Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Skaarlia Au06, Plan

Like dokumenter
Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan Figgjo skole

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

DETALJREGULERING FOR HYTTER PÅ HELLESTØ

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN MOBILITETSPLAN 6.

Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

DELFELT FKI-1, PLAN MOBILITETSPLAN

Sandnes Tomteselskap KF Plan Områdeplan for Skeiane, gnr. 40, bnr. 101 m.fl. Transportanalyse og mobilitetsplan

PLANBESKRIVELSE. Detaljregulering for masseuttak og massedeponi for Velde på gnr 9 bnr 7 m.fl. - plan Sandnes kommune.

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN MOBILITETSPLAN

Høyland forsøksgård, Au

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR , SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN

ST-03 Stangeland, næringsområde

Barnehage og skole, Skoleveien

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND

Mobilitetsplan sammendrag parkeringsforhold

NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN MOBILITETSPLAN

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato:

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Jons Minde Eiendom AS Detaljregulering for sentrumsformål, Skibmannsvegen 1 Plan 0588

JÆRVEIEN AS DETALJREGULERING FOR DELER AV KVARTALET JÆRVEIEN, ST OLAVS GATE PLAN NR MOBILITETSPLAN

Det er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN

1 Innledning Områdets plassering og adkomst Dagens trafikk Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

MOBILITETSPLAN. Detaljregulering for Mostunparken, plan 0584, Sola kommune. Mostunveien AS og Sola kommune

Mobilitetsplan For Plan P detaljregulering for Havneparken kvartal A6, Sandnes Datert: Revidert:

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom

DETALJREGULERING FOR SANDNES ULF MOBILITETSPLAN. Planid: Sandnes kommune

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Jærveien 4 AS. Mobiltetsplan for Jærveien Utgave: 1 Dato:

MOBILITETSPLAN. For Plan Detaljregulering for kvartalene Gjesdalveien, Langgata, Flintergata, St. Olavsgate. Link Arkitektur AS.

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS

Vedlegg 5. For plan Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus

OPPDRAGSLEDER. Øystein Wilkensen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

TRAFIKKANALYSE ÅSTVEITVEGEN, GNR 209 BNR 483 M.FL. Januar 2015

Parkeringsbestemmelsene for næring og kontor i kommuneplanen er endret så sent som i september 2016,

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER

Emne: Trafikkanalyse- endrede forutsetninger fra 2011 til 2016

TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16

PROSJEKTLEDER Stein Emilsen. OPPRETTET AV Timothy Pedersen REVIDERT AV Stein Emilsen

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Bestemmelser for parkering i kommuneplan for Stavanger kommune

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Mobilitetsplan for bedrifter. Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Trafikkanalyse for reguleringsforslag

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Det skal gjennomføres en parkeringsbehovsvurdering knyttet til skolen.

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus

GJELLEBEKKSTUBBEN - TRAFIKKANALYSE

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Arnadalen. Trafikkanalyse, arealutvikling ved terminalområdet

BOB Eiendomsutvikling AS. Mobilitetsplan Mindmyren felt S7. Utgave: 1 Dato:

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Time Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN TRAFIKALE FORHOLD

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08

1 Innledning Konsekvensene Kollektivtilbud Kollektivprioritering Biltrafikk Gang- og sykkeltilbud...

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

TRAFIKKVURDERING AREMARKVEIEN

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Asplan Viak har på oppdrag for ÅF Reinertsen AS gjennomført en trafikksimulering av Borgundvegen i Ålesund.

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

Hva sier reisevanene oss?

Fagrapport 5 Konsekvensutredning for tema adkomstforhold, trafikkanalyse med tilknyttede støyberegninger

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato:

Plan Detaljregulering for stenging av Lindeveien i forbindelse med etablering av ny bomstasjon

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Trafikkanalyse Dalen barnehagen

Reisevaneundersøkelser -en

Grenseveien 10 Trafikkanalyse

PROSJEKTLEDER. Roger Pedersen OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

INNLEDNING TRAFIKKANALYSE SJETNAN NEDRE NOTAT INNHOLD

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

1 Innledning Kollektivtilbud Sykkel Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Reisevaner i Region sør

Mobilitetsplan (kortfattet) for plan 2424, Madla-Revheim

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

Hvordan kan vi utvide verktøykassen?

