Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten



Like dokumenter
INNKALLING TIL MØTE I JÆRRÅDET

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Kriterierfor god kommunestruktur

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

Gruppeoppgave 5 dag 2

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Lokaldemokrati og kommunereformen

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Østre Agder Verktøykasse

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune

Agenda møte

Kommunereformprosessen Innherred

P R O T O K O L L FOR KOMMUNEREFORMUTVALGET

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Gruppe 4: Demokratisk arena

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner?

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,

FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN

Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?

Kommunereform - Status

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Relevante bakgrunnsdokumenter

Nærdemokrati i den nye kommunen. Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling

Lokaldemokrati og kommunereformen

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

Kommunereformen. Drammen kommune

Skal vi slå oss sammen?

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland Rune Kloster Tvedt

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

SWOT analyse. Hvordan lykkes med SAM-kommuneforsøket/prosjekt? GRUPPE 1

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL

Attraktiv hovedstad i Nord

Presentasjon - Gruppearbeid

Kommunesammenslåing og konsekvenser

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

Sak 3 Kommunereformen Rapport fra felles utredningsarbeid, beslutningsgrunnlag for videre fremdrift.

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC

Kriterier for god kommunestruktur

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Framtidens kommunestruktur

Kommunestruktur i Lister

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Økonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring.

Seminar 3 februar Kommunereform. - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes

Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Hvordan kan nye storkommuner organiseres for å ivareta demokratiet? Einar Leknes IRIS Samfunnsforskning. 12 November 2014

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Muligheter og utfordringer

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunestyrets størrelse. Forfatter: Jan Erling Klausen

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar.

Er smått alltid godt? Refleksjoner og innspill til kommunestrukturdebatten Nordlandskonferansen 2015

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

NY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER:

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Stikkord/innspill fra folkemøter mai 2015 om kommunereformen i Overhalla kommune

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU

Transkript:

LOKALDEMOKRATI, LOKALPOLITISK STYRING OG DELTAKELSE Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten Gruppe 1 Nærhet Sterk politisk forankring Folks opplevelse av nærhet > ombudsmann Kort avstand mellom enheter Politikere tetter på lokale forhold Mulighet til å påvirke framtiden Tett kontakt ordfører, eksempel 100 åringen Større fagmiljø Løse morgendagens utfordringer bedre sammen Felles plan for transport/areal Attraktiv som arbeidsgiver Profesjonell tjenesteyting Manglende faglig kompetanse Få heltidspolitikere For stor nærhet For lite perspektiv Manglende helikopterperspektiv Arbeidsgiveransvar Kapasitet Avstand til beslutninger lengre Mindre deltakelse Færre folkevalgte Stor byråkrati Ikke felles mål Bakstreverske holdninger Større fremmedgjøring Ingenting er som det engang var, og det har det heller aldri vært (Piet Hein) Gruppe 2 Deltakerdemokrati Engasjement fra innbyggerne Lokal identitet Samarbeid (interkommunalt) Løse oppgaver på bedre måte Større fagmiljø gjør at TTT reduseres Gir mer makt tilbake til kommunestyrene (mindre interkommunalt samarbeid) Felles politisk strategi og visjon (for et felles bo- og arbeidsmarked) Bedre eierstyring på større (interkommunale selskaper) Samarbeid > en trussel for lokaldemokrati (interkommunalt) Planlegger hver for seg Avmakt TTT = Ting Tar Tid Tid til politikk Færre politikere Mer administrativ styring Større avstand Mindre engasjement Identitet Sentralisering Tid til politikk 1

