Saksframlegg Arkivnr. 002 Saksnr. 2014/1447-13 Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppen for kommunereformen 1/15 16.02.2015 Kommunestyret 14/15 02.03.2015 Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kommunereformen - retningsvalg for Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 I Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95S) - Kommunereform 2 I Invitasjon - oppstartssamling for kommunestrukturreformen 3 U Kommunereformen - Gjennomføringen av reformen og lokale prosesser 4 I Nytt rundskriv (H- 8/14) til lov 15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ( inndelingslova). 5 I Kommunereformen - opplegg for arbeidet i Sør-Trøndelag 2014-2016 6 U Invitasjon til møte - kommunestrukturreformen - retningsvalg 7 I Kommunereformen - Organisering av prosess i Røros kommune Det kongelige kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Formannsskapet Kommunal- og moderniseringsdepartement Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ordfører v/holtålen Kommune m.fl. Røros kommune 8 U Invitasjon til møte om kommunereformen Holtålen kommune v. ordfører m.fl. 10 U Møteinnkalling - styringsgruppen for Utvidet formannskap kommunereformen i Midtre Gauldal 12 U Dialogmøte 04.12.15 - møtereferat Deltakerne på dialogmøtet 13 S Kommunereformen - retningsvalg for Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Bakgrunn for saken
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner inviterte i august 2014 alle landets kommuner til å delta i en prosess for å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene i Sør- Trøndelag er bedt om å avklare geografisk retningsvalg gjennom vedtak i kommunestyrene innen februar 2015. Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtok i sak 2014/2353 å opprette en styringsgruppe for arbeidet med Kommunereformen. Styringsgruppen legger med dette fram sin tilrådning om retningsvalg og videre prosess for kommunestyret. Fylkesmannen er orientert om at saken vil bli behandler først den 02.03.15 i Midtre Gauldal. Faktiske opplysninger Statlige føringer Et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, og regjeringens mål for reformen har fire pilarer: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. For at dette skal være mulig må fagmiljøene ha en viss størrelse og kapasitet. 2. Helhetlig- og samordnet samfunnsutvikling. Kommunegrensene bør i større grad reflektere naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, og kommunestrukturen må bli bedre rigget for å løse nasjonale utfordringer. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Bredere ressursgrunnlag og mer variert befolkningsog næringssammensetning vil gjøre kommunene mindre sårbare. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Flere oppgaver vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Fylkesmennene har fått tildelt rollen som tilrettelegger og koordinator for de regionale prosessene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fastsatt en fremdriftsplan der alle kommunene i fylket har frist til 1. februar med å avklare det geografiske retningsvalget. I brev av 15.12.14 blir det orientert om prosessen så langt, og forventninger til det videre arbeidet blir beskrevet. Om innholdet i kommunestyrets vedtak heter det: «Fylkesmannen vil be om vedtak fra kommunestyrene som omfatter: Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommuner forut for kommunestyrets behandling. Hvilket behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og eventuelt særskilte problemstillinger som må avklares.
