Instruktørveiledning

Instruktørveiledning

Introduksjon Materiellet er en videreutvikling av SAMBA 2000, som la opp til gjennomgående problembasert opplæring. Det nye materiellet bygger på samme pedagogikk og er i tråd med intensjonene i hovedavtalen LO/NHO (2002 2005). Redaksjonsutvalget for Arbeidshefte Byggfag har bestått av Bjørn Larsen, Byggenæringens Landsforening, Johnny Derås, Norges Byggskole og Harry Eide, Fellesforbundet, Red.utvalg for Arbeidshefte Anlegg har bestått av medlemmer av BNLs HMSutvalg. Øivind Eriksen-Vik og Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag har vært redaktører. Målgruppe for den aktuelle opplæring er verneombud, medlemmer av AMU og ledere. Det nye materiellet består av et arbeidshefte for deltakerne og en instruktørveiledning. Instruktøveiledningen består av Bakgrunnstoff, Løsningsforslag og en serie med lysark. Prosjektet har mottatt støtte fra NHO s Arbeidsmiljøfond og Kompetanseutviklings-programmet. Kursprogram Materiellet er modulstrukturert, slik at instruktøren/ veilederen i stor grad kan velge rekkefølge og tilpasse opplæringen til deltakerne på kurset til enhver tid, se figur modulinndeling side 4. Rekkefølge og endelig innhold må bestemmes ut fra sammensetning og bakgrunn til kursdeltakerne. Vi anbefaler bredt sammensatte kurs med verneombud, medlemmer av AMU, linjeledere og andre medarbeidere som deltakere. Vi anbefaler at kurset deles i to perioder med en mellomperiode hvor deltakerne er tilbake i vanlig jobb, men med kartleggingsoppgaver som forberedelse til siste kursperiode. For å sikre motivasjon og forankring i bedriften anbefaler vi at studieleder kommuniserer med kursdeltakerne og deres arbeidsgivere både på forhånd, underveis og i etterkant av kurset (se forslag til brev). Arbeidsmåter Kurset bør gjennomføres med stor grad av deltakerstyring. Det er viktig at deltakerne blir oppfordret til å bidra med egne eksempler og erfaringer. Materiellet er utviklet slik at hele kurset kan gjennomføres med minimalt med forelesninger, men med stor grad av oppgaveløsning basert på kjente problemstillinger fra bransjen. Deltakerne skal gjennom kurset få trening i arbeidsmåter som senere kan benyttes i HMS-arbeidet i egen bedrift. Vi anbefaler målstyring basert på de målene som er satt opp for hver kursdag og vektlegging av de kapitlene i arbeidsmiljøloven som det refereres til. Se for øvrig Løsningsforslag til oppgavene. 2

Innhold Introduksjon... 2 Kursprogram... 2 Arbeidsmåter... 2 Modulinndeling... 4 Eksempel på introduksjonsbrev til kursdeltaker... 5 Modul 1. Helse, miljø og sikkerhetslovgivningen...6 Forslag til gjennomføring... 6 Anbefalt litteratur... 6 Modul 2. Samarbeid, trivsel og kommunikasjon...7 Aktuelt teoristoff... 7 AMLs 12, Tilrettelegging av arbeidet... 7 Behov, motivasjon og trivsel... 8 Samarbeid, kommunikasjon, stress og lederstil... 9 Anbefalt litteratur... 11 Modul 3. Organisering av HMS-arbeidet...12 Forslag til gjennomføring... 12 Anbefalt litteratur... 12 Mellomperiode...13 Modul 4. Fysisk- og kjemisk helsefare...14 Aktuelt teoristoff... 14 Helseskadelig støy... 14 Kjemisk helsefare... 15 Tungt ensformig arbeid, ergonomi... 16 Anbefalt litteratur... 17 Modul 5, HMS-arbeid i praksis...18 Aktuelt teoristoff - Arbeidsulykker... 18 Forslag til gjennomføring... 19 Anbefalt litteratur... 22 3

