Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon

Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon Friluftsrådenes Landsforbund 2012

1 Forord Denne publikasjonen er ment å være støttelitteratur for barnehager, grunnskoler og SFO som ønsker å ta i bruk nettstedet Stedsbasert læring. Men vi mener det også kan være nyttig for enkeltpersoner som jobber i barnehage, grunnskole og SFO som er interessert i å systematisere skolens eller barnehagens læringsarbeid i nærmiljøet. Vi tror, men håper vi tar feil, at denne metoden er mest aktuell for skolene. Derfor vil i i hele heftet omtale brukerne som skole og lærer, men det er ingenting i veien for at også barnehager og SFO tar i bruk modellen! Denne veilederen er en av tre veiledere som er utarbeidet med utgangspunkt i planleggingsverktøyet Stedsbasert læring på nettstedet www.kartiskolen.no. De to andre veilederne tar for seg det pedagogiske bakteppet for Stedsbasert læring og teknisk bruk av nettstedet. Målet med Stedsbasert læring er å vise hvordan barnehager, grunnskoler og SFO med utgangspunkt i sine lokale læresteder gjennom bred medvirkning kan ta i bruk nettstedet Stedsbasert læring på www.kartiskolen.no og utarbeide lokal stedsbasert læreplan. Modellen for utarbeiding av lokal læreplan, som denne veilederen tar for seg, er prøvd ut på Holt skole i samarbeid med Friluftsrådet Sør da de utarbeidet Overordnet uteskoleplan. I etterkant er metoden også prøvd ut på fere skoler i Lærende nettverk som koordineres av Friluftsrådet Sør. Modellen tar for seg ansvarsfordeling, medvirkningsprosess, kartleggingsprosess, utforming av plan og vedlikeholdsarbeid. Arbeidet med Stedsbasert læring er et resultat av samarbeid i over ti år mellom friluftsrådene og alle de personene som har vært med på å spre sin kompetanse gjennom sitt arbeid der. Likevel vil jeg trekke fram en person, - han som hadde ideen til Stedsbasert læring, som var den første til å forme det teoretiske grunnlaget for arbeidet, som hadde et stort engasjement for barn og unges opplevelser i naturen og som hadde ideen til en nettløsning for Stedsbasert læring: Torgeir Limstrand i Salten Friluftsråd. En nettløsning var den gangen ikke mulig, men ideen ble realisert på en CD i 2004, Database for Stedsbasert læring (DSL), som ble prøvd ut av mange skoler. Uten oppgraderinger blir CDer fort uegnet fordi de baseres på programvare som fort blir foreldet. Kart i skolen (Statens Kartverk, Skolelaben ved Universitetet i Bergen og Naturfagsenteret) lot oss realisere ideene om en nettløsning og har stått for det tekniske. Vi takker Den Naturlige Skolesekken for økonomisk støtte til utvikling og utprøving, og vi takker de ti skolene som testet ut førsteutgaven på nettet sammen med friluftsrådene Sør, Polarsirkelen, Salten og Ofoten: Risør, Holt, Aldersund, Selfors, Lyngheim, Hemnes, Mørkvedmarka, Rognan, Kongsvik og Håkvik. Stor takk til Direktoratet for Naturforvaltning som økonomisk har støtte arbeidet med Læring i friluft i friluftsrådene gjennom flere år. Det har sammen med bidrag fra kommuner og fylkeskommuner gitt oss et økonomisk grunnlag som har vært en forutsetning for at arbeidet med Læring i friluft har kunnet utvide og utvikle seg gjennom mange år. Sandvika 2012 Lise-Berith Lian

2 Innhold Forord... 1 1. Innledning... 3 2. Forarbeid... 3 2.1. Arbeidsgruppe... 3 2.2. Veileder i lokalt arbeid med læreplaner... 4 2.3. Registratorer... 4 3. Gjennomføring... 4 3.1. Framdriftsplan... 4 3.2. Forankring av arbeidet på egen skole... 4 3.3. Informasjon om arbeidet til andre samarbeidspartnere... 5 3.4. Geografisk avgrensing... 5 3.5. Mal for undervisningsopplegg... 5 3.6. Kartlegging av nå-situasjonen... 5 3.7. Innsamling av nye ideer... 5 3.8. Utprøving registrering på nettet... 6 3.9. Opplæring i bruk av nettstedet og evaluering av utprøving... 6 3.10. Sette sammen skolens lokale stedsbaserte læreplan... 6 4. Ta i bruk planen handlingsplaner for økonomi og kompetanseutvikling... 7 5. Vedlikehold av planen... 7 6. Veien videre... 7

