ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE

ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE 2003

Innholdsfortegnelse: Del I Innledning Rådmannens kommentar SIDE 3 Del II Overordnede og gjennomgående mål Fauske kommunes visjon og mål SIDE 5 Del III De enkelte virksomheter 1.0 Strategisk ledelse/ - Fellesfunksjoner - Flyktningekontoret Side 13 Resultatområde 2.1 Servicetorget Side 21 Resultatområde 2.2 Vestmyra skolesenter Side 23 Resultatområde 2.3 Fauskeeidet skole og SFO Side 27 Resultatområde 2.4 Finneid nærmiljøsenter Side 29 Resultatområde 2.5 Hauan oppvekstsenter Side 31 Resultatområde 2.6 Kosmo oppvekstsenter Side 33 Resultatområde 2.7 Sulitjelma oppvekstsenter Side 35 Resultatområde 2.8 Valnesfjord oppvekstsenter Side 37 Resultatområde 2.9 Erikstad oppvekstsenter Side 41 Resultatområde 2.10 Vestmyra barnehage Side 45 Resultatområde 2.11 Voksenpedagogisk senter Side 47 Resultatområde 2.12 Helse Side 49 Resultatområde 2.13 Sosial Side 53 Resultatområde 2.14 Kjøkkendrift Side 59 Resultatområde 2.15 P/O Distrikt Valnesfjord Side 60 Resultatområde 2.16 P/O Distrikt Fauske Side 62 Resultatområde 2.17 P/O Distrikt Sulitjelma Side 64 Resultatområde 2.18 P/O - Rehabilitering Side 66 Resultatområde 2.19 Miljøtjeneste PU Side 69 Resultatområde 2.20 Kultur Side 70 Resultatområde 2.21 Park/idrett Side 74 Resultatområde 2.22 Bygg/eiendom Side 76 Resultatområde 2.23 Vei, van og avløp Side 79 Resultatområde 2.24 Plan/næring Side 84 Resultatområde 2.25 Brann, feiing, parkering Side 88 Del IV Økonomi Investeringsoversikt 2003 Side 91 Oversikt over gjennomførte vann/avløpsprosjekter Side 93 Eiendommert solgt i 2003 Side 93 2

DEL I: RÅDMANNENS KOMMENTARER. Kommunens årsregnskap for 2003 viser et regnskapsmessig merforbruk på 16,355 mill.kr. Det akkumulerte underskuddet i 2002 var på 13,251 mill.kr. Fjorårets resultat representerer dermed en dramatisk forverring av den økonomiske situasjonen som fører til et akkumulert underskudd etter 2003 på 29,606 mill.kr. Netto driftsresultat, overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger er negativt med 0,5 %. Ut over behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten, samt for å skape økonomisk handlefrihet og grunnlag for å møte fremtidige utfordringer, bør netto driftsresultat bedres opp mot 5 % av sum driftsinntekter. Regnskapstallene fra 1998 til 2002 viser at driftsinntektene har økt med 1,8 % i perioden, mens sum driftsutgifter har økt med 25 % i den samme perioden. Dette gir en sterk ubalansert vekst som indikerer manglende økonomistyring. Dette bekreftes ved at regnskapsresultatene i perioden i sum er betydelig svakere enn budsjettert. Trass i den negative utviklingen i forholdet mellom inntekter og utgifter, har kommunen holdt en høg investeringsaktivitet. Også vedtakene i økonomiplanen målbærer politiske ambisjoner om et fortsatt høgt investeringsnivå de nærmeste årene. Dette indikerer at det er vanskelig å ta inn over seg den negative økonomiske utviklingen. Store låneopptak forsterker den økonomiske ubalansen ved økt rentebelastning og avdrag, men viktigst av alt er det at investeringene som oftest fører til ytterligere økning i driftsutgiftene. Det må derfor skapes balanse mellom befolkningens forventninger, politiske ambisjoner og økonomisk gjennomføringsevne. Det svake regnskapsresultatet i 2003 skyldes flere forhold. I det vesentlige er årsaken merforbruk ut over det budsjetterte innenfor oppvekst/fritid med 2,4 mill.kr., helse/sosial med 5,7 mill.kr. og drift teknisk med 3,3 mill.kr. På grunn av den svake skatteinngangen på landsbasis er det i tillegg en svikt i skatteutjevningen, som utbetales over rammetilskuddet med 7,3 mill.kr. På den andre siden førte fallet i lånerenten til besparelser på omkring 1,5 mill.kr. Når besparelsene ikke ble større skyldes det av vi i det vesentlige har vår låneportefølje på fastlånsavtaler. Likviditetsreserven, den til enhver tid tilgjengelige kapital som brukes til å eliminere tidsforskjellen mellom innbetalinger og utbetalinger, er etter 2002 negativ med 17,6 mill.kr. Det ble ikke budsjettert med avsetninger til likviditetsreserven i 2003 og regnskapsresultatet for fjoråret viser en ytterligere forverring med negativ likviditet på 21,7 mill.kr. Som en følge av dette besluttet kommunestyret å ta opp kassakreditt med en ramme på 35 mill.kr. Rentebelastningen knyttet til kassakreditt er en ekstra utgift på driftsbudsjettet som burde vært unngått. Likviditeten bør være større enn null. Aller helst bør likviditeten kunne dekke inn merforbruk og gi politisk handlefrihet og muligheten til å fange opp påløpende nødvendigheter i løpet av året. På grunn av akkumulert underskudd og negativ likviditet er vi underlagt fylkesmannens Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek). Etter dette vil ikke fylkesmannen godkjenne låneopptak ut over investeringer som er selvfinansierende. I tillegg skal fylkesmannen påse at kommunen følger en økonomiplan/ budsjett for å bringe økonomien i balanse. Som hovedregel vil skjønnsmidlene til kommunen bli knyttet til slik omstilling. 3