Modulinndeling Alternativ I Modul 1 Modul 2 Modul 3 Mellomperiode Modul 4 Modul 5 HMSlovgivningen Samarbeid, trivsel og kommunikasjon Organisering av HMS-arbeidet Kartlegging av egen arbeidsplass Fysisk og kjemisk helsefare HMS-arbeid i praksis Referanser til arbeidsmiljøloven (AML) Kapittel 1, Lovens målsetting og virkeområde Kapittel 3, Arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter Kapittel 2 ( 12), Krav til arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidet. Kapittel 3, Arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter Kapittel 7, Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonale Kapittel 2, Krav til arbeidsmiljøet Kapittel 4, Ansvar for produsenter, leverandører mv. Kapittel 6, Registrering og melding av arbeidsulykke og yrkessykdom + kapittel 1, 2, 3, 4 og 7 Alternativ II Modul 1 Modul 2 Modul 3 Mellomperiode Modul 4 Modul 5 Samarbeid, trivsel og ledelse Aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven Aktuelle forskrifter for bygg- og anleggsarbeid Kartlegging av egen arbeidsplass Helseskadelige belastninger og ulykker forebyggende tiltak HMS- arbeid i praksis risikovurdering, handlingsplaner og tiltak Referanser til arbeidsmiljøloven (AML) Kapittel 2, Krav til arbeidsmiljøet Kapittel 1, Lovens målsetting og virkeområde Kapittel 2, Krav til arbeidsmiljøet Kapittel 3, Arbeidsgivernes og arbeidstakernes plikter Kapittel 7, Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonal Kapittel 2, Krav til arbeidsmiljøet Kapittel 3, Arbeidsgivernes og arbeidstakernes plikter Kapittel 4, Ansvar for produsenter og leverandører m.v Kapittel 2, Krav til arbeidsmiljøet Kapittel 3, Arbeidsgivernes og arbeidstakernes plikter Kapittel 4, Ansvar for produsenter og leverandører mv. Kapittel 6, Registrering og melding av arbeidsulykker og yrkessykdom Kapittel 3, Arbeidsgivernes og arbeidstakernes plikter 4

Eksempel på introduksjonsbrev til kursdeltaker Til: Om 14 dager skal du delta på den første delen av grunnopplæring i helse-, miljø og sikkerhet. Kurset er tilpasset byggenæringen og er tredelt: Først 3 kursdager, deretter en mellomperiode med konkrete HMS-oppgaver og så til slutt 2 kursdager. Kursets hovedinnhold vil være: Modul 1, HMS-lovgivning Modul 2, Samarbeid, trivsel og kommunikasjon Modul 3, Organisering av HMS-arbeidet Mellomperiode med kartlegging av egen arbeidsplass Modul 4, Fysisk- og kjemisk helsefare Modul 5, HMS-arbeid i praksis Se vedlagte kursprogram. Kurset er utviklet i tråd med den nye Hovedavtalen LO/NHO, tilleggsavtale 3: Opplæring i verne- og miljøarbeid i virksomhetene og de aktuelle overenskomster. Det er et mål i kurssammenheng å gi oppgaver som du kjenner deg igjen i, og som kan gi deg rikelig anledning til å trene på arbeidsmåter i HMS-arbeidet. For å sikre at kurset konsentrerer seg om meningsfylte problemstillinger for deltakerne oppfordrer vi deg til aktivt å bidra med dine erfaringer. Arbeidsheftet er inndelt i kapitler som tilsvarer de 5 modulene i kurset og det er satt av plass til egne notater. Med vennlig hilsen kursledelsen Kopi: arbeidsgiver/leder 5

Modul 1 Helse, miljø og sikkerhetslovgivningen Forslag til gjennomføring Vi anbefaler at opplæringen legger stor vekt på gruppearbeid. Start gjerne med en bryte-isen øvelse slik som vist i lysark 1. Etter en kort innledning og presentasjon av Arbeidsmiljølovens oppbygging (fullmaktslov), krav, intensjoner etc. (side 7 i Arbeidshefte, lysark 2), deles klassen i grupper på 5-7 deltakere. Gjennomgå arbeidsoppgave 1.1-1.7 vekselsvis individuelt og i gruppe. Innledningsvis kan det være fornuftig å bruke litt tid til å se på AML s. 1, formålsparagrafen. Lovens forebyggingsperspektiv bør nevnes, og systematisk HMS-arbeid samt risikobegrepet introduseres slik at kursdeltakerne har dette med seg fra dag 1. Det kan utpekes en leder for gruppene, men det enkelte gruppemedlem må også være forberedt på å svare for standpunkter i plenum. Dette skal være et ledd i utviklingen av deltakernes evne til å argumentere for HMS-tiltak, og bør være en rettesnor under hele kurset. Hvis det blir for knapp tid kan noen av oppgavene løses i plenum. Plenumsdiskusjonen avsluttes med at instruktøren trekker de nødvendige konklusjoner som deltakerne kan notere ned i sitt arbeidshefte. Anbefalt litteratur Arbeidstilsynet (2002), Brosjyre best.nr. 383, Vernetjenesten, Tiden Norsk Forlag Fougner, Jan, Odd Friberg og Lars Holo (1998), Arbeidsmiljøloven med kommentarer, Universitetsforlaget Larsen, Per Arne (1999), Kommentarutgave til Arbeidsmiljøloven, Tiden Norsk Forlag Pettersen, Børre (1998), Kommentarutgave til Arbeidsmiljøloven, Tiden Norsk Forlag 6

