Risikolek i alderen 1-3 år PhD-prosjekt Rasmus Kleppe Kanvas Høgskolen i Oslo og Akershus/ Gode Barnehager for Barn i Norge (GoBaN) rasmus.kleppe@hioa.no
Bakgrunn og motivasjon for å studere risikolek Risiko er uungåelig i livet: Vi må forholde oss til det på en eller annen måte (Adams, 2001; Apter, 1992; Boyer, 2006; P. Christensen & Mikkelsen, 2008; Ellis et al., 2012) Hovedstrategier: 1. Vurdere den potensielle verdien (for eksempel «hvor gøy er det?»/»hva kan jeg lære av dette?») vs sannsynligheten for en negativ konsekvens (for eksempel «hvor sannsynlig er det at jeg vil falle?» og «hvis jeg faller: hvor hardt vil jeg slå meg?») 2. Redusere risikoen så mye som mulig 2
Teori og forskning bak begrepet Risikotaking i lek har betydning både for trivsel og utvikling (motorisk, følelsesmessig, kognitivt og sosialt) Moro, spenning og dyp konsentrasjon: Viktig i seg selv! (+ motivasjon) (Apter, 1992; Sandseter, 2010; Stephenson, 2003; Sutton-Smith, 2009) Frykttilvenning: Å utvikle tilpasset fryktreaksjon, men samtidig redusere angst (Dunedin study) Forståelse av en situasjon og egne evner: Reduserer risikoen for alvorlige konsekvenser (Ball, 2002; Boyesen 1997; Smith, 1998) 3
Hvorfor er et prosjekt om risikolek knyttet til forskning om barnehagekvalitet (GoBaN)? Fordi vi antar at risikofylt lek har verdi for barn Men det finnes ingen studier på barn under 3 år: Er risikolek (slik det er definert nå) relevant for barn under 3? Fordi vi antar at risikofylt lek er en del av norsk barndom Men legger norske barnehager til rette for risikolek? Vi finner for øvrig ikke svar på disse spørsmålene ved hjelp av de standardiserte instrumentene allerede i bruk i prosjektet (for eksempel CIP, ITERS-R og ECERS-R) 4
Forskningsspørsmål Hva karakteriserer risikolek i aldersgruppa 1-3 år? Hva kjennetegner barnehageansattes samspill med barn i risikolek?
Metode Deltagere Utvalgskriterier 53 barn og 21 ansatte 5 forskjellige barnehager Stor variasjon i organisering og egenskaper ved barnehagene Innsamlingsteknikker Åpne observasjoner (fokusert etnografi), video og kartlegging Analyseenhet Tilfeller av risikolek Totalt 198 på 12 dager (19-29 pr dag) 6
Foreløpig hovedfunn 1: Eksisterende definisjon av risikolek passer barn i alderen 2-3 år 7
Analyse Hvorfor kan dette tolkes som risikolek? Objektiv risiko/miljøkarakteristikker: Involverer høyde og fart Risiko for fysisk skade: Ja, også ifølge guttene selv Subjektiv risiko/individuelle karakteristikker: Spenning og glede: Ja Usikkerhet: Ja Øker risikoen (går høyere opp) 8
Foreløpig hovedfunn 2: Ettåringer leker også med risiko, men annerledes 9
Analyse Hvorfor tolkes dette som risikolek? For gutten: Subjektiv: Øker risikoen ved å forsøke å reise seg (og gir opp). For jenta: Subjektiv: Hævler seg, men fortsetter å bevege seg rundt på toppen. Subtilt, men gjenkjennelig. 10
Tilleggskategori Lek med sammenstøt 11
Potensiell kategori Vikarierende (indirekte) risiko 12
Hva kjennetegner ansattes samspill med barn i risikolek? (Foreløpige funn) 13
Analyse Scaffolding/Støttende stillas: Felles oppmerksomhet: Toner seg inn, holder blikket, snakker og viser med kroppen Varme og sensitivitet: Tålmodig det går sakte Støtter barnets selvregulering: Støtte og tillit viser at den endelige avgjørelsen for videre handling er opp til barnet. Kommer tydelig frem i hvordan han aksepterer at barnet trekker seg Men: forutsetter dette 1:1 relasjon? Hva da med den som står utenfor? 14
Analyse Felles oppmerksomhet: Mer naturlig (lettere) når barnehagelæreren deltager i/en sentral del av aktiviteten Varme/sensitivitet: Oppmuntrer/spør/trøster/deler gleden Støtter selvregulering: Sitte bak eller løpe foran Lettere å dele (spre) oppmerksomheten? 15
Neste spørsmål i prosjektet Hvordan er barnehager fysisk tilrettelagt for risikolek i denne aldersgruppa? 16