10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene skal fatte vedtak om dette innen 1. juli 2016. Stortinget har gitt bred tilslutning til at det gjennomføres en kommunereform. Målet er større, mer solide og omstillingsdyktige kommuner med økt makt og myndighet. 2. HVA SKJER I DIN KOMMUNE? Kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør, Tvedestrand og Arendal er godt i gang med å utforme en felles intensjonsavtale for en sammenslått kommune med foreløpig navn 5K-Øst. Dette vil ikke bli navnet på den nye kommunen, og vi inviterer alle til å komme med gode forslag på kommunenavn. By- og kommunestyrene skal etter planen vedta intensjonsavtalen i april. Den vil gi uttrykk for kommunenes vilje og ønske om å gå sammen, men vil ikke være bindende før endelig vedtak fattes. Intensjonsavtalen vil bli diskutert med befolkningen i kommunene gjennom folkemøter, møter med ulike interessegrupper, i sosiale medier og avisdebatt i løpet av våren. Det vil bli gjennomført en felles innbyggerundersøkelse i de fem kommunene i mai. I løpet av juni måned i år skal hvert enkelt by- og kommunestyre behandle en sak hvor temaet vil være ja eller nei til å gå inn i en større kommune. Visjonen for den nye storkommunen er: Sterkere sammen. 2

Hovedmålene for kommunen er, i følge første utkast til intensjonsavtale: Øke den samlede vekstkraften innenfor næringsliv og befolkning Forsterke stedsutviklingen i hele kommunen Utvikle og forbedre det samlede tjenestetilbudet Forsterke den direkte folkevalgte deltakelse i styringen Skape mer attraktive arbeidsplasser Bedre forutsetningene for å løse levekårsutfordringene Forsterke arbeidet for å nå nasjonale og internasjonale klimamål En forutsetning for å kunne nå målene er at en eventuell ny storkommune realiserer det potensiale som en større organisasjon og enhet gir. For å få til dette må de ulike tjeneste- og aktivitetsområdene gjennomgås på tvers av dagens kommuner. Et omfattende samordningsarbeid må til for å kunne høste frukter av et nytt fellesskap. Dette kommer ikke av seg selv. 3. ER DET BARE FORDELER MED EN STORKOMMUNE? Nei, det er det ikke. I forhandlingene mellom de fem kommunene i Østre Agder har deltakerne trukket fram fordeler og ulemper, men det har vært arbeidet med å finne tiltak som kan redusere ulempene. De ulempene som trekkes mest fram er faren for sentralisering, at lokalsamfunn svekkes, tap av lokale arbeidsplasser og avfolking av utkantene. Ikke minst hersker en frykt for at lokaldemokratiet blir dårligere. Det er diskutert om kommunedelsutvalg kan bidra til å styrke lokaldemokratiet i alle deler av storkommunen. En ny kommune vil måtte bruke mindre ressurser på administrasjon enn dagens fem kommuner gjør. I forhandlingene er det likevel slått fast som prinsipp at ingen kommunalt ansatte skal sies opp på grunn av en kommunesammenslåing. 3

4. HVA ER TIDSPLANEN I KOMMUNEREFORMEN? Innen 1. juli 2016 skal kommunene fatte vedtak om, og eventuelt med hvilke andre kommuner, de ønsker å slå seg sammen. Vedtakene skal sendes fylkesmannen. Innen 1. oktober 2016 skal fylkesmennene vurdere om kommunenes vedtak er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket. Våren 2017 vil regjeringen, med bakgrunn i disse tilrådningene, fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til ny helhetlig kommunestruktur. Regjeringen har signalisert at den vil komme med nye oppgaver til større kommuner og fremme forslag om redusert statlig detaljstyring. En sammenslåing for våre kommuner vil skje 1. januar 2020. 5. KAN KOMMUNER TVINGES TIL SAMMENSLÅING? Dette er et viktig tema for politisk debatt og det er diskusjon om åpen eller skjult tvang. En slik styring kan være at kommunenes inntektsgrunnlag reduseres slik at mange av dagens kommuner ikke klarer seg alene. I beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. Det vil altså si at en kommune som har sagt nei til sammenslåing likevel kan bli slått sammen. Men dette vil trolig bare unntaksvis skje. 4