3 1. Innledning Under planlegging av tradisjonell inneundervisning er det vanlig å forholde seg til tre didaktiske dimensjoner: Hvorfor? - besvares ofte med læreplanmål, dannelsesperspektiver eller med opplevelsesaspekter. Hva? besvares med elementer fra læreplanmålene som for eksempel multiplikasjon, 2. verdenskrig eller økologi. Hvordan? besvares med læringsaktiviteter, ofte tavleundervisning, oppgaveløsing, dialog, gruppearbeid eller praktisk arbeid. Men når vi gjennomfører læringsarbeid ute, må vi forholde oss til en fjerde didaktisk dimensjon Hvor? Vi må registrere og ta i bruk naturlokaliteter, kulturminner, bedrifter, næringsliv, institusjoner, samferdsel, teknologi og/ eller primærnæring. Vi er nødt til å finne fram til de unike lærestedene. Et lærested kan ligge innenfor skoleanlegget, i skolens nærområde (gang-/sykkelavstand) eller i ekskursjonsavstand. Lærestedene må velges ved å vurdere læringsmål, rammefaktorer, lærer- og elevforutsetningene og læringsaktivitetene opp mot hverandre. Lærestedet må la seg avgrense og ha kvaliteter som kan bidra til å konkretisere lærestoffet og på den måten representere virkeligheten. Den største utfordringen ligger i å knytte lærestedets kvaliteter til læringsarbeidet slik at det bidrar til å synliggjøre fakta og utdype teori. Dette forutsetter at ute- og inneaktivitet ses i en sammenheng og at undervisningsoppleggene knyttet til lærestedene også omfatter læringsarbeid som gjennomføres inne i klasserommene. Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen (www.kartiskolen.no) er ment å være et verktøy slik at skolene, på institusjonsnivå, kan kartfeste sine egne læresteder, sine egne undervisningsopplegg og utvikle lokale stedsbaserte læreplaner. Dette er en av tre veiledere som er knyttet til nettstedet Stedsbasert læring. I tillegg til denne veilederen som tar for seg framgangsmåten for å lage en lokal stedsbasert læreplan, tar de andre veilederne for seg det teoretiske grunnlaget for Stedsbasert læring og teknisk bruk av nettstedet. 2. Forarbeid Ansvaret for at planen utarbeides, gjennomføres og vedlikeholdes ligger hos skolens ledelse. Det kan være behov for kompetanseøkning, fysiske tilrettelegginger, omorganisering av (eller fleksibilitet i) tidsplanene for skolehverdagen, forankring i andre planer og økonomiske bidrag for å få satt planen ut i livet. Har skolen jobbet mye med uteaktivitet tidligere, er det sannsynligvis mye tilgjengelig kompetanse og materiell på skolen som kan samles inn, og den største jobben ligger i å tilrettelegge materiellet for nettstedet. Hvis skolen ikke har arbeidet mye med uteaktivitet tidligere, kan det være fornuftig å starte med å finne fram til undervisningsopplegg som har en rød tråd over flere trinn for å involvere flest mulig i et slags forprosjekt, for eksempel knyttet opp mot ett lærested i nærmiljøet. På basis av disse erfaringene, kan det jobbes videre med å utvide planen til alle trinnene og hyppigere stedsbasert læringsarbeid. 2.1. Arbeidsgruppe Det bør etableres en arbeidsgruppe som står for det praktiske arbeidet. Arbeidsgruppa bør ledes av en prosjektleder som blir frikjøpt for å koordinere arbeidet. Hvor mye avhenger av hvor stor prosess skolen legger opp til, hvor stor skolen er, hvor mange eksterne som ønskes med i planen osv. Det er derfor viktig at arbeidet med å utarbeide skolens stedsbaserte læreplan forankres i skolens økonomiplan med klare mål og rammer slik at det settes av både tid og penger i relasjon til ønskene når arbeidet skal gjennomføres.