2. SAMARBEID, TRIVSEL OG KOMMUNKASJON Modul 2 Samarbeid, trivsel og kommunikasjon Aktuelt teoristoff Det bør legges opp til at grunnopplæring i HMS baserer seg på stor grad av deltakerstyring og erfaringslæring. Det er derfor viktig at det opparbeides et trygt samarbeidsklima blant kursdeltakerne. Det må tilstrebes en felles forståelse av at arbeid i grupper kan være effektivt og at mange av arbeidsmetodene under kurset også kan benyttes når deltakerne er vel tilbake på sine arbeidsplasser. For å få gode diskusjoner er det viktig å be deltagerne om å komme med egen arbeidserfaring. I denne modulen skal 12 i Arbeidsmiljøloven presenteres, den såkalte trivselsparagrafen. AMLs 12, Tilrettelegging av arbeidet Det er viktig å fokusere på hva innholdet i 12 dreier seg om i vår bransje. Ta fram brosjyre best.nr 327, Tilrettelegging av arbeidet. Arbeidsmiljølovens 12, og se litt på denne. En del sentrale begrep fra lovteksten er utdypet her. Begrepet psykososialt arbeidsmiljø hva dreier det seg om? Et ofte forekommende begrep er psykososialt arbeidsmiljø, dette kan kort oppsummeres i tre punkter: 1. Hvordan vi trives med arbeidsoppgavene vi har 2. Hvordan vi trives med dem vi jobber sammen med 3. Hvordan arbeidet vårt er organisert Vi kan si at det psykososiale arbeidsmiljø handler om de ikke-fysiske delene av et arbeidsmiljø. Eksempler på ikke-fysiske deler ved arbeidsmiljøet kan være trivsel, forhold til leder, forhold til kolleger, samarbeid, personlig utvikling osv. Alle disse begrep er det mulig å identifisere seg med, men det krever at en setter ord på dem. Gjør kursdeltakerne oppmerksomme på at det psykososiale arbeidsmiljø også er omtalt i andre paragrafer i AML, slike som 1, 7, 14 og 16. Noen forskere skiller mellom begrepene organisatorisk arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljø. Organisatorisk arbeidsmiljø knyttes til AML 12 og omhandler tilrettelegging av arbeidet, mens det psykososiale arbeidsmiljø innbefatter enkeltindividets opplevelse av det organisatoriske arbeidsmiljøet. 12 bygger i høy grad på de psykologiske jobbkrav utarbeidet av Thorsrud og Emery (1970), se side 7 (best. nr. 327). Skillet mellom psykososialt arbeidsmiljø og organisatorisk arbeidsmiljø framkommer av følgende definisjon: Psykososialt arbeidsmiljø blir en betegnelse for resultatet av samspillet mellom det organisatoriske arbeidsmiljøet og arbeidstakernes evner, behov og forventninger til arbeidet (Agervold 1991). I denne sammenheng kan det være nyttig å komme inn på/snakke om kombinasjon av ulike arbeidsmiljøbelastninger. Dessuten bør kursdeltakerne gjøres oppmerksomme på hvordan det kan være tilsynelatende ulogisk sammenheng mellom type belastning og den formen for helseskade kan oppstå. For eksempel kan en psykisk belastning føre til fysiske eller psykosomatiske plager og en sammensatt situasjon med flere fysiske/ergonomiske belastninger kan gi psykiske problemer osv. 1. For en begrepsavklaring spør deltakerne om hva de forbinder med tilrettelegging av arbeidet og psykososialt arbeidsmiljø? 2. Gjennomgå arbeidsoppgave 2.2 hvor kursdeltakerne oppfordres til å tenke konkret! 3. Still spørsmålet: Hvilke muligheter har du til å påvirke din egen arbeidssituasjon med hensyn til for eksempel arbeidsrytme og variasjon? Fravær nærvær, det handler om arbeidslyst Noen påstår at halvparten av det registrerte fravær har sin årsak i psykososiale forhold. De samme påstår også at når man først er på jobb, er det bare med 70 % engasjement. I Verdens helseorganisasjon (WHO) defineres helse slik: Helse betyr ikke bare fravær av sykdom, men et optimalt fysisk, psykisk og sosialt velbefinnende Fysisk fravær fra jobben måler vi gjennom fraværstatistikk. Vi måler også skadefrekvens, den såkalte H-faktor. Når skal vi begynne å måle en bedrifts helse og sunnhet når det gjelder psykososiale faktorer? Arbeidslyst, arbeid med mening og arbeidsglede er også en del av helsen og har avgjørende betydning for den enkeltes trivsel og bedriftens resultater. I de senere år har det vært økende interesse for å se nærmere på forhold ved arbeidssituasjonen som gjør at folk har lyst til å gå på jobben. 7