6. ER DET NOE PROBLEM MED INTERKOMMUNALT SAMARBEID? De fem kommunene har i dag en rekke omfattende interkommunale samarbeid på områder som barnevern, brannvesen, landbruk, renovasjon, legevakt, datatjenester, regnskap, revisjon og helse. Samarbeidene krysser kommunegrenser på ulikt vis og har ulik organisering, som aksjeselskap, interkommunalt selskap eller vertskommune. Regionsamarbeidet Østre Agder har blitt stadig viktigere og koordinerer blant annet alle kommunenes arbeid med den omfattende samhandlingsreformen i helsesektoren. Det interkommunale samarbeidet utvides stadig og de fleste av kommunene er helt avhengig av samarbeidet for å kunne tilby fullverdige tjenester til innbyggerne. Mange ser dette som et tegn på at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset alle oppgaver som er lagt til kommunene. Når viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunalt samarbeid, blir det en mer kompleks forvaltning. De folkevalgte mister noe av oversikten, og får ikke en samlet styring og kontroll med de tjenester som leveres innbyggerne i sin kommune. Et omfattende interkommunalt samarbeid reduserer dessuten de folkevalgtes muligheter til å se flere oppgaveområder i sammenheng. Det svekker i sin tur innbyggernes evne til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor. 5

7. HVORFOR KOMMUNEREFORM? Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer solide kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd, sikre verdiskapning og trivsel på en bedre måte enn i dag. Det er 50-60 år siden dagens kommunestruktur ble fastlagt, og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Kommuner over hele landet arbeidet nå med intensjonsavtaler om kommunesammenslåing. Dette engasjerer lokalpolitikere fra alle politiske partier. Det engasjerer også lokalt næringsliv og lokale organisasjoner som opererer stadig mer på tvers av dagens kommunegrenser. Vi har i de fleste regioner fått et bo-, arbeids- og servicemarked som favner om flere kommuner. Stadig flere krysser kommunegrenser i løpet av dagen både for arbeid og fritid. Slik er det også i vår region. Kommunene får nye utfordringer 1. Større forventninger og flere oppgaver 2. Flere eldre, flyktninger og sentralisering 3. Større behov for samarbeid og interkommunale løsninger Verden forandrer seg 1. Bedre veier, kortere avstander 2. Internett og digitalisering 3. Internasjonalisering 6

8. MEN, VI HAR DET JO SÅ GODT SOM VI HAR DET? Ja, det har vi. Norge er ett av verdens aller beste land å bo i. Vi har trygghet og likhet i kommunale tjenester som de fleste andre land misunner oss. Vi har også nærhet og stor tillit til politikere. Vi har en distriktspolitikk som sikrer gode tjenester i alle deler av kommunen. Det er derfor ikke åpenbart at kommuner bør slå seg sammen. Det er et alvorlig valg både å slå seg sammen og å velge å fortsette med dagens kommune uforandret. Hvis vi ender opp med å anbefale kommunesammenslåing, begrunner vi ikke dette med en krise vi står midt oppe i, men med samfunnsendringer som har kommet og som vil forsterke seg i årene framover. 9. HVA KAN JEG GJØRE? Du kan sette deg godt inn i saken og diskutere med venner, familie og kolleger. Du kan også utfordre dine lokalpolitikere til debatt om kommunesammenslåing. Du finner mer informasjon på kommunenes hjemmesider og på Facebook. 5K-Øst har en egen Facebook-side der du kan lese om det lokale arbeidet som foregår nå utover våren 2016. Her kan du lese, stille spørsmål og kommentere. Her kan du også foreslå navn på den nye kommunen. Når intensjonsavtalen eventuelt er vedtatt i kommunene, vil det bli sendt ut en større informasjonsbrosjyre som redegjør mer detaljert for innholdet i avtalen og konsekvenser for innbyggerne. 10. DET ER VANSKELIG Å BESTEMME SEG I DENNE SAKEN. BURDE IKKE EGENTLIG POLITIKERNE BESTEMME DETTE? Jo. Det er politikerne som til slutt har ansvar for å bestemme på vegne av innbyggerne. Men politikerne trenger gode råd og klare innspill fra innbyggerne. Vi ber deg svare på spørsmål i innbyggerundersøkelsen i mai. Der det er folkeavstemning er det viktig at du stemmer. 7

Illustrasjoner: Cathrine Moen Østvold / Ida Monrad Haugen STERKERE SAMMEN. www.gjerstad.kommune.no www.vegarshei.kommune.no www.risor.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no www.arendal.kommune.no 5K-Øst. Vegårshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Arendal.