Av dette ser vi at driftsnivået må reduseres kraftig. Ikke bare må driftskostnadene nedjusteres varig i forhold til et realistisk inntektsanslag, men i tillegg justeres ytterligere ned for å dekke inn tidligere års merforbruk og styrke likviditetsreserven. Jeg har tro på at vi vil se positive resultater av det økonomiske omstillingsarbeidet utover i 2004. Implementeringen av den nye organisasjonsstrukturen og arbeidene med å gjøre kommunen mer publikumsrettet og bedre rettet inn mot tjenesteproduksjonen er kommet godt i gang. Det er lagt vekt på delegasjon av myndighet og resultatansvar ut i organisasjonen. Det forventes at resultatenhetene vil mestre den løpende økonomistyringen på en bedre måte enn før. Det er investert i lederutvikling og kompetanseheving innenfor kommunens styringssystemer. Resultatenhetsledere og kommunalsjefer er tilsatt. Det er avholdt tilsettingssamtaler og utviklet lederavtaler. For flere av de nye lederne er det nye arbeids- og ansvarsområder som det vil ta tid å fylle. Det vil også ta noe tid før nye arenaer for dialog og samhandling har funnet sin form og vi kan ta ut effektene av de organisasjonsmessige forbedringene. Sykefraværet viser en urovekkende utvikling, og er nå mellom 11 og 12%. Dette utgjør 70 til 80 årsverk. Det er grunn til å se svært alvorlig på en slik situasjon og iverksette ekstraordinære tiltak for å få sykefraværet ned. Høgt sykefravær har en svært kompleks årsakssammenheng og er en nasjonal utfordring. Mange andre kommuner og store deler av næringslivet er i samme situasjon. Fauske kommune er IA-bedrift (inkluderende arbeidslivsbedrift). Vi har utviklet egne handlingsplaner og økt fokus på denne utfordringen. Det er iverksatt tiltak som skal virke positivt på arbeidsmiljøet, ledernes, de ansattes og andre involverte parters ansvar for å få sykefraværet ned og forhindre at nye arbeidstakere blir sykemeldt pga. arbeidssituasjonen. 2003 var et krevende år. Store omstillinger, ny politisk og administrativ organisasjonsstruktur, høgt sykefravær, økonomiske utfordringer og økende krav til tjenesteproduksjon av høg kvalitet stiller store krav til de ansatte og til politikere. Selv om kommunen er under stort press opplever jeg at de fleste ansatte viser sterk vilje til innsats og strekker seg i mange sammenhenger langt ut over det man skal forvente. Samarbeidsklimaet synes for en stor del å være godt. Jeg opplever en utmerket dialog med de tillitsvalgte, stor vilje og evne til samarbeid og samhandling. For å lykkes med omstillingen er det helt nødvendig og avgjørende at vi har en felles forståelse av utfordringene og samarbeider om å finne løsningene. Wiggo Lauritzen 4