Beskrivelse av veien vegen videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behovet for bistand fra Fylkesmann og KS. Konklusjon mht. om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i 2015.» Gjennomført arbeid i dialogfasen/lokal prosess Etter kommunestyrets vedtak i sak 2014/2353 er det gjennomført dialogmøter med nabokommunene og lagt vekt på å involvere innbyggerne i spørsmålet om retningsvalg. Møter med Oppdal, Rennebu og Holtålen Den 04.12.14 ble det avholdt møte mellom de fire kommunene. Felles for samtlige kommuner var at kommunesammenslåing langs denne aksen var ett av flere alternativ kommunene ønsket å holde åpen. Rennebu så på sammenslåing langs E6-aksen som mest realistisk, men holdt alternativet som går mot Orkladalføret åpent. Holtålen hadde også Røros/Os som et aktuelt alternativ, og fra Oppdal ble det orientert om kontakt med Sunndal kommune. Midtre Gauldal orienterte om ønsket om en nærmere dialog med Melhus. I møtet ble det enighet om å engasjere Plankontoret på Berkåk til å fremskaffe tilgjengelig statistisk materiale, men utover dette ble utgangspunktet for de fire kommunene vurdert som såpass forskjellig at det ikke var grunnlag for en samordnet saksframstilling eller tilrådning overfor kommunestyrene. Det ble avtalt å møtes på nytt i slutten av januar 2015. Nytt møte mellom kommunene fant sted den 04.02.15 på Støren. Det ble utvekslet informasjon om status i arbeidet i den enkelte kommune så langt; om folkemøter og vedtak som pr. det tidspunkt var gjort i de respektive kommunestyrer. Konklusjonen på møtet ble at det tas kontakt på administrativt nivå når alle kommunestyrene har fattet vedtak om veivalg for å vurdere videre samhandling i prosessen (etter påske). Det var ulikt syn kommunene imellom om hvorvidt det vil være hensiktsmessig og mulig å kunne utarbeide en felles utredning fram mot endelig vedtak om sammenslåing. Dialogmøte med Melhus kommune ble holdt den 05.01.15. Hovedinntrykket fra denne dialogen var at det kan synes som at Melhus ikke ønsker sammenslåing i noen retning. Folkemøter I januar 2015 er det holdt folkemøter i Budal, Singsås, Soknedal og på Støren. Til sammen møtte ca. 150 personer, og det var størst deltakelse på Støren. Det ble informert om bakgrunn for og mål og hensikt med kommunereformen. Videre ble det presentert noen statistiske opplysninger om demografisk utvikling, pendling til/fra Midtre Gauldal, næringssammensetningen i kommunen, eksisterende interkommunalt samarbeid m.v. Deltakerne ble invitert til gruppearbeid med oppgave å vurdere sterke og svake sider ved en eventuell sammenslåing av kommunene nordover, sørover langs E6-aksen og sørøstover langs FV 30. Oppsummering fra gruppearbeidet ble presentert for Kommunestyret den 27.01.15.
Vurdering Saksgangen I oppdragsbeskrivelsen fra Fylkesmannen heter det at kommunens vedtak innen februar skal omfatte «alternative geografiske retningsvalg som kommunene prioriterer å gå videre med for å utrede/klargjøre». I sin saksforberedelse til styringsgruppen legger rådmannen til grunn at prioritering av løsning skal skje etter at utredningsprosessen er gjennomført. Å velge løsninger før premissene for valget er utredet anses ikke som tillitsvekkende saksbehandling. I denne omgang legges det derfor opp til at styringsgruppen, og deretter kommunestyret, skal snevre inn valgmulighetene til et knippe av uprioriterte alternativ som skal utredes videre. Kommunestyret har frist til sommeren 2016 for å velge mellom disse alternativene. Alternativ for videre utredning Dess flere alternativ man går videre med til mer komplekst og krevende blir det videre arbeidet. I tillegg bør kommunen legge vekt på å opptre forutsigbart. Alternativ som er svakt forankret bør etter rådmannens vurdering derfor utelukkes allerede nå. Samtidig vil det ikke være fornuftig å utelukke alternativ som etter nærmere vurdering kan vise seg å være aktuelle. Etter rådmannens vurdering bør ideelt sett fire kriterier være oppfylt for at et alternativ skal utredes videre: Løsningen må ha potensial for å gi tilfredsstillende måloppnåelse i forhold til de nasjonale intensjonene med reformen. Løsningen må være lokalt forankret gjennom tilstrekkelig innbyggeroppslutning (så langt: folkemøtene) Løsningen må være gjensidig forankret som et aktuelt alternativ for de kommunene som blir involvert. Løsningen må ha potensial for å gjøre kommunen attraktiv for nye innbyggere, næringsliv og besøkende. Regjeringens målsettinger for reformen er gjengitt ovenfor. Gjennomgående for disse målsettingene er at de taler for mer befolkningsrike kommuner. Mens ekspertutvalget uttrykte at kommunene bør ha en minstestørrelse på 15-20 000 innbyggere, har ikke regjeringen satt noen absolutt minimumsgrense. Likevel bør man være oppmerksom på at alternativ som kommer tydelig under ekspertutvalgets anbefalinger kan bli vanskelig å få gjennomført. Alternativene bør ha en viss forankring hos innbyggerne for at de skal kunne anses som realistiske. Den nye kommunen bør ha noen felles identitetsskapende faktorer, og avstanden mellom ytterpunktene i den nye kommunen er etter rådmannens vurdering en kritisk faktor. Selv om det er kommunestyret som skal fatte beslutningen, bør man hensynta innbyggernes oppfatning i en sak med så vidtrekkende konsekvenser. Gjensidighet/enighet mellom berørte kommuner om at en sammenslåing kan være aktuell bør ideelt sett være til stede før man går i gang med en dybdeutredning. Det vil kunne by på betydelige utfordringer om den ene kommunen ønsker sammenslåing, mens den andre vegrer seg. Det understrekes imidlertid at fremtidens kommunestruktur fastsettes av Stortinget, og da er det makro- og ikke mikroperspektivet som blir styrende. Dette betyr at dersom et alternativ vil gi god måloppnåelse i forhold til de nasjonale målene selv om en enkelt kommune vegrer seg, så bør ikke et slikt alternativ unntas for utredning.
