personale innen en sitasjonsbeskrivelse fra

Etter- og videreutdanningsmuligheter for pedagogisk personale innen estetiske fag en sitasjonsbeskrivelse fra Nettverk for estetiske fag 1

Etter- og videreutdanningsmuligheter for pedagogisk personale innen estetiske fag en sitasjonsbeskrivelse fra Nettverk for estetiske fag 3

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU Innhold 5 FORORD 6 Innledning 7 Etter- og videreutdanningsmuligheter for pedagogisk personale innen estetiske fag - en situasjonsbeskrivelse fra Nettverk for estetiske fag Bakgrunn for etter- og videreutdanningstilbudene 8 Struktur og organisering av etter- og videreutdanningstilbudet spredning og markedsføring av etter- og videreutdanningstilbud 9 Organisering og prioritering av etter- og videreutdanningstilbudene ved institusjonene innhold og variasjon i etter- og videreutdanningstilbudene 11 Muligheter for etter- og videreutdanning for pedagogisk personale i estetiske fag hva tilbys egentlig? konkurrerende, men også samarbeidende virksomhet 12 Forutsigbarhet og rask saksbehandling kontra kvalitetssikring økonomisk sikkerhet og faglige prioriteringer våre konklusjoner 13 Kartleggingens metoder og avgrensninger metodisk tilnærming til innhentingen av materiale 14-15 1 2 Scenekunst 3 Litteratur 4 5 Kulturarv 6 Digitale uttrykk og IKT 7 8 Teknologi og design 9 Entreprenørskap 10 PPU 16-17 Tilbud av etter- og videreutdanninger innen estetiske fag - Samlet oversikt over antall tilbud av etter- og videreutdanning innen estetiske fag ved medlemsinstitusjonene i Nettverk for estetiske fag 18 1 19 2 Scenekunst 20 3 Litteratur 21 4 22 5 Kulturarv 23 6 Digitale uttrykk og IKT 24 7 25 8 Teknologi og design 26 9 Entreprenørskap 27 10 PPU 28 referanser 29-55 VEDLEGG Forord Det er en glede for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen å offentliggjøre kartleggingen Etter- og videreutdanninger innen estetiske fag. Denne kartleggingen er den første nasjonale kartleggingen av EVU tilbudet innenfor de estetiske fagene i lærerutdanningen. En av de primære hensiktene bak kartleggingen, er å identifisere etter- og videreutdanningsmuligheter for pedagogisk personale i barnehage, grunnopplæringen, kulturskolen og andre kunstformidlere. Vi håper også at denne kartleggingen vil bidra til at eksterne aktører på bedre vis vil kunne orientere seg i det faglige landskapet som disse miljøene utgjør. Kartleggingen Etter- og videreutdanninger innen estetiske fag er således en sentral del av senterets arbeid med Tiltak 21: Etter- og videreutdanning for pedagogisk personale innen estetiske fag og kunstfag, fra Kunnskapsdepartementets strategiplan Skapende Læring 2007-2010. Utdanningsdirektoratet delegerte hovedansvaret for Skapende Læring og ansvaret for koordineringen av Nettverk for estetisk fag til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i 2008. Nettverket er et kompetansehevingsnettverk. Formålet er å bidra til kvalitetssikring av kompetanseutviklingen i tråd med Kunnskapsløftet. I løpet av det siste året har nettverket blitt et produserende nettverk. På grunnlag av nettverkets samlete kompetanse, bidrar det i stor grad til felles kunnskapsutvikling og senterets satsning på kunnskapsspredning. Deres arbeid består i å bidra til å koordinere kompetanseutviklingen som tilbys, spre informasjon om Kunnskapsløftet, heve institusjonenes kompetanse som tilbydere og sørge for erfaringsspredning til grunnutdanningen i lærerutdanninger. Gruppen består av flere, men ikke alle høgskolene og universitetene som tilbyr utdanninger som er aktuelle for disse fagområdene. Nettverket er en av de viktigste kontaktpunktene med disse institusjonen for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Håpet er at nettverket skal fortsette å vokse i årene som kommer. Nettverkets koordinator Liv Klakegg Dahlin, har vært tilknyttet Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen siden senteret overtok ansvaret for nettverket i 2008. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ønsker å rette en spesiell takk til Dahlin, som har vært en konstruktiv og utslagsgivende positiv kraft i arbeidet med både nettverket og denne kartleggingen. Det er også naturlig å takke representantene i Nettverk for estetisk fag. Uten deres samlete innsats hadde ikke denne kartleggingen vært mulig. Stipendiat Heidi Bergsli og Elin Digranes Chelighem har også bidratt i dette utviklingsarbeidet. Takk! Ellen Marie Sæthre-McGuirk Senter- og forskningsleder Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen 4 5

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 1 http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/brosjyrer/strategi_for_kompetanseutvikling.pdf 2 Tilgjengelig på utdanningsdirektoratets nettsider: http://udir.no/templates/udir/tm_s%c3%b8k.aspx?id=197&quicksearchquery=fafo (mars 2009) 3 Tilgjengelig på utdanningsdirektoratets nettsider: http://udir.no/templates/udir/tm_s%c3%b8k.aspx?id=197&quicksearchquery=fafo (mars 2009) Innledning Denne kartleggingen er gjort på oppdrag for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Senteret ønsker å gi en oversikt over det tilbudet som finnes av etter- og videreutdanning (EVU) for undervisningspersonale i estetiske fag. Kartleggingen ble gjennomført i løpet av 2008. Dette er en enkel kartlegging og er basert på data innhentet fra de 24 universitetene og høgskolene som er medlem i Nettverk for estetiske fag. Det vi ønsker å oppnå med kartleggingen, er å gi et samlet bilde av EVU-tilbudene i estetiske fag som blir gitt ved nettverkets medlemsinstitusjoner, noe som igjen kan føre til en forbedring i tilbudet, og/eller nærmere samarbeid mellom institusjonene. Dette henger igjen sammen med målsetting for Nettverk for estetiske fag, som er å arbeide for økt og bedret kompetanseutvikling innen fagfeltet. Arbeidet med kartleggingen er resultatet av en prosess som har strukket seg over tid og som har implisert ulike aktører. Representanter for aktuelle avdelinger ved alle universitetene og høgskolene som er med i kartleggingen, har bidratt til at vi har kunnet gjennomføre den slik den framstår i dag, og har hjulpet oss til at den har blitt så fullstendig som mulig i forhold til det utgangspunktet vi hadde. Dette gjelder også representantene i Nettverk for estetiske fag som er kontaktleddet mellom institusjonene og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Nettverk for estetiske fag Oslo, mars 2009 Etter- og videreutdanningsmuligheter for pedagogisk personale innen estetiske fag - en sitasjonsbeskrivelse fra Nettverk for estetiske fag Denne kartleggingen har til hensikt å identifisere etterog videreutdannings muligheter for pedagogisk personale innen estetiske fag. Med begrepet etterutdanningstilbud mener vi i her kortere kurs som gir økt kompetanse, men uten studiepoeng. Dette kan også omfatte seminarer og konferanser av ulike lengde som finner sted etter endt utdanning. definerer vi i denne kartleggingen som et studium som gir formell ny kompetanse med studiepoeng. Dette finner sted etter endt utdanning. Etter- og videreutdanningstilbudene som denne kartleggingen omfatter, er følgende emner: Visuell kunst, scenekunst, litteratur, musikk, kulturarv, digitale uttrykk, tverrfaglige uttrykk, teknologi og design, entreprenørskap og i tillegg er tilbud innen Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) tatt med. Situasjonsbeskrivelsen er basert på innsamlet materiale, diskusjoner og erfaringsutveksling i Nettverk for estetiske fag i løpet av 2008. For mer om kartleggingen, se kapittelet om kartleggingens metoder og avgrensinger. Bakgrunn for etter- og videreutdanningstilbudene Etter innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006 har det blitt fokusert på å sikre kompetansen i opplæringen. St.meld. nr. 30 (2003-2004): Kultur for læring, St.meld. nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen, Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008 1 og ulike nasjonale strategier dannet grunnlag for ulike tiltak knyttet til kompetanseutvikling. Kompetanseutviklingsstrategien førte til at det ble igangsatt kompetanseløft for skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter. Tiltak ble igangsatt og gjennomført. Statlige midler ble fordelt til nasjonale prosjekter og til de ulike regionene ved kommuner og fylkeskommuner, blant annet for å sikre et brukerstyrt tilbud. Universitetene og høgskoler bidro i kompetanseløftet som tilbydere av blant annet kurs, veiledning i prosjekter og nettverk, og med ulike studietilbud. Arbeidet og bruken av midlene har blitt fulgt opp fra skoleeier, og kompetanseutviklingsstrategien har blitt analysert og evaluert gjennom forskning gjort av blant annet FAFO 2. I beskrivelsen av gjennomføringen av kompetanseutviklingen, meldes det om at det gjennomføres ulike typer kompetanseutvikling. Midlene har i hovedsak blitt brukt til etterutdanning og annet utviklingsarbeid. Rapporteringen viser videre at kompetanse utviklingen skjer gjennom flere ulike læringsformer, både gjennom etter- og videreutdanning, gjennom nettverk med andre skoler og ved lokalt utviklingsarbeid. 3 Innføringen av Kunnskapsløftet har ført med seg satsning på en del nye felt og problem stillinger. Det er kommet til nye satsningsområder og faglige problemstillinger med aktualitet i alle fag. Dette strekker seg fra arbeid med de fem grunnleggende ferdighetene, tilpasset opplæring og elevvurdering, til nye emner, som teknologi og design og entreprenørskap. 6 7

