Eleven med særlige behov det nødvendige sentrum for spesialundervisningen? Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kilder til foredraget Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet Forskning på skoler med gode resultater Utviklingsarbeid i Norge og Danmark Internasjonal og nasjonal forskning
Spesialundervisning Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet: Vanskelig å definere hva spesialundervisning er Varierer fra 1 % til 20 % av elevene Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert på prinsipper for god undervisning: Reaksjonstid Kompetanse Relasjoner elev - lærer Forventninger / Resultatorientering Evaluering / Justering Nordahl & Haustätter (2009)
Spesialundervisning Politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige (Jenssen og Lillejord 2009).
Spesialundervisning Den reelle utviklingen vært en gradvis økning i omfanget av spesialundervisning (Meld. St. 18 (2010 2011) 2011/2012: 8,6 prosent av elevene mottar spesialundervisning (GSI 2011/2012) Vi har dermed en paradoksal situasjon der omfanget av spesialundervisning er økende, på tross av politiske signaler og forskningsresultater.
HVA HAR FÅTT OSS TIL Å TRO AT SPESIALUNDERVISNING ER ET RASJONELT SVAR PÅ DET Å MISLYKKES I SKOLEN?
Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer? Eleven økonomi Undervisningen jus vitenskap
Valg av strukturelle tilkoblinger Det økonomiske systemet. Det ligger økonomiske motiver i spesialundervisningen. Endringer i tildelingsmodell påvirker omfanget av spesialundervisning. Knudsmoen m.fl.(2011), (2012) I kampen om ressursene skyves enkeltelever fram.
Valg av strukturelle tilkoblinger Det juridiske systemet. Det juridiske perspektivet ved forvaltningen er i seg selv en opprettholdende faktor for behovet for spesialundervisning. Markussen m.fl. (2007) Individuelle rettigheter prioriteres foran arbeid med systemet. Fylling og Handegård (2009)
Valg av strukturelle tilkoblinger Det vitenskapelig systemet. Konkurrerende perspektiver: Sterk kobling til psykiatrisk / medisinsk forskning Svak kobling til pedagogisk forskning Sorkmo (2011), Aasen m.fl (2010)
Valg av strukturelle tilkoblinger Utdanningssystemet. Lærere gir uttrykk for at innføring av kompetansemål er en viktig årsak til en økning i omfanget av spesialundervisning. De ønsker å ha ryggen fri. Knudsmoen mfl. (2011).
I en situasjon der - lovfestede rettigheter fortolkes til individnivå - økonomiske ressurser utløses på individnivå - og det velges individorienterte vitenskapelige forklaringsmodeller, blir enkelteleven med særlige behov det nødvendige sentrum.
Leaders of learning (Dofour & Marzano 2011) Ledelse av læring i ulike nivåer Ledelse av distrikter Ledelse av skoler Ledelse av elevenes læringsforløp SePU, Lars Arild Myhr
Professional learning communities «Three big ideas» (Dufour & Marzano 2011) 1 The fundamental purpose of our school is to ensure that all students learn at high levels. 2 If we are to help all students learn, it will require us to work collaborativelly in effort to meet the needs of each student. 3 We must be hungry for evidence of student learning and use the evidence to drive continous improvement. SePU, Lars Arild Myhr
Bygge kapasitet whole system reform Dialog og læring mellom nivåer av ledelse, helt ut i klasserommet. Tydelige målsettinger Kompetansebygging Forskningsbasert praksis Omdømmebygging for skole og utdanning
Mål for et utviklingsarbeid Det skal realiseres en pedagogisk praksis som gir et bedre læringsutbytte for alle elever i kommunen. Det er et særlig fokus på skolenes arbeid med å fremme elevenes grunnleggende ferdigheter. Skoleeier, skoleledere og lærere ved alle skolene skal ha en grunnleggende resultatorientert kultur og kompetanse i å analysere kompetanse for å forbedre kvalitet og læringsutbytte. Det skal eksistere et nært samarbeid mellom skoleeier og skolene, mellom skoleledere og lærere, mellom lærere og ikke minst mellom skolene.