Transkript:

Mobilitetsplan for Skaarlia Au06, Plan 2015107 Utgave: 2 Dato:17-03-2016

1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan Utgave/dato: 2/ 15.02.16 Filnavn: Mobilitetsplan.docx Arkiv ID Oppdrag: 537063-01 Detaljreguleringsplan for Skaarlia Au 06 Oppdragsleder: Kjerlaug Marie Kuløy Avdeling: Analyse og utredning Stavanger Fag Reguleringsplan Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal www.asplanviak.no

2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide en reguleringsplan for Skaarlia, område Au06. Laila Haugland har vært kontaktperson fra Sandnes Tomteselskap, og Elin Vagle og Morten Braut har vært kontaktperson for Sandnes Eiendomsselskap KF for oppdraget. Eleanor Clark har hatt ansvar for mobilitetsplan. Arild Byrkjedal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Stavanger, 17.03.2016 Arild Byrkjedal Oppdragsleder Eleanor Clark Fagansvarlig

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Grunnlagsdata... 5 2.1 Planområdet... 5 2.2 Transporttilbud... 5 2.3 Eksisterende reisemiddelfordeling... 8 3 Føringer fra andre utredninger og planer...10 3.1 Bypakke Nord-Jæren - bompengeordning...10 3.2 Endringer i rutestruktur for kollektivtransport...11 4 Planforslag...12 4.1 Planforslaget...12 4.2 Parkeringstilbud...13 5 Tilgjengelighet...14 5.1 Tilgjengelighet til planområdet...14 6 Parkering...17 6.1 Barnehage...17 6.2 Avlastningssenter...18 6.3 Felles parkeringstilbud...18 7 Trafikksikkerhet...19 8 Tiltak for endring av reisemiddelfordeling...20

4 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljreguleringsplan for Skaarlia, område Au06 har det blitt utarbeidet mobilitetsplan. Formålet med mobilitetsplanen er å analysere reisemønstre til og fra planområdet, og beskrive tiltak som kan stimulere til økt bruk av andre reisemåter enn bil. Mobilitetsplanen skal: Analysere områdets reisemønster Analysere gang/sykkelveistrukturens egnethet for å sikre bruk av gang og sykkel som reisemåte Evaluere reguleringsplanens løsninger i forhold til mobilitet og bruk av reisemiddel.

5 2 GRUNNLAGSDATA 2.1 Planområdet Planområdet øst for Sandnes sentrum i Skaarlia. Avstanden til Sandnes sentrum (Ruten) er cirka 2,2km i luft, men 3km med gang/sykkel. Figur 1 Planområdets beliggenhet, øst for Sandnes sentrum 2.2 Transporttilbud 2.2.1 Buss Dagens kollektivtilbudet til planområdet er vist på figur 2. Nærmeste bussholdeplass ligger i Austråttveien kun kort gangavstand fra planområdet (litt over 100m). Bussrute 17 kjører i Austråttveien/Skaraveien, med 2 avganger per time gjennom dagen. Reisetid mellom Sandnes sentrum (Ruten) og Skaarlia er 11 minutter.

6 Bussholdeplass Busstrasé Planområdet Figur 2 Dagens kollektivtilbud, med busstraseer og holdeplasser, Skaarlia 2.2.2 Gang og sykkel Planområdet ligger langs Skaraveien, som i dag har en tosidig gang og sykkelløsning, enten bygget eller regulert, langs hele strekningen mellom krysset med Austråttveien/Gamle Skaravei i vest og kryss med Skaraslåtten sør for planområdet. Det er mangel på gang- og sykkelvei på nordsiden av Skaraveien, mellom Skarabakken og Skaramarka, men det er i samråd med grunneier etablert en fungerende gangforbindelse på denne strekningen. Fra planområdet er det relativt kort sykkelavstand til Sandnes sentrum, litt over 3km, men med noe høyde forskjell (75m). Sykkelturen tar cirka 12 minutter inn til sentrum, men nærmere 20 minutter fra sentrum.

7 Barnetråkk Planområdet Figur 3 Utsnitt fra barnetråkk registrering, Austrått. Kilde: Sandnes kommune. Grønn-barnas lekeområdet, Brunbarnas snarveier, Oransje-barnehagens ref.omr. Figur 3 viser at utsnitt fra barnetråkk registreringer i Sandnes kommune. Nordvest for planområdet er det vist 2 områder som er brukt av barnehager, samt noen lekeplasser i nærområdet. Rett øst for planområdet er det flere nye større boligfelt (B14) som har kvartalslekeplass og ballfelt o.l. Det er fortau langs Skaraveien fra planområdet til dette området.

