Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU
Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid
Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forståelse av læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: en positiv læring og utvikling for den enkelte elev en skolehverdag som fremmer helse og trivsel Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til og kan forstås som en kultur som støtter læring. Opplevelsen av et inkluderende læringsmiljø betinges av aktiv deltakelse i det sosiale og faglige fellesskapet i skolen. «Opplæringen er tilpasset når elevene er i gode læringsprosesser» Erling Lars Dale
Etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap Læringskulturen i en skole og en klasse handler om at det eksisterer en kultur eller et klima som støtter læring (Hattie, 2009). I enhver klasse vil det utvikle seg normer for hva som er viktig, hvordan en skal forholde seg til medelever og lærere og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Denne prosessen som styres av forventninger, tolkninger og vurderinger, starter med en gang gruppen samles (Vaaland, 2011).
Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11
Problematferd
Snittresultater nasjonale prøver Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 2,57 2,27 Lesing 2,70 2,60 Matematikk 2,57 2,37
Solide og svake timer; beskrivelse og kjennetegn http://brage.bibsys.no/hhe/handle/urn:nbn:no-bibsys_brage_11876 Svake timer Solide timer Klasseledelse og relasjoner - Ettergivende ledelse - Utydelige beskjeder - Dårlig relasjon lærer - elev Organisering og arbeidsmåter - Svak fagdidaktisk kompetanse - Læreren ikke tilstede - Ikke planlagt undervisning - Mye forflytning av elever Lærings- og undervisningshemmende atferd - Passive elever - Elever som er urolige og vandrer - Diskusjoner lærer elev - Utagerende atferd Klasseledelse og relasjoner - Gode relasjoner og autoritativ ledelse - Mange positive tilbakemeldinger - Høye forventninger til elevene - Tydelige grenser og håndhevelse av regler Organisering og arbeidsmåter - Alle elever er aktive - Lærer har oversikt - Noe variasjon og høyt læringstrykk - Tilpasset undervisning innenfor fellesskapet Lærings- og undervisningshemmende atferd - Fravær av problematferd - Positiv og hyggelig stemning
Forskjell trivsel mellom skoler (E = 1,1)
Skoleledelse og skoleeierskap Evaluering Kunnskapsløftet: Vi har aldri hatt mer kunnskap om skolen, og samtidig har vi lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvalitetene i skolen: Læreren og undervisningen. OECD identifiserer også dette som en svakhet i sin evaluering av det norske vurderingssystemet. Olsen, Rolf V. et. al. (2012): Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Oslo, Acta Didactica OECD (2011): OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education: Norway 2011
Fire grunnleggende spørsmål for barn og unge sin interesse og deltagelse i læringsprosessen 1. Hvordan har jeg det? 2. Er jeg interessert? 3. Er det viktig? 4. Kan jeg klare det? Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte?
Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur.42 Variasjon.33.05 Motivasjon.41 Relasjon elev lærer.36
Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse i et inkluderende læringsmiljø Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer Nordahl, Midthassel & Postholm 2012
Konsekvenser for lederrollen i skolen Qvortrup (2010): Ledelse i skolen bør være undervisningsorientert, det vil si at lederne bør fokusere på lærernes undervisningspraksis og utvikling av denne. Hattie (2009): Skoleledernes formative evaluering av læreres undervisningspraksis er en faktor som har meget stor effekt på elevenes læringsutbytte. Persson (2011) og Qvortrup (2010): Pedagogiske problemstillinger er svært komplekse og at lærerne må kunne gjøre selvstendige analyser av opplæringssituasjonen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Indirekte og direkte involvering på undervisningspraksis fra leder. Indirekte involvering fra leder: kompetanseheving, kollegaveiledning, ekstern veiledning, refleksjonsgrupper. Direkte involvering fra leder: skolevandring, observasjon m/veiledning, medarbeidersamtaler. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Skole hjem samarbeid
John Hattie (2009): bidrag fra hjemmet på elevens læring Påvirkningsfaktorer Sosioøkonomisk status (lønn, utdanning, yrke) Effektstørrelse 0.57 Foreldreengasjement(forventninger,, skolespråket, læring i skolen) Familiestruktur(ulike familier, to, skilt, enslige) Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang 0.51 0.17 0,53 0,51 Hjemmearbeid og lekser 0,48 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
Ulike nivå i samarbeid Utveksling av informasjon begge parter gir informasjon til hverandre. Dialog og drøftinger forutsetter blant annet at begge parter er sannferdige. Medvirkning og medbestemmelse forstått som at det fattes beslutninger ved enighet.
Områder for samarbeid Det må klargjøres hvilke områder det skal samarbeides om og hva som skal være nivå for samarbeidet. Regler Sosial utvikling Innhold i underv. Arb.måter i underv. Informasjon Dialog Medvirkning
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208)