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 4 Eksempler på slike nettsteder og portaler er: www.skolenettet.no, www.utdanning.no, www.skole.no, www.skoleporten.no, www.norgesuniversitetet.no I tillegg er det kommet inn nye faglige problemstillinger i de enkelte fag, for eksempel i kunst og håndverk hvor det etter Kunnskapsløftet er kommet inn nye kompetanseområder som design og arkitektur. svarer på bestillinger og i økende grad på anbud. Det tilbys også undervisning, kurs, seminarer, konferanser, veiledninger, nettverksarbeid og ulike prosjekter som strekker seg over tid. oppdrag legges nå ut på anbud. Dette fungerer også som en kanal for informasjon og markedsføring mot mulige oppdragsgivere/kjøpere. ere etter hvert som disse tar kontakt med høgskoler og universitet. Noen tilbud utvikles også basert på faglige prioriteringer på institusjonene og i henhold til ulike fagmiljøers strategiske mål og ønsker. Struktur og organisering av etterog videreutdanningstilbudet Etter- og videreutdanningstilbud for pedagogisk personale innen estetiske fag, er en del av det ordinære etter- og videreutdanningstilbudet i kommuner og fylkes kommuner. I denne sammenheng er det et bredt spekter av mottakere, bestillere og oppdragsgivere for etter- og videreutdanningstilbudene som er i kontakt med høgskoler og universitet. Disse er: Den individuelle lærer som ønsker å heve egen kompetanse Fagnettverk bestående av grupper av lærere innen samme fagkrets og fagmiljø. Ulike fagnettverk blant lærere tar initiativ til kurs og prosjekter som de bestiller i samarbeid med skoleledelse eller skoleeier. FAU- nettverk i VGO er et eksempel på en slik aktør. I tillegg legges det i flere kurs opp til at flere lærere som arbeider sammen kommer på samme kurs. Grupper av lærere som arbeider sammen, men som ikke nødvendigvis har samme fagkrets og fagprofil. Hele personalet ved en skole som deltar i et opplæringsprogram, kurs, seminar eller nettverk. Skoleledelsen som bestiller og kjøper egne kurs, og som sender personalet på kurs enkeltvis eller i grupper. Skoleledelsen som får fastlagte tilbud fra skoleeier til enkeltlærere, grupper eller hele personalet. Skoleeier som bestiller og kjøper tilbud. Dette omfatter alt fra enkelttilbud opp til større bestillinger som legges ut på anbud. Organisasjoner, satsninger og tiltak er også bestillere / oppdragsgivere av kompetansehevingstiltak, som for eksempel Utdanningsdirektoratet Universitetene og høgskolene tilbyr i større eller mindre grad etterutdanning i form av kortere kurs, seminarer og konferanser, samt ulike videreutdanninger. De Virksomheten foregår i hovedsak regionalt, men flere av institusjonene arbeider også nasjonalt. Mye av aktiviteten foregår i høgskoler og universiteters egne lokaler, men også lokalt ved skoler, i kommuner og fylkeskommuner. Det er i tillegg et bredt spekter av andre kurstilbydere enn universitet og høgskoler. Dette omfatter frivillige og ideelle organisasjoner som Ungt entreprenørskap, Kunst og design i skolen, Dans i skolen, i skolen, samt samlinger, museer og institusjoner som f.eks. Norsk form, Nasjonalmuseet med flere. Utdanningsforbundet er et eksempel på en medlems organisasjon som har egen kursavdeling. Satsninger, tjenester og tiltak som for eksempel Gi rom for lesing gjennomfører også kurs, seminarer og konferanser. I tilegg har flere private aktører og bedrifter som kunstnere, formidlere, forlag, material- og utstyrsleverandører kurs og seminarer for lærere. Andre private aktører er NKI, NKS, Folkeuniversitetet mfl. Spredning og markedsføring av etter- og videreutdanningstilbud Tilbydere av etter- og videreutdanning innen kunst og kultur, markedsfører sine tilbud på en rekke ulike måter. Dette strekker seg fra nettsider og annonser i aktuelle tidskrift, aviser og magasiner, til ulike søkerportaler og nettsteder som har blitt utviklet for spredning av informasjon om EVU-tilbud. En mengde nettsteder koblet til opplæringen, har informasjon om etter- videreutdanningsvirksomhet. Flere av nettstedene har applikasjoner som muliggjør søk i universitet og høgskolers, samt andre tilbyderes, etter- og videreutdanningstilbud 4. En markedsføringskanal under stadig utvikling, er nyhetsbrev og e-postutsendinger. Kontakt med regionale nettverk og mulige oppdragsgivere er viktig for universiteter og høgskoler. Flere institusjoner har godt samarbeid og velutviklede nettverk med skoleeiere og skoleledere. Et økende antall Organisering og prioritering av etter- og videreutdanningstilbudene ved institusjonene Etter- og videreutdanningsvirksomheten har varierende organisering og prioritering ved de ulike høgskoler og universitet. Faktorer som har innvirkning på dette, kan deles inn i følgende: organiserings- og arbeidsform ved institusjonene, bestilling og etterspørsel, strategiske og faglige prioriteringer ved institusjonene samt strømninger generelt i samfunnet. Til sammen påvirker disse faktorene utvikling av tilbud, samt institusjonenes mulighet til å ivareta og å imøtekomme forespørslene. De fleste institusjoner har en egen EVU-enhet eller en EVU-ansvarlig. Antall ansatte og stillingsprosenter varierer fra institusjon til institusjon. Det er også ulikt om de EVU-ansvarlige er faglig eller administrativ ansatt. Bestillinger av og etterspørsel etter tilbud varierer mellom institusjonene. Dette er basert på institusjonenes kontakter og nettverk, samt på institusjonens fokus på og arbeid med utadrettet virksomhet. Denne virksomheten er igjen avhengig av institusjonens faglige prioriteringer, personalsituasjon og økonomiske muligheter. Bestilling og etterspørsel er særlig avhengig av de ulike satsninger og føringer som ligger i Kunnskapsløftet og i Kompetanseutviklingsstrategien, fordi dette danner grunnlag for arbeid og tolkninger hos oppdragsgiverne og bestillere for kurs. Strømninger, diskusjoner og (fag) områder som får særlig fokus og oppmerksomhet, har også innvirkning på bestilling og etterspørsel. Prioritering av arbeid med etter- og videreutdanningstilbud og utvikling av faglig innhold, varierer også fra institusjon til institusjon. Hovedvekten av tilbud utvikles på bestilling fra ulike oppdragsgivere og bruk- Innhold og variasjon i etter- og videreutdanningstilbudene Ved innsamling av informasjon om etter- og videreutdanningsmuligheter ved de ulike institusjonene, kommer det til syne et mangfold av etter- og videreutdanningstilbud innen kunst og kultur. Tilbudene er spredt over hele landet. Det er stor variasjon på navn og tittel på tilbudene, og det ser ut til å eksistere en mengde ulike vinklinger og faglige tilnærminger til innholdet i kurs og studier. Lengde på tilbudene varierer også. Det er stor spredning i tilbud innen de ulike kategoriene. er kategorien som i oversikten viser flest videreutdanningstilbud, mens digitale uttrykk og IKT er kategorien som er best representert med etterutdanningstilbud. De ulike kategoriene i kartleggingen kan imidlertid skjule enkelte emner som passer inn i andre kategorier. Eksempel på dette er tilbud som kan passe inn under både kulturarv og visuell kunst. Det fullstendige bildet reflekteres tydeligere i vedlegg 1, der kursene ved hver institusjon er listet opp med kursnavn under hver kategori. Det synes også å være få tilbud innen litteratur og innen kulturarv. Dette bildet kan være resultat av at bruken av begrepet litteratur kan ha ført til misforståelser av hva som kunne rapporteres inn under denne kategorien. I kategorien litteratur kan relevante kurs også være definert inn i andre kategorier. Flere kurs kan faktisk være tilbudt innen litteraturrelaterte fag enn dette materialet viser. Samtidig kan det synes som om litteratur ikke har blitt rapportert inn til kartleggingen. Tallmaterialet som presenteres her, samsvarer derfor sannsynligvis ikke med det fokus skolen og universitets- og høgskolesektoren har på norskfaget, og på grunnleggende ferdigheter i forhold til muntlig presentasjonsform, lesing og skriving. 8 9