4 Arbeidsgruppa bør ikke være for stor, men samtidig bør den ha forankring i hele skolen. En representant fra ledelsen i tillegg til en fra hvert trinn, vil bli for mange på en stor barne- og ungdomsskole, men være helt passende på en fådelt skole. Hver enkelt skole må ta hensyn til sine lokale utfordringer og selv ta avgjørelse på hva som er mest fornuftig. Arbeidsgruppa skal planlegge, gjennomføre og bidra til å sikre etterbruk av skolens lokale plan for stedsbasert læring. Det innebærer å: Forankre stedsbasert læring i personalet Lage framdriftsplan Mestre bruk av nettstedet Stedsbasert læring på www.kartiskolen.no Ta kontakt og formidle informasjon til berørte parter Samle inn ideer og informasjon fra ulike parter Registrere læresteder og legge ut undervisningsopplegg på nettstedet Utarbeide forslag til lokal stedsbasert læreplan som overleveres ledelsen 2.2. Veileder i lokalt arbeid med læreplaner På internett finnes en veileder for lokalt arbeid med læreplaner som bør være et bakteppe for arbeidsgruppa og ledelsen før arbeidet starter (søk etter lokalt arbeid med læreplaner i for eksempel google, så vil den dukke opp). 2.3. Registratorer Stedsbasert læring er nettsted for lærere. Det er lærerne som legger inn læresteder og undervisningsopplegg. Selve arbeidet med å legge inn informasjonen på nettsiden, kan gjennomføres av noen i arbeidsgruppa, for eksempel prosjektlederen. Erfaringer viser at det enkleste er at det er en eller to som kjenner godt til hvordan læresteder og undervisningsopplegg legges inn på nettstedet og gjennomfører dette arbeidet. De andre medhjelperne tilrettelegger materiellet på en slik måte at det går fort å legge det inn; bilder i riktig format, undervisningsopplegg beskrevet etter en avtalt mal, lærested markert på kart. Registratorene må ha brukernavn og passord, men for å nyttiggjøre seg av informasjon som er lagt ut på nettsiden, er det ikke behov for å logge seg inn. Så det anbefales få registratorer på hver skole, men det er ingen begrensninger hvis noen skoler ønsker flere. 3. Gjennomføring 3.1. Framdriftsplan Arbeidsgruppas første oppgave blir å sette seg inn i prosessen og lage en framdriftsplan med milepæler (overskriftene i dette gjennomføringskapitlet kan være til god hjelp) og fordeling av oppgaver. Det er ikke lagt noen føringer for hvor lang tid det er behov for. Dette vil avhenge av omfanget. 3.2. Forankring av arbeidet på egen skole Å lage en lokal stedsbasert læreplan er ikke et enkeltmannsforetak, men et arbeid som gjøres for hele skolen, gjerne inkludert SFO. Derfor er det viktig at alle har en forståelse for hvorfor dette arbeidet gjennomføres. Det bør legges vekt på det pedagogiske bakteppet for Stedsbasert læring slik at alle har en felles forståelse for arbeidsfeltet. Friluftsrådene har laget en egen veileder med tilhørende pdf-presentasjon for dette arbeidet som kan brukes. I tillegg bør det legges fram en framdriftsplan for arbeidet og hvilke forventninger man har til den enkelte lærer, både i løpet av prosessen (medvirkning) og når planen foreligger (gjennomføring av må-delen). Dette arbeidet bør gjennomføres av ledelsen og/eller av arbeidsgruppa.

5 3.3. Informasjon om arbeidet til andre samarbeidspartnere Det er naturlig å varsle andre samarbeidspartnere tidlig slik at de er i stand til å bidra i prosessen på et senere tidspunkt. Det er naturlig at informasjonen går til elevrådet og FAU/SU. I tillegg kan man trekke inn klassekontakter/ øvrige foresatte, naboskoler, lag og organisasjoner, bedrifter, offentlige etater og andre etter behov og ønske for å få inn ideer og se på mulig samarbeid. Det bør gis en enkel og kortfattet innføring i hva stedsbasert læring er og en kort tekst om skolens arbeid og mulighetene til medvirkning i prosessen. 