Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist:

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Tone Indergaard / Deres dato Deres ref / Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: Fylkesmannen i Troms vil komme med noen innspill til høringsnotatet. Vedlegg 1 1 Definisjoner Høringsinstansenes syn: -Det bes spesielt om høringsinstansenes syn på om det er behov for andre definisjoner enn de som er foreslått. Vi kan ikke se at det er behov for flere definisjoner enn de som er foreslått. Førerkortforskriften 2-1 nytt tredje ledd «Med søker om førerett forstås en person..» Kommentaren er av språklig art og omhandler bruk av ordet «førerett» i hele høringsnotatet. Er det riktig å si «førerett» eller «førerrett»? Er det en rett som fører, eller er det en rett til å føre? Det heter «førerkort», ikke «førekort». Vi mener ordet «førerrett» bør brukes. 7 Dispensasjon -Vil vilkårene for å gi dispensasjon, «særlig tungtveiende grunner» og «åpenbart urimelig», gi en tilstrekkelig innsnevring av dispensasjonsadgangen? -Bortfall av «behov» som en del av vurderingen ved dispensasjon Det er vanskelig å tenke seg hva som er «særlig tungtveiende grunner» når «behov» ikke skal være en del av vurderingen. Vilkåret «åpenbart urimelig» kan det være lettere å tenke seg eksempler på, i alle fall ut fra Fylkesmannens kunnskap om noen av dem som nå har dispensasjon. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen

2 Side 2 av 5 15 Helsekrav ved kognitiv svikt Det er viktig at veilederen gir klare føringer slik det står i høringsnotatet, og at det går klart fram hvilke tester som anbefales og hvordan de skal brukes. 17 Spesielle bestemmelser ved noen nevrologiske sykdommer tabell -Kommentarer: Punkt 4: skal det ikke også i dette punktet gjelde hjerneslag med remisjon innen 1 uke som i punktene 1-3 og 5? Punkt 7: I forslaget står det at helsekrav er oppfylt ved MS dersom det etter medisinsk vurdering er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne, og at helseattest kan gis.dersom nevrolog anbefaler det. Det må gå klart fram at det er nevrolog som skal gjøre den medisinske vurderingen. Punkt 8: ALS o.a. sykdommer: Det må presiseres at medisinsk vurdering skal gjøres og evt. anbefaling skal gis av nevrolog. (som i de andre punktene). Punkt 9: Demens: Det står at helsekrav er oppfylt dersom nevrolog med spesiell kompetanse etter helhetlig vurdering osv. Andre relevante spesialister som spesialist i geriatri og alderspsykiatri bør tas med. Punkt 10: Traumatisk hjerneskade ved kramper gjelder helsekrav som ved epilepsi. Er det gjort en vurdering av at kramper helt i akuttfasen skal vurderes på samme måte som kramper senere i forløpet? 20 Spesielle krav ved noen former for epilepsi og epilepsilignende anfall tabell -Er inndeling av anfallstyper ved epilepsi hensiktsmessig og lett å forstå? Inndelingen krever at nevrolog gjør en diagnostisk vurdering som medfører at anfall kommer inn under et av punktene i listen. Fylkesmannen har ofte måttet be om utfyllende opplysninger fra nevrolog fordi vurderingen av anfallet/anfallene ikke har vært entydig. Nå må imidlertid nevrolog vurdere konkret årlig risiko for nytt anfall med tanke på om helsekravene er oppfylt, og det er viktig at inndelingen oppleves som hensiktsmessig fra nevrologisk synspunkt. -Er «strukturelle endringer i hjernen» et entydig begrep i denne sammenheng? Ikke alle strukturelle endringer i hjernen er relevante med tanke på epileptisk anfall, som forandringer i dypere hjernestrukturer, evt. tilfeldig påviste. Det blir derfor avgjørende om nevrologer generelt oppfatter «strukturelle endringer i hjernen» i denne sammenhengen som entydig. -Er begrepet årlig risiko for anfall et godt begrep i vurderingene? Det er viktig at nevrologer, som skal uttale seg om risiko, oppfatter dette som et meningsfullt begrep hvis det skal brukes. 22 Spesielle bestemmelser ved noen former for bevissthetstap (synkope) og bevissthetsforstyrrelser tabell