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU Det er kategorier som kan synes å ha få tilbud, for eksempel teknologi og design og entreprenørskap. Mens visuell kunst er det av emnene som har best oppdekking innen videreutdanning på landsbasis, tilbys det samtidig nesten bare halvparten så mange etterutdanningskurs innen fagemnet. Sannsynligvis finnes det innen kategorien visuell kunst en mengde ulike emner. Hvilke emner/tema kategorien visuell kunst dekker, er umulig å se direkte ut fra det innsamlede materialet. Det kommer heller ikke fram hvilke delemner som tilbys og hvor aktuelle de er i forhold til behovet. Innen kategorien scenekunst synes det å være relativt mange videreutdanningstilbud i forhold til de andre kategoriene. Her kommer det også til syne en fordeling på landsbasis konsentrert rundt enkelte studiesteder som Tromsø, Nesna, Oslo, Agder og Vestfold. Det tilbys ni etterutdanningskurs i emnet. Seks av disse finner en ved Kunsthøgskolen i Oslo, noe som selvsagt, mest sannsynlig, reflekterer selve institusjonens egenart og det studietilbudet som finnes der generelt. er, som nevnt, kategorien med flest videreutdanningstilbud. Det tilbys hele 72 kurs som videreutdanning, mens det gis tilbud om 20 etterutdanningskurs ved institusjonene. ategorien favner en mengde ulike tilnærminger til faget musikk. Det strekker seg fra komposisjon til korledelse og musikkteori. Dette er noe av det som fører til at denne kategorien er stor. Like fullt kan noen tilbud innen musikk skjule seg i andre kategorier, slik vi kan se med kunst og håndverksfaget. Ser man på musikkfaget som undervisningsfag i skolen, kan det i noen tilfeller sammenlignes med kunst og håndverksfaget. I denne kartleggingen faller emner innen kunst og håndverk inn i flere av kategoriene som kulturarv, digitale uttrykk og IKT, teknologi og design med mer, noe som også er tilfelle med musikk. Tallmaterialet viser at tilbudene innen musikk er særlig konsentrert ved noen høgskoler som Nord-Trøndelag, Tromsø og Norges høgskole. Disse har en større andel tilbud, mens en rekke institusjoner ikke tilbyr musikk som fag. Det synes likevel, ut fra tallmaterialet, som om det er en jevn fordeling av tilbudet på landsbasis. Tilbud innen kulturarv kan synes å være lite utbredt både når en ser på institusjonene for seg, og på fordelingen av tilbudene mellom landsdelene. Tilbudet er, i kartleggingsmaterialet, konsentrert ved noen få institusjoner. Høgskolen i Telemark tilbyr over halvparten av kursene innen videreutdanning i kulturarv her i landet. Mange fylker har liten, eller ingen, kursdekning innen kulturarv. Digitale uttrykk og IKT er et av de få emnene som har flere tilbud innen etterutdanning enn innen videreutdanning. Hoveddelen av kursene er konsentrert i Osloområdet. stilbudet for øvrig er godt spredt, og mange institusjoner tilbyr kurs på feltet. Noe som kommer tydelig fram i tallmaterialet når det gjelder EVU innen digitale uttrykk og IKT, er den manglende dekningen i de tre nordligste fylkene. De sørligste fylkene har heller ingen kurs. er en kategori som er vanskelig å definere klart. Den inneholder ikke en enhetlig gruppe studier. Samtidig er det vanskelig fordi flere av de andre kategoriene i kartleggingen har kimen til tverrfaglighet i seg. Dette gjelder eksempelvis scenekunst og digitale uttrykk og IKT. Definisjonen av tverrfaglig varierer mellom institusjonene. Mange av de tverrfaglige tilbudene er dessuten satt sammen på tvers av kategoriene. Teknologi og design er en relativt ny kategori i universitets- og høgskolesektoren. Tallmaterialet viser at det ennå er få kurstilbud både på etter- og videreutdanningssiden. Kursene er, som det kommer fram av landskartet, konsentrert på noen få læresteder i noen spredte fylker. Dette kan gjenspeile nyhetsfaktoren i kategorien, og at det så langt ikke er opprettet så mange studier innen dette fagområdet. Entreprenørskap er også en relativt ny kategori innen universitets- og høgskolesektoren, og er representert med få tilbud ved institusjonene. Mens det kun finnes ett tilbud av entreprenørskap som etterutdanning, tilbys det åtte videreutdanninger innen emnet. Den geografiske spredningen synes rimelig stor, men er likevel relativt limitert. Dette viser kanskje at dette emnet ennå ikke har blitt et satsningsområde innen estetiske fag. Det har så langt vært et fokus på entreprenørskap i skolen, men arbeidet på dette området har i stor grad dekket andre fag enn de estetiske, samtidig som det finnes andre aktive aktører på kompetansehevingsfeltet som for eksempel Ungt entreprenørskap. Praktisk-pedagogisk-utdanning i estetiske fag er representert ved videretudanninger på noen konsenterte utdanningssteder i landet, nemlig i Troms og Finnmark, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Oslo og i Vestfold. PPU-tilbudene finnes i ulike fag og kategorier. Tilbudene dekker PPU for yrkesfaglærere og PPU innen ulike fagområder som drama/teater, formgiving, kunst og håndverk, musikk, mediefag og kroppsøving. Muligheter for etter- og videreutdanning for pedagogisk personale i estetiske fag Hva tilbys egentlig? Basert på det innsamlede materialet, er det vanskelig å danne et klart bilde av det faglige innhold som faktisk tilbys som kompetanseheving rundt om i Norge. Dette skyldes flere emners ulike faglige innhold, men også at mange institusjoner tilbyr skreddersøm av kurs og gjennomfører kompetanseheving på oppdrag. En mengde kurs som tilbys kan karakteriseres som sovende tilbud ved at de står som mulige kurs i en kursportefølje, selv om de ikke blir gjennomført. I tillegg er det mange etter- og videreutdanningstilbud som ikke kommer i gang på grunn av for få deltakere, manglende prioriteringer og etterspørsel. I denne kartleggingen dannes det heller ikke et klart bilde i forhold til deltakere og studiepoengsproduksjon, da antall studenter og antall deltakere på studier og kurs ikke kommer fram, samt at produksjon av studiepoeng heller ikke vises i materialet. Definering av etter- og videreutdanningstilbud varierer også fra institusjon til institusjon. I denne kartleggingen har det blitt brukt en definisjon på etter- og videreutdanning som ikke alltid samsvarer med alle institusjonenes definisjoner. I hovedsak omfatter begrepet etterutdanning, for de fleste kortere kurs som gir økt kompetanse, men uten studiepoeng. Dette kan også omfatte seminarer og konferanser av ulike lengde. defineres i større grad forskjellig fra institusjon til institusjon. Det er også ulik praksis ved de ulike institusjonene om hvem som kan delta på videreutdanningstilbud. Flere institusjoner lar ordinære studenter i lærerutdanning ta samme studium som eksterne deltidsstudenter. Ved noen institusjoner anses PPU som et videreutdanningsstudium, mens andre institusjoner anser PPU som en del av en profesjonsutdanning. Dette kommer ikke tydelig fram i denne kartleggingen. En ytterligere kartlegging av gjennomførte kompetansehevingstilbud, vil være nødvendig for å kunne sikre et mer etterrettelig bilde av den faktiske gjennomføringen av kompetanseheving innen kunst og kultur for pedagogisk personale i opplæringen. Konkurrerende, men også samarbeidende virksomhet Høgskolene og universitetene har mange særegne kurs og studier. Tilbudene gjenspeiler ulike regionale og faglige profiler. Flere tilbydere har også de samme og konkurrerende tilbud. Dette omfatter videreutdanninger innen samme studie, lærerseminarer og kurs med sammenfallende innhold. Høgskolene og universitetene har lenge hatt konkurrerende virksomheter seg i mellom i forhold til vanlige studier, studenter og prosjekter m.m. Etter- og 10 11

