Styrerkonferansen 2016 7.-8.november i Stavanger. Tema: Styring, ledelse og barnehagen som profesjonelt fellesskap. Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet STYRING,LEDELSE OG BARNEHAGEN SOM PROFESJONELT FELLESSKAP Refererte Ninni Sandvik: «Barnehagen er treningsleir for skolen.» Vi har skolestart et år før enn våre naboland. Agderprosjektet nå planer om Rogabarn. Vi vet ikke om dette er bra for barna. Vent på resultat! Rammeplanen støtter barnehagens egenverdi. God balanse mellom omsorg, leik og fagområder. Barns beste skal veie tungt i alle spørsmål. Også for politikere og bhg eiere. Den er tynnere, tydeligere, ansvar og roller, beskrivelse av bhg arbeidsmåter. Ingen vern mot overstyring mot f.eks politikere som er «klåfingra» og grafser langt inn i barnehagens indre liv. Barns beste er viktigst. Hvert enkelt barn. Viktig ikke bare å være lojal uten å ta eget ansvar. Rammeplanen må gi styrerne armslag og viktig å kunne ha lokalt handlingsrom. Styring innenfra og ikke ovenfra og det må være progresjon i arbeidet. Husk :»Du holder litt av den andres liv i dine hender» Makt er tilstede i alle møter, vær bevisst din rolle. Alle må være aktive i høringen, dette er et dokument som skal vare lenge. Hvilke temahefter ønsker vi? Og hvem bør skrive de? Kom med forslag! Kamp for 50% ped.ledere/ bemanningsnorm.
Turid Thorsby Jansen, tidligere førstelektor, Høgskolen i Buskerud og Vestfold DAGENS KAMP FOR BARNEHAGELÆRERPROFESJONEN SETT I ET HISTORISK PERSPEKTIV Profesjonell identitet. Hvem er jeg? Hvordan blir jeg oppfattet? Hvordan vil jeg bli oppfattet? Opptrer jeg profesjonelt? Hvem identifiserer vi oss med? Ledere, Bhg lærere, de voksne? Likhetskultur der en blir utydelig? Fagforeningen er identitetsskapende. Skal dere få mye ut av kontigenten, bli tillitsvalgt og få profesjonsidentitet. Nå er det vaktene som avgjør oppgavene ikke kompetansen. Før var det bhg.lærer og praktikant. De var på opplæring og det var et tydelig skille. I dag er det ofte ulike materialpakker som styrer pedagogikken. Husk vi har mye å bidra med selv. Vi må våge å være kritiske. Ny rammeplan må vi få en forpliktende implementeringsplan til fortolkning pluss mer kompetanse. De yngste barna oppdaga vi i barnehagen, ikke høyskolen. Millioner følte med 6- åringene, ikke noe til 1-åringene. Fortsatt 3 års utdanning, og lite midler til videreutdanning. Lite skille i oppgavebildet til bhg.lærer og fagarbeider. Bhg lærer minst med barna. Logistikken styrerpedagogikken, burde det ikke vært omvendt? Bhg.lærer sin jobb er å være i samspill med barna. Våge å være aktør både innad og utad. Kan vi komme med kritikk? Hvor er arena for kritisk tenking og begeistring?
Gerd Sylvi Steines, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda. PROFESJONSUTØVING MELLOM HANDLINGSFRIDOM OG PRESS: St.melding 19 førte til press og engasjement. Bevisstgjøring av kompetanse, av ansvar og grunnlag for skjønn og kritisk refleksjon. Gutt 1: «Jeg har lært hunden å plystre!» Gutt2: «Jeg hører ingenting? «Gutt1: «Jeg sa jeg hadde lært han, ikke at han hadde lært seg!» Kjernekomponenter til bh.lærer er: 1. Synliggjøring-status og legitimitet. 2. Kritisk refleksjon og bevissthet 3. Kvalifisert og profesjonelt skjønn Hva kan en bhg.lærer: 1. innsikt i hvordan bygge relasjoner med barn 2. utvida forståing for barn og bandom 3. større bevissthet 4. bedre grunnlag for refleksjon 5. faglig tyngde som støtte i faglige diskusjoner 6. leik så selvfølgelig at det blir glemt 7. tanke bak det som skjer 8. argumentere, begrunner og setter ord på det en gjør. «Pedagogisk arbeid mye enklere gjort enn sagt!» Me er ikke flinke nok til å sette ord på kunnskapen vår. Oftest diskuterer vi bare internt i lukka grupper. Vi må ta noen diskusjoner ut i «det åpne rom». En av 3 bhg. lærere sier de blir pålagt å gjøre ting de ikke syns er til barnets beste. Gjør valg ut fra faglig kunnskap. Grip øyeblikket! Handlingsfrihet uten tanke på Pisa ranking
Per Tore Granrusten, førstelektor, Dronning Mauds Minne Høyskole BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA- MELLOM STYRING OG LEDELSE. Styrere med master i ledelse = barnehagelektorer? Frihet til å velge, legitimitet til å lede. Monika Rathle VERDIPEDAGOGIKK OG LEDELSE Å få organisasjonen til å gå i takt er ikke enkelt. Alle skal være med, men alle er forskjellig. Individuell veiledning Holde entusiasmen vedlike God struktur Gi ansvar, føle eierskap og fellesskap Bygge tillit Viktig at ped.ledere ikke bare blir utførere, men bidragsytere Vær tett på og tydelig Lytte til de i egen organisasjon Pål G.Rystad, høyskolelektor, Dronning Mauds minne Høyskole STYRERENS ROLLE I OPPFØLGING AV DET PEDAGOGISKE ARBEIDET. Gap passelig høyt. Ta litt oppgaver fra ped.leder så de får frigitt litt tid til prosjektet. De minste lærer av ting de ser - da må de kunne se det for å kunne peke. Ikke ta alt som kommer fra overordna. Ikke vær så lojal mot alle andre enn barna. Sett foten ned! Vær stolt av det! Stol på egen kunnskap og bruk skjønn. Ikke bare vær engasjert, men også reflektert!
Elin Ødegård, førsteamanuensis, læringssenteret, Universitetet i Stavanger LEDELSE OG VEILEDNING. Som ild og vann eller hånd i hanske Samhandling som strategi for ledelse
Paul Otto Brunstad: EGON OLSENSYNDROMET-VI HAR EN PLAN; MEN HVA SKJER NÅR DEN IKKE DEKKER VÅRT OMRÅDE? Mange planer i ringpermer Fremtida ser bra ut for vi har lagt plan, så nå ser det lysere ut Planene gjør hverdagen mer oversiktlig Planer må alle legge, må bare huske hvor de ligger Kan ikke dekke alt Ikke kontroll, men vi har en plan Av og til blir vi så opphengt i planen at vi blir blind for andre ting Plan er best når du ikke trenger den Planer kan hindre kvalitet og utvikling Viktig å planlegge hensikt og mål og evaluere jevnlig Ja til planer, men ikke for mange da ser vi ikke den folkelig kunnskap