Kommunestyret har ikke gitt styringsgruppen noen konkrete føringer for hvilke samarbeidsløsninger som skal sonderes. Ut fra kommunens geografisk beliggenhet er det imidlertid tre hovedretninger som peker seg ut som aktuelle: Nordover Sørover langs E6-aksen Sørøstover langs FV 30 For hver av disse tre retningene finnes igjen flere alternativ; det blir et spørsmål om hvor mange kommuner som skal inngå i hvert av alternativene. Ved hjelp av de tidligere nevnte kriteriene for utplukk av alternativ kan følgende vurdering av de mest aktuelle løsningene gjøres slik: Alt. Potensial for måloppnåelse Lokal forankring Gjensidighet Attraktivitet 1 Midtre Gauldal Melhus- Trondheim (og eventuelt Klæbu/Skaun) Høy Lav Lav Høy 2 Midtre Gauldal - Melhus Høy Middels Lav Høy 3 Midtre Gauldal Rennebu- Oppdal Middels Middels Middels Middels 4 Midtre Gauldal - Rennebu Lav Middels Middels Middels 5 Midtre Gauldal-Rennebu- Holtålen Middels Middels Middels Middels 6 Midtre Gauldal - Holtålen Lav Middels Høy Middels 7 Midtre Gauldal-Holtålen-Røros Middels Lav Lav Høy 8 Holtålen-Midtre Gauldal- Melhus Høy Lav Lav Høy Rangeringen over gir ikke et entydig svar på hvilke konkrete samarbeidsalternativ som vil være best for Midtre Gauldal. Rådmannen vil anbefale at en går videre med de tre retningsvalgene som er nevnt ovenfor, men at antallet sammenslåingsalternativ innenfor hvert retningsvalg avgrenses slik: Nordover; avgrenses til å omfatte Melhus Sørover langs E6-aksen; omfatter Rennebu og eventuelt Oppdal dersom det er tilstrekkelig gjensidighet
Sørøstover; avgrenses til å omfatte Holtålen. Røros har så langt gitt uttrykk for at det synes lite aktuelt for dem med en sammenslåing med Midtre Gauldal, men dersom dette synet endres tilrås at Midtre Gauldal er åpen for en utredning av også et slikt alternativ. På folkemøtene har en sammenslåing av Rennebu, Midtre Gauldal og Holtålen også blitt vurdert som en mulighet. Det vil være naturlig at denne muligheten vurderes som en del av ovenstående utredninger. Utredningsprosessen Det er etter rådmannens vurdering lite trolig at det vil være mulig å utrede seg fram til det endelige valget om ny kommunestruktur. Politiske prosesser både i egen kommune og mellom kommunene vil nok få vel så stor betydning som det faktabaserte beslutningsgrunnlaget, og dette bør hensyntas i ambisjonene for de faglige utredningene. Kommunestyret skal behandle sakene knyttet til kommunereformen etter innstilling fra styringsgruppen, og dermed får styringsgruppen en viktig rolle når det gjelder å bestemme hvor lista skal legges for forsvarlighet i utredningsarbeidet. Rådmannen anbefaler at det legges fram delutredninger for styringsgruppen, og at disse sys sammen til en samlet utredning med innstilling fra styringsgruppen til kommunestyret før sommeren 2016. Delutredningene vil være offentlige og slik kunne være tema for offentlig debatt underveis i prosessen. Utredningstema Delutredning 1: Vurdering av de ulike alternativene ut fra ekspertutvalgets ti kriterier for en god kommunestruktur. Delutredning 2: Rapport fra en eventuell innbyggerundersøkelse. Det anbefales at en slik undersøkelse gjennomføres. Dette må ses i sammenheng med bestemmelsen i inndelinslovas 10 om informasjon og folkehøring, men også