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 5 Nettverk for estetiske fag er et kompetanseutviklingsnettverk som pr. mai 2008 består av 24 norske høgskoler og universiteter. For mer informasjon om nettverket, se nettstedet: www.estetisk.net 6 Universitetet i Stavanger er medlem i Nettverk for estetiske fag, men er ikke representert i kartleggingen 7 NOKUT (2006) Evaluering av allmennlærerutdanningen I Norge 2006. Hovedrapport. videreutdannings virksomheten har følgelig også blitt en naturlig del av den konkurrerende virksomheten. Likevel er institusjonene opptatt av å sikre ulikhet og særegenhet i faglig profil, og flere ser på konkurransen som en positiv drivkraft og en naturlig del av forholdet institusjonene i mellom. Det finnes også flere eksempler på samarbeid på tvers av avdelinger, institusjoner og organisasjoner. Samtidig uttrykkes det ønsker om økt dialog, felles prosjekter og faglige møteplasser fagmiljøene imellom. Det gjelder særlig innen fagområder som ivaretas av små og sårbare fagmiljøer, som innen estetiske fag. Forutsigbarhet og rask saksbehandling kontra kvalitetssikring Innen etter- og videreutdanningsvirksomheten ved de ulike universitetene og høgskolene, har det lenge vært diskutert skreddersøm av tilbud kontra ferdiglagede kurs. Etter innføringen av Kunnskapsløftet, har tidspresset i utvikling av faglig innhold økt. Et brukerstyrt system i bestillingen av kurs og faglig innhold, har ført til økt bruk av anbud og gitt større konkurranse institusjonene imellom. Det har også ført til kortere leveringsfrister, noe som legger et økt press på institusjonene, og fører til nye krav til både institusjonene og til de faglig ansatte. Den åpne konkurransen mellom institusjoner og et økende antall private aktører i markedet setter også et nytt press på universitetene og høgskolene til raskere saksbehandling, kortere tid til planlegging og utvikling av faglig innhold til kompetansehevingstiltakene. Dette kommer samtidig som universitets- og høgskoleansatte har et ønske om en større forutsigbarhet og lengre tid til planlegging og utvikling av kurs og studier, for å kunne sikre økt bruk av FoU-arbeid og for økt kvalitetssikring av tilbudene. Økonomisk sikkerhet og faglige prioriteringer Etter- og videreutdanningsvirksomhetene befinner seg, på det nåværende tidspunkt, i et midtsjikt mellom økonomisk inntjening og faglig utviklingsarbeid ved institusjonene. Det økte tidspresset i etter- og videreutdanningsfeltet har innvirkning på økonomien. Institusjonene får usikre og uforutsigbare inntekter og utgifter, noe som fører til at institusjonene må stille krav til en økonomisk inntjening som er vanskelig å oppnå i et usikkert og ustadig marked. Samtidig er det et sterkt ønske om å sikre kompetanseheving innen institusjonens faglige områder og innen regionene. Det er særlig fagmiljøene og de faglig ansatte som brenner for dette. I diskusjoner i Nettverk for estetiske fag kommer det tydelig fram et ønske om muligheter for å gi mer og bedre kompetanseheving. Det synes dessuten som om det er et motsetningsforhold mellom det fagmiljøene mener trengs av kompetanseheving, og de bestillinger på kompetanseheving som faktisk kommer til institusjonene. Denne kartleggingen gir ikke noe klart bilde på hvilke kompetansebehov som finnes og hvilke kompetansebehov som faktisk er dekket i de ulike regionene. Det synes også å være ulikhet i synet på om et kompetansebehov er dekket i en region, basert på hvem som svarer på spørsmål om dette. Flere institusjoner melder at de har svart på alle forespørsler som har kommet til dem og følgelig dekket kompetansebehovet i sin region, mens faglig ansatte uttrykker at kompetansebehovet i regionen ikke er dekket. Dette uttaler de ut i fra egne, faglige synspunkt og gjennom sin kontakt med praksisfeltet. store hull i kompetansen innen pedagogisk arbeid med estetiske fag. Det viser også at etter- og videreutdanningsfeltet er i endring, og at strukturelle endringer fører med seg mange konsekvenser. Dette bildet viser ikke tydelig om kompetansebehovet er dekket for pedagogisk personale innen estetiske fag. Flere fagmiljøer mener at behovet ikke er dekket, men etterspørsel og bestillinger blir i stor grad svart på av institusjonene. Kartlegging av kompetansebehovet innen estetiske fag i opplæringen viser at kompetansen er mangelfull og sannsynligvis vil være synkende. Vårt bilde av situasjonen viser også at det trengs mer aktivitet og større spredning av tilbudene. I tillegg trengs det mer kartlegging innen dette feltet for å kunne tegne tydeligere bilde og se klare tendenser. Kartleggingens metoder og avgrensninger Nettverk for estetiske fag 5 har fått i oppgave fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen å gjennomføre en kartlegging av etter- og videreutdanningsmuligheter for pedagogisk personale innen kunst og kulturfag. Metodisk tilnærming til innhentingen av materiale De 24 institusjonene er geografisk spredt og tallmaterialet blir på denne måten landsdekkende, selv om det kan forekomme enkelte hull. Kartleggingen inkluderer de fleste institusjonene som tilbyr utdanning for pedagogisk personale innen estetiske fag. Følgende institusjoner er representert: Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Oslo (Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - LUI og Avdeling for estetiske fag - EST), Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Vestfold, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Østfold, Høgskulen i Sogn og Fjordane, NLA-Høgskolene i Bergen, Universitetet i Agder, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole, Norges idrettshøgskole og Samisk høgskole 6. I kartleggingen har vi arbeidet med å få en oversikt over de kompetansehevingstilbud som eksisterer innen kunst og kultur for pedagogisk personale. Vi har valgt å dele dette inn i etter- og videreutdanningstilbud. Begrepene etter- og videreutdanning har ofte ulikt innhold ved de ulike institusjonene. I tillegg er andre begreper som livslang læring, voksenopplæring, fortsettende utdanning, påbygging osv. begreper som brukes om hverandre. Med begrepet etterutdanning mener vi i denne kartleggingen kortere kurs som gir økt kompetanse, men uten studiepoeng. Dette kan også omfatte seminarer og konferanser av ulik lengde, som finner sted etter endt utdanning. definerer vi som et studium som gir formell ny kompetanse med studiepoeng. Dette finner sted etter endt eksamen. Kartleggingen av etter- og videreutdanningstilbud innen estetiske fag, er basert på innhenting av tallmateriale Definisjonen av etter- og videreutdanning er ulik ved fra studieåret 2007/2008 som de 24 institusjonene de ulike universitetene og høgskolene. Dette er stadig Våre konklusjoner representert i Nettverk for estetiske fag har oppgitt. gjenstand for tolkninger og debatt. Det er også ulik Kartleggingen er således et samarbeid mellom representantene praksis i forhold til organisering. NOKUT sin evalu- Ut fra det innsamlede materialet og diskusjoner på samlinger for nettverket og deres institusjoner (ved ering av lærerutdanningen viser at det ikke alltid er i Nettverk for estetiske fag, tegner det seg et bilde bl.a. EVU-ansvarlig), og vil derfor ikke være en fullstendig like klart hva som er tilbud om videreutdanning, i og av etter- og videreutdanningsfeltet. Det er satt skjerpede dekkende oversikt over etter- og videreutdan- med at det samme tilbudet ofte kan bli tatt av ordinære krav til kompetanse i sentrale fag, samtidig som det er ningstilbud i UH-sektoren i Norge. lærerstudenter, av videreutdannings studenter samt av ordinære førsteårsstudenter som kanskje ikke har tenkt å bli lærere 7. 12 13