DEL II: VISJON OG MÅL En visjon er politisk samlende og positivt lada. Hovedmålene angir retning og ambisjoner innenfor planperioden; hva vi vil oppnå fram mot 2012. Hovedmålene skal også få fram ønskelige sammenhenger ved flere forhold/sektorer i Fauske kommune. Delmålene spesifiserer hovedmålene og skal forklare hva Fauske kommune konkret mener med de temaene det settes fokus på i hovedmålene. Slagord: Visjon: Marmorbyen Fauske Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i Hovedmål: Fauske kommune skal stimulere til et sunt og livskraftig næringsliv Fauske kommune skal sørge for gode levekår for hele Fauskes befolkning gjennom et godt Fauske kommune skal legge til rette for en aktiv og variert livsutfoldelse for alle 5

Delmål: 1a) Fauske kommune skal tilrettelegge for en målretta satsing innen næring, med utgangspunkt i stedets naturressurser og eksisterende næringsliv. 1b) Fauske kommune skal stimulere til entreprenørskap og sette fokus på kompetanse. 1c) Fauske kommune skal utnytte sine fordeler mht tilgjengelige arealer, geografisk beliggenhet og kommunikasjonsmes sig knutepunkt. 2a) Fauske kommune skal ha et variert og godt helsetilbud som dekker innbyggernes behov innen både forebygging og rehabilitering. 2b) I Fauske kommune skal utdanning vektlegges som en viktig ressurs på alle nivåer. 2c) Fauske kommune vil opprettholde og utvikle den gode skolekrets-strukturen og nærmiljøanleggene. Herunder også full barnehagedekning. 3a) Fauske skal ha en kulturell storstue/ kulturhus. 3b) Fauske kommune skal ivareta naturmiljøet i kommunen og tilrettelegge for bærekraftig friluftsliv, samt ivareta det biologiske mangfoldet i kommunen. 3c) Fauske kommune skal bidra til at Fauske by forskjønnes (herunder Fauskes ansikt mot sjøen). 3d) Fauske kommune skal bekjempe rus-, vold- og vinningskriminalitetsproblemer. 2.1. Visjon De to visjonene for Fauske består som nevnt av et slagord og en arbeidsvisjon. Slagordet Marmorbyen Fauske - henviser til den naturressursen og den næringa som er typisk for Fauske; marmor. Det er en slik profil kommunen vil kjennetegnes ved. Den modifiserte arbeidsvisjonen - Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i - henspeiler på at fauskeværingen subjektivt sett skal ha en opplevelse av at nettopp denne kommunen er den beste for nettopp henne/ham. 6

For at fauskeværingen skal få opplevelsen at Fauske har de egenskaper som skal til for at man skal kunne bosette seg og bli boende på Fauske må følgende mål nås: 2.2. Hovedmål Hovedmålene er tredelte. Hovedmål 1) omhandler verdiskapning og inntektsgrunnlaget i Fauske kommune og lyder: Fauske kommune skal stimulere til et sunt og livskraftig næringsliv. Hovedmål 2) tar for seg velferdsgrunnlaget og ordlyden er: Fauske kommune skal sørge for gode levekår for hele Fauskes befolkning gjennom et godt og likeverdig tjenestetilbud. Hovedmål 3) omfatter trivselsgrunnlaget og lyder: Fauske kommune skal legge til rette for en aktiv og variert livsutfoldelse for alle. Hovedmålene omhandler de elementer som må være tilstede for at innbyggeren skal ha det godt i Fauske kommune. Dette omfatter mellom annet å ha et meningsfylt økonomisk innkomme, ha nærhet og tilgang til servicetilbud som må eksistere for at innbyggere skal kunne trives og føle seg trygge, samt ha noe meningsfylt å fylle fritida med. På samme tid henger hovedmålene sammen. Man må ha et livskraftig næringsliv og økonomisk innkomme for å kunne vedlikeholde og utbygge tjenestetilbudet til kommunes innbyggere. Trives folk og er folk trygge vil de yte mer i jobben som igjen kan ha innvirkning på inntektsgrunnlaget som gir kommunen mulighet til å utbygge velferds- og trivselstilbudene. Hovedmålene henger med andre ord sammen og skaper en positiv spiral jfr. figuren nedenfor. Verdiskaping Inntektsgrunnlag Livsutfoldelse Trivselsgrunnlag Tjenestetilbud Velferdsgrunnlag 2.3. Delmål For å nå hovedmålene må de 10 delmålene Fauske har satt seg oppfylles. Delmålene avleder fra hovedmålene og kategoriseres i tre deler. Inntektsgrunnlagsdelmålene henspeiler alle på næringsvirksomhet, fra å utvikle kompetanse og entreprenørskap i kommunen til å ha tilgjengelig areal for næringsvirksomhet, Fauskes fabelaktige beliggenhet og naturressurser. 7

