HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015



Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Handlingsplan mot mobbing

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Breidablikk skole. Handlings- og tiltaksplan. mot mobbing. revidert

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing

Rekustad skoles Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Tiltaksplan mot mobbing ved Lade skole - Prosedyrer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Tiltak mot mobbing ved Riska ungdomsskole

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert )

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan for et godt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

EREET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE SKOLENS HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MÅL: ALLE PÅ SKOLEN SKAL HA ET TRYGT KLASSE/SKOLEMILJØ, UTEN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Mobbeplanen MÅL HVA ER MOBBING: MOBBING:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Sosial handlingsplan GVS

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø, fritt for mobbing, på Nordberg skole.

Trivselsplan for Alvdal ungdomsskole

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Transkript:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en gruppe blir plaget gjentatte ganger, og dette skjer over en viss tid. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom plager og offer. Det kan være fysisk eller psykisk plaging, verbal og digital mobbing. Med digital mobbing forstås mobbing via telefon og sosiale medier. Skolens mål: 1. Skolen skal gjennom forebyggende tiltak forhindre at elevene blir utsatt for mobbing. 2. Skolens rutiner skal avdekke om mobbing foregår både på skolen og på skoleveien. 3. Skolen skal ha dokumenterbare rutiner for oppfølging av både mobbeoffer og mobber. 4. Skolens rutiner skal sikre god dokumentasjon og godt samarbeid med foreldrene. 1. Forebygging 2. Avdekking 3. Problemløsning 4. Oppfølging Tiltak: Skolens arbeid mot mobbing bygger på disse fire prinsippene: 1. FOREBYGGING Jfr. Opplæringsloven 9a. Skolens beredskap mot mobbing må også inneholde forebyggende tiltak. Dette er tiltak som fremmer godt læringsmiljø der relasjoner mellom personer beskytter mot mobbing. Dette innbefatter rutiner, arbeidsmåter, kunnskaper og holdninger. Selv om det er de voksnes ansvar å utvikle slike miljø, må også elevene trekkes med. For å kunne gjøre dette, må det ligge felles forståelser i bunn og tiltak som skal omfatte hele skolen, og som MÅ gjennomføres. Det er derfor viktig at elevene tidlig får grunnleggende kompetanse både når det gjelder sosial og praktisk handlingskompetanse. Klassetrinn/gruppe Årlig gjennomgang av ordensreglementet, med særlig vekt på omgangs- og tiltaleformer. Retningslinjer for bruk av fellesrom, klasserom og uteareal. Hver klasse/gruppe skal utarbeide egen miljøplan/trivselsplan i august. Leveres rektor. Tydelige voksenpersoner: Lærer må være konsekvent og forutsigbar i forhold til grenser Lærer må vise empati, vise respekt og omsorg og ta eleven på alvor Lærer må ha god struktur og orden både på opplegg og klasserom. Lærer må jobbe målrettet og systematisk med klassemiljø ved hjelp av for eksempel klasseråd, Zippys venner, Art, Bry dæ, MOT, Ditt valg, Du bestemmer (dubestemmer.no) Steg for Steg etc. 1