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU Studiene kan derfor også være av ulik lengde og på ulike nivåer. Det minste tilbudet vi har registrert i denne kartleggingen, er en studie på 3 studiepoeng, mens hovedandelen av videreutdanningstilbudene ligger på 15 til 60 studiepoeng. Det er også registrert flere studier på 120 studiepoeng. Noen institusjoner har rapportert inn enkelte masterstudier som videreutdanning. Vi har valgt å ta inn alle de rapporterte tilbudene i kartleggingen, og har derfor valgt å synliggjøre både størrelse og emne på tilbudene ved hver institusjon gjennom det detaljerte vedlegget. Kartleggingsarbeidet har vært en langvarig prosess, med diskusjoner av definisjons grunnlag og tallmaterialets styrker og svakheter. Siden kartleggingen til en viss grad har dratt veksler på Nettverk for estetiske fags erfaringsgrunnlag, kvalitetssikrer vi det å definere og problematisere fagområder og det EVU-feltet som er relevant for estetiske fag. Kartleggingen er basert på ti kategorier som estetiske fag ofte deles inn i. Disse er basert på kategoriene brukt i den digitale ressursbasen som er under utvikling ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. I tillegg kommer noen kategorier som vi har funnet hensiktsmessig å implisere i kartleggingen, da disse er viktige i denne sammenhengen. De ti kategoriene: 1. (kunsthåndverk, design, billedkunst, skulptur, arkitektur) 2. Scenekunst (dans, drama/teater, musikkteater/ opera, sirkus/nysirkus) 3. Litteratur 4. 5. Kulturarv (kulturminner, museum, formidling) 6. Digitale uttrykk (film, foto, lyd) og IKT 7. 8. Teknologi og design 9. Entreprenørskap 10. PPU Som nevnt ovenfor, har vi valgt å bruke kategoriene som finnes i den nasjonale ressursbasen, ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen, samt noen kategorier som vi har funnet hensiktsmessig å ta med. Enkelte deler av kategoriseringen kan diskuteres ved at en kategori kan ha flere faglige aspekter som går inn i ulike emner i hvert studium. Vi viser imidlertid til emneinnholdet nedenfor. I tillegg er det i vedlegg 1 mulig å finne fullstendige kursnavn for studiene ved hver enkelt institusjon. 1 (kunsthåndverk, design, billedkunst, skulptur, arkitektur) Kategorien visuell kunst er i denne kartleggingen et samlebegrep, som omfatter både kunsthåndverk, design, billedkunst, skulptur og arkitektur. En mengde studier og kurs rettet mot faget kunst og håndverk, SSP formgivingsfag og design og håndverk hører inn under denne kategorien. Flere av etter- og videreutdanning som i denne kartleggingen er satt inn under visuell kunst, kunne like gjerne ha vært satt inn i kategorien teknologi og design, eller kulturarv. Flere tilbud innen visuell kunst er tverrfaglige prosjekter. Tilbud innen doudji er også tatt med i kategorien visuell kunst, selv om dette i noen tilfeller hører inn under kulturarv. Digitale uttrykk er også en vanlig uttrykksform innen visuell kunst. 2 Scenekunst Kategorien scenekunst omfatter dans, drama, musikkteater/opera og nysirkus. I tillegg hører muntlig fortelling inn i denne kategorien. Tverrfaglig arbeid og prosjekter er en svært vanlig arbeidsform innen scenekunst, noe som gjør at mange av tilbudene i denne kategorien grenser mot kategorier som litteratur, musikk og tverrfaglige uttrykk. Digitale uttrykk er også en vanlig uttrykksform innen scenekunsten. en del eller et emne i et annet fag/studium (for eksempel norsk), eller det kan være en del av en samling av flere fag som igjen vil grense opp mot kategorien tverrfaglige uttrykk. 4 Kategorien musikk er omfattende og gjenspeiler fagets plassering i skolen og samfunnet. Denne uttrykksformen har en sentral plass og en lang historie. Det omfatter ulike uttrykk og stilarter, og er en omfattende kategori. En mengde studier og kurs rettet mot faget musikk. I arbeid med faget er det ofte lagt opp til samarbeid, og tverrfaglig prosjektarbeid har en sentral plass i faget, noe som gjenspeiles i tilbudene innen etter- og videreutdanning. Mange tilbud grenser til tverrfaglige uttrykk og til digitale uttrykk. I tillegg er det flere tilbud i sammenheng med scenekunst. 5 Kulturarv (kulturminner, museum, formidling) I kategorien kulturarv, er arbeid med kulturarv, museum og formidling samlet. Studietilbudene grenser i særlig grad mot kategorien visuell kunst. Kulturarv er samtidig knyttet til andre kategorier ved sin historiske referanse innen musikk, scene, teater og litteratur. 6 Digitale uttrykk og IKT Kategorien digitale uttrykk omfatter film, foto, lyd og IKT. Digitale uttrykk grenser til andre kategorier som scenekunst, musikk, litteratur og visuell kunst. Det har også aktualitet innen tverrfaglige uttrykk, teknologi og design og kulturarv. 7 er en kategori der flere fag krysser hverandre i et prosjekt. Det kan for eksempel være et fag som setter sammen sceniske uttrykk og visuelle uttrykk. 8 Teknologi og design Kategorien teknologi og design er et flerfaglig emne der særlig naturfag, matematikk og kunst og håndverk oppfordres til å samarbeide. Det kom til som nytt hovedemne i Kunnskapsløftet (LK06), i naturfagplanen for grunnskolen. Det er vektlagt at kunst og håndverk kan bidra spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design, og matematikk kan vise sin nytte som redskapsfag. 9 Entreprenørskap Kategorien entreprenørskap er et tverrfaglig emne. I denne settingen dekker det arbeid med de estetiske fagene i forhold til forretningsutvikling og arbeid med student-, elev- og ungdomsbedrifter. 10 PPU PPU er en kategori som i utgangspunktet ikke er noe entydig estetisk fag, ei heller noe entydig etter- og videreutdanningsfag for lærere. PPU er likevel tatt med som en egen kategori fordi den inneholder fagdidaktikken som tilhører de estetiske fagene i de tilfellene der studentene skal ha undervisningskompetanse i disse. Et annet aspekt er at PPU ofte blir tilbudt som deltidsstudium, noe som mange ser på som videreutdanning i seg selv. 3 Litteratur Litteratur er en vid kategori som kan omfatte flere typer studium. Litteratur kan ofte være lagt opp som 14 15

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU Tilbud av etter- og videreutdanninger innen estetiske fag Denne delen av kartleggingen tar for seg EVU-tilbudet ved medlemsinstitusjonene i Nettverk for estetiske fag. Først gis det en oversikt over forkortningene som er brukt i materialet, deretter blir det gitt en oversikt over etter- og videreutdanningstilbudene ved institusjonene under ett, før tilbudet ved hver av de respektive institusjonene presenteres i forhold til hver hovedkategori. Forkortinger i tabellene: Høgskolen i Finnmark Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen NLA- høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo - Avdeling for estetiske fag Høgskolen i Oslo - Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark Universitetet i Agder E V HiF SH HiTø HBO HiNe HiNT HiST NTNU HiVolda HSF HiB NLA HSH HiL HiHm HiØ HiO-EST HiO-LUI KHiO NMH NIH HVE HiT UiA Samlet oversikt over antall tilbud av etter- og videreutdanning innen estetiske fag ved medlemsinstitusjonene i Nettverk for estetiske fag 1 57 30 2 Scenekunst 33 9 3 Litteratur 14 4 72 20 5 Kulturarv 15 9 6 Digitale uttrykk og IKT 29 35 7 17 21 8 Teknologi og design 5 5 9 Entreprenørskap 8 1 10 PPU 16 Figuren viser at det er stor spredning i tilbud innen de ulike fagemnene. er faget som har flest videreutdanningstilbud, mens digitale uttrykk og IKT er emnet som er best representert med etterutdanningstilbud. Kategoriene kan imidlertid skjule enkelte emner som passer inn i andre kategorier. Eksempel på dette er tilbud som kan passe inn under både kulturarv og visuell kunst. Det fullstendige bildet reflekteres tydeligere i vedlegg 1., der kursene ved hver institusjon er listet opp med kursnavn under hver kategori. Figuren viser også at det er færre enn ti tilbud totalt innen teknologi og design og entreprenørskap. Det er også få tilbud innen litteratur og kulturarv. Kategorien litteratur viser få tilbud sett i sammenheng med litteraturens plass og fokus i skolen. Begrepet litteratur kan synes for vidt, eller for lite dekkende, og bildet blir mangelfullt i forhold til faktiske tilbud innen undervisning og formidling knyttet til norsk og litteratur. Figuren viser til 16 ulike tilbud i PPU, noe som gir inntrykk av at det finnes få tilbud. Hvilke fag PPU dekker, vises ikke i figuren. Det er derfor hensiktsmessig å gå til det øvrige tallmaterialet og vedlegget for å få et bedre bilde av det faktiske PPU-tilbudet. 16 17