Disse delmålene har følgende ordlyd; 1a) Fauske kommune skal tilrettelegge for en målretta satsing innen næring, med utgangspunkt i stedets naturressurser og eksisterende næringsliv. 2a) Fauske kommune skal stimulere til entreprenørskap og sette fokus på kompetanse. 3a) Fauske kommune skal utnytte sine fordeler mht tilgjengelige arealer, geografisk beliggenhet og kommunikasjonsmessig knutepunkt". Velferdsgrunnlagsdelmålene henspeiler på de velferdstilbudene Fauske kommune tilbyr sine innbyggere mellom annet i form av skole- og barnehagetilbud der folk har bosatt seg i kommunen samt et godt utbygd helseog omsorgsvesen. 2a) Fauske kommune skal ha et variert og godt helsetilbud som dekker innbyggernes behov innen både forebygging og rehabilitering. To av delmålene 2b ) I Fauske kommune skal utdanning vektlegges som en viktig ressurs på alle nivåer, og 2c) Fauske kommune vil opprettholde og utvikle den gode skolekretsstrukturen og nærmiljøanleggene. Herunder også full barnehagedekning henspeiler på at skolene (og barnehagene) skal fungere som kunnskaps- og sosiale møteplasser for Fauskesamfunnet, og at utdanningsmulighetene legges til rette for alle aldersgrupper. Trivselsgrunnlagsdelmålen er flere. Kommunens befolkning må ha mulighet til å bruke og være en del av et rikt kulturliv, ha tilgang til natur, få trivsel gjennom fysiske omgivelser ved å bo i en pen kommune og i en pen by, samt føle seg trygg. Derav punkt 3d som mellom annet henspeiler på bekjempelse av kriminalitet. Ordlyden i disse trivsels-delmålene med forklaringer lyder: 3a) Fauske kommune skal ha en kulturell storstue/kulturhus. I dette ligger det at det må legges til rette for en bred kulturdeltakelse og mulighet for kulturopplevelser uansett alder og uansett uttrykksform, og at denne aktiviteten må samles i et kulturbygg. 3b) Fauske kommune skal ivareta naturmiljøet i kommunen og tilrettelegge for bærekraftig friluftsliv samt ivareta det biologiske mangfoldet i kommunen. Fauske skal sikre befolkningas behov i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ressursbruken må settes inn i et kretssløpsperspektiv der naturens tåleevne ikke overskrides. 3c) Fauske kommune skal bidra til at Fauske by forskjønnes (herunder Fauskes ansikt mot sjøen). Fauskes befolkning skal trives i kommunen også gjennom dens fysiske omgivelser. 3d) Fauske kommune skal bekjempe rus-, vold- og vinningskriminalitetsproblemer. Fauske skal være en trygg kommune å bo i, for alle aldersgrupper. 8

2.4 STRATEGIER Styringsgruppa har valgt følgende strategier for å oppfylle målene i kommuneplanen: Forutsigbarhet i handlingsmønster Samordning Samarbeid Prosjekt 2.4.1. Forutsigbarhet i handlingsmønster Målene og strategiene i kommuneplanen har et perspektiv fram til år 2012, og som en viktig strategi for måloppnåelse blir det satt fokus på et langsiktig tidsaspekt og forutsigbarhet i det arbeidet Fauske kommune gjør og den servicen Fauske kommune tilbyr sine innbyggere og sitt næringsliv. 2.4.2. Samordning En smidig, funksjonell og velfungerende kommuneorganisasjon der informasjonsflyten og kommunikasjonen mellom ulike sektorer, seksjoner og kontorer er god - er et av de viktigste virkemidlene man har til rådighet for å utvikle Fauskesamfunnet i tråd med målene i kommuneplan for Fauske. Organisasjonen skal fungere utfra de behov innbyggerne i Fauske kommune har og de økonomiske forutsetningene som blir lagt til grunn, derfor vil arbeidet med økonomiplanen være en av de mest sentrale prosessene i dette arbeidet. Alle kommunens driftsoppgaver, vedtatte delplaner og virksomhetsplaner samordnes mot målene i kommuneplanen. Det pågående omorganiseringsarbeidet vil være sentralt i arbeidet med å lykkes med denne strategien. 2.4.3. Samarbeid Samarbeid er i kommuneplanarbeidet avgjørende for å nå hovedmålene. Samarbeidet kan foregå 1) ved å styrke samarbeidet med eksisterende samarbeidsorganisasjoner, 2) gjennom et nærmere samarbeid med nabokommunene og lokale bedrifter, 3) gjennom å bedre samarbeidet internt i kommuneorganisasjonen gjerne gjennom konkrete prosjekt samt 4) gjennom en god dialog med innbyggerne i kommunen. Med eksisterende samarbeidsorganisasjoner menes mellom annet andre offentlige instanser, private instanser, frivillig sektor og ulike sammenslutninger. 9