8 2.2.3 Bil Biladkomst til planområdet er fra Skaraveien, via Skarabakken. Vegen er en forbindelse mellom Skaraveien i sør og Noredalsveien i nord, men er skiltet stengt for gjennomkjøring. Vegen er smal og fungerer som adkomstvei til noe får boenheter, med veldig lav biltrafikk. Ifølge NVDB hadde Skaraveien cirka 1.800 ÅDT i 2011. Kjører avstand til Sandnes sentrum, via Austråttbakken, er cirka 3,7km, og tar omtrent 9 minutter å kjøre. Planområdet Skilt: Gjennomkjøring forbudt Gang/sykkelveg Fremtidig Gang/sykkelveg Figur 4 Dagens biladkomst til planområdet og veinett. 2.3 Eksisterende reisemiddelfordeling Tabell 1 viser reisemiddelfordeling for Sandnes kommune fra RVU for Stavangerregionen 2012. I samme tabellen er reisemiddelfordeling for Austrått bydelen fra RVU i 2005 vist. Kort reiseavstand til Sandnes sentrum gjenspeiles i andel reiser til fots som ligger over gjennomsnittet for kommunen. Men sykkelandelen er kun litt over gjennomsnittet, kanskje på grunn av utfordringer med terrenget. Kollektivandelen ligger bare litt over gjennomsnittet.

9 Tabell 1 Reisemiddelfordeling (alle reiser) Sandnes kommune 2012 og Austråttbydel 2005. Kilde: RVU for Stavangerregionen 2012, Sintef. RVU for Nord-Jæren 2005, IRIS. Sandnes kommune (2012) Austrått bydel (2005) Til fots 13% 16% Sykkel 5% 6% Kollektiv (buss/båt/tog) 5% 6% Bilfører 68% 62% Bilpassasjer 7% 8% MC, moped 1% 1% Annet 1% 1%

10 3 FØRINGER FRA ANDRE UTREDNINGER OG PLANER Det finnes noen planer og utredninger som gir føringer som bør tas hensyn til i vurderingen av mobilitet og reisemuligheter til planområdet i fremtiden. 3.1 Bypakke Nord-Jæren - bompengeordning Eksisterende bompengeordning på Jæren har varighet ut 2016, og skal erstattes med forslaget som ligger i Bypakke Nord-Jæren. På Nord-Jæren ønsker en at bompengeordningen blir knyttet opp om «å løse byutfordringer og legge til rette for 0-vekst i trafikken». Gjennom Bypakken vil det bl.a. bli etablert fem tette ringer av bomstasjoner. Ringene skal plasseres rundt viktige reisemål i byområdet. Prinsippene for plassering av bomstasjonene er: Det blir tett ringer rundt viktige reisemål på Nord-Jæren. Ringene plasseres i området der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbil. På veier der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. En av ringene skal ligge rundt Sandnes sentrum, med bomstasjoner lokalisert som vist i Figur 5. Figur 5 Bomstasjonsplassering Sandnes sentrum. Kilde: Bypakke Nord-Jæren juni 2014 (SVV).

11 I forbindelse med ny bompengeordningen har Statens vegvesen gjennomført transportmodellberegninger i RTM modellen. Beregningene er svært usikre, men viser at med nytt bomregime vil en stor del av trafikken som i dag krysser bomsnittene bli borte. Fylkesmannen har antatt ut fra beregninger, og hvilken effekt endringer i bompengesatser har hatt i andre norske byer, at total nedgang i biltrafikken blir på ca 10%. Tallet danner grunnlag for inntekstberegning, og er derfor satt konservativt. Bomringen kan føre til endret reisemiddelfordeling til planområdet i fremtiden, i og med at om bilreisen går i dag gjennom sentrum, eller har start eller slutt i sentrum, vil reisen bli dyrere på grunn av bompenge. 3.2 Endringer i rutestruktur for kollektivtransport Rutestrukturen for buss i Nord-Jæren skal legges om i 2016 til dels for å opprette nytt bussvei tilbudet i forkant av åpning av systemet. Ruteendringer fra 2016 og videre fra 2023 viser ingen nytt tilbud for Skaarlia, dvs fremtidig kollektivtilbudet til Skaarlia vil sannsynligvis ligger på dagens nivå, med en frekvens av 2 busser per time.