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 1. 2. Scenekunst V E Høgskolen i Finnmark 1 Samisk høgskole 7 Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø 6 1 Høgskolen i Nesna 2 Høgskolen i Nord-Trøndelag 2 Høgskolen i Sør-Trøndelag 4 1 NTNU Høgskulen i Volda 3 1 Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 Høgskolen i Bergen 2 NLA-høgskolene i Bergen 3 Høgskolen Stord/Haugesund 1 Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark 1 Høgskolen i Østfold 4 Høgskolen i Oslo - EST 3 19 Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo 4 Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 5 Høgskolen i Telemark 14 Universitetet i Agder 2 Til sammen 57 30 2V/4E* 14V 1E* 2 8V 8V/1E 2V 4V/1E 3V/1E 3V/23E 4V 5V *Høgskolen Stord/Haugesund 1E V E Høgskolen i Finnmark 1 Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø 4 Høgskolen i Bodø Høgskolen i Nesna 5 Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU Høgskulen i Volda 2 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen 1 NLA-høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark 1 Høgskolen i Østfold 1 Høgskolen i Oslo - EST 7 Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo 1 6 Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 6 1 Høgskolen i Telemark 2 Universitetet i Agder 3 Til sammen 33 9 2V 1E 2V 3V 1E 8V/6E 6V/1E 5V 4V er et av emnene med best oppdekking innen videreutdanning på landsbasis, samtidig tilbys det nesten bare halvparten så mange etterutdanningskurs innen fagemnet. Tabellen viser at Høgskolen i Oslo (HiO-EST) og Høgskolen i Telemark (HiT) har mange tilbud innen visuell kunst. Der HiT tilbyr nær 15 videreutdanningskurs, er det primært etterutdanningskurs som tilbys ved HiO-EST. Sannsynligvis er det innen denne kategorien at den største spredningen i delemner finnes. Spørsmålet som kan stilles, er hvilke delemner som tilbys og hvor aktuelle de er i forhold til behovet. Hvilke emner/tema kategorien visuell kunst dekker, kommer ikke direkte fram av figuren. Det er derfor nødvendig å konsultere vedlegget og det øvrige tallmaterialet for å få et bedre bilde av tilbudet. Figuren viser at det tilbys relativt mange videreutdanningstilbud innen scenekunst i forhold til de andre kategoriene. Den viser også at det er en noe ujevn fordeling på landsbasis og at tilbudene ved enkelte studiesteder som Tromsø, Nesna, Oslo, Agder og Vestfold er større enn ved andre. Det tilbys ni etterutdanningskurs i emnet. Seks av disse finner en ved Kunsthøgskolen i Oslo, noe som selvsagt kan reflektere selve institusjonens egenart og det studietilbudet som finnes der. 18 19

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 3. Litteratur 4. V Høgskolen i Finnmark Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø 1 Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 NTNU Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen NLA-høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund 1 Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo - EST Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 5 Høgskolen i Telemark 6 Universitetet i Agder Til sammen 14 E * * 6V 5V *Høgskolen Stord/Haugesund V E Høgskolen i Finnmark 1 Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø 16 Høgskolen i Bodø 1 Høgskolen i Nesna 5 Høgskolen i Nord-Trøndelag 4 4 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2 NTNU Høgskulen i Volda 3 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen 1 NLA-høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund 5 1 Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark 4 Høgskolen i Østfold 3 Høgskolen i Oslo - EST Høgskolen i Oslo - LUI 2 Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole 9 10 Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 3 2 Høgskolen i Telemark 7 Universitetet i Agder 9 Til sammen 72 20 16V 6V 4V/4E 2V 3V 4V 5V*/2E* 9V/12E 5V*/1E* 7V 3V 9V 3V/2E *Høgskolen Stord/Haugesund 5V / 1E I kategorien litteratur kan relevante kurs være definert inn i andre kategorier. Flere kurs kan faktisk være tilbudt innen litteratur-relaterte fag enn det denne figuren viser. Samtidig kan det synes som om litteratur ikke har blitt rapportert inn i denne kartleggingen. Tallmaterialet samsvarer ikke med det fokus skolen og universitet- og høgskolesektoren har på norskfaget og på grunnleggende ferdigheter i muntlig presentasjonsform, lesing og skriving. Slik det framkommer av figuren er det Vestfold og Telemark som tilbyr flest kurs i litteratur. Ved disse institusjonene blir det tilbudt henholdsvis fem og seks videreutdanningskurs, mens ingen av institusjonene i landet tilbyr etterutdanningskurs i litteratur. er kategorien med flest videreutdanningstilbud. Det tilbys hele 72 kurs som videreutdanning, mens det gis tilbud om 20 etterutdanningskurs ved institusjonene. ategorien favner en mengde ulike tilnærminger til faget musikk. Det strekker seg fra komposisjon til korledelse og musikkteori. Dette betyr at denne kategorien blir stor. Ser man på musikkfaget som undervisningsfag i skolen, kan det i noen tilfeller sammenlignes med kunst og håndverksfaget. I denne kartleggingen faller emner innen kunst og håndverk inn i flere av kategoriene som kulturarv, digitale uttrykk, teknologi og design m.m. Dette er også tilfelle med musikk. Figuren viser at noen høgskoler slik som Tromsø, Telemark og Norges musikkhøgskole har en større andel tilbud, mens en rekke institusjoner ikke tilbyr musikk, noe som kan reflektere institusjonsprofilene. Det synes likevel som om det er en god fordeling av tilbudet på landsbasis. 20 21

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 5. Kulturarv 6. Digitale uttrykk og IKT V E Høgskolen i Finnmark Samisk høgskole 1 Høgskolen i Tromsø 3 Høgskolen i Bodø 1 Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 Høgskolen i Bergen 1 1 NLA-høgskolene i Bergen 1 Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo - EST 1 4 Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 1 Høgskolen i Telemark 8 Universitetet i Agder Til sammen 15 9 1E /2E 8V /4E 1E 1E 3V V E Høgskolen i Finnmark Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 2 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 NTNU Høgskulen i Volda 7 4 Høgskulen i Sogn og Fjordane 3 Høgskolen i Bergen 1 NLA-høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Lillehammer 2 Høgskolen i Hedmark 4 Høgskolen i Østfold 2 Høgskolen i Oslo - EST 1 15 Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo 1 13 Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 3 Høgskolen i Telemark 4 Universitetet i Agder Til sammen 29 35 /2E 1E 7V/4E 3V 2V* 4V* 2V/28E 4V 2V 3V * Samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark 2 Figuren viser at kulturarv er et lite utbredt tilbud både når en ser på institusjonene for seg og på fordelingen av tilbudene mellom landsdelene. Tilbudet synes å være konsentrert ved noen få institusjoner. Høgskolen i Telemark tilbyr over halvparten av kursene innen videreutdanning i kulturarv her i landet, mens ved HiO-EST tilbys fire av de ni tilbudene innen etterutdanning. De fleste fylker har liten, eller ingen kursdekning innen kulturarv. Digitale uttrykk er et av de få emnene som har flere tilbud innen etterutdanning enn innen videreutdanning. HiO-EST har 15 og KHiO 13 av de 35 kursene som tilbys, noe som utgjør en svært stor andel og viser at en stor del av tilbudet er konsentrert til Oslo. stilbudet for øvrig er godt spredt, og mange institusjoner tilbyr et visst antall kurs på feltet. Noe som kommer tydelig fram i figuren når det gjelder EVU innen digitale uttrykk og IKT, er den manglende dekningen i de tre nordligste fylkene. De sørligste fylkene har heller ingen kurs. Tallmaterialet kan imidlertid tenkes å ha visse svakheter, jfr. det at NTNU står oppført uten videreutdanninger innen digitale utrykk og IKT, selv om institusjonen har et sterkt fagmiljø med flere studier innen IKT. 22 23