2.4. 4. Prosjekter Det finnes en rekke større samfunnsoppgaver som kan løses gjennom prosjekt. Disse prosjektene er gjerne løsrevet fra den ordinære kommunale driften og med ekstern finansiering (for eksempel investeringsbudsjett og statlig finansiering). Prosjektene skal være helhetlige og tidsavgrensa, og vil kunne bidra til å nå flere mål i kommuneplanen. 10

DEL III DE ENKELTE VIRKSOMHETER 11

ORGANISASJONSKART FAUSKE KOMMUNE (31.12.2003) 12

SENTRALADMINISTRASJONEN 1.1 STRATEGISK LEDELSE RÅDMANN Wiggo Lauritzen Antall årsverk: 3 Rådmannen og to kommunalsjefer utgjør kommunens administrative toppledelse. Oppgaver: Visjoner, mål og strategier Utvikling i hele organisasjonen Personaladministrative mål og strategier Økonomiplanprosesser og budsjett Økonomistyring og rapportering Politisk dialog med ordfører Hovedansvar og arbeidsområdet for rådmannsteamet vil være rettet mot overordnete mål og strategier innenfor hele den kommunale driften. Den løpende daglig drift ivaretas av resultatenhetslederne med støtte fra kommunalsjefene. KOMMUNALSJEF UTVIKLING Owe Gunnar Fagerli Antall årsverk utover komm.sjefen: 1 som består av 50 % rådgiver på investering 50 % rådgiver på økonomi Oppgaver: Rådmannens stedfortreder Utvikling Nybygg Investeringer Kirkelig fellesråd Virksomhetsveiledning resultatenheten plan/næring servicetorget rådgiver på investering rådgiver på økonomi økonomisjefen personalsjefen KOMMUNALSJEF DRIFT Jørgen Kampli Oppgaver: Administrasjon Utøvelse av arbeidsgiverpolitikken Samordning Virksomhetsveiledning 21 resultatenheter Skolefaglig rådgiver Flyktningkontor 13

1.2 FELLESFUNKSJONER STAB/STØTTE Oppgaver: Stab-/støtte-tjenesten er knyttet til rådmannsteamet på tvers av drift og utvikling. Tjenesten skal bistå resultatenhetene i forhold til bla utøvelse av arbeidsgiverpolitikk, administrasjon, økonomi og IT. 1.2.1 ØKONOMISEKSJONEN Øverste leder: Jan Gunther Myrvang Antall årsverk: 9.8 Oppgaver: Regnskap Økonomiplan Kostra Internservice Årsbudsjett Skatt Årsmelding 1.2.2 ARBEIDSGIVERSEKSJONEN Øverste leder: Ingrid Alterskjær Antall årsverk: 10.3 Oppgaver: Personal Lønn HMS Opplæring Organisasjonsutvikling IT Politisk sekretariat Forsikring Evaluering av mål og tiltak 2003: Delegasjon Alle avgjørelser relatert til daglig drift/tjenesteproduksjon bør vurderes overført til administrativt nivå. Evaluering: Delegasjonsreglement ble utarbeidet. Formelt vedtak utsatt til 2004 Personalpolitikken Oppfølging av IA-avtalen Oppfølging av egenmeldings- og sykefraværsrutinene Evaluering: Er gjennomført, men må intensiveres i 2004 med tanke på å få redusert sykefraværet Oversiktlig organisering av HMS arbeidet Evaluering: Gjennomført i OU-prosessen 14