12 4 PLANFORSLAG 4.1 Planforslaget Figur 6 viser situasjonsplanen for planforslaget, med flyt for alle trafikanter inn og ut av planområdet, og forbindelsen til omgivelsene. Figur 6 Planforslaget og sammenheng med omgivelsen. Planforslaget avviker fra innlevert plankart, da bebyggelsen er illustrert i denne illustrasjonen. Illustrasjonen viser:

13 Ny gang/sykkelveg på nordsiden av Skaraveien, mellom Skarabakken og Skaramarka. Ny gang/sykkelveg langs øst-siden av Skarabakken og ny fortau på vest-siden, fra kryss med Skaraveien og forbi planområdet. God tilknytning for gående til tur- og fritidsområder. God tilknytning til kollektivholdeplass i Skaraveien. Begrenset bilparkering, med felles løsning for besøkende til barnehagen og avlastningssenteret. Løsning for bilparkering og adkomst lokalisert for å begrense konflikt med myke trafikanter. God sykkelparkeringstilbud lokalisert ved inngangspartier til barnehagen og avlastningssenteret. Inngang til barnehagen i tilknytning til fortau og hente/bringe parkeringsplasser. Sikring av ny fotgjengerovergang over Skaraveien ved bussholdeplassen og kryss med Skarabakken. 4.2 Parkeringstilbud Parkeringstilbudet er vurdert i kapittel 6. Planforslaget legger opp til 26 felles bilparkeringsplasser, lokalisert mellom barnehagen og avlastningssenteret, pluss 6 bilparkeringsplasser for ansatte ved avlastningssenteret. Det anbefales å tilrettelegge for minimum 17 sykkelparkeringsplasser ved barnehagen, og 10 ved avlastingssenteret. Avlastningssenteret og barnehagen har felles adkomst til felles parkeringsplass. Barnehagen har normalt aktivitet to ganger i døgnet, på morgenen og på ettermiddagen, i tillegg til ansatte parkering. Barnehagen har i tillegg 10 hente/bringe plasser langs med barnehagetomten. Avlastningssenteret har en annen døgnrytme, og vil ha behov for ansatte parkering hele døgnet. Videre er det en del besøkende på dagtid og ettermiddag/kveld. Avlastningssenteret skal ha minimum 2 HC parkeringer og 4 vanlig parkering ved inngangspartiet. Totalt er det 32 plasser fordelt på: 10 hente /bringe plasser ved inngang til barnehage. 16 plasser i felles anlegg, hvorav 1 er HC. Dette er for både hente/bringe, ansatte og gjesteparkering til både barnehage og avlastningssenteret. 6 plasser ved avlastningssenteret, hvorav 2 er HC. Dette er for både ansatte og besøkende.

14 5 TILGJENGELIGHET 5.1 Tilgjengelighet til planområdet Tilgjengelighet med et reisemiddel er et uttrykk for mulighetene for å foreta reiser til et område med reisemiddelet uttrykt som gjennomsnitt reisetid for all bosatte. Ikke alle bosteder har realistiske reisetider til et annet område, slik at man for eksempel for sykkelturer, vekter andelen reiser etter lengde/varighet i henhold til andelen faktiske reiser som oppgis i reisevaneundersøkelser (RVU). Følgende kart viser tilgjengelighet til planområdet med sykkel, kollektivtransport og bil. Tilgjengelighetskartene for reisemidlene beskriver reisetidene og dermed konkurranseflatene mellom de ulike reisemåtene. Analysen ble gjennomført av Asplan Viak for Nord-Jæren ifm et prosjekt om klimagassreduserende parkeringspolitikk. For arbeidsreiser til barnehagen og avlastningssenteret er det relevant å vurdere hvor tilgjengelig planområdet er med forskjellige reisemidler. Det samme gjelder også levering av barn i barnehagen. Det er forutsatt at barnehagebarn vil bo innenfor en rimelig avstand av barnehagen, men reisemiddelet som er valgt for å levere de i barnehagen er påvirket av reisemiddelet for videre reisene for de som leverer. For eksempel, om foreldrene til et barn kjører til jobb, blir det mer sannsynlig at barnet blir kjørt til barnehagen. 5.1.1 Gående og syklende Området har god sykkeltilgjengelighet. Reisetidene til området for aktuelle sykkelreiser er under 20 minutter. Figur 7 Sykkeltilgjengelighet til planområdet. Kilde: Asplan Viak