Tre tiltaksområder Et kvalitetssikringssystem for pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte Måler viktige faktorer i læringsmiljøet Skolebasert kompetanseutvikling for skoleledere, lærere og pp-tjenesten. Felles referanser og felles målsetting Kvalitetssikring av spesialundervisningen. Ivareta prinsipper for god undervisning
Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen (Nordahl 2012) Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag Møte elevenes faktiske problemer Tydelige forventninger til elevene Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte Hjelpen og støtten må justeres Strategiene må være systematiske Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) SePU, Lars Arild Myhr
Aasen, A., A. Kostøl, T. Nordahl og D. Wilson 2010. «Onger er rare.» Evaluering av spesialundervisningen i Østre Toten kommune. Rapport 4/2010. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Bachmann. K. og P. Haug 2006. Forskning om tilpasset opplæring (nr. 62). Volda: Høgskulen i Volda. Egelund, N. og S. Tetler 2009. Effecter av specialundervisningen. Pædagogiske vilkår i komplicerede læringssituationer og elevenes faglige, sociale og personlige resultater. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. Fylling, I. og T. Handegård 2009. Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten. Bodø: Nordlandsforskning. GSI 2011/2012. Grunnskolens informasjonssystem. Lokalisert 05.01.12 på: https://www.wis.no/stat09/application/main.jsp?languageid=1. Hattie, J. 2009. Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Jenssen, E. og S. Lillejord 2009. Tilpasset opplæring: politisk dragkamp om pedagogisk praksis. Acta Didactica Norge tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge,Vol 3(1) Knudsmoen, H., G. Løken, T. Nordahl og T. Overland 2011. Tilfeldighetenes spill. En kartlegging av spesialundervisning 1 4 timer pr. uke. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Markussen, E., M. Strømstad, E. Carlsen, R. Haustätter og T. Nordahl 2007. Inkluderende spesialundervisning? Om utfordringer i spesialundervisningen. Oslo: NIFU/STEP-rapport 19/2007. Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Nordahl, T., S. Mausethagen og A.K. Kostøl 2009. Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Nordahl, T. og R. Hausstätter 2009. Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Rapport 9/2009. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Nordenbo, S.E., M. Søgaard Larsen, N. Tiftikci, R.E. Wendt og S. Østergaard 2008. Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole et systematisk review udført for Kunnskapsdepartementet. I: Evidensbasen. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, DPU, Aarhus Universitet. Persson, B. 1997. Den motsägelsesfulla specialpedagogiken: motivering, genomförande och konsekvenser. Specialpedagogiske rapporter nr. 4. Göteborg: Göteborgs universitet. Reese-Schäfer, W. 2009. Niklas Luhmann en innføring. Oslo: Abstrakt forlag. Skogen, K. 2010. Kvalitetsutvikling i spesialpedagogikken, i J. Buli-Holmberg og S. Nilsen (red.): Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring. Oslo: Universitetsforlaget. Skrtic, T.M. 1991. Behind special education: a critical analysis of professional culture and school organization. Denver: Love Publishing Company. Sorkmo, J. 2011. Statped siste epoke i mer enn 100 års statlig spesialpedagogikk: en faktaframstilling. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Qvortrup, L. 2006. Introduktion til Niklas Luhmanns pædagogiske teori, i Niklas Luhmann: Samfundets uddannelsessystem (s. 7 38). København: Hans Reitzels Forlag.
Suksesskriterier i spesialundervisning (Egelund 2009) utgangspunkt i elevens komplekse vansker, ikke standardløsninger kompetanse hos lærerne og god relasjon veiledning fra PPT elevene er minst like mye i fellesrommet som de er i segregerte tilbud fellesrommet må være inkluderende og med god klasseledelse kontinuerlig evaluering og korrigering av undervisning
Tre betingelser som vi erfarer Når eleven ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte i den vanlige undervisningen, er det noe galt med eleven. De elevene som sliter, og som vi finner ut at det er noe galt med gjennom tester og diagnostisering, trenger en egen form for undervisning som vi kaller spesialundervisning. For denne elevgruppen trenger vi ikke å følge opp resultatene i noen særlig grad, og det er ikke behov for å endre på undervisningen. Nordahl (2012)