Sørge for et levende og aktivt HMS-arbeid på alle resultatenhetene Evaluering: Strukturene er klare. Positiv aktivitet i forhold til HMS må alltid være et mål HMS-ansvaret skal være klart på alle nivå i Fauske kommune Evaluering: Gjennomført i OU-prosessen Fortsette samarbeidet med bedriftshelsetjenesten som bidrag til å sikre et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Evaluering: Gjennomført, men må gjennomgås generelt med tanke på fremtidige ordninger Videreutvikle kompetanseoppbyggingsarbeidet ut fra felles mal med de andre kommunene i RKK- Indre Salten Evaluering: påbegynt, men ikke gjennomført Utarbeide ny lønnspolitisk plan. Evaluering: Gjennomført Revidere de personalpolitiske retningslinjer og reglement. Tilpasse til ny administrativ struktur. Fortsatt sikre et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Evaluering: Gjennomført Informasjon Fauske kommunes hjemmeside vil bli regelmessig oppdatert fra våren 2003. Intern informasjon via intranett vil bli satt i drift så snart servicetorget er operativt. Evaluering: Gjennomført ndg hjemmeside. Intranett ikke på plass Organisasjonsutvikling Sikre at innføring av ny administrativ struktur er på plass 01.10.03. Evaluering: Gjennomført IKT Rullere IT-planen. Evaluering: S-gruppa har rullert handlingsdelen Videreføre basis- og spesialopplæring. Evaluering: Delvis gjennomført. Må fortsette i 2004 både pga it-utviklingen generelt og skifting av programvare. Tilknytning av skoler og uteseksjoner fortsetter også i 2003. Sikre at alle kommunale virksomheter kan kommunisere elektronisk med hverandre Evaluering: Gjennomført med unntak av Fauske bygdeheim Ta i bruk elektronisk fakturabehandling for hele organisasjonen Evaluering: Gjennomført Ta i bruk nytt system for elevadministrasjon i skole/barnehage Evaluering: Delvis gjennomført, barnehagedelen gjenstår til 2004 Fortsette arbeidet med interkommunale samarbeidsordninger/løsninger. Evaluering: Gjennomført 15

Ferdigstille plan og retningslinjer for datasikkerhet Evaluering: blir overført som mål til 2004, men vil hele tiden måtte være i en kontinuerlig utviklingsprosess Regnskap Effektivisere ved å innføre skanning og elektronisk anvisning av inngående fakturaer. Videreutvikle budsjett-, regnskaps- og rapporteringsrutinene slik at det tilpasses den nye organisasjonsmodellen med resultatenheter. Evaluering: Gjennomført Hovedtall fra regnskap 2003 Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B 2003 Rådmannskontor 1 805-4 1 801-108 Lønn og personal 2 877-71 2 806 85 Økonomiseksjonen 4 823-1 169 3 654 25 Administrative fellestjenester 10 978-843 10 135-284 Næringsavdelingen 15 665-21 317-5 652 185 Flyktningekontor 2 849-54 2 795-25 Kirker og trossamfunn 4 460-72 4 388 12 Sum 43 457-23 530 19 927-110 Kommentarer til regnskapet Driftsendringer i 2003 Med bakgrunn i ny administrativ organisering pr. 01.10.03 vil en del av tidligere målområder i sentraladministrasjonen bli ivaretatt i årsmeldingene fra resultatenhetene, eks. servicetorg og plan/næring Fakta fra lønn/personal STATISTIKK FRA KS Antall Ansatte pr 30.09 Kommunalt avtaleverk 729 Undervisningspersonale 219 Menn 245 16

Kvinner 103 Årsverk pr 30.09 Kommunalt avtaleverk 466 Undervisningspersonale 146 Menn 163,79 Kvinner 449,31 Sykefravær (totalt) 10,83 % Fakta fra lønn/personal STATISTIKK FRA RIKSTRYGDEVERKET Årsverk pr 31.12 Kommunalt avtaleverk Undervisningspersonale Antall 402,50 208,37 Menn 169,06 Kvinner 441,51 Sykefravær (totalt) 11,21 % FLYKTNINGEKONTORET Beskrivelse av virksomheten: Øverste leder: Steinar Johansen Antall årsverk: Oppgaver: 3 årsverk. I tillegg innleid helsetjeneste ca. 30% og timebaserte tolketjenester ca. 20% Flyktningetjenesten tar seg av bosetting av flyktninger i kommunen. Arbeidet omfattes av alt fra det å skaffe til veie boliger- og klargjøre boliger, yte flyktninger service i forhold til kommunale-og statlige etater og institusjoner samt overfor private og frivillige organisasjoner og foreninger, tilrettelegging for skolegang/kurser/ arbeidstrening/arbeid og fritidsaktiviteter. EVALUERING AV POLITISK VEDTATTE MÅL: Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger ble ikke i sin helhet igangsatt 1.sept.2003 som tenkt. Det var for mange uavklarte spørsmål til å starte opp. Men vi begynte med en egen pilotgruppe ved Voksenopplæringen for å skaffe oss erfaring med hva programmet ville medføre både for deltakerne og for flyktningetjenesten. Gruppa var inntakt hele skoleåret 2003/2004. I Flykningeguideprosjektet nådde vi halvparten av det vi hadde satt som mål. 5 nye kontakter ble knyttet. Det å ha et slikt prosjekt som interkommunalt mellom 3 kommuner, har vist seg å ikke bare være positivt. En mister fort noe nærhet til arbeidet. Det kan lett bli noe byråkratisk 17