Gruppe 3 Felles lokal kunnskap Felles nærhet mellom innbyggere og politikere / administrasjon Randaberg + Gjesdal sterk lokal identitet Vi vet hva vi har Felles flere politikere med frikjøp til å bruke tid på politikken Lettere å ta vanskelige valg pga større avstand & mer profesjonalitet Kunne få påvirke også utenfor nåværende kommunegrense du bor, jobber, bruker servicetilbud i Færre habilitetsproblemer Bydelutvalg høre grasrota Felles manglende samsvar mellom kommunen du bor i, jobber i og bruker tjenestetilbudene i. Vi kan ikke påvirke dem. For mange hobbypolitikere (uten frikjøp) For lite tid til å sette seg inn i saker Avstand til politikere øker Innbyggerlegitimitet det er ikke oss lengre Vi vet hva har, men ikke hva vi får Vi risikerer en veldig stor superkommune med Sola, Sandnes, Randaberg, Stavanger vs de andre som sa blir små miniputter Mer tro på samarbeid enn sammenslåing Innbyggerprosess må ha med innbyggerne, informasjon er viktig Gruppe 4 Lett tilgjengelige politikere God lokal kunnskap Flere politikere/folkevalgte Bedre rekruttering Ungdomsorganisasjoner Stimulere organisasjoner og enkelt personer til å ta kontakt Lettere/laverw terskel for å ta personlig kontakt Enklere å ha oversikt over flere sektorer Sterkt lokal identitet skaper engasjement Større politisk innflytelse på IKS ene Skape ny identitet, eks. Jæren Større helhetsperspektiv Større innflytelse mot sentrale myndigheter Flere heltidspolitikere (sektor politikere) Større muligheter for å rekruttere politikere fra andre grupper (høyere status) Lettere rekruttering Størrelse som stemmer med bo/arbeid Større folkevalgt styring Kan være nære bånd/inhabilitet Interkommunale samarbeid For mye konsensus / lite dynamikk Tidkrevende politisk koordinering på tvers av Har ikke et felles talerør fra kommunene til sentrale myndigheter Manglende fremdrift i store regionale prosjekt Uklare politiske skillelinjer Svar regional identitet Heltidspolitikere Karrierepolitikere Sektorpolitikere Større avstand til folkevalgte Sterkere administrativ styring Mer byråkrati Lavere valgdeltakelse Mindre engasjerte innbyggere Lokal aksept Fremmedgjøring de/oss Lokalkunnskap forsvinner Manglende forankring 2

Gruppe 5 (Forkortelser : T = Time, K = Klepp, Stvg = Stavanger, Sand = Sandnes, Gjesd = Gjesdal) Hå har fått politikerstyring, ta vare på den Jærske ånden, har handlingsrom T god valgdeltakelse, kunnskap og engasjement om lokalmiljø, identitet til lokale plasser/bygda ikke til kommunen K sterk valgdeltakelse og god politikerstyring/ påvirkning Stvg. sterk historisk lokal identitet, politikerstyring utover geografisk grense, etter samfunnsoppgaver/internasjonalt/ regionalt Sand stigende lokal identitet Sola enkelt for innbyggere å delta i demokratiet / komme inn på kom.styret, kort vei fra beslutning til utøvelse Gjesd god politikerrespons fra innbyggerne Mer profesjonaliserte politikere Får mer styring i politisk valgte organer i stedet for sterke selskap Bedre jordvern & arealpolitikk ser helhet Mindre byråkrati / enklere beslutningsprosesser Mer helhetlige beslutninger der innbyggernes daglige geografiske liv stemmer bedre med kommunegrenser Gjør oss sterkere i en nasjonal sammenheng (mot Østlandsmakten) Enkelte, upopulære ting kan vøre enklere å beslutte (litt tøffere politikere) Gjesd sterk vekst presser politisk styring T få tilstrekkelig kompetent personell K får tilstrekkelig kompetanse Stvg for sterk styring i selskap vanskelig å se politisk helhet/låser pengene og lager spesialiserte heltids politikere, kommunegrensene stemmer ikke med folks daglige geografiske området (og behov) Hå sliter enda med forrige eform (50 år siden) Sola nære forhold gjør det vanskelig med upopulære beslutninger, rammes legg av habilitet + konflikter, kan bli for detaljfokusert, utfordring å være profesjonell eier Sand bydelspreg enkelt steder, vanskelig når til tider uklar politisk styring (kvasiparalamentarisme) Felles små forhold med sterk kjennskap og vennskap, viktige politiske beslutninger tas i interkommunale selskaper i stedet for i kommunen Heltidspolitikere (som vi aldre får ut ) Vanskeligere for innbyggerne å ta kontakt med ordfører Dårligere lokalkunnskap Kan bli dyrere politisk styring (om det ikke holdes under kontroll) Lokal identitet og initiativ kan bli svekket (miste Jærske ånden) Får vi med innbyggerne ikke lage misfornøyde kunder, skjønner de hvorfor? 3