2. SAMARBEID, TRIVSEL OG KOMMUNIKASJON Våre holdninger til jobben kan samlet ha betydning for hvor godt vi trives i jobben og hvor tilfredse vi er med arbeidet. Et begrep som ofte brukes når vi er opptatt av trivsel og følelse av mening i jobbsituasjonen er jobbtilfredshet. Uttrykk for ulike sider ved disse holdningene/slike holdninger kan være: Følelser og tanker i forbindelse med jobben Hva vi ønsker å gjøre i jobben Hva vi faktisk gjør Som introduksjon til behov, motivasjon og trivsel gjennomgå arbeidsoppgave 2.1. Behov, motivasjon og trivsel Behov kan beskrives som mangel eller fravær av noe som ellers ville tilfredsstille oss. Behovene kan være av psykisk eller fysisk art. Den kraften eller energien som driver oss til å tilfredsstille våre behov kalles motivasjon. Psykologen A.H. Maslow er en av dem som har arbeidet for å finne ut av hvilke behov vi mennesker har. Han mener at enkelte behov er mer grunnleggende enn andre, og han har framstilt dette som en nivådelt pyramide hvor de mest grunnleggende behovene danner fundamentet. Maslow mente at hver og en av oss vil forsøke å få tilfredsstilt de mest grunnleggende behovene før vi kan bli opptatt av å tilfredsstille behovene høyere opp i pyramiden (lysark 4). Dette vil si at: Når du er sulten og tørst vil du konsentrere deg om å få mat og drikke. De fysiologiske behovene vil være dominerende. Når fysiologiske og sikkerhetsbehovene er tilfredsstilt vil behov på høyere nivå i pyramiden melde seg., f.eks behov for å høre til og bli akseptert av dem man jobber sammen med eller omgås i andre sammenhenger, behov for status eller for å få utvikle og bruke evnene våre, det vi kaller selvrealisering. En så mekanisk forståelse av behovenes forhold til hverandre som det Maslows pyramide uttrykker har man gått bort fra i dag. Hvilke behov som er viktige for oss vil variere ut fra den livssituasjonen vi er i, og vi vil kunne bevege oss frem og tilbake mellom de ulike nivåene. Modellen gir imidlertid et inntrykk av hvor mange ulike behov vi har som mennesker, og den illustrerer at enkelte behov for de fleste er mer grunnleggende enn andre. En mer akseptert måte å framstille Maslows teori på i våre dager er vist i lysark 5. Hva er så motivasjon? Vi har beskrevet det som den kraften eller energien vi bruker for å dekke våre behov. Nedenfor nevnes en del faktorer knyttet til arbeidet. Disse anses å være av betydning for om en trives eller mistrives på jobb. På samme måte som Maslows teori, må heller ikke dette oppfattes helt bokstavelig eller som om det skulle gjelde for alle mennesker i alle slags arbeidssituasjoner. (Diskuter gjerne punktene under ut fra egne erfaringer.) Faktorer med spesiell betydning for trivsel angis å være: 1. At en lykkes i jobben sin 2. Anerkjennelse 3. Arbeidets art 4. Ansvar 5. Forfremmelse Dette anses å ha spesiell betydning for mistrivsel hvis det ikke fungerer godt: 1. Bedriftens politikk og administrasjon 2. Forhold til arbeidslederen 3. De fysiske arbeidsforholdene 4. Forholdet mellom arbeidskameratene 5. Lønn 8

