Høringsinnspill planprogram samfunndel: Det vises til mottatt publisert Kommuneplan Samfunnsdelen, med høringsfrist

Like dokumenter
Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Kommuneplan for Færder kommune

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

ET RÅDSLAG OM STRATEGI

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Virkemidler. Verktøykasse for samfunnsutvikling

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE Arkivsaksnr.: 14/650 Journalpostløpenr.: 15/15969

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Strategidokument

Strategidokument

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune


Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

PLANPROGRAM. kommuneplanens samfunnsdel og utredningsbehov i tilknytning til kommunereformen

Balsfjord kommune for framtida

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Kommunestruktur i Lister

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Samlet saksframstilling

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen Suksessfaktorer i by- og tettstedsutviklingsprosjekter med fokus på vern og ny bruk av eldre bygninger

Teksten settes her. med ny næringsplan!

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Høringsuttalelse Os kommune kommuneplanens samfunnsdel

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

Virksomhetsbeskrivelse med kravprofil

Høringssvar - Verneplan for Færder Nasjonalpark:

Regionplan Agder 2030 Status og veien videre

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kommuneplan samfunnsdel

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

Hvordan kan samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor bidra til å løse morgendagens utfordringer? Kommunalsjef Geir Skjæveland, Arendal kommune

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommuneplan Samt innspill til varsel om oppstart av planarbeid

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

Kommunal planstrategi Forslag

Nasjonale forventninger og planstrategi

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

R U N D T R E V I S J O N AV I G J Ø V I K K O M M U N E

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

DIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Kommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009

Transkript:

Tønsberg, 10.01.14 Høringsinnspill planprogram samfunndel: Innledning Det vises til mottatt publisert Kommuneplan Samfunnsdelen, med høringsfrist 10.01.2014. Vi viser innledningsvis til tidligere innsendt høringsinnspill. I dette notatet ønsker vi å gi nærmere presiseringer innen for følgende 3 hovedpunkter: 1. De 4 grunnleggende føringer med forslag til nytt punkt 2. Generelle tanker om målformuleringen 3. Forslag til nytt hovedmål som berører temaene: Næringsutvikling Boligpolitikk og boligbygging Utbyggingsstrategi Samordnet areal- og transportplanlegging Våre forslag til nye punkter og punktformuleringer er basert på innspill og ønsker fremkommet i workshop avholdt 14.02 2013, og er her forsøkt ytterligere presisert og konkretisert. VI har også orientert oss i Regjeringens «Veileder» for utforming av kommuneplan samfunnsdelen, i vår begrunnelse. Enn videre støtter vi også våre argumenter på de nasjonale forventningene man har til kommunal (og fylkeskommunal) planlegging utgitt i egen publikasjon av Regjeringen. Tønsberg Næringsforening Postboks 418 3101 Tønsberg Besøksadresse: Kammegaten 6, 3. etg. (gamle håndverkeren) Tlf: 951 44 655 post@tonsberg-naringsforening.no www.tonsberg-naringsforening.no

1. De fire grunnleggende føringer: I samfunnsdelen punkt 4 listes det opp fire punkter som skal fungere som bakteppe og være førende for målene i Tønsberg Kommunes utvikling. TNF mener at i disse 4 grunnleggende føringer bør settes inn et nytt punkt: «Ressursstyring- og kommuneøkonomi». 1.1 Bakgrunn: Tønsberg Kommune er pr. d.d på Robek-listen til tross for at vi er en tilflytter kommune. Dette må etter vår mening bla være et resultat av manglende god ressursstyring/ økonomisk forvaltning over en viss periode. At vi nå er inne i en hard «skippertaks»- periode, er ikke tilstrekkelig å tufte fremtidens visjoner på om god utvikling i Tønsberg Kommune. Vi etterlyser derfor en tilføring av ovennevnte punkt, slik at kommunen i større grad viser at de tar kravet om samfunnsansvarlig drift inn i «bakteppet» for Tønsbergs utvikling fremover. TNF mener at det vil være et positivt signal, - og en nødvendighet - at kommunen beskriver, eller selv påpeker, hvordan man ser for seg å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Dette er igjen viktig for at Tønsberg kommune skal kunne ha en effektiv tjenesteproduksjon, samt å styrke kommunens handlingsrom. I denne føringen bør man etter vårt skjønn også beskrive en sannsynlig kommende kommunesammenslåing, og hvilke muligheter dette vil gi regionen gjennom økende statlige midler og skjønnsmidler, samt effektivisering av tjenestetilbudet som kommer innbyggerne til gode. Vi er kjent med at Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme aktivt har søkt om midler til å utrede en sammenslåing via Fylkesmannen i Vestfold som har formidlet søknaden inn til departementet. Det vil derfor være naturlig at denne prosessen som er igangsatt gjenspeiles i den kommende planlegging slik at man foruten økonomiske aspekter også kan fokusere på et styrket lokaldemokrati, herunder mindre statlig og fylkeskommunal overstyring. Om vår region ikke selv tar initiativet til en fremtidig sammenslåing, er det gjennom den nye regjeringsplattformen store muligheter for at det kommer en kommunereform som gjør at sammenslåing av mange kommuner blir et faktum. Ved å kommunisere positivt om denne prosessen som nå er igangsatt, kan vi både unngå å bli «overstyrt» samtidig som vi forbereder innbyggerne på den mulige kommende prosessen. Det virker for oss uansett lite heldig om prosessen overhodet ikke skal nevnes i den kommende planen som i utgangspunktet skal gjelde for mange år fremover. 2. Målformuleringer: Vi synes dokumentet slik det står i dag har mange gode momenter og formuleringer, men savner likevel en tydeligere profil mht mål- og målformuleringer, - og noen ambisiøse og visjonære tanker for hvordan Tønsbergs fremtid skal være. Vi har notert oss at kommunen ønsker å arbeide med ny/revidert visjon. At man ikke har rukket dette før samfunnsdelen bør ikke være til hinder for at vi i denne kan ha noen ambisiøse mål å strekke oss etter. 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for vårt ønske om en annen type målformulering, er i sterkere grad å appellere til kommunens administrasjon og politiske ledelse for begrepet eller faget - 2 -