3 Side 3 av 5 -Hvordan stiller høringsinstansene seg til at det gis separate bestemmelser om bevissthetsforstyrrelser av annen årsak enn epilepsi? For Fylkesmannen oppfattes dette som en hensiktsmessig videreføring av gjeldende retningslinjer. -Hvordan stiller høringsinstansene seg til bestemmelser om risikovurdering på 20 og 2 prosent? Slik risikovurdering må gjøres ut fra medisinsk kunnskap og vurdering av årsaksforhold. Det blir derfor avgjørende om relevante spesialister opplever at dette lar seg gjøre i det enkelte tilfelle. Når det gjelder punkt 2 og 3, vil vi imidlertid bemerke at det kan synes vanskelig å vurdere prosentvis risiko for gjentakelse ved bevissthetsforstyrrelse(r)/synkope(r) som er «uten avklart årsak». For disse punktene bør det det også for førerkortgruppe 1 tilføyes at risikovurdering skal gjøre av relevant spesialist. 35 Helsekrav ved noen spesifikke psykiske lidelser tabell Er det gjennomtenkt at det for punkt 1 (schizofreni), punkt 3 (flere sykluser med maniske episoder og punkt 5 (personlighetsforstyrrelse) ikke er nevnt at helseattest gis av relevant spesialist, mens det for punkt 2 (en manisk episode) og punkt 4 (andre psykotiske lidelser) står at helseattest gis av relevant spesialist? Relevant spesialist burde etter vår mening være involvert for alle disse psykiske lidelsene. 37 Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen tabell -Kommentarer som gjelder legemidler: Som pregabalin (Lyrica), så brukes også gabapentin (Neurontin) en del ved kroniske smerter. Kun pregabalin er oppført i tabellen, og evt. misbrukspotensiale er vel stort sett knyttet til pregabalin. Begge preparatene er riktignok antiepileptika. Vi tror imidlertid det ville være hensiktsmessig for fastleger som skal vurdere medikamentbruken at også gabapentin nevnes spesielt i tabellen. Vi ser ikke så sjelden at levomepromazin (Nozinan) brukes som sedativum (altså ikke antipsykotikum), i doser mellom 5 og 40 mg. Dette kunne ha vært tatt med i tabellen på lik linje som antihistaminer som sedativum. Bruk av levomepromazin som antipsykotisk medisin er nå sjelden. Noen leger gir melatonin (Circadin) for søvn, evt. sammen med zopiklon (Imovane). Bør melatonin også tas med i tabellen? -Kommentarer som gjelder alkohol: Etter vår oppfatning er det ikke er konsekvens bak formuleringene. For punkt 1, skadelig bruk, er det presisert at helsekrav er oppfylt etter henholdsvis 6 måneder (gruppe 1) og ett år (gruppe 2 og 3) der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av blodprøver. Deretter kan helseattest gis forutsatt at «kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk».