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 7. 8. Teknologi og design V E Høgskolen i Finnmark 1 Samisk høgskole 3 Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø 1 Høgskolen i Nesna 1 Høgskolen i Nord-Trøndelag 2 Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU 2 Høgskulen i Volda 1 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen NLA-høgskolene i Bergen 1 1 Høgskolen Stord/Haugesund 1 Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark 1 Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo - EST 1 16 Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole 1 1 Høgskolen i Vestfold 1 Høgskolen i Telemark 2 Universitetet i Agder 1 Til sammen 17 21 4V 2V 2E 2V 2V*/1E 2V/17E * 2V 1E * Høgskolen Stord/Haugesund V E Høgskolen i Finnmark Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag 2 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 NTNU Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen NLA-høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold 1 Høgskolen i Oslo - EST 2 Høgskolen i Oslo - LUI 1 Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark 1 Universitetet i Agder 1 Til sammen 5 5 2E /1E /2E er en kategori som er vanskelig å definere klart på grunn av at den ikke inneholder en enhetlig gruppe studier. Samtidig er det vanskelig, fordi flere av de andre kategoriene i kartleggingen har kimen til tverrfaglighet i seg. Dette gjelder eksempelvis scenekunst og digitale uttrykk og IKT. Definisjonen av tverrfaglig varierer mellom institusjonene. Mange av de tverrfaglige tilbudene er dessuten satt sammen på tvers av kategoriene, som ved Høgskolen i Telemark der litteratur, film og teater er et årsstudium, og ved Høgskolen i Volda som har tilbudet estetiske fag på 30 studiepoeng. Teknologi og design er en relativt ny kategori i universitets- og høgskolesektoren. Figuren viser at det ennå er få kurstilbud både på etter- og videreutdanningssiden. Kursene er, som det kommer fram av landskartet, konsentrert på noen få læresteder i noen spredte fylker. Dette kan gjenspeile nyhetsfaktoren i kategorien, og at det så langt ikke er opprettet så mange studier innen dette fagområdet. 24 25

NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN - EVU 9. Entreprenørskap 10. PPU V E Høgskolen i Finnmark 1 Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø 1 Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 NTNU Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane 2 Høgskolen i Bergen 1 NLA-høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund 1 Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo - EST Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 1 Høgskolen i Telemark Universitetet i Agder Til sammen 8 1 * 2V 2V* 1E * Høgskolen Stord/Haugesund V Høgskolen i Finnmark 1 Samisk høgskole Høgskolen i Tromsø 1 Høgskolen i Bodø Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU 5 Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane 2 Høgskolen i Bergen NLA-høgskolene i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo - EST 2 Høgskolen i Oslo - LUI Kunsthøgskolen i Oslo Norges musikkhøgskole 2 Norges idrettshøgskole Høgskolen i Vestfold 3 Høgskolen i Telemark Universitetet i Agder Til sammen 16 E 2V 3V 5V 4V Entreprenørskap er også en relativt ny kategori innen universitets- og høgskolesektoren, og er representert med få tilbud ved institusjonene. Mens det kun finnes ett tilbud av entreprenørskap som etterutdanning, tilbys det åtte videreutdanninger innen emnet. Den geografiske spredningen synes rimelig stor, men er likevel relativt limitert og viser at dette ennå ikke har blitt et satsningsområde. Det har så langt vært et fokus på entreprenørskap i skolen, men arbeidet på dette området har i stor grad dekket andre fag enn de estetiske, samtidig som det finnes aktive aktører på kompetansehevingsfeltet, som for eksempel Ungt entreprenørskap. Praktisk-pedagogisk-utdanning finnes i ulike fag og kategorier. PPU-tilbudene er representert ved videretudanninger på noen konsenterte utdanningssteder, i Troms og Finnmark, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Oslo og i Vestfold. Dette omfatter PPU i drama og teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo og PPU i drama/teater ved NTNU. Innen formgiving, kunst og håndverk er det PPU-tilbud ved Høgskolen i Oslo, PPU i formgiving ved NTNU samt PPU i kunst og håndverk ved Høgskolen i Vestfold. Det finnes PPU i musikk ved Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold og NTNU, samt PPU i allmenn musikkopplæring og musikkteoretiske fag, og PPU i allmenn musikkopplæring og instrumental-, vokal og ensembleundervisning ved Norges musikkhøgskole. I tilegg er det PPU i mediefag og i kroppsøving ved NTNU og norsk ved Høgskolen i Vestfold. 26 27

Referanser: Brandt, E., Thune, T. og Ure, O. B. (2009). Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill. Fafo-rapport 2009:06. Døving, E., Ure O. B., Tobiassen, A. og Hertzberg, D. (2006). Kompetanseutviklingsprogrammet 2000-2006. Sluttevaluering. Fafo-rapport 551/ SNF rapport nr 32/2006. VEDLEGG Disse vedleggene inneholder en sammenfatning av innsendte svar fra alle de 24 universitetene og høgskolene som er med i kartleggingen. Dette blir lagt ved for å vise de konkrete tilbudene fra hver institusjon, med informasjon om studiepoeng for videreutdanningene, og om lengde på etterutdanningene. Vedlegget viser tilbudene på de ulike stedene, og kan fungere som hjelp til å finne fram i andre universiteters og høgskolers EVU tilbud. Hagen, A., Nyen, T. og Hertzberg, D. (2007). Evaluering av Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 2008. (Delrapport 2). Fafo-rapport 2007:11. Hagen, A. og Skule, S. (2008). Kompetansereformen og livslang læring, Status 2008. Fafo-rapport 2008:07. Lagerstrøm, Bengt Oscar (2007). Kompetanse i grunnskolen, hovedresultater 2005/2006. Statistisk sentralbyrå 2007. NOKUT (2006) Evaluering av allmennlærerutdanningen I Norge 2006. Hovedrapport. (http://www.nokut.no/graphics/nokut/artikkelbibliotek/norsk_utdanning/sk/alueva/alueva_ Hovedrapport.pdf), mars 2009 St.meld. nr. 30 (2003-2004): Kultur for lêring. Kunnskapsdepartementet. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433), mars 2009 St.meld. nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853), mars 2009 Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanse i grunnopplæringen i grunnskolen 2005-2008. UFD 2004. http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/brosjyrer/strategi_for_kompetanseutvikling.pdf, mars 2009 Nettsteder og portaler som tilbyr kurs: www.skolnettet.no, www.utdanning no, www.skole.no, www.skoleporten.no, www.norgesuniversitetet.no 28 29

Etter- og videreutdanningstilbud 2007/2008 ved universitet og høgskoler representert i Nettverk for estetiske fag Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Tromsø Kunst og håndverk 1 30 Scenekunst Drama 3 30 2 30 Samproduksjon Kunst og håndverk, drama og musikk 30 Entreprenørskap Enterprenørskap og innovasjon for lærere 30 PPU Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere 60 Samisk høgskole Duodji 1 15 Duodji 2 15 Duodji 3 30 Duodji ja ovdánahttin/ duodji og utvikling 30 Sámi duodji history/sámi duodjediehtu 10 Duodji and innovation / Duodji ja ovdánahttin 30 Tegning og formgivning 15 Kulturarv Urfolks duodji og kunst historie 30 Joik og forteller kunst 1 30 Joik og forteller kunst 2 30 Duodji og språkteori 30 Scenekunst Muntlig fortelling 30 sp Dans 1 30 sp Drama 1 30 sp Drama 2 30 sp M usikk Vide re utdanning N avn / titte l antall s tp N avn / titte l antall dager Akko m p agn e m e n t 30 sp In stru m e n t 2 m e d d id aktikk o g p raksis 30 sp utøving 1 30 sp utøving 2 30 sp utøving 3 utøving 4 60 sp 60 sp En se m b le le d e lse 1 30 sp Hø re læ re m e d d id aktikk o g p raksis 30 sp K am m e rm u sikk 30 sp K o m p o sisjo n 30 sp K o rle d e lse 1 30 sp K o rle d e lse 2 30 sp R ytm isk m u sikk 30 sp M u sikk i sko le 1 30 sp M u sikk i b arn e h age 1 F 30 sp M u sikk i sko le 2 30 sp Ette rutdanning Kulturarv Kunst- og kulturformidling modul 1 Høst 2007 15 sp Kunst- og kulturformidling modul 4 Høst 2007 15 sp Kunst- og kulturformidling modul 5 Vår 2008 15 sp PPU Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk 60 sp 30 31