«stedsutvikling». Stedsutvikling er i bunn og grunn lokalsamfunnsutvikling, og skal vi lykkes med stedsutvikling må kommunene ønske og makte å påta seg rollen som samfunnsutviklere. Kommunene må evne å se utover sin rolle som tjenesteytere og forvaltere. De må ha et helhetlig, langsiktig og overordnet grep på utviklingen av stedet. Kommunen må også evne å spille på lag med næringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. De må ha et politisk lederskap som ser muligheter der andre ser begrensninger og som tør å vise mot og ta nye grep for å skape fremtiden. Med dette perspektivet foran oss gir det oss muligheter til å formulere hovedmål som i større grad appellerer til samlet attraksjonskraft. Her vil de ulike delmålene være virkemidler som berører alle sider av lokalsamfunnet vårt. Dog velger TNF likevel å ikke kommentere forhold som tydelig faller utenfor en næringsforenings engasjement slik som frivillighet, helse, omsorg m.m. selv om også dette er viktige fragmenter i samlet stedsutvikling og attraksjonskraft. Vårt innspill er at man endrer dokumentet noe i oppbygging og lar noen (eks. 4-6) hovedmål få først og størst oppmerksomhet. Slik som dokumentet nå er bygget opp er utfordringene viet mye oppmerksomhet, mens det er mindre til mål- og måloppnåelsen. Et innspill videre er at samfunnsdelen bør beskrive overordnede mål både for kommunesamfunnet og for kommuneorganisasjonen. For oss er det noe utydelig om «føringene» som er opplistet er mål i seg selv, eller kun en nærmere beskrivelse av et mål. Vi mener det kan være praktisk å dele opp i hovedmål, deretter delmål med tilhørende beskrivelser av strategi/tiltak. Videre synes vi at målene må kunne defineres konkret, jfr. også Regjeringens veileder til samfunnsdelen. Dette vil etter vårt skjønn gjøre det langt enklere å skape et levedyktig dokument vi kan styre etter, som kan gi de resultater vi ønsker oss for et lokalsamfunn: Målet må være målbart Målet må være oppnåelig Målet må være realistisk Målet må være tidsbestemt 3. Forslag til målformulering: TNF har ønske om å fremme forslag til ett av hovedmålene i samfunnsdelen, med tilhørende delmål. Punktene er ikke nødvendigvis uttømmende, men et forslag til gruppering av viktige beskrivelser for hvordan man ser for seg at målene kan nås. 3.1 Nytt forslag til ett av hovedmålene: «I 2015 er Tønsberg Kommune en aktiv samfunnsutvikler og en foretrukket region for etablert og nytt næringsliv». «Tønsberg Kommune skal være en aktiv samfunnsutvikler og en foretrukket region for etablert og nytt næringsliv, slik at kommunen kan vise til en prosentvis høyere vekst i næringslivsetableringer enn i foregående planperiode. De overordnede rammebetingelsene må være forutsigbare, og gi rom for utvikling av nåværende og fremtidige næringsutvikling. - 3 -

