbeidskraft, større behov for faglærte. Dett vil vare i mange år. Større krav til kompetanse. Usikker hvor mange sektorer og hvilke som er truet av utenlandsk arbeidskraft. Vil være behov for fagarbeidere i fremtiden, og dermed lærlinger. Uten å endre økonomien, kan vi synliggjøre den verdiskapningen lærlinger gjør. Det finnes mye uvitenhet og myter. I noen fag oppleves også lærlinger som billig arbeidskraft og er en grunn til at visse bedrifter tar inn lærlinger.
Side 5 av 10 Vedlegg 3 Vår dato: 18.1.2013 Vår 2013/92 Deres dato: Deres Notater fra diskusjon om NIFU-rapport FRRM og FRHO Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Fagopplæring handler om læring gjennom mester svenn prinsippet. De gamle fagene som lenge har vært en del av fagopplæringa har høy tradisjon for å ta inn lærlinger, mens nyere fagområder sliter med å bygge tradisjon. Eksempler på nye fag er helsearbeiderfaget og industriell matproduksjon. Her har også bedriftene tatt inn få lærlinger. Samtidig ser gruppen at det har vært flere praksiskandidater innen disse fagene. Slik kan en forvente at bedriftene vil skifte fokus når de har utdannet egne ansatte. For å bygge tradisjon innen nye fagområder, er det viktig med representanter i bedriften som har kunnskap om fagutdanninga. Innen helse og oppvekst er dette en utfordring. Instruktør og faglig leder har ofte bakgrunn fra høyere utdanning, og det er vanskelig å bygge tradisjon når instruktører ikke har den faglige bakgrunnen selv. Men det er likevel ikke umulig å bygge tradisjon innen nye fag. Pølsemakerfaget er et eksempel på dette. Før R94 var det ikke tradisjon for fagutdanning innen denne bransjen, mens det i dag derimot er en sterk stolthet i faget. Tradisjon handler i stor grad om gruppetilhørighet, og det er stor merverdi for et fag der dette er til stede. I bedrifter som mangler kunnskap og erfaring fra fagutdanninga, er det også ofte en manglende strategi i lærebedriften om hva som er hensikten med å ta inn lærlinger. Nøkkelen for å bygge tradisjon er faglige ledere og instruktører med faglig bakgrunn, samtidig som hensikten med å være en lærebedrift må forankres hos ledelse. Gruppen mener Utdanningsdirektoratets etterutdanningsmateriell for fag- og yrkesopplæringa er et godt tiltak, men dette må bli mer synlig i bedriftene. Det er sjeldent tilbud om instruktøropplæring i bedriftene. Det har manglet en implementeringsstrategi, og det virker som om etterutdanningsmateriellet har stoppet opp i fylkeskommunene. Opplæringskontorene har fått en viktigere rolle for å rekruttere nye lærebedrifter. Det er stor variasjon i hvordan opplæringskontorene jobber, noen tar direkte del i opplæringen, mens andre jobber med rekruttering av nye lærebedrifter. Opplæringskontorenes arbeid krever ressurser, og økt lærlingtilskudd vil være et viktig virkemiddel for at de skal kunne utføre sitt arbeid og særlig knyttet til rekruttering. Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer?
Side 6 av 10 Gruppen er positiv til en fondsordning etter modell fra Danmark. Med en fondsordning vil alle være med på spleiselaget. Bedrifter som ikke tar inn lærlinger nyttiggjør seg likevel av opplæringssystemet ved å ansette faglært arbeidskraft. Større bedrifter vil kunne tjene på en fondsordning da de tar inn flere lærlinger. Det positive med en fondsordning er at den som betaler i større grad bestemmer. I Danmark har bransjen større innflytelse på fagopplæring, mens bransjen i Norge har gitt fra seg ansvaret for opplæringen til utdanningsmyndighetene. En kan forvente motstand fra bedrifter som ikke tar inn lærlinger, men gruppen mener bedriftene likevel er kjent med tanken om en fondsordning. Det finnes allerede sammenlignbare ordninger for bedrifter i Norge innen andre områder. En innføring av fondsordningen i Norge bør likevel ikke erstatte det statlige lærlingtilskuddet, og heller anses som en tilleggsordning for å rekruttere flere lærebedrifter. Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære) Fylkeskommunene har ansvaret for rekruttering av nye lærebedrifter. Manglende råd og støtte fra fylkeskommunen er avgjørende for at mange bedrifter ikke tar inn lærlinger. Helsedirektoratet har hatt en rekrutteringskampanje rettet mot helsearbeiderfaget, men kampanjen har hatt begrenset effekt. En av hovedutfordringene innen denne sektoren er at lærlingene ikke får jobb etter endt utdannelse, de blir heller tilbudt små stillingsprosenter. Gruppen mener en nasjonal kampanje for å rekruttere til yrkesfagene, tilsvarende KDs vellykkede kampanjer for å rekruttere til førskole- og læreryrkene, kunne vært hensiktsmessig. Mange elever på yrkesfag velger påbygg for å ha mulighet til å være russ. Elevens valg på dette grunnlaget bør ikke undervurderes. Slik kan en viktig del i å rekruttere elever til å velge læretid framfor påbygg, være å gi alle som fullfører videregående opplæring mulighet til å bli russ. VOX har et prosjekt om fagbrev på jobb innen helsefagene, og dette har vært en suksess. Her fullfører kandidater hele opplæringen i bedrift. Dette er en modell som kan være overførbar til andre fagområder. Rekruttering av elever til yrkesfagene starter først på Vg1-nivå, og dette er for sent. Her må særlig bedriftene kjenne sin besøkelsestid, og særlig jobbe med rekruttering på ungdomsskolene. For mange elever kan to år i lære virke avskrekkende fordi de går ut i arbeidslivet alene. Gruppen nevnte to tiltak som kan bidra til å få disse elevene til å fullføre yrkesopplæringa. VIRKE har hatt er prosjekt om alver, lærere som følger eleven gjennom det fireårige løpet. Vennelærekontrakt elektrobransjen har gitt venner lærekontrakt på samme sted. Her kunne en også bygd opp en økonomisk incentivordning for bedriftene, der bedriftene får mer betalt jo flere lærlinger de tar inn. Økonomi bør også kobles tettere mot NAV, det er samfunnsøkonomisk gunstig å bruke pengene på utdanningssystemet framfor arbeidsmarkedstiltak.
Side 7 av 10 Vår dato: 7.2.2013 Vår Deres dato: Deres Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Innspill fra FRDH og FRSS Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære) På fellesmøte 6.2.2013 ble ovennevnte problemstillinger presentert som grunnlag for gruppediskusjon mellom FRDH og FRSS. Rådene har følgende innspill til problemstillingene: Det må utvikles gode informasjonsverktøy for informasjon om ulike fag og tilgang på læreplass. For å skaffe nye lærebedrifter må ressurspersoner i fylkene engasjeres som fotsoldater for profilering av lærlingordningen. Nye lærebedrifter må fatte interesse for lærlingordningen gjennom «what s in it for me» salg av lærlingordningen. Karriereveiledning må styrkes. I dag er det avsatt ca 2,5 % rådgiverstilling pr 30 elever. Dette er alt for lite. Hvordan kan næringslivet involveres mer i yrkesveiledningen? Opplæringskontorenes rolle bør defineres tydeligere i regelverket. Kan opplæringskontorene benyttes i arbeidet med å skaffe nye lærebedrifter og profilere faget for skoleungdom? Det bør fokuseres videre på forskning omkring temaet Hvilke insitamenter bidrar til økt tilgang til læreplasser. Karriereveier fra fagbrev og inn mot høyere utdanning må etableres i alle utdanningsprogram (Y- veier) Fylkeskommunen må i større grad ta initiativ til felles møteplasser der lærebedrifter, skoler. Y- nemd, organisasjoner kan møtes for å drøfte ulike problemstillinger. Det bør fokuseres mer på Yrkesopplæringsnemndene som premissleverandør for tiltak knyttet til fag- og yrkesopplæring.