Gruppe 6 Kort avstand politikere innbyggere Identitet, historisk og geografisk Kjent og innarbeidet struktur Velutviklede samarbeidsstrukturer (lokalt tilpasset tjenestetilbud) Sterkere Jær-identitet Sterkere region, større politisk gjennomslagskraft Se og fatte mer helhetlig (næring, samferdsel, arealplan) Raskere beslutningsgang Politiske partier blir tydeligere (Manglende fagkompetanse) Mister demokratisk styring ved interkommunale selskap (dissens i gruppa) For liten mulighet til frikjøp av politikere Vanskelig å rekruttere politikere i små For liten distanse politikere administrasjon - borgere Større avstand mellom politikere og borgere Lokal identitet Mindre velgerpåvirkning på personvalg Manglende fokus på mulighetene Hvor skal vi hen? Gruppe 7 Felles - nærhet til innbyggerne (Sandnes) Stvg.+Sandnes - godt utvikla lokaldemokrati bystyret + bydelsutvalg Rask gjennomføring av vedtak i mindre Sterk identitet lokal/kan være mindre enn kommunen, regional (ikke enhetlig) Kjenner geografien Felles styringsform (FSK modellen) Større faglig kompetanse Tydelig stemme mot sentrale myndigheter Felles nye muligheter for nye møtearenaer politikere/innbyggere Ny politikerrolle mer overordna/ strategis styring Helhetlig planlegging Større oppgaveportefølje Mindre byråkrati Bygge felles identitet Mange IKSer o.l. Kjennskap og vennskap i små kan føre til særbehandling, vanskelig å ta upopulære beslutninger Små statlig overstyring Lav valgdeltakelse Avstand til innbyggerne blir større jo større kommunen er Stvg. - redusert demokrati Stvg. profesjonalisering av politikerrollen Færre politikere med mer makt Små oppleves å bli slukt av de store Større avstand til innbyggerne Enda lavere valgdeltakelse Færre som engasjerer seg i politiske partier 4

Gruppe 8 Sandnes og Hå folkevalgte tilgjengelige for innbyggerne Stvg proffe folkevalgte med tid og ressurser til innbyggerne Flere lokalkunnskap om egen kommune Flere kort vei til beslutning Randaberg innbyggernes påvirkningskraft er stor Gjesdal bydeler med reell makt, styrke små lokale identiteter Sandnes mer makt og myndighet til kommunalt nivå Flere flere frikjøpte folkevalgte, ressurser til å involvere grupper av innbyggere som ikke deltar Alle direkte folkevalgt styring av dagens interkommunale samarbeid Randaberg + Klepp få frikjøpte folkevalgte, lite tilgjengelige for innbyggerne Gjesdal små grupper kan så utforholdsmessig innflytelse Sandnes lite makt til lokalt nivå Stvg. stort og ugjennomtrengelig byråkrati Flere kjennskap og vennskap, habilitet svekket politisk gjennomslagskraft pga for stor nærhet Randaberg + Sandnes fylkeskommunen opprettholdes Klepp ulike kulturer som kan vare lenge Alle mindre mangfold blant folkevalgte pga fulltidsfolkevalgte (mangler næringsdrivende etc) Gruppe 9 Frivillighet Time/Gjesdal pris for lokaldemokrati Kort veg til folkevalgte (gruppemøter, tlf) Ombudsrollen viktig! Folkevalgte like å bli kontaktet av innbyggerne Høy demokratisk bevissthet Vanlige folk som er folkevalgte (vanlig jobb ved siden av) Nærhet mellom leverandør og bruker Samarbeid på tvers av kommunene Sammenligne (konkurrere med andre nabo ) Mindre statlig styring Mer profesjonelle folkevalgte Bedre politisk styring (flere jobber for det samme) Kan dempe geografiske stridigheter Større innflytelse nasjonalt/ internasjonalt Fagfelt ekspertise (barnevern, PPT) Vanskelig å ta de upopulære avgjørelser nærhet til de det gjelder Interkommunale selskap kan ta beslutningsprosesser bor fra kommunestyrene For lite politisk spredning i styrer etc. Kostbart demokrati (både adm. og folkevalgte) Habilitet ( alle kjenner alle ) Store spise opp de små Identitet Mindre valgfrihet Mindre variasjon ting blir strømlinjeformet Lekprinsippet truet Politikere kun fra se største plassene 5