SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!



Like dokumenter
Alternative vurderinger- sentrale plangrep

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Oslo kommune Levende Oslo

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Shared space i middelalderbyen Bergen

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Erfaringer fra Brøset

Pellygata med tverrgater- oppgradering

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 08/360-1 Dato: *

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Analyse Bebyggelsesstruktur

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Gatebruksplan for Sarpsborgs bykjerne

Handlingsdel

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

Kollektivtiltak i Moss

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

Åpent møte Gatebruksplan Tønsberg sentrum 26.mai 2016

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Vedlegg 1: Oppsummering av utredning om felles parkeringspolitikk i Nedre Glomma

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

«Utvikling av Otta som regionsenter»

1-251 Stjørdal sentrum

Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune

Bypakke Nedre Glomma

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Overordnede føringer for byomforming

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Grønn lenke - fra veg 4l gate

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Kollektiv, bil og bilfritt sentrum feilvalg og suksesser. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Fillan Mobilitetsvurderinger

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Hvorfor satse på Sarpsborg torg og gågaten?

TEMAKART Høringsutkast datert

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

Gjennomføring av tiltak i parkeringspolitikken

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

Nytorget, en kulturell møteplass!

Majorstuen knutepunkt og sporområde

Innsatsområder for ATP-nettverket

EVALUERING AV BILFRITT BYLIV

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Høringsutkast januar 2019

Bybanen som byutvikler

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

fokusområder Påfølgende kapittel tar for seg de overordnede temaene:

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning Workshop/arbeidsseminar Plangrep for sentrum...2

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Vitalisering av sentrum

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Mulighetsstudie Bærheim

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

Sykkelparkering Landmannstorget kollektivterminal

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Konseptvalgutredning. helhetlig transportløsning. Tønsbergregionen

Byplanen - orientering om helhetsplanen. Formannskapet 23. oktober 2018

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Gode byrom er viktig for gående!

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet sak 284 og fattet følgende vedtak:

Sykkelparkering Landmannstorget kollektivterminal

SERVICE Ryen eiendom har fast ansatt vaktmester og brannvernleder som kjenner våre eiendommer

Kollektivknutepunkt Bragernes. Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss

Rambøll Norge AS. Shared space. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Erfaringer med shared space ved kryssutforming

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

RV 19 i et byplanleggingsperspektiv

Transkript:

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB. Avsatte midler til detaljprosjektering 2012. Forespørsel om anbud under utarbeidelse. St. Marie gate: Som en av to akser, etter et romersk byplanprinsipp, ligger St. Marie gate midt i Sarpsborg sentrum. Sarpsborg har en av landets eldste gågater, etablert allerede i 1974. Den ble tegnet av arkitekt Hans Gabriel Finne, som for øvrig var arkitekten bak det tidligere anlegget i hovedstadens gågate, Carl Johans gate. I dag, 37 år senere er det behov for oppgradering. GHB landskapsarkitekter, vil bringe Sarpsborgs grunnleggende elementer, - vann, fjell og skog, inn i gågaten. I forprosjektet for gågaten er disse strukturerende prinsipper etablert: Gaten skal være et sammenhengende gulv, hvor de gående prioriteres. Gatenes krysningspunkter programmeres og aktiviseres. Trafikken ensrettes i to tverrgater, og trafikk må passere på de gåendes premisser. Sarpsborgs grunnleggende elementer, - vann, fjell og skog bringes inn i gaten, og bryter gatens sammenhengende gulv i krysningspunktene.

ILLUSTRASJONER FRA FORPROSEKTET:PLANTEGNING GATELØP.

Det blå, grønne i byen Vann er et sentralt element i forprosjektet. Sarpsborg er omgitt av vann, men det oppleves ikke i dagens gågate. Vannet og elva er viktige identitetsbærere for Sarpsborg. Byen ble etablert på raryggen som går gjennom Østfold, der hvor elva brøt raet, ved Sarpsfossen. Dessverre er tilgangen til vannet i dag dårlig, og opplevelsen av vann er minimal når man i dag besøker byen. I forprosjektet, er vann først og fremst tenkt som et opplevelseselement. Damp, rennende vann, dyser og lyder av fossen programmerer de ulike møteplassene i gateløpet. Sarpsborg har også unike grøntstrukturer tett på sentrumsområdet. Blandt annet ligger Kulås, en store byparken, sør for gågaten og Glengshølen, et stort rekreasjonsområdet ved Glomma, nord for gaten. Det ligger en utfordring i å koble byens grønne strukturer sammen. Gågaten som et blå, grønt offentlig rom er et sentralt prosjeket i den sammenheng. Gjennom detaljprosjekteringen skal det fokuseres på gode, klimavennlige løsninger, bruken av vann, belysning, avfall ol. Det vil etterstrebes å finne ikke- mekaniske løsninger for tilførsel av vann. Hvordan kan vannet utnyttes til å bli mer enn et opplevelseselement, hvordan kan overflatevannet utnyttes maksimalt? Målet er at oppgraderingene av byens mest sentrale offentlige byrom kan gi et grunnlag for en ny vekst, et attraktivt og levende sentrum. Gågaten skal bli et prestisje prosjekt for Sarpsborg, som i 2016 markerer sitt 100- års jubileum!

PELLYGATA - grønn - og kollektivgate kickstart på transformasjon av sarpsborg sentrum øst Aktuelt prosjekt: grønn - og kollektivgate i Sarpsbrog sentrum Pellygata har i dag toveis kollektiv og biltrafikk. Fortau er etablert på to sider. Gaten går fra øst, gjennom et boligområde og inn mot byens torg og handelsområde. Boligområdet sentrum øst er preget av eldre villa bebygelse og nybygde blokker. Det er et ønske om et områdeløft. En femåring samarbeidsavtale om kollektiv- og transportutvikling i Nedre Glomma har som mål å skape et miljøvennlig transportsystem basert på god kollektivtransport, og gange. Dette søkes realisert gjennom en fireåring avtale om statlige belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Et aktuelt prosjekt er å tilrettelegge Pellygata som en ren - og kollektivgate fra øst til vest gjennom sentrum. Pellygata er i dag en del av hovedvegnettet i sentrum. Det skal også tilrettelegges for bedre muligheter for parkering under tak. Pellygateprosjektet kan markere starten på et områdeløft for å gjøre bydelen grønnere og mer attraktiv, ved å gi gaten allèbeplantning og andre grønne tiltak. I ny sentrumsplan (ikke vedtatt) settes også et helt kvartal av til parkareal og det er et mål å samle mindre parkeringsareal på mer konsentrete områder slik at det frigjøres areal til fortettingsmuligheter, lommeparker, lekeraeraler og liknende.

forslag til ny inndeling av Pellygata PELLYGATA I DAG parkering BUSS OG SYKKEL to kjøreretninger BUSS enveiskjørt SYKKEL toveiskjørt BUSS enveiskjørt SYKKEL to felt SHARED SPACE og bil / eller bil