Hvorfor satse på Sarpsborg torg og gågaten?

Transkript

1 BYENS SOSIALE ROM. Det viktigste kjennetegnet på gode byer, store eller små, er at de holder sine sosiale rom intakt, og åpne for de livsfunksjoner som kjennetegner en by. Hvorfor satse på Sarpsborg torg og gågaten? Uteserveringen ved Matstova som var et sosialt og miljøskapende innslag på torget. Folkefest på torget i maidagene Musikkorps underholder på torget. En by uten sosiale rom er ingen by. Forestillingen om at torget er byenes storstue, et rom som kan brukes til fest, teater, hvile og oppbyggelse går langt tilbake, helt til det greske torg agorà. Både bydannelser og torg kom før byplanleggerne. Torget er det offentlige rommet innbyggerne er felles om. Torget er et rom for dialog, samtaler og kontakt. Samtaler forutsetter et møte og møtet forutsetter et møtested. Torget er stedet for de store begivenheter i byens historie. Mange eldre bilder fra Sarpsborg torg dokumenterer torget som byens viktigste sosiale rom. Men bruken har vekslet i årenes løp, også sosialt sett. Det finnes mange forklaringer på det. For at torget skal bli en møteplass må det sosiale rommet ha varierte virksomheter knyttet til seg. Det må skje noe på torget og inntil torget som ikke bare inntreffer for at du er der, men fordi det er et sted hvor flere enn du har daglige gjøremål. Det vil si at visse sosiale funksjoner må være lokalisert her. Du må kunne kjøpe en avis, spise, drikke, handle. Du må kunne sette deg eller bli stående, treffe kjente, se og bli sett, være aktiv eller slappe av. Du må kunne oppsøke torget for å komme til andre sentrale møteplasser som bibliotek eller butikker inntil torget. Det må være nærhet til busstopp, taxi osv. Torget som sosial samlingsplass i våre dager. HV 01/Sarpsborg janitsjar underholder fra en mobil scene.

2 Torget som markedsplass. Her presentert på postkort som Torvdag i Sarpsborg. Historiske forbilder fra romerske byplaner er åpenbare: Klare kvartalsstrukturer og to hovedakser med torget (Forum) i kryssningspunktet. Skopusser på Sarpsborg torg Turkerød torg. Den første byreguleringen ble vedtatt av reguleringskommisjonen i Det ble forutsetningene for utviklingen av det nye Sarpsborg etter at Kong Karl Johan (som regnes for byens andre grunnlegger) hadde undertegnet kongelig proposisjon om byens gjenreisning. Byplangrepet med to akser og et torg i krysningspunktet er inspirert av historiske forbilder fra romerske byplaner. Sammen med rutenettsstrukturen ga dette ypperlige forutsetninger for en god og funksjonell byutvikling som få Norske byer kan vise til. Reguleringskommisjonen pekte ikke bare ut ett torg på Turkerød som ble nåværende torg, men også torg i hver ende av aksene; et Østre torg som ikke er realisert ved kirkeruinen og et i enden av Sandesundsveien som ble St. Halvards plass. Ved Turkerød torg var det også satt av plass til rådhus. Historiske bilder fra torget er ofte tatt ved store begivenheter og markedsdager hvor det var spesielt mye folk. Men det finnes også bilder fra før og etter det forrige århundreskiftet som viser et visst ødslig preg. Det kan nok også ha sammenheng med at det var mye lav trehusbebyggelse som kanskje ikke helt maktet å avgrense det store byrommet klart nok. Slikt sett kan man nok hevde at torget som byrom er blitt bedre, ikke minst med de storslåtte veggene på østsiden. Hva vil vi med torget og byen? Sarpsborg plasserer seg i godt selskap med noen andre byer på samme størrelse og større der en visjonær og målrettet bypolitisk innsats begynner å gi resultater. Prosjektet Levende bysentrum startet for over 10 år siden. Det har blant annet resultert i et planverk kommunen har fått skryt av utenfor Østfolds grenser. Strategier mot 2016 var en konkret oppsummering på hva vi skulle gjøre, basert på en bevisst byromspolitikk som resultat av medvirkningsprosjektet Levende bysentrum. Dette dokumentet ble enstemmig vedtatt i bystyret som retningsgivende. Det er under slike forutsetninger, og i de byene der visjoner og politisk vilje går sammen om målsettingene, at man kan se interessante byforbedringer. Av over 90 tiltak som er beskrevet i Strategier mot 2016, har et systematisk og kontinuerlig arbeid ført til gjennomføring av ca halvparten allerede. Det som er i gang på torget nå med parkeringsanlegg (privatfinansiert), og etter det, et tidsmessig torg (Sarpsborgs tusenårssted i kommunal regi) er tiltak beskrevet i kommunens strategier mot 2016.