TNF ser det som svært viktig at Tønsberg kommune setter seg selv i førersetet som dyktig samfunnsutvikler og er ansvarshaver for at dette blir gjennomført. De gode og langsiktige løsningene for Tønsberg-regionen med hensyn til næringsutvikling, boligpolitikk, utbyggingsstrategi og arealplanlegging, må vies en samlet oppmerksomhet, og forutsetter god samhandling med aktører og grupperinger i næringsliv, enn videre at de offentlige tjenestene samhandler godt. (Arealkonferansen med kommune, fylkeskommune, fylkesmann og næringsliv, Næringsforum etc. er eks. på gode arenaer for å løse behov og utfordringer, etc). Samfunn- og næringsliv endrer seg raskt, og vi er avhengig av en kommune som har endringskompetanse og ser muligheter. Tønsberg kommune må ønske å være en viktig og god samarbeidspartner med andres øyne, slik at omdømmet styrkes og at hovedmålet gjenspeiles i attraksjonskraften. Det er enn videre en generell nasjonal forventning at det tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Vi forutsetter at næringslivets behov må settes høyt på prioriteringslisten, jfr den negative trenden i næringslivet i Vestfold og Tønsbergregionen. En del av arealavklaringen løses i RPBA, men mtp det som skal løses i kommuneplanen forutsettes vi at kommunen har endringskompetanse i sine vurderinger slik at ikke næringslivet bokstavelig talt taper terreng i en fremtid som er vanskelig å få full oversikt over. I denne sammenheng er det også viktig at man har perspektivet for øyet om at man ser at næringslivet etablerer seg der det er hensiktsmessig mtp marked. Kommuneplanens samfunnsdel bør etter vårt skjønn gjenspeile disse viktige perspektivene idet denne er førende for den etterfølgende arealdelen av kommuneplanen. Det er også en generell nasjonal forventning at kommunen legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Det er fremhevet at landskap, kulturmiljøer og kulturminner utgjør et viktig grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. Slike verdier kan bidra til å utvikle attraktive lokalsamfunn og reisemål, og utgjør en konkurransefaktorer for etablering av virksomheter og valg av bosted. Vi forutsetter derfor at den pågående reiselivssatsingen initiert av Vestfold Fylkeskommune, samt Nasjonalparksatsingen følges opp også av kommunen. Utfra ovennevnte betraktninger fremmes herved forslag til følgende delmål for dette hovedmålet: a) Tønsberg Kommune skal i sin tjenesteyting ha et løsningsorientert fokus, med størst mulig grad av fokus på muligheter. Utfordre, motivere og inspirere forslagsstillere og næringsliv som er avhengig av kommunen som samarbeidspartner Være til stede og ta initiativ til dialogmøter som fremmer samhandling i alle berøringspunkter mellom kommune og privatnæringsliv/utviklere. Utvikle en felles forståelse mellom private aktører og kommunens ansatte om hva slags forventning man kan ha til kommunens tjenester innenfor samfunnsutvikling- og næringsliv. b) I 2020 (eksempelvis) skal regionens behov for arbeidskraft være dekket, og arbeidsledigheten være lavere enn landsgjennomsnittet: - 4 -

Tønsberg Kommune skal ha et kunnskapsgrunnlag om hva slags arbeidskraft regionen behøver og ønsker, slik at kommunens overordnede planer ivaretar en ønsket utvikling. Tønsberg Kommune skal legge til rette hensiktsmessige lokasjoner for etablering av private og offentlige aktører, slik at ønsket vekst og utvikling oppnås. Tønsberg kommune skal legge til rette for at et variert arbeidsliv, slik at det gis mulighet for arbeid til varierte aldersgrupper. Tønsberg kommune skal tilrettelegge for et allsidig næringsliv, slik at de som ønsker å etablere seg, gis mulighet til det. Styrke fokus og ivareta det eksisterende næringsliv, slik at rammebetingelsene gir rom for vekst og utvikling. Skape internasjonal attraktivitet, slik at veksten i etablering av internasjonale selskaper øker. Være holdningsskapende: Utvise enighet og anerkjennelse om at arbeid er grunnlaget for Norges fremtidige velferdsmuligheter. c) I 2016 skal Tønsberg ha tatt en tydeligere posisjon mtp på å være attraktivt sted for kompetent arbeidskraft, og HBVs institusjonelle muligheter inn i attraksjonskraften. Samarbeid og interesse for Høgskolens kompetanse Etablere et forum hvor kommunens behov og Høgskolens kompetanse kan møtes og mulig danne prosjekter som kan utløse forskningsmidler. d) Tønsberg Kommune skal være en engasjert pådriver for helhetlig- og løsningsorientert areal- og byplanlegging som muliggjør en god bolig- og næringssammensetning over tid. Planarbeidet skal ferdigstilles ila 2014. Besørge planmessige gode grep som hindrer stillstand i utviklingen. Delta i fellesprosjekter med private aktører som kan gi verdifulle tilskudd av faglig- og økonomisk art innen byutvikling- og regional planlegging. Plassere og oppdatere Tønsberg i det regionale infrastruktur- og arealbildet. e) Tønsberg kommune skal innen 2014 aktivt bidra til økt reiselivssatsing, jfr Vestfolds fornyede reiselivssatsing og etablering av Færder Nasjonalpark. Utarbeide en fornyet reiselivsstrategi med ressursforvaltning og målsettinger for turistkontor og funksjoner Beskrivelser om hvordan de ønsker å forvalte og utnytte de sterkeste trekkplastrene i Tønsberg-regionen. Med vennlig hilsen Tønsberg Næringsforening Eli K. Saastad Daglig leder - 5 -