og tungrodd. På Fauske har de dannet en egen ressursgruppe bestående av flyktning, guider og representanter fra lokalt Røde Kors. Denne gruppens arbeid tegner til å bli en styrking av flyktningeguidearbeidet. Ressursgruppen planlegger aktiviteter som også går ut over det som ligger i prosjektet. Integreringsarbeidet med spesiell fokus på barn/unge har blitt viet ekstra oppmerksomhet. I 2003 hadde vi i lange perioder ukentlige ungdomskvelder for innvandrerungdom på Rødskola. Interessen var noe varierende. Vi startet så opp med egne jentekvelder i samarbeid med Utekontakten. Dette ble populære og nyttige sammenkomster for de involverte. Informasjon og oppfordringer til foreldrene om å sende barna til organiserte fritidsaktiviteter, ser ut til å nå resultater. I aldersgruppen 12-20 år var ca. 40% av flyktningeungdommene med i organiserte aktiviteter, de fleste innenfor idrett. I løpet av 2003 var 10 voksne på praksisplass eller kurs i AETATs eller OPUS regi. I tillegg var (er) 1 person i lærlingevirksomhet, 3 personer i fast arbeid, 2 personer i timelærerjobb som morsmålslærere. De øvrige, unntatt 2 sykepermiterte, var beskjeftiget med undervisning på Voksenopplæringen. Når det gjelder en ytterligere samordning av hele flyktningetjenesten i kommunen, er den i forhold til lokaler, foreløpig lagt på is. Det viste seg at selv med kjøp av hele Rødskola, ville det bli for lite areal til å huse hele Voksenopplæringen. Flyttingen av Voksenopplæringen til sentrum i 2004, vil imidlertid bety bedre forhold for et sterkere samarbeid i hele tjenesten. Mål for perioden 2004 2007: Videreutvikle de demokratiske organene Innføre introduksjonsprogram for alle bosatte flyktninger Formalisere samarbeidet med andre kommunale-og statlige etater og institusjoner samt frivillige lag og foreninger gjennom skriftlige samarbeidsavtaler Ferdigstillelse av en kommunal plan for et mer inkluderende samfunn (2004) Bosette inntil 18 nye flyktninger per år i perioden Videreføre flyktningeguidearbeidet lokalt Legge til rette for flere voksne ut i ordinærskolegang/arbeid Stadig forbedre kvaliteten på integreringsarbeidet, med spesiell fokus på barn/unge Mål og tiltak 2003: Innføre Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger fra 1.sept. Videreføre flyktningeguideprosjektet til å gjelde 10 nye flyktninger Fortsette å forbedre kvaliteten på integreringsarbeidet, med spesiell fokus på barn og unge Legge til rette for flere voksne på kvalifiserende opplæring/praksisplasser/arbeid med lønnstilskudd/lærlingeplasser Flere voksne ut i ordinært arbeidsliv Arbeide for en ytterligere samordning av flyktningetjenesten 18