3.4. Geografisk avgrensing Lærestedene som ligger i skoleanlegget og i skolens nærområde er spesielt viktige. For det første er det disse områdene barna vanligvis føler størst tilhørighet til. I tillegg har dette et rent praktisk aspekt som handler om tidsbruk og tilgang til transport, som erfaringsmessig er to begrensende faktorer. Derfor avgrenses begrepet nærområdet til å gjelde de lokalitetene som ligger i gang- eller sykkelavstand. Områder som ligger lengre vekk enn dette, kan betegnes som ekskursjonsområder. Ekskursjonsområdene er også viktige, men transporttid og tilgang til transportmidler begrenser bruken. Før arbeidet med å kartlegge læresteder settes i gang, bør det geografiske området som defineres som nærområde avgrenses. Når grensene trekkes opp, må det tas hensyn til trafikkmønster og hvor langt de ulike klassetrinnene kan bevege seg. Hvilke områder kan brukes av 1.-4. klassinger (gåavstand), og hvilke områder kan tas i bruk når elevene kan sykle i kombinasjon med å gå i 5. klasse og oppover? Disse grensene bør tegnes inn på kart og presenteres for de andre lærerne. 3.5. Mal for undervisningsopplegg Undervisningsoppleggene som presenteres må være såpass selvforklarende at enkelt kan tas i bruk av andre lærere enn de som har utarbeidet opplegget. Derfor bør det utarbeides en mal for presentasjon av undervisningsopplegget eller bruke den som ligger på nettstedet. Malen må presenteres for hele personalet. 3.6. Kartlegging av nå-situasjonen Hele skolens personale (inkludert SFO) må få bidra med sin kompetanse. Det er viktig at prosjektgruppa får samlet all kunnskap som skolen selv har om læresteder, undervisningsopplegg og ressurspersoner og miljøer som er i bruk i dag. I utgangspunktet kartlegges læresteder som ligger innenfor de geografiske grensene for nærområde som er fastsatt. Men læresteder i ekskursjonsavstand er også viktige. Det kan være greit å bruke et papirkart (utskrift fra Kart i skolen, se utskriftsknapp) til å tegne inn hvilke læresteder som er kjent og i bruk. La gjerne hvert lærested få et nummer og lag lister over temaene for undervisningsoppleggene som er blitt gjennomført tidligere. 3.7. Innsamling av nye ideer Innsamling av nye ideer som ikke er prøvd ut i praksis tidligere, bør skje både blant skolens personale og blant andre samarbeidspartnere som det tidligere er gitt informasjon om prosjektet til. For at det skal være lettere å komme med ideer, kan det være greit å styre innspillene gjennom å stille spørsmål. Eksempler på spørsmål er:

6 Er det særtrekk ved vår kommune eller vårt lokalsamfunn som dere er opptatt av at elevene får en større forståelse for ved å lære gjennom stedsbasert læring kultur, historie, natur (biologi, geologi, geografi), næring, samferdsel etc.? Kjenner du/ dere til steder som kan være aktuelle som læresteder i vårt nærområde? (Det kan være lurt å definere avstander i forhold til hva dere definerer som nærområde.) Kjenner dere til lag/organisasjoner/bedrifter/offentlige etater som er aktuelle å samarbeide med i skolens læringsarbeid? Når innspillene har kommet inn, kan det være aktuelt å ta nærmere kontakt med enkelte for utdypning, og det kan være behov for å gå dypere inn i ideene for å se om de er gjennomførbare. 3.8. Utprøving registrering på nettet Neste trinn er at arbeidsgruppa med utgangspunkt i eksisterende praksis på skolen og innkomne ideer, gjør et utvalg som skal danne grunnlaget for utprøvingen på skolen. Velg ut noen undervisningsopplegg, eller et tema som går igjen på flere trinn, slik at dere har muligheten til å prøve å legge inn flere læresteder, trinn og beskrivelser av undervisningsopplegg på Stedsbasert læring på nettet. Utprøvingen skal gjennomføres på tre områder: Utprøving av lærestedet med undervisningsopplegg: Tilfredsstiller lærestedet forventningene? Gikk det greit å komme seg dit? Egnet det seg godt i forhold til temaet som ble undervist? Var undervisningsopplegget gjennomførbart og ga den læringseffekten vi håpet? Utprøving av mal for undervisningsopplegg: Er malen god nok? Er den enkel nok å fylle ut og omfangsrik nok til at andre forstår undervisningsopplegget? Utprøving av nettstedet: Lærestedene og undervisningsoppleggene som prøves ut legges inn på nettet og presenteres i sin helhet for personalet. Det lønner seg å ha vedlegg og eventuelle bilder klare når registreringa på nettet starter. Hvordan dere går fram i bruk av nettstedet, er forklart i egen veileder. 