4 Side 4 av 5 For punkt 2, avhengighet av alkohol, er helsekrav oppfylt etter henholdsvis 12 måneder (gruppe 1) og tre år (gruppe 2 og 3) dersom månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av blodprøver. Videre kan det gis helseattest for gruppe 1 forutsatt at «umeldte, kvartalsvise kontroller viser fortsatt normaliserte blodverdier», og for gruppe 2og 3 forutsatt at «oppfølging og umeldte kontroller gjennomføres minst hver annen måned». Dersom det er underforstått at det også for gruppe 2 og 3 fortsatt skal være normaliserte blodverdier, bør dette presiseres. Det kan være uklart hvordan en skal vurdere hva som er «kontrollert bruk» sammenholdt med «normalisering av blodverdier». Vil dette innebære det samme? Diagnostisering når det gjelder alkohol (skadelig bruk og avhengighet), relaterer seg i forskriften til diagnosesystemet ICD-10 som brukes i spesialisthelsetjenesten. Diagnostisering og oppfølging av alkohollidelser vil i stor grad foregå i primærhelsetjenesten, og i diagnosesystemet ICPC-2 finnes ikke tilsvarende differensiering mellom skadelig bruk og alkoholavhengighet. Vil veilederen gi fastleger et godt grunnlag for å foreta denne differensieringen? I følge høringsnotatet vil det i veileder bli gitt klare føringer for hvordan oppfølging og prøvetaking skal skje ved bruk av de ulike rusmidlene, og det er en absolutt nødvendighet. Høringsinstansene bes uttale seg spesielt om: -Er differensierte krav til kontrollert bruk og avholdenhet fra alkohol realistiske krav i en forskrift? -Kommentar Se over. Det kan være problematisk å definere hva som er «kontrollert bruk». 38 Bruk av flere legemidler Bruk av tre eller flere legemidler som kan ha innvirkning på kjøreevnen er ikke forenlig med føring av motorvogn. Vi går ut fra at dette gjelder legemidler under alle punktene i tabellen i 37. Ved bipolar affektiv lidelse er det noen pasienter som bruker både antidepressivum (eks. Remeron) og antipsykotikum (eks. Abilify) og stemningsstabiliserende medikament som også er antiepileptikum (eks. Orfiril), og som på dette fungerer godt og stabilt. Vil det åpnes for dispensasjon i en slik situasjon for førerkort i gruppe 1? 39 Helsekrav ved respirasjonssvikt tabell -Hvordan stiller høringsinstansene seg til at reglene skjerpes for førerkortgruppe 2 og 3? Vår erfaring er at det er svært sjelden at personer med respirasjonssvikt og tilførsel av oksygen søker om førerkort i gruppe 2 og 3. Skjerpete regler oppfattes som rimelig. 40 Helsekrav ved svekket førlighet -Er førlighetssvekkelse godt nok definert? Vi oppfatter at beskrivelsen er dekkende.

5 Side 5 av 5 Så vidt vi kan se, er 41 hoppet over. 47 Overgangsbestemmelser Høringsinstansene bes uttale seg om: -Skal det gis overgangsbestemmelser som åpner for å søke om fornyelse av dispensasjon i en begrenset periode etter ikrafttreden av nytt regelverk? Det er absolutt rimelig at det gis overgangsbestemmelser som åpner for å søke om fornyelse av dispensasjon i en begrenset periode etter ikrafttreden av nytt regelverk. For noen vil livssituasjonen eller yrkessituasjonen påvirkes betydelig av et tap av førerkortet for en eller flere grupper. De bør kunne få noe tid på seg til å innstille seg på en ny situasjon og finne ut av alternativer. For noen vil det kreve yrkesrettet attføring. -Er tre år i så fall en hensiktsmessig overgangsperiode, eller bør det settes en kortere eller lengre tidsramme? Tre år kan være en hensiktsmessig overgangsperiode. -Er «tungtveiende grunner» et hensiktsmessig vilkår for å gi fornyet dispensasjon i en overgangsperiode? Det spørs om «tungtveiende grunner» i forbindelse med overgangsbestemmelser skal inneholde noe annet enn «tungtveiende grunner» i forbindelse med 7 Dispensasjon. Vi kan vanskelig se at man i overgangsbestemmelsene kan komme utenom «behov» som en del av vurderingen. Høringssvaret sendes kun som vedlegg i e-post til firmapost@vegvesen.no Med hilsen Svein R. Steinert fylkeslege Tone Indergaard ass. fylkeslege Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.