Inspeksjon: I alle friminutt skal det være minst 4 lærere som går inspeksjon. De skal være aktive og oppsøke situasjoner og steder der mobbing kan foregå. Inspiserende lærer skal se og lytte til elevene. De som har inspeksjon, må gjerne være med i lek eller hjelpe til å organisere lek i friminuttene. Det iverksettes ekstra tiltak/ inspeksjon ved behov (tilsyn av enkeltelever/ grupper og tilsyn av utsatte områder). Skolens ledelse er ansvarlig for at ordninga fungerer. Voksne ved skolen Alle elever har flere voksne å snakke med på skolen. Ved Sand skole kan elevene ta kontakt med kontaktlærer, faglærere, assistenter, helsesøster, kontorpersonale, vaktmester, renholdere, rådgiver/sosiallærer og rektor. Rektor har et overordna ansvar i mobbesaker. Ved klage har rektor ansvar for å opprette enkeltvedtak. Alle tilsatte på skolen har i følge opplæringslovens 9a aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten er tredelt: Plikt til å undersøke Plikt til å varsle Plikt til å gripe inn Relasjon lærer/ skole og foresatte: Relasjonen mellom lærer og den enkelte foresatte må bygge på respekt, tillit og samarbeidsvilje. Dette betyr i praksis at lærer og foresatte trekker i samme retning, og har ønske om å jobbe for elevens beste. 2. AVDEKKE MOBBING Fra tid til annen vil det oppstå situasjoner på skolen, som det er grunn til å se nærmere på. For skolen er det et mål at mobbing som foregår på skolen og på skoleveien skal bli avdekket. Skolen er gjennom Opplæringsloven pålagt å arbeide aktivt for å avdekke mobbing og finne løsning på problemet. Mulige faresignal / kjennetegn på mobbing. Økende fravær fra skolen / kroppsøving. Vondt i magen / hodet spesielt om morgenen / mange meldinger om fravær. Få venner, går / står ofte alene. Engstelige, trege til å forlate klasserommet i friminuttene / søker kontakt med lærer. Humørsvingninger / tar lett til tårer / aggressiv ved konflikter. Søker yngre venner. Ofte deprimert. Mister/ødelegger gjenstander/penger/klær. Plutselig faglig tilbakegang. Atferdsendring Mål: Mobbing som foregår på skolen skal bli avdekket For å sikre at mobbing avdekkes, skal skolen skape arenaer der det er trygt å melde fra om mobbing. Mobbing skal være et årlig tema i flere sammenhenger. Viser til skolens årshjul for 9-a. på klasseforeldremøter Fau/Su/Smu/Elevråd Personalmøter på de faste elevsamtalene i utviklingssamtalene med elever og foresatte 2

Faste tiltak i løpet av et år: Tiltak - høst Trivselsundersøkelse Det store foreldrerådsmøtet tidlig på høsten her skal skole/ hjem kunne diskutere problematikken. SFO- foreldremøte tidlig på høsten. Temaet tas opp og diskuteres. Klasseforeldremøtene her legges resultatene fra trivselsundersøkelsen fram for foreldrene og diskuteres. Faste elevsamtaler / loggbok Utviklingssamtaler - her skal blant annet samtale om mobbing foregå. Referat legges i elevmappa i ephorte. Tiltak - vår Trivselsundersøkelse Faste elevsamtaler / loggbok. Utviklingssamtaler - her skal blant annet samtale om mobbing foregå. Referat legges i elevmappa i ephorte. Ansvarlig Teamene Rektor/ Fau- leder/ Samarbeidsutvalget SFO- leder / eventuelt faglærere Ansvarlig Teamene / eventuelt faglærere Hva gjør vi ved mistanke om mobbing? Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede: Hvis noen får mistanke om mobbing, må det rapporteres til kontaktlærer/ SFO- leder. Kontaktlærer rapporterer til skolens ledelse. Skolens ledelse/kontaktlærer/sfo-leder informerer personalet. En av inspiserende lærere får ansvaret for å observere vedkommende elev/ ute og rapportere skriftlig til kontaktlærer. Kontaktlærer/ SFO-leder gjennomfører samtale med antatt mobbeoffer. Legges opp som elevsamtale. 3. PROBLEMLØSNING Skolens fellesstrategi skal sikre at elever, lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak, vet at den blir behandlet etter retningslinjer man har blitt enige om. Skolens prosedyre ved en mobbesak er: 1. Sikre faktainformasjon 2. Samtale med mobbeoffer 3. Samtale med mobber(e) og mobbeoffer hver for seg. 4. Samtale med mobber(e) og mobbeoffer samlet 5. Samtale med mobbeofferets foresatte 6. Samtale og møte med mobbernes foresatte 7. Møte mellom mobbere og mobbeoffer 8. Oppfølgingssamtaler med mobbeofferet 9. Oppfølgingssamtaler med mobber(e) så lenge problemet vedvarer 10. Skolens ordensreglement åpner for midlertidig eller permanent bytte av skole for mobberen hvis situasjonen ikke bedrer seg. Hver enkelt sak kan være så forskjellig, at det er viktig å bruke skjønn når en bestemmer rekkefølgen på samtalene og hvordan partene bringes sammen. Overordnede prinsipper i elevsamtalene er at en støtter mobbeofferet og stiller krav til mobber(e) uten å forhandle med dem. Ansvarskjede ved mobbing: Hovedansvarlig for problemløsning er kontaktlærerne til de involverte elevene. Disse må sammen planlegge og gjennomføre møtene. 3