3.9. Opplæring i bruk av nettstedet og evaluering av utprøving Når prøvemateriellet er lagt ut på nettet, er det tid for at hele personalet lærer hvordan de tar i bruk Stedsbasert læring. Det vil for eksempel si: Hvordan de finner skolens læresteder og undervisningsopplegg Hvordan de velger ut det trinnet de selv er på og får opp informasjonen som er lagret om dette trinnet Hvordan de går fra kartdatabasen til plan i excel-format for hele skolen og for det enkelte trinn La personalet får en høringsfrist slik at de kan bli kjent med nettstedet, materiellet som er lagt ut der og komme med tilbakemeldinger til arbeidsgruppa på hva de mener er bra og om det bør gjøres noen endringer. 3.10. Sette sammen skolens lokale stedsbaserte læreplan Når dere har prøvd ut metoden, er det viktig at dere gjør et utvalg blant alt materialet. Det som legges ut på nettet, vil være skolens lokale stedsbaserte læreplan, en forpliktende del for alle lærerne på skolen. I tillegg kan skolen eventuelt dele opp resten av materialet i to deler: En valgfri del der den enkelte lærer står fritt i å gjennomføre opplegget etter nærmere avtale med ledelsen (økonomiske

7 avklaringer, timedisponering etc) og en idébank for framtidige prosjekter og muligheter som skolen ikke ser mulighet for å gjennomføre på nåværende tidspunkt. Nettløsningen har ingen mulighet for å skille mellom de tre delene; Forpliktende del (må), valgfri del (kan) og idébank. Derfor foreslås det at skolene legger ut den forpliktende delen på nettet, men at den valgfrie delen gjennomføres for eksempel i papirformat i egen perm eller ligger på skolens egne nettsider. Idébanken er det ikke naturlig å utarbeide undervisningsopplegg for, men at lærestedene foreligger på et kart sammen med en oversikt over de ideene som er samlet. Den stedsbaserte læreplanen bør blant annet bestå av en innledende del som sier noe om målet med planen, hvordan den er utarbeidet og eventuelt forklare hvordan tabellen leses. Til slutt bør planen i sin helhet (excel-arket) være med. Det er god praksis å sende planen ut på høring til alle som har deltatt i prosessen; hele personalet (inkludert SFO), elevrådet, FAU/SU og eventuelt andre, som får en viss tid på seg til å komme med kommentarer til planen. Arbeidsgruppa avslutter så sitt arbeide ved å komme med en innstilling til stedsbasert læreplan på bakgrunn av innkomne forslag. Deretter overtar ledelsen arbeidet, hvis ikke annet avtales. 4. Ta i bruk planen handlingsplaner for økonomi og kompetanseutvikling Hvis planen skal vedtas og tas i bruk, må den følges opp med en økonomisk handlingsplan. Det kan være behov for å sette inn ekstra lærerressurser, kjøpe inn utstyr, midler til transport, tilrettelegginger i naturen med mer. I tillegg kan det tenkes at ikke alle lærerne har den kompetansen som skal til for å gjennomføre planen. Derfor må den stedsbaserte læreplanen følges opp av en kompetanseutviklingsplan. 5. Vedlikehold av planen Skolens lokale stedsbaserte læreplan må vedlikeholdes. Informasjonen på nettet må oppdateres på bakgrunn av de erfaringene som gjøres, nye lærere må følges opp slik at de har tilstrekkelig kompetanse og kjenner områdene og områdene må vedlikeholdes slik at de holder den standarden som er påkrevd for å bruke dem (lag gjerne undervisningsopplegg for dette slik at elevene lærer å ta hånd om sine områder). I tillegg bør denne planen som andre planer skolen har, revideres med jevne mellomrom. 6. Veien videre Denne veilederen har gitt et pedagogisk bakteppe for å ta i bruk Stedsbasert læring. Den er en av tre veiledere som er utarbeidet med utgangspunkt i planleggingsverktøyet Stedsbasert læring på nettstedet www.kartiskolen.no. De to andre veilederne tar for seg det pedagogiske bakteppet for Stedsbasert læring og teknisk bruk av nettstedet. Med veilederne følger også pdf-presentasjoner. Materiellet er tilgjengelig på nettet, men brukes også i kurssammenheng. Friluftsrådene og FL holder kurs i Stedsbasert læring basert på veilederne og inspirasjonskurs i Læring i friluft basert på idépermene Læring i friluft og Barn i friluft. Målet med kurset Lokal stedsbasert læreplan er å vise hvordan barnehager, grunnskoler og SFO med utgangspunkt i sine lokale læresteder gjennom bred medvirkning kan ta i bruk nettstedet Stedsbasert læring på www.kartiskolen.no og utarbeide lokal stedsbasert læreplan.