15 Området rundt planområdet har ganske høy tetthet av bosatte, noe som kombinert med korte reisetider med sykkel i området allerede i dag, gir mulighet for en andel gående og syklende som ligger over gjennomsnitt for kommunen. (Se Tabell 1). 5.1.2 Kollektivtilgjengelighet Figur 8 viser at planområdet har ganske dårlig kollektivtilgjengelighet, dette på grunn av mangel på kollektivtilbud med kun 2 avganger per time til Sandnes sentrum. Figur 8 Kollektivitilgjengelighet til planområdet. Kilde: Asplan Viak 5.1.3 Privatbil Figur 9 viser at planområdet har også ganske dårlig tilgjengelighet med bil til regionen. Planområdet ligger øst for Sandnes sentrum og bybåndet Sandnes-Stavanger, og reisetid fra alle steder vil derfor bli høyere enn til f.eks. Sandnes sentrum. En av fordelene med lavere biltilgjengelighet er at sykkel blir mer konkurransedyktig for reiser til sentrum og andre tettbebygd områder innen 5km av planområdet.

16 Figur 9 Biltilgjengelighet til planområdet. Kilde: Asplan Viak

17 6 PARKERING Planforslagets parkeringskrav følger føringer fra overordne planer. I kommuneplanen står det at parkeringskrav (bil- og sykkelparkering) for barnehager, skoler, omsorgsboliger med heldøgnsbemanning mm skal vurderes i mobilitetsplanen. Parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen legger til grunn restriksjoner for bilbruk, og forutsetter økt bruk av gang, sykkel og kollektivtransport som reisemidler. Konsekvensene i forhold til forventet bilbruk er vurdert under. 6.1 Barnehage Parkeringstilbudet for barnehagen vurderes i forhold til både ansatte parkering og hente/bringe parkeringsplasser. Her er det lagt til grunn erfaringstall fra andre barnehager og utredninger i Sandnes kommune. 6.1.1 Hente og bringe Antall hente- og bringeplasser ved barnehagen har blitt vurdert i forhold til erfaring fra andre barnehager i Sandnes kommune, samt fysisk lokalisering av barnehagen. Barnehagen skal ha 10 avdelinger, med plass til ca. 160 barn. Ut fra data fra Rådhusmarka barnehage forutsetter vi en søskenandel på 10% og bilandel for leveranse/henting på 75%. Levering om morgenen vil ha størst konsekvenser for behovet for parkering. Levering skjer innenfor ett relativt kort tidsrom, med makstiden mellom kl. 07.30-08.00 hvor cirka 40% av barna blir levert i barnehagen. Av erfaring er gjennomsnitts leveranse/parkeringstid rundt 10 minutter. Antall barn Bilandel Søsken Antall biler Antall i makstiden Maksantall parkerte andel morgen og kveld 07.30-08.00 biler 160 75% 10% 108 43 15 Det er derfor beregnet et behov, gitt forutsetninger, for 15 parkeringsplasser ved barnehagen for hente/bringe. 6.1.2 Ansatte parkering Om man legger til grunn parkeringsdekning for næring for sone 3 (min 1,0 parkeringsplasser pr 100m 2 ), vil man få minimum 20 p-plasser. Ved både Brueland barnehage og den planlagte Rådhusmarka barnehage, har ansatte en parkeringsdekning av cirka 30%. På Brueland jobber det rundt 43 ansatte, med 12 parkeringsplasser, mens på Rådhusmarka barnehage er det foreslått 8 parkeringsplasser for de 25 ansatte. Om man ønsker å ha samme ambisjonsnivået som Brueland og Rådhusmarka barnehager bør man, med cirka 40 ansatte, legge til rette for 12 ansatte parkeringsplasser. Det betyr at bare cirka 30% av de ansatte kan parkere ved barnehagen. De andre må gå, sykle eller reise kollektivt til jobb.

18 6.1.3 Sykkelparkering Med 12 bilparkeringsplasser for ansatte, må de resterende 70% av ansatte reise kollektiv til jobb, gå eller sykle. Om 25%-30% av alle ansatte sykler, så blir det et behov for opp mot 12 sykkelparkeringsplasser. Foreldre/besøkende til barnehagen har også et behov for sykkelparkeringsplasser, og evt. sykkelvogner. Det er derfor anbefalt 5 gjesteplasser. Det anbefales derfor å tilrettelegge for minimum 17 sykkelparkeringsplasser. Sykkelparkeringsplasser skal være låsbare og under tak, og i tilknytning til inngangspartier. 6.2 Avlastningssenter Parkeringstilbudet for avlastningssenteret er en kombinasjon av ansatte parkering, gjesteparkering for besøkende til barneboliger og parkeringsplasser for senteret sine egne biler, f.eks. minibusser. Planforslaget legger opp til egen minibussparkering under tak for 3 busser. Det er avsatt 6 plasser ved inngangspartiet til avlastningssenteret, hvorav 2 er HC. I tillegg kan avlastningssenteret bruke parkering i fellesparkeringsanlegget. Det vil være cirka 15 ansatte på jobb på dagtid på avlastningssenteret. Senteret vil ha døgndrift, men dagstiden blir dimensjonerende ift parkeringstilbudet. Om man forutsetter samme parkeringsdekning som barnehagen, som beskrevet over, vil man ha et behov for 5 parkeringsplasser for ansatte. De andre må enten reise kollektiv til jobb, gå eller sykle. Når det gjelder sykkelparkering, om man legger til grunn at 25%-30% av ansatte sykler, så blir det et behov for 5 sykkelparkeringsplasser. Det blir i tillegg et behov for sykkelparkering for besøkende. Det anbefales derfor å tilrettelegge for minimum 10 sykkelparkeringsplasser. Sykkelparkeringsplasser bør være låsbare og under tak, og i tilknytning til inngangspartier. Besøkende vil hovedsakelig kommer om ettermiddagen, men kan også komme i løpet av dagen. Det er lite sannsynlig at besøkende kommer på den tidspunkt det er flest hente- og bringereiser i barnehagen (makstiden kl. 07.30-08.00), så kan besøkende til avlastningssenteret bruke samme parkeringstilbudet som besøkende i barnehagen. Om kvelden og natten kan man forvente at flere ansatte vil kjøre til jobb enn om dagstid. Da kan ansatte bruke den felles parkeringstilbudet i tillegg til parkeringsplasser ved avlastningssenteret. 6.3 Felles parkeringstilbud Planforslaget legger opp til parkering for ansatte for både barnehagen og avlastningssenteret, og en felles løsning for besøkende. På den måte vil antall parkeringsplasser begrenses.

19 7 TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhet har vært lagt til grunn i utarbeidelse av planen. Løsninger i planforslaget har blitt valgt blant annet med utgangspunkt i trafikksikkerhet. Følgende er vurdert som forbedringer i planområdet når det gjelder trafikksikkerhet. Ny gang/sykkelveg på nordsiden av Skaraveien, mellom Skarabakken og Skaramarka, som gir en trafikksikre forbindelser til boligområdet mot øst. Dette er ivaretatt i planforslaget. Tosidig gang/sykkelveg eller fortau langs Skarabakken fra kryss med Skaraveien. Gir en trafikksikre forbindelse til planområdet. Forbindelser mellom barnehage og hovedlekeplass i Skaarlia dvs kvartalslekeplass og ballfelt i boligområdene øst for planområdet. Det er fortau og/eller gang- og sykkelveg fra planområdet og til lekearealene. Sikring av ny fotgjengerovergang over Skaraveien ved bussholdeplassen og kryss med Skarabakken. Dette er ivaretatt i planforslaget og sikret i bestemmelsene. Sikring av fotgjengerovergang over Skarabakken, ved kryss med Skaraveien.

20 8 TILTAK FOR ENDRING AV REISEMIDDELFORDELING Tilgjengelighet og muligheter for en økt bruk av gang og sykkel har vært sentrale temaer i planarbeidet. Følgende plangrep eller tiltak er foreslått i planen: Tilknytning til gang- og sykkeltraseer utenfor planområdet. Tilknytning til tur- og lekeområder utenfor planområdet. Nye gang og sykkelveger langs Skaraveien og Skarabakken. Tilknytning til bussholdeplass i Skaraveien, med sikring av overgang over Skaraveien. God sykkelparkering for ansatte. Begrenset areal til parkeringsformål med felles løsning for gjesteparkering for barnehage og avlastningssenter. Alle punkt over er sikret i planbestemmelsene eller på plankart.