Hovedtall fra regnskap 2003 Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B 2003 1150 Flyktningekontoret 2.849 54 2.796 +26 Kommentarer til regnskapet Regnskapet ble gjort opp med et overforbruk på 26.000 kroner, noe som bl.a. skyldes et for optimistisk inntektsanslag. Refusjon sykepenger var satt 25.000 kroner for høyt. Ellers viser regnskapet at vi hadde flere etableringer enn tidligere år, noe som skyldes flere enslige bosatte. Som helhet viser regnskapet god kontroll med utgiftene gjennom hele året. Driftsendringer i 2003 Forberedelser til innføring av Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. Dette arbeidet er svært omfattende og tidkrevende. Arbeidet omfatter utstrakt samarbeid spesielt med AETAT og Voksenopplæringen. Saltennettverk for ledere av flyktningekontorene i 6 Saltenkommuner. Nettverket sorterer under Salten Regionråd. Nettverket tar sikte på å ha 2 årlige samlinger. Flyktningekonsulenten i Fauske er nettverkets leder. Flyktningekontoret v/flyktningekonsulenten innkaller til-og leder skolemøter. Skolemøtene er arena der alle 3 grunnskoler med minoritetsspråklige elever, møter med rektor og hovedlærer. Vi har 3 møter i året: februar-juni - sept./oktober. På møtene tas opp alle relevante spørsmål/problemstillinger vedrørende de minoritetsspråklige elevene og undervisningen. Statlige midler øremerket minoritetsspråklige elever blir fordelt. Ingen egne ansatte tolker lenger. Kontoret benytter seg av telefontolking og i noen utstrekning innleide tolker på timebasis. Nytt av året: ungdomskvelder, egen jentegruppe. Kvinnegruppa hver onsdag ble fra høsten av et samarbeidsområde mellom flyktningekontoret og Voksenopplæringen. Kontaktutvalget ble valgt av Kommunestyret. Følger vanlig kommunal møtefrekvens ( 6 møter i året ). Utvalget består av 2 representanter fra flyktningene, 2 fra andre utlendinger, 2 fra administrasjonen og 2 politikere. Flyktningene har valgt et eget underutvalg på 5 medlemmer som forbereder sakene i Kontaktutvalget. Har innledet et samarbeid med Saltdal kommune om innføring av Introduksjonsprogrammet. Har for tiden gående et pilotprosjekt med økonomisk støtte fra UDI. Prosjektet vil gi avklaringer på hvordan disse to kommunene skal organisere sine introduksjonsprogram, særlig hva angår opplæringsbiten, fra 1.sept. 2004. 19

20

RESULTATOMRÅDE SERVICETORGET Beskrivelse av virksomheten: Øverste leder: Enhetsleder Line Kristiansen Antall årsverk: 9,3 årsverk fordelt på 10 personer 2 årsverk ved sentralbordet 2 årsverk i post/arkiv 1 leder 1,5 årsverk ved Boligkontoret 0,7 årsverk i Forliksrådet 2,1 årsverk som generalister Bemanningsnorm er 9,5 stillinger med dagens oppgaver. Oppgaver: Boligkontor Forliksråd Sentralbord Post/arkiv Forvaltning av alkoholloven Generell informasjon Salg av billetter til kino/teater Kommunal kasse for kontanter Motorferdsel i utmark Byggesaksveiledning Utarbeidelse av en del skjema og informasjonsmateriell Generell informasjon Internettsida Intranettsida Salg av diverse effekter Salg av fauskeboka Salg av slektsbøker Det legges stadig nye oppgaver til Servicetorget vi er under stadig utvikling. EVALUERING AV POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden 2004 2007: Å innarbeide Servicetorget som det sentrale stedet for kontakten mellom publikum og offentlige tjenester. At Servicetorget skal framstå som et moderne møtested med nødvendig teknologi og kompetanse til å løse sine oppgaver. 21

At Servicetorget skal være en aktiv faktor for effektivisering av kommunale tjenester. Mål og tiltak 2003: Når det gjelder Servicetorget var det ikke satt opp noen mål og tiltak for 2003. Saksbehandling for Forliksrådet 2003: 1. Avvist/hevet/bortfall: 124 saker 2. Forlik 31 saker 3. Henvist til retten 7 saker 4. Pådømt med uteblivelsesdom 280 saker (ikke gitt tilsvar) 5. Pådømt med uteblivelsesdom 24 saker (ikke frammøtt) 6. Pådømt godtatt påstand 21 saker 7. Pådømt forgjeves megling 2 saker TOTALT 489 SAKER Saksbehandling for Boligkontoret 2003: Husbankens tilskudd og låneordning samt bostøtte - Bevilgninger år 2003: Bevilget i kr Ant. søknader Tildelinger Startlån: ca. 45 ca. 3.9 mill 26 Tilskudd til etablering/ ca. 20 ca. 463 000 14 Tilpasning: Bostøtte: ca. 400 ca. 5,7 mill 327 husstander Til sammen: ca. 426 ca. 10 mill 367 Hovedtall fra regnskap 2003 Servicetorget hadde ikke eget budsjett for 2003. Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B 2003 Kommentarer til regnskapet Driftsendringer i 2003 Servicetorget ble opprettet 01.10.2003 Det tidligere Kundetorget hadde 4 ansatte (2 ved skranke/sentralbord og 2 i post/arkiv) Servicetorget har 10 ansatte. 22