Etter- og videreutdanningstilbud 2007/2008 ved universitet og høgskoler representert i Nettverk for estetiske fag Høgskolen i Bodø Visue ll kunst Vide re utdanning N avn / titte l antall s tp N avn / titte l antall dager Gru n n e m n e i ku n st o g h ån d ve rk 20 Dagsku rs i fo rm in g i b arn e h age n 1 Fagdidaktikk i kunst og håndve rk 10 Fo U-arb e id i ku n st o g h ån d ve rk 10 K u n st o g d e sign i ke ram ikk 20 K u n st o g d e sign i h ard e m ate riale r 20 B ild e r o g visu e ll ko m m u n ikasjo n 20 Ette rutdanning Litteratur Nordisk litteratur 30 1 30 Kulturarv Historiske spill - samfunnsfag, musikk og drama 6 Skapende virksomhet i barnehage og skole 30 Entreprenørskap Kulturelt entreprenørskap i opplæringen 30 Høgskolen i Nesna Kunst og Håndverk 1 30 Kunst og Håndverk 2 30 Scenekunst Drama 1 30 Drama 2 30 Drama 3 30 Drama som spesialpedagogisk metode 30 Dans 1 30 Kreativt musikkarbeid 1 30 vitenskap grunnfag 60 vitenskap "mellomfag" 30 vitenskap master 120, kultur og kontekst 10 Music, dance & drama in a multicultural perspective 30 Høgskolen i Nord-Trøndelag Kunst og håndverk 1 30 Kunst og håndverk 2 30 Scenekunst Dramapedagogikk og trafikk 2 Med joik som utgangspunkt 15 Komp og stump, rytmikk for lærere 1 2 30 faget og kinnskapsløftet 2 3 30 Kor arti 1 produksjon 1 30 Sangversketedet 1 Kulturarv Uteområder som læringsarena 1 Digitale uttrykk og IKT Kreativ bruk av digitale læringsplattformer 7,5 Kreativ bruk av læringsplattformer 1 Bruk av IKT i barnehagen 1 Forskerspiren 1 Lesing og digital kompetanse 1 Teknologi og design Teknologi og design, praktiske tips 1 Teknologi og design for lærere i grunnskolen 6 Entreprenørskap Entreprenørskap i kunnskapsløftet 1 32 33

Etter- og videreutdanningstilbud 2007/2008 ved universitet og høgskoler representert i Nettverk for estetiske fag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskulen i Volda Kunst og håndverk 30 Digital kompetanse i kunst og håndverk 3 Kunst og håndverk 2 30 Visuell kommunikasjon 7,5 Design og designprosesser 7,5 Litteratur Navn/tittel Navn/tittel antall dager Norsk 2 (innhold er ikke bare litteratur) 30 30 2 30 Digitale uttrykk og IKT Digitale uttrykk( film, foto, lyd) 7,5 Teknologi og design Teknologi og design (tilbud om samlingsbasert) 30 Teknologi og design 2 Entreprenørskap Entreprenørskap i skolen 30 NTNU Tverrfaglig kreativitet 7,5 Skapende læring (innenfor universitetspedagogikk) 30 PPU PPU, drama/teater 60 PPU, musikk 60 PPU, formgivende fag 60 PPU, mediefag 60 PPU, kroppsøving 60 Kunst og handverk 1 30 Kunst og handverk, teknologi og design 18 timar Kunst og handverk 2 30 Kunst og handverk fordjuping (Ord. Undervisning/deltid) 30 Scenekunst Drama halvårsstudium 30 Drama fordjuping (Ord. Undervisning/deltid) 30 1 30 2 30 fordjuping (Ord. Undervisning) 60 Digitale uttrykk og IKT IKT i læring 1 (Samlingsbasert/deltid/avgift) 30 IKT og medverknad 9 timar IKT i læring 1 (Ord. Undervisning/deltid) 30 IKT og medverknad, utviklingsarbeid 12 timar IKT i læring 2 (Ord. Undervisning/deltid) 30 Kreativ bruk av IKT i barnehage, Nesset 6 timar IKT i læring 1 (Samarbeid med Norsk Nettskole/deltid/avgift) 30 Kreativ bruk av IKT i barnehage, Nordhordaland 6 timar IKT i læring 2 (Samarbeid med Norsk Nettskole/deltid/avgift) 30 IKT i læring fordjuping (Ord. Undervisning/deltid) 30 Kreativ bruk av IKT i barnehage 30 Estetiske fag 30 Høgskulen i Sogn og Fjordane Kunst og håndverk 30 Kulturarv På skattejakt i bygde-noreg Digitale uttrykk og IKT IKT i barnehagen 1, haust 15 IKT i barnehagen 1, vår 15 IKT i skulen 30 34 35

Etter- og videreutdanningstilbud 2007/2008 ved universitet og høgskoler representert i Nettverk for estetiske fag Entreprenørskap Entrepenørskap 2 i skule og lokalsamfunn 15 Entrepenørskap 3 i skule og lokalsamfunn 15 PPU PPU, heltid 60 PPU, deltid del 2 30 Høgskolen i Bergen Kunst og håndverk - Å skape i leire 15 Dekorativt uttrykk i tekstil 15 Scenekunst Drama i skolen 3 timer Kurs i rytmisk musikkpedagogikk 2 dager Kulturarv Tekstilkultur for Vestnorsk kulturakademi emne 2 15 Workshop og forelesning for museumsformidlere 4 timer Digitale uttrykk og IKT Kunst og håndverk - Bilete med ikt som ein del av studiet 15 Entreprenørskap Entreprenørskap for lærere i videregående skole 30 NLA-høgskolene i Bergen Monotopi 4-6 dg Landart 4-6 dg Rakuleire 4-6 dg Kulturarv Utesmie 4-6 dg Estetiske fag, fordypningsenhet 30 Det estetiske opplevelsesrommet 2-3 dg Høgskolen Stord/Haugesund Kunst og handverk i samband med Kunnskapsløftet 3 Litteratur Leserettleiing 30 Nettbasert IKT og musikk 30 og IKT 3 Folkemusikk i tradisjon og nyskaping 30 Music and Identity 30 Ensemblekunnskap 30 faget og datateknologien 30 De minste i barnehagen-kunstpedagogisk arbeid med små barn. 30 Entreprenørskap Pedagogisk entreprenørskap 15 36 37

Etter- og videreutdanningstilbud 2007/2008 ved universitet og høgskoler representert i Nettverk for estetiske fag Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Østfold Digitale uttrykk og IKT Fagdidaktikk innen Medier og kommunikasjon (samarbeid m/hihedmark) 15 Fagdidaktikk innen Medier og kommunikasjon (samarbeid m/hihedmark) 30 Entreprenørskap HiL tilbyr Høgskolen i Hedmark Kunst og håndverk 60 Scenekunst Drama 30 1 30 Årsenhet musikk 60 påbygging 30 ensembleledelse 30 Digitale uttrykk og IKT IT og læring 60 Mediekunnskap 30 Fagdidaktikk innen Medier og kommunikasjon (samarb. m/ HiL) 30 Fagdidaktikk innen Medier og kommunikasjon (samarb. m/ HiL) 15 Kunstformidling med vekt på samtidskunst 30 Kunst og håndverk 1 30 Kunst og håndverk 2 30 Kunst og håndverk 3 30 Scenekunst Drama 60 1 30 2 30 3 30 Digitale uttrykk og IKT Digitale fortellinger 10 Animasjon 15 Teknologi og design Verdensrommet og teknologi 30 Høgskolen i Oslo EST Kunst og håndverk 30 Vurdering i Kunst og håndverk og formgivingsfag - seminar 1 Kunst og håndverk 60 Arkitektur og modellbygging 3 Kunst og design 1 60 Photopolymer 3 Redesign 3 Design 3 Nunofilting 3 Mønsterkonstruksjon og redesign 3 Tre, plast og metall 3 Gipsformer og keramisk støpning 3 Arkitektur, byggeskikk og miljø 3 Redesign 3 Enkle trykketeknikker 3 Vurdering i formgivingsfag- seminar Kristiansand 1 Kunst og håndverk - Design, Arkitektur og Visuell kommunikasjon - Oslo 3 Vurdering i formgivingsfag - seminar Bergen 1 Kunst og håndverk - Design, Arkitektur og Visuell kommunikasjon - Asker 3 Arkitektur, byggeskikk og miljø - Bodø 2 Collografi - Hamar 2 Kunst og håndverk - Design, Arkitektur og Visuell kommunikasjon - Oslo 3 38 39