Dersom mobbingen også foregår på SFO, skal SFO-leder delta i prosessen. Rådgiver/ sosiallærer har et overordna ansvar til å påse at problemet blir behandlet på en forsvarlig måte. Rådgiver kan også snakke med de involverte, samt delta på møter. Skolens ledelse skal holdes informert skriftlig når en mobbesak er under utredning og underveis i problemløsningsfasen. Rektor har ansvar for å omdisponere ressurser dersom dette er nødvendig for å følge vedtatte prosedyrer for problemløsning. Dokumentasjon i alle ledd. (legges i ephorte) Eksterne instanser som kan trekkes inn: Helsesøster PPT Psykisk helse Barnevernet BUP Politiet Arbeid i forhold til elevene i etterkant av en mobbesak Dersom problemet ikke er løst etter at skolen har tatt affære og alle forannevnte tiltak er prøvd ut, må skolen fortsette å jobbe strategisk og målrettet i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Mobbinga skal stoppes, men det er samtidig viktig å følge de involverte partene på en god måte. Mobbeofferet skal bli tatt vare på, men det er også viktig at mobberen som person skal behandles på en respektfull måte hele veien. Denne oppfølgingen skal foregå i tett samarbeid med foresatte. Partene Prosedyre for videre arbeid Ansvar Mobbeofferet Eleven følges opp og sees av de voksne på skolen. Eleven skal vite seg ivaretatt på en god og trygg måte. Samtaler ved behov. Kontaktlærer/ SFO- leder/ sosiallærer Mobber(e) Dersom gruppa av mobbere ikke følger opp de avtalene som er inngått, skal kontaktlæreren igjen forholde seg til den enkelte elev i gruppa. Hver enkelt holdes individuelt ansvarlig og de foresatte involveres. Dersom mobbinga fortsetter, må det føre til reaksjoner overfor mobber(e). Forslag til reaksjoner: Atferden til mobberen offentliggjøres og diskuteres i klassemøte. Mobberen får møte mobbeofferets foresatte sammen med læreren.. Mobberen må følge inspiserende lærer i friminuttene. Mobberen må sitte alene sammen med voksen på høvelig rom i friminuttene. Mobberen må oppholde seg i en bestemt sone ute i friminuttene/eventuelt forskyve friminuttene. En eller flere av mobberne kan måtte skifte klasse for en periode, men de flyttes ikke til samme trinn/gruppe. En eller flere av mobberne kan måtte bytte skole for en kortere eller lengre periode. I hver enkelt sak er det viktig å velge tiltak/konsevens som som står i forhold til forseelsen. Tiltak/konsekvens varsles den enkelte elev, og gjøres ikke i gruppe, da fellesreaksjoner kan sveise denne gruppa sammen på en negativ måte. Kontaktlærer/ SFO- leder rektor 4

Tilskuere/ andre elever/ klassen Må gjennom samtaler gjøres oppmerksom på det ansvaret de har. Det kan være aktuelt å mobilisere pålitelige og omsorgsfulle elever i klassen for å gi mobbeofferet støtte. Oppfordre andre elever i klassen til å vise mobbeofferet vennskap. Kontaktlærer og eventuelt andre involverte i saken Klasseforeldremøte Når det skal vurderes om en mobbesak bør tas opp i samlet klasse, er det nødvendig å ta hensyn til hvordan klassen fungerer generelt. Dersom en konkret mobbesak tas opp på klasseforeldremøte, må mobbeofferet selv og hans/ hennes foresatte ha godkjent dette, og måten dette skal framlegges på. Metoden kan egne seg dersom mobbingen utføres av mange. Kontaktlærer, rådgiver, rektor, eventuelt PPT eller helsesøster 4. OPPFØLGING Det skal arbeides med saken til mobbinga har tatt slutt, og skolen følger opp både mobber(e) og mobbeofferet med ulike tiltak både på individ- og klassenivå. Dersom andre tiltak ikke virker, har skolen hjemmel for å fatte vedtak om flytting av mobber(e) til en annen skole. ( 8-1 i opplæringsloven) Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing skal foregå kontinuerlig. Problemløsning på individnivå, samt etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at enhver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelsen sammen med de aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på videre forebygging. 5