3 Dette er altså en utvikling basert på visjoner og politisk vilje og vedtak. Det er ikke private interesser som har initiert eller presset fram de løsninger vi nå arbeider mot. Utvikling av sentrum må ses sammen med utviklingen av hele byområdet. Byspredning må motvirkes for å styrke bysenteret. Vi trenger en tett, funksjonell og mangfoldig by med kvaliteter og sosialt liv. Torg og gågate som møtested. Tradisjonelle byromsfunksjoner. Et torg har tre tradisjonelle byromsfunksjoner; møtested, marked og trafikk- knutepunkt. Handelen fra åpne boder på torget (både i Sarpsborg og andre steder) har gjennom en gradvis prosess flyttet seg, først til småbutikker, så til større butikker og etter hvert til kjøpesentrene utenom sentrum. At Sarpsborg har et kjøpesenter ved torget har utvilsomt dempet de konsekvensene vi kunne sett med bare kjøpesentre utenom sentrum. Men det er klart at bylivets vilkår endres når mye av markedet flytter ut av det offentlige rom og inn i private rom (butikker og kjøpesentre). Sarpsborg den Østfoldbyen som har holdt lengst på torghandelen og fortsatt har mest torghandel. Bedre vilkår på et nytt torg kan opprettholdes og i beste fall, øke aktiviteten. Torget som møtested og trafikk-knutepunkt ivaretas ved at de fysiske forutsetningene legges til rette for det, på og ved torget. Vi forutsetter buss-stopp både for inngående og utgående busser og vi bør ha taxi tilgjengelig ved torget. Torget som aktiv markedsplass. Torget som sosialt samlingspunkt

4 Den gjenerobrede by. Eksempel fra København. De 4 bysituasjonene. Den danske arkitekturprofessoren og verdenskjent ekspert på det omfattende temaet byrom og livet mellom husene, Jan Gehl, beskriver hvordan byer kan karakteriseres i form av 4 bysituasjoner: - den tradisjonelle by, - hvor møtested, marked og transport fortsatt er i balanse. - den okkuperte by, - hvor en enkelt funksjon, ofte biltrafikken, dominerer byens rom på bekostning av andre funksjoner. - den forlatte by, hvor offentlige rom og offentlig liv er helt forsvunnet. - den gjenerobrede by, - hvor det arbeides bevisst for å finne nye tidsmessige svar på balansen mellom funksjonene møtested, marked og trafikk. Med de grep som er gjort generelt, og i mindre byrom, og som nå gjøres med torg og gågate, er Sarpsborg i ferd med å plassere seg i den siste bysituasjonen hvor et nytt byliv kan oppstå og der byen inviterer til opphold og ferdsel til fots. Vi har aldri vært i den tredje situasjonen. Et restaurantliv som har hatt en jevn økning, særlig de siste 10 årene viser det. En viktig grunn til at sentrum har holdt stand er nok gågata som ble etablert for 34 år siden. Den har opp gjennom årene vært en suksess, men trenger forbedringer nå. Aktivt restaurantliv i byens gågate.

5 Å sette seg store og ambisiøse mål. Viljen til helhjertet satsing og med høy kvalitet på byromsforbedringer kan så langt leses ut av de resultatene som faktisk er oppnådd gjennom systematisk arbeid de 10 siste årene. Bevarings- og byfornyelsesplanen fra 1990 var den første planen i Sarpsborg som fokuserte på noe annet enn trafikk- og veiutbygging. Sentrumsplanen fra 2004 (med estetiske retningslinjer og verneverdivurdering) var den første sentrumsplanen siden Ing. Løvstads plan fra 1879 (125 år siden). Illustrasjonsskisse som viser den bærende ideen og hovedgrepet for Sarpsborg Nye Torg. Skissen er basert på planforslag fra plus Arkitektur Sarpsborg/Webersinke Landschaftsarchtekten, Rostock. De valg som nå er gjort i forhold til engasjement av landskapsarkitekter og arkitekter med internasjonal erfaring for torg og gågate gir grunn til forventninger. GHB landskabsarkitekter fra København har for eksempel som uttalt mål å gjøre en av Norges eldste gågater (i Sarpsborg) til en regional, nasjonal og internasjonal attraksjon. Samtidig beskriver de at oppgaven ikke er å levere forandringer men forbedringer. Forbedringer krever fysiske tiltak. Alle gode byrom og torg som vi begeistres over på våre reiser rundt i verden har en gang vært en anleggsplass. Toleransen fra byens innbyggere bør derfor være stor i forhold til det som nå pågår, når vi kjenner hensikten og målet. Gågata. Ideskisse fra GHB Landskapsarkitekter i København. Eksempel på dobbel, beskåret trerekke som torgplanforslaget legger opp til på nordsiden mot Forumgården

6 Entusiasme og optimisme. Naturen gjør mye av seg i de fleste bybilder. I Sarpsborg er grønnstrukturene gjennom Kulås, Kirkeparken og St. Olavs gravlund et av byens virkelig store fortrinn. Torget som ligger mellom disse sentrale grøntanleggene bør med sin nye utforming kunne forsterke og understreke grøntbeltet. Karakteristikken Sarpsborg, - den grønne byen er svært dekkende for dette positive og kanskje for lite påaktede særtrekk som kan fremheves mer i byens omdømmebygging. Det byen nå trenger, er en sterk oppslutning og entusiasme fra innbyggerne om den satsingen på de offentlige rommene vi er felles om års-jubileet i 2016 er en milepæl og er et naturlig foreløpig mål for denne satsingen. Det er et udiskutabelt faktum at bylivets vilkår er endret, både i forhold til 1879, 1905, 1930, 1950, 1970 og Altså en kontinuerlig endringsprosess styrt av ulike krefter i tiden. Det som er viktig nå er å se fremover, og søke å finne svar på nye utfordringer på hva vi vil med byen. All erfaring både nasjonalt og internasjonalt viser at det mest sentrale er investering i byrom og kultur. Kulturutvikling er byutvikling. Sarpsborg Svein M. Jakobsen, byarkitekt Den grønne diagonalen er en karakteristisk og sterk grønnstruktur gjennom sentrum. Øverst fra Kulåsparken gjennom Kirkeparken mot torget. Nederst fra parkanlegget på den øvre delen av St. Olavs Gravlund mot torget. (Plankegjerdet vil bli erstattet av et åpent smijernsgjerde).