Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Like dokumenter
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

5E-modellen og utforskende undervisning

Newton-kurs 14. april

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

Bærekraftig utvikling og undervisning

REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..

Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Remmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb. Johansen (2016) Hva er et oppdrag?

OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO

Regional samling høsten Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret

Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

VURDERING FOR LÆRING

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan

Berekraftig forbruk i barnehagen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Foto: Havforskningsinstituttet.

Valgfag på ungdomstrinnet

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

Modul nr Fra fjord til bord

SPIS MER MILJØVENNLIG

Bærekraftig reiseliv 2018

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

Forord av Anne Davies

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Klimaspelet: Utgangspunkt og resultat Presentasjon under 4 samling i Grønt skifte-prosjektet, Sogndal

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Skrei. Foto: Erling Svensen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

1 INGEN HEMMELIGHETER

Hvordan inkludere forbrukeren?

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul 2: Vurderingsverktøy

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Innhold. Forord... 11

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Lokal læreplan i. Natur, miljø og friluftsliv

Transkript:

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014

Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen?

Hva vet vi gir læring? Elever som blir motivert og engasjert og at fagstoff bygger på videre på elevenes forkunnskaper Elever som får mulighet å utforske, forklare og utvide sin kunnskap og forståelse. At vurdering er integrert i undervisningen og at det stilles forventninger og krav til elevene («læringstrykk») At det er variasjon i undervisningsmetoder Anderson, R. D., 2002; Grønmo et. Al 2012; Hatties, 2009 Minner, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.; 3

HVORDAN FÅ TIL LÆRING? 4

5E-modellen for å strukturere utforskende undervisning ENGAGE ELABORATE EXPLORE Oversatt og tilpasset til norsk fra Bybee mfl. Se http://www.bscs.org/bscs-5e-instructional-model 5

6

5E-modellen kort oppsummert Engasjere: Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper Utforske: Legge til rette for å undersøke, samle informasjon, ta beslutninger Forklare: Fra «hverdagsspråk» til faglige begreper og forklaringer Utvide: Anvende fagkunnskap i nye kontekster Vurdere: Egenvurdering (elev), underveisvurdering og sluttvurdering 7

8

3B Bilen Biffen Boligen 9

UBU 10

Øk ditt økologiske håndavtrykk! Mål å forstå begrepene bærekraftig utvikling, økologisk fotavtrykk og økologisk håndavtrykk å bli bevisstgjort på hva vi selv kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn utvikle engasjement for å bidra til en bærekraftig framtid 11

Økologisk fotavtrykk Som menneske må vi gå på beina, og vi etterlater oss dermed et fotavtrykk på jorden. Innen bærekraftig utvikling kan vi tenke oss at størrelsen på fotavtrykket vårt avgjøres av forbruket vårt; hvor mye vi belaster jordas økosystemer for å opprettholde levestandarden vår. 12

Økologisk fotavtrykk 1. Biff: Hva spiser/drikker du? 2. Bil: Hvilken type transport bruker du? 3. Bolig: Hvilket forbruk har du hjemme? (vann, energi, inventar). Reflekter over egen livstil i forhold til de tre B ene. List opp hvordan du belaster miljøet i fotavtrykket ditt. 13

Økologisk håndavtrykk For å etterlate et håndavtrykk, må vi være aktive og handle. Det økologiske håndavtrykket er et uttrykk for de positive handlingene våre i forhold til å jobbe for en bærekraftig utvikling og et bærekraftig samfunn. 14

Økologisk håndavtrykk Bruk de tre B ene til å reflekterer over og utforske hva dere kan gjøre for å avsette et økologisk håndavtrykk. List opp tiltak du kan gjøre i håndflata på håndavtrykket. Del og diskuter forslagene dine på tiltak og med sidemannen 15

Bærekraftig utvikling Utdanning, fysisk og psykisk helse, demokrati, levevilkår, arbeidsvilkår, rettferdighet, valgmuligheter. Utslipp, miljøgifter, økologisk landbruk, transport av produkter, lokalprodusert, energiforbruk, klimagasser. Eksport og import, rettferdige handelsavtaler, subsidier, utenlandsgjeld, bistand, innkomst og utgifter, økonomisk samarbeid. 16

Økologisk håndavtrykk Vurder i hvilken grad tiltakene dere har listet opp tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljø - messige forhold. Marker med bokstav S, Ø, M Skriv det viktigste tiltaket du kan gjøre i ene fingeren Del og diskuter med sidemannen 17

Oppsummering 3B UBU SØM 5E 18

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen

motivere og engasjere elevene avdekke og aktivisere elevenes forkunnskaper skape et læringsbehov hos elevene gi elevene mulighet til å formulere og argumentere for egne valg gjøre elevene fortrolige med naturfaglige begreper gjennom sin argumentasjon av valg aktivisere elevene i praktisk og teoretisk utforsking navigere elevene mot læringsmål 20

236 281 koteletter pr. år tilsvarer 50 59 kg animalsk og vegetabilsk kjøtt avfall Husholdningens for 2006 kjøttforbruk, kg pr pr innbygger pr år Inkluderer ikke grensehandel! 2007 Inkluderer ikke grensehandel!

Handling for en bærekraftig utvikling Biff: 30 % av fotavtrykket skyldes produksjon og forbruk av mat. Tiltak Kjøp kortreist mat Spis mer fisk, grønt og vill fisk Kjøp økologisk og rettferdig merkede matvarer Dyrk egne grønnsaker og sank fra naturen Spis opp - kast mindre mat Biff 30 % 22

Handling for en bærekraftig utvikling Bil: Transportforbruket til Oslos innbyggere utgjør 28% av det totale økologiske fotavtrykket. 74% av dette er knyttet til flytransport Tiltak Øke bruken av videokonferanser Velge feriemål som ikke krever flytransport Reduser fritidskjøringen med bil Bruk kollektivtransporten, sykkel og gå Bil 28 % 23

Handling for en bærekraftig utvikling Bolig 14 %: Boligens areal avgjør fotavtrykket fra bolig fordi arealet avgjør energiforbruk, mengde inventar samt forbruket av trevirke til å bygge og vedlikeholde. Tiltak Spare energi i husholdet Sorter og reduser søppel Bygg energismart Gjenvinn materialer Bolig 14 % 24

25