Side 8 av 10 Punkter fra diskusjon i FRMK og FRNA om rapporten til NIFU Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Overordnet kommentar: Umiddelbar oppfatning var at dette er vanskelig. Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon har generelt har ingen tradisjon for dette, selv om grafisk industri er et unntak (de har dog vært under nedbygging). Det er nødvendig å få markedsført at et fagarbeidernivå vil være bedre egnet enn høyskolebakgrunn for ulike konkrete oppgaver som skal løses. Med den nye reformen var det vanskeligere å ta inn lærlinger. Bransjene har selv ansvar for å tilrettelegge for å ta inn lærlinger. Eks. fotografer med en lang fagtradisjon, men selvstendige næringsdrivende som ikke ønsker konkurrenter mest beror det på holdninger. Opplæringsring i AVIS et eksempel det var lett å få det til fordi samarbeidet mellom bedrift og fagforening var der. Interessen for ordningen er til stede. Bortsett fra helse og oppvektsfag er det virksomheter som klarer seg selv. Det er mangel på tradisjoner og ikke størrelsen på bedrift som er det avgjørende. Bedrifter tenker økonomi. Innenfor medier og kommunikasjon er det få lærlinger. Opplæringskontorene er sentrale når det gjelder rekruttering, herunder å synliggjøre faget for elever. For eksempel har opplæringskontorer vært sentrale i utvikle filmbedrifter til lærebedrifter. Representantene for medier og kommunikasjon oppga seg som viktige forsvarere av den hybride ordningen, men balansen er skjev (5 prosent lærlinger). En så skjev balanse bidrar til at det ikke fungerer. Innenfor medier og kommunikasjon ønsker de å øke andelen som tar fagutdanning, fordi det vil være viktig for å påvirke andel som tar studiekompetanse. Naturbruk For naturbruk har det vært nyttig med opplæringsringer, ettersom dette skaper trygghet for bedrifter som tar inn lærlinger. Naturbruk med visse unntak har også hatt liten tradisjon for å ta inn lærlinger. Oppsummert er naturbruk en broket samling av mange fag med ulike tradisjoner. Naturbruk har ikke omfattet tradisjonelle lærefag. Fagene har snarere vært presentert som hobbyfag, med unntak av skogsmaskinfører. Tradisjonelt har landbruket vært basert på ufaglærte, med en arbeidsgiver som stod for nesten alt (med noe ufaglært ekstrahjelp). Hestefaget, som også sorterer innunder naturbruk, er et eksempel på et nytt fag som har en institusjon som står for mye praktisk, men som det er lite opplegg rundt. Selv om det kunne vært institusjoner som kunne tatt dem i mot (ridesenter, avl, stutteri etc.), så er de ikke modne for å ta inn lærlinger hestefaget presenteres som en annen vei til
Side 9 av 10 studiekompetanse. I tillegg er det mye enkelstående næringsdrivende. Et forslag er å etablere en opplæringsring i dette faget. Utover dette bør næringen selv ta tak i hvordan de vil organisere opplæring. Opplæringskontoret innenfor anleggsgartnerfaget styrer stort sett all rekruttering. Tradisjonen skyldes at næringen har organisert opplæringen selv på denne måten. Anleggsgartnerfaget er lettere «å selge inn» som klassisk lærefag enn hestefaget. Hovslagerfaget er nå i vekst behov for 400 500 stykker (et ikke bekreftet anslag). Veksten henger sammen med oppgangen i antall hester. Oppfatningen er at næringen har vært flinke til å ta inn lærlinger i hovslagerfaget. Det er viktig å øke bevissthet hos næringslivet på at de må ha fagarbeiderkompetanse. Kunnskap, kompetanse og produktivitet må fortsatt basere fagopplæring på det. Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Fond? Et fond vil fungere innenfor tradisjonstunge fag (som innenfor bygg og anlegg) hvor de må ha fagarbeidere. Men ikke der de strengt tatt ikke trenger fagarbeidere. Spesielt for medier og kommunikasjon vil det utløse diskusjon om bransjen ønsker fagarbeidere (eller ingen utdanning eller doktorgrad ). Naturbruk Innenfor anleggsgartner- og skogsmaskinførerfaget må de være faglærte. I 94- kontrakten som da la grunnlaget for lærlingordningen skulle de to årene godtgjøres. Utgiftene i skolen har imidlertid økt, men ikke lærlingtilskuddet (tilsvarende det det koster å ha lærlingen i skole). Man bør ikke se utelukkende på fagopplæringen som et ungdomsfenomen må også inkludere voksne (andelen praksiskandidater er høy). En fondsordning for voksnes opplæring kan være en idé (de utover ungdomsrett). I gruppen bemerket de paradokset at det for eksempel er vanskeligere å bli rørlegger når du er 30 år enn lege. Kommer du inn på medisinstudiet som voksen får du utdanningen din gratis. Konklusjon For etablerte lærebedrifter er fond et alternativ, men ikke for de som ikke har tradisjon for det. Her må man skille mellom bransjer. Lærlinger bidrar også til bedriften, blant annet med mye digital kompetanse - man bør øke forståelsen for det. I Danmark er det også fond for etter- og videreutdanning (metall), og man beholder folk på den måten. Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til
Side 10 av 10 fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag (spesielt fag som ikke er så populære)? Medier og kommunikasjon: Man må gjøre det interessant for ungdom å være fagarbeider. Det er mange muligheter som er «bortgjemt» for ungdommen. Følgende vil være relevant: Foreldre må på banen, bedriftsbesøk på skolene og yrkesmesser. Naturbruk: Ikke markedsfør yrkesfag som hobby-tilbud. Store naturbruksskoler reklamerer med studiekompetansen, det er uheldig for yrkesfagene.