som et vesentlig grunnlag for den politiske beslutningsprosessen. Delutredning 3: Effektiviseringspotensial for kommuneøkonomi og tjenesteyting. Det er grunn til å forvente at en sammenslåing mellom relativt små kommuner gir en synergieffekt gjennom effektivisering av tjenesteytingen; en analyse av gevinstpotensialet ved å ta utgangspunkt i «beste praksis». Delutredning 4: Attraktivitet og potensial for å utvikle Midtre Gauldal og Støren som regionsenter; hvilket alternativ har størst potensial for å utvikle en attraktiv kommune som bosted, for bedrifter og for besøkende. Innbyggerinvolvering Telemarksforskning har i TF-notat nr. 35/2014 «hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing» (Brandtzeg 2014) pekt på at egnetheten for de ulike metodene for innbyggerinvolvering bør vurderes i forhold til fem kriterier: 1. Får man representativt svar fra befolkningen? 2. Gir de innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvensene av en sammenslåing? 3. Gir metoden mulighet for dialog mellom kommunen og innbyggerne? 4. Får innbyggerne mulighet for å fremme sine synspunkt? 5. Gir metoden politikerne et godt beslutningsgrunnlag? I Midtre Gauldal er det så langt lagt opp til følgende tiltak for innbyggerinvolvering:
Relevante dokumenter og informasjon om prosessen skal fortløpende legges ut på kommunens hjemmeside. Det er avholdt folkemøter i alle kommunedeler. Rådmannen anbefaler at det som en del av prosessen framover også gjennomføres: En opinions-/spørreundersøkelse (av en faglig kompetent tjenesteleverandør) Et nytt felles folkemøte for hele kommunen på nyåret 2016. Før den endelige beslutningen fattes av kommunestyret sommeren 2016 skal styringsgruppens innstilling være lagt ut på åpen høring. Framdriftsplan Fylkesmannen har bedt kommunene om å avklare om kommunen ønsker å forsere prosessen gjennom endelig vedtak før utgangen av 2015. I så fall kan sammenslåing skje gjennom kongelig resolusjon og bli iverksatt fra 2018. I normalløpet må vedtak skje før sommeren 2016, og sammenslåingen vil inngå i stortingsproposisjonen om en helhetlig kommunestruktur som fremmes av regjeringen våren 2017. Det er lagt opp til at disse sammenslåingene vil tre i kraft fra 20120. Det vurderes ikke slik at det er grunnlag for at prosessen skal forseres i Midtre Gauldal. Rådmannens innstilling: Styringsgruppen fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: 1. I den videre prosessen med kommunereformen skal Midtre Gauldal gå videre med tre uprioriterte alternativ som skal utredes: Nordover; avgrenses til å omfatte Melhus Sørover langs E6-aksen; omfatter Rennebu og eventuelt Oppdal dersom det er tilstrekkelig gjensidighet Sørøstover; avgrenses til å omfatte Holtålen. 2. Konsekvensutredningen skal bestå av følgende delutredninger: Vurdering av alternativene ut fra ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Rapport fra opinionsundersøkelse Effektiviseringspotensial for kommuneøkonomi og tjenesteyting Attraktivitet og potensial for å utvikle Midtre Gauldal 3. Kommunestyret vil foreta det endelige valget mellom alternativene før sommeren 2016. Styringsgruppen gis fullmakt til å fastsette framdriftsplan og aktiviteter for det videre arbeid.
Styringsgruppens innstilling til kommunestyret: