Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs
Bakgrunn Mange leger som har befatning med pasienters førerkortspørsmål føler et visst ubehagsaspekt. Rollen som pasientens advokat kan komme i konflikt med rollen som sakkyndig premissleverandør. Pasientens behov for å kjøre kan stride mot fellesskapets behov for beskyttelse mot potensielt risikable sjåfører. Ubehaget kan reduseres ved å klargjøre legens sakkyndigrolle. En eventuell avgjørelse om å fravike reglene tas av forvaltningen, ikke legen. Kjennskap til regelverket og hvilke opplysninger som vektlegges, letter imidlertid legens oppgave og bidrar til raskere saksbehandling for pasienten.
FØREREN ER ÅRSAKEN! I følge Jørg Mørlands kommentarartikkel i Tidsskriftet for Dnlf 14/2013 finnes det 6 typer farlige sjåfører: De som kjører: Alkoholpåvirket Påvirket av andre rusmidler og/eller legemidler 1,3 millioner mennesker dør i trafikken hvert år!! WHO anslår 2,4 millioner i 2030!! Sivil luftfart ville blitt forbudt i løpet av 1 måned dersom dødstallene var som i veitrafikken! For fort! På rødt lys Bryter andre trafikkregler Uten setebelte Og kanskje: Sitat Klaus Bruggemann Fit to drive - konferansen i Berlin 2013, Jørg Mørland Tidsskriftet Dnlf 14/2013 de yngste og de eldtse
Folkehelseinstituttet har kalkulert ut fra sine by the road undersøkelser at det foregår ca 150.000 rusturer daglig i Norge! Grunn til å ta det alvorlig?
Adressa.no 28.01.13
VANEDANNENDE LEGEMIDLER FORSKRIVNING OG FORSVARLIGHET HELSETILSYNET 2001 Dokumentdato 14.9.2001. IK-2755
IS1348 2010 IS-1348 2011 gabapentin, pregabalin
Gjeldende fra 31.03.2013
IS-1348 heter nå IS-2070 i den nye versjonen IS-1437 Legeveilederen for attestutskriving er trukket tilbake, men skal revideres og man skal foreløpig forholde seg til IS-2070
Ikrafttredelse 01.10.2016 Kapittel 2. Generelle bestemmelser 2. Generelt krav til helse Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse. Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell 34, jf. 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov 48.
5 Undersøkelsen av førerkortsøker Vurdering av om helsekrav er oppfylt for føring av motorvogn skal utover en generell helseundersøkelse omfatte: A) Undersøkelse av sensoriske funksjoner B) Vurdering av kognitiv funksjon, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser C) Undersøkelse av førlighet D) Vurdering av legemiddelforbruk og bruk av rusmidler E) Blod-, urin- eller andre relevante prøver og undersøkelser i den utstrekning det er nødvendig for å bedømme søkers helsemessige skikkethet
Til forskrift følger en ny veileder. Førerkort Nye helsekrav (regler) til førerkort fra 1/10-16. Alle som skal søke om førerkort må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen. Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Førerkortveileder gjeldende f.o.m. 1. oktober 2016 Det ser ut til at denne gir greie praktiske råd på hvordan aktuelle pasienter skal følges opp. Klageinstans for vedtak fattet av fylkesmannen i dispensasjonssaker www.helseklage.no
Veilederen gjelder ikke bare medikamenter og rus! Men omhandler også: Syn Nevrologiske lidelser Psykiske lidelser Hjerte/kar-sykdommer Utviklingshemminger Diabetes Kognitiv svikt Respirasjonssvikt Nevrologiske lidelser Hørselssvekkelse Medikamenter Førlighetssvekkelse Rusmiddellidelser ADHD Generell helsesvekkelse Førerkort med geografisk begrensing
34. Helsekrav ved noen spesifikke psykiske lidelser og svekkelser For psykiske lidelser og svekkelser som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen i tabellen er ikke uttømmende. Ved all psykisk helsesvekkelse gjelder bestemmelsene i 33.
Om dette sier veilederen:
Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen 35. Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen Helsekrav er ikke oppfylt dersom alkohol, rusmidler eller legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. 36. Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen Helsekrav ved noen midler som kan påvirke kjøreevnen, fremgår av tabellen i annet ledd. Listen er ikke uttømmende. Ved all bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen, gjelder kravene i 35.
Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt, 35 og 36
Om alkohol sier veilederen bl. a.
Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt
Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt
Om dette sier veilederen:
Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt 37. Ved bruk av to legemidler opplistet i 36, reduseres angitt døgndose med 50 % Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i 36.
7 Dispensasjon. Vurdering av dispensasjonsspørsmål er ingen strafferettslig vurdering. Det må i disse sakene foretas en skjønnsmessig vurdering av validiteten og konsekvensene av de prøvesvar som foreligger. En dispensasjonsvurdering skal ikke bygges på prøver alene, men på en kombinasjon av klinisk og laboratoriemessig verifikasjon av opphørt skadelig bruk. I praksis betyr dette at testing i førerkortsaker kan skje i henhold til IS -2231 som omhandler medisinske prøver, men man bør vurdere behovet for prøvetaking etter sanksjonære prøver hvis det f. eks kan være vanskelig å fastslå at det virkelig er prøvegivers urin som leveres. Dispensasjon fra bestemmelsene i kapittel 4 til 18 skal bare gis der det etter en samlet vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå en søknad om dispensasjon. Søkers behov for førerett skal ikke inngå i vurderingen. Søknad om dispensasjon avgjøres av Fylkesmannen på søkerens bosted. Klage på Fylkesmannens vedtak sendes Helseklage.
Når inntrer så meldeplikten??? FOR 1984-07-13 nr 1467: Forskrift om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav. Meldeforskriften 2 pkt 2, sier: Dersom legen antar at innehaver av førerkort har en midlertidig helsesvekkelse som ikke vil vare ut over 6 mnd, skal han gjøre vedkommende oppmerksom på at han i følge førerkortforskriftenes 11 a ikke har lov til å føre motorvogn. Det må noteres i journalen at advarsel er gitt. Pasienten er juridisk forpliktet til ikke å kjøre motorvogn. I noen tilfeller vil forbruket/situasjonen gjøre det naturlig med skriftlig melding til pasienten og fylkesmannen umiddelbart.
Hvordan ser det så ut at prosedyren blir? Fastlegen sender melding til Fylkesmannen om at pasienten bruker for mye medisiner eller alkohol til å oppfylle helsekravet i førerkortforskriften Eventuelt etter å ha prøvd nedtrapping i 6 måneder der man har opplyst og journalført at pasienten ikke oppfyller helsekravet i nedtrappingsperioden. Det er pasientens ansvar å ikke kjøre bil!!! Fylkesmannen sender melding til politiet som inndrar førerkortet Så må man se i forskriften og veilederen hvilke krav som settes til at pasienten kan få tilbake førerkortet Det er pasienten som har ansvaret for å oppfylle kravene med hjelp av fastlegen
Prosedyren forts Da er det f. eks slik ved tap av førerrett pga alkohol forbruk gruppe 1 Fastlegen utfyller en ny førerkortattest, hvis prøvene er OK Pasienten oppsøker politiet som opphever sperring Pasienten går til trafikkstasjon og får nytt førerkort med tidsbegrensing
11/2014 Veileder IS-2231- Prosedyrer for rusmiddeltesting Nye prosedyrer for rusmiddeltesting fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet har utarbeidet nye prosedyrer for rusmiddeltesting. Veileder IS-2231- Prosedyrer for rusmiddeltesting, erstatter tidligere rundskriv IS-13/2002 (kvalitetskrav ved medisinske prøver) og IS-14/2002 (kvalitetskrav ved sanksjonære prøver). De nye prosedyrene er basert på disse to rundskrivene, utvalgte internasjonale retningslinjer og litteratur innen fagfeltet. Rusmiddeltesting i andre biologiske materialer som hår og spytt, omtales nå i prosedyrene. Veileder 2231- Prosedyrer for rusmiddeltesting www.helsedirektoratet.no
Bruk av laboratorieprøver for påvisning av inntak av alkohol, medikamenter og rusmidler i forbindelse med førerkortsaker Høyt rusmiddelforbruk vil ofte medføre at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt. Ved kjent eller mistenkt overforbruk av rusmidler er det derfor ofte aktuelt å sette i verk kontrollopplegg med laboratorieanalyser for å kartlegge om helsekravet er oppfylt, eller som forutsetning for at Fylkesmannen skal kunne gi dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav. Vi vil her gi en oversikt over aktuelle laboratorieprøver og foreslå mulige prøvetakingsstrategier for å kunne iverksette hensiktsmessige og individuelt tilpassede kontrollopplegg.
Tabell med oversikt over alkoholenheter og innhold av gram alkohol Volum% alkohol Innhold angitt som volum (cl) per glass Alkoholinnhold angitt i gram per glass Juleøl, sterkøl 5,5-9,9 33 14,5-26,1 Øl, pils 4,5 35-50 12,6-18 Lettøl 2,5 35 7 Rødvin, hvitvin (svakvin) 7-15 12 6,7-14,4 Hetvin (sterkvin) 15-22 7,5 9-13,2 Likør 15-60 4 4,8-19,2 Brennevin 37,5-43 4 12,0-13,8 1 Alkoholenhet (1 AE) er i Norge definert som 15 ml (12,8 g) ren alkohol Eksempler på 1 AE er: En flaske (33 cl) pils på 4,5 vol % Et glass (15 cl) vin på 12 vol % Et lite glass (7,5 cl) sterkvin 20 vol % Et lite glass (4 cl) brennevin 40 vol %
Alkoholmarkører Indirekte markører Direkte markører ASAT Etanol ALAT Etylglukuronid Gamma-GT Etylsylfat MCV Fosfatidyletanol CDT %
Kontroll av alkoholforbruk
Tolkning av PEth analysen OBS! Ny nedre grense fra høst 2016
Etylglukuronid (EtG) og Etylsulfat (EtS) i urin Etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) dannes ved konjugering av etanol og vil således defineres som inntaksmarkører. De analyseres vanligvis sammen, og gir da samlet en svært høy sensitivitet og spesifisitet for alkoholinntak. Både EtG og EtS har betydelig lengre halveringstid enn etanol og kan således påvises i blod og urin etter at etanol er eliminert. Analyse av EtG/EtS egner seg godt hvis det er behov for å dokumentere totalavhold fra alkohol. Påvisningsvinduet er lengst i urin og vil avhenge av etanoldosen og påvisningsgrensen for analysemetoden. Ved de påvisningsgrenser for EtG og EtS som vanligvis benyttes i norske laboratorier, vil påvisningsvinduet i urin anslagsvis kunne være: - Opptil 24 timer ved inntak av 1-2 alkoholenheter - Opptil 48 timer ved inntak av 3-4 alkoholenheter - Opptil 5 døgn etter omfattende inntak av etanol Ut fra dette anses vanligvis prøvetaking to ganger per uke, eventuelt en gang per uke kombinert med muligheten for stikkprøver, som et adekvat prøvetakingsregime for å dokumentere alkoholavhold (se figur 2). Små alkoholinntak vil likevel kunne passere uoppdaget.
Forslag til mulig kontrollopplegg med PEth og EtG/EtS, der avholdenhet eller lavt alkoholinntak er et krav
Forslag til kontrollopplegg for andre rusgivende stoffer enn alkohol
IKKE BARE LEGENE SOM ER SLEPPHENDTE!! PRODUSERES LEGALT: Både «Valium» og «Rivotril» produseres av det sveitsiske legemiddelfirmaet Hoffmann-La Roche. Roche Norge vil ikke overfor Dagbladet kommentere hvorfor de tror så mange av deres produkter blir innført illegalt til Norge, men skriver i en e-post at «dersom Roche får henvendelser fra Politimyndighetene så vil vi samarbeide på best mulig måte».
Dette er forbudsgrenser for rusgivende medikamenter i trafikken der sjåfør ikke har resept. Hvis man har resept på behandling blir det individuell vurdering Det er beregnet rusdoser som tilsvarer forskjellige alkoholpromiller for individer som ikke bruker medikamenter fast - enkeltinntak!
FHI-rapport Påviste stoffer i utvidede tester, hele landet, 2015
FHI-rapport Påviste stoffer i utvidede tester, 2015
FHI-rapport Påviste stoffer i utvidede tester, 2015
Hvor lenge etter inntak er virkestoffet i kroppen Folkehelseinstituttet.no
Et benzodiazepin er et benzodiazepin, alle virker over GABA-receptoren Substans Indikasjon/ salgsnavn Halveringstid i timer Ekvipotens til 5 mg diazepam Tid til maksimal virkning Angst og uro T ½ mg timer Alprazolam Xanor 12 0,25-0,5 1-2 Diazepam* Stesolid, Vival, Valium 20-72 5* 0,5-1,5 Oksazepam Alopam, Sobril 10-15 15-25 2-4 Klonazepam Rivotril 30-40 0,25-0,5 0,5-1 Søvnvansker T ½ mg timer Flunitrazepam Flunipam 24 0,25-0,5 1-1,5 Nitrazepam Apodorm, Mogadon 24 5 1,5-2 Zolpidem Stilnoct, Zolpidem 2,4 5-10 0,5-1 Zopiklon Imovane, Zopiklon 4-6 3,75-5 1-2
Never give up Takk for oppmerksomheten! Avd. for klinisk farmakologi www.stolav.no/farma