2. SAMARBEID, TRIVSEL OG KOMMUNKASJON Den norske arbeidslivsforskeren Einar Thorsrud har i noe han kaller psykologiske jobbkrav beskrevet det han mener mennesker har behov for hvis de skal oppleve arbeidssituasjonen sin som meningsfylt, jfr. AML 1 nr,2 å sikre trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker. Disse betraktningene har vært et viktig grunnlag for utarbeidelsen av AML 12. Se også veiledningen til 12 s (best. nr. 327), beskrivelse av gode og dårlige jobber, s.6. Samarbeid, kommunikasjon, stress og lederstil I arbeidsoppgave 2.3 2.5 har vi beskrevet en byggeplass hvor alle begrepene i overskriften er eksemplifisert med typiske episoder fra byggebransjen. Vi anbefaler å gjennomgå oppgavene trinnvis for å belyse de ulike psykososiale forhold som her er nevnt. Hvis vi tenker over alle arbeidsoppgaver som skal samordnes på et anlegg eller en byggeplass, er det opplagt at prosjektet glir best hvis beskjeder blir forstått, informasjonsrutiner fungerer og samarbeidet mellom ulike grupper fagarbeidere og mellom ledere og medarbeidere er godt. Samarbeid påvirkes direkte av hvordan arbeidet er organisert (som vi har vært inne på tidligere) og av hvordan vi forholder oss til hverandre. Kommunikasjon vårt beste redskap Kommunikasjon handler om å forstå av hva vi forsøker å si til hverandre. Det vil si: hvilket meningsinnhold som ligger i de ordene vi velger når vi sier noe hvilken måte vi sier det på, - dvs alt vi uttrykker på andre måter enn med ordene vi bruker som f. eks. tonefall og mimikk. Når vi snakker sammen har begge parter som deltar i samtalen et ansvar! Den som snakker (sender av budskapet) har ansvar for å uttrykke seg best mulig med tanke på at akkurat den spesielle mottakeren skal forstå. Mottaker, for sin del, må anstrenge seg for å fange opp det den andre vil formidle. Det vil si at mottakeren aktivt må gå i posisjon for å fange opp meldingen slik den var tenkt av senderen, og han må stille spørsmål hvis noe er uklart. Mange misforståelser kan ryddes av veien hvis vi bestreber oss på å få kommunikasjonsprosessen bedre til. Rent praktisk er to ting spesielt viktig: Å lære seg til og kontrollere/sjekke at man har forstått det den andre sa korrekt, og så godt det lar seg gjøre, sjekke at den andre har oppfattet det en ville formidle. Dvs: begge parter må kontrol lere/sjekke. Eksempler på spørsmål man kan stille: Hva er det som gjør at du tenker slik? Hvordan mener du vi kan løse oppgaven? Hvor for tror du det er viktig å gjøre det på denne måten? Å finne tid og plass til å snakke om ting som kan utvikle seg til misforståelser eventuelt farlige situasjoner, dvs: Steder for samtale. Helsefarlig stress Det er viktig å nyansere stressbegrepet. Alt stress er ikke helsefarlig. Det er først når ubalansen mellom krav og ressurser vedvarer over lang tid at vi snakker om helsefarlig stress. Helsefarlig stress forstår vi som: En følelse av press og krav i kombinasjon med opplevelse av ikke å ha kontroll. Det er altså personens egen opplevelse av situasjonen som er avgjørende for om denne situasjonen skal vurderes som stressende eller ikke. Tidligere var hovedforståelsen av begrepet stress knyttet til det å ha det altfor travelt, - en forestilling godt hjulpet av inntrykkene fra filmen Modern Times hvor Charlie Chaplin sto ved samlebåndet og jobbet på spreng. I vår bransje kan vi tidvis gjenkjenne dette i tidspress, som for eksempel kan oppstå ved akkordarbeid. Etter hvert har imidlertid oppfatningen av stress utvidet seg til å gjelde for en rekke andre forhold enn ekstrem travelhet. En kilde til stress kan for eksempel være mangelfull informasjon om arbeidsoppgaver og ansvar. En annen stresskilde kan være hvis en ikke synes en mestrer oppgavene sine på en tilfredsstillende måte. Opplæring nevnes erfaringsmessig alltid som viktig for opplevelse av stressmestring i arbeidssituasjonen. Utfordringen (i slike situasjoner) blir å se hva slags opplæring som er hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Store krav til oppmerksomhet og konsentrasjon sammen med liten innflytelse over egen arbeidssituasjon har vist seg å medføre økt risiko for hjerte-/ kar-sykdom slik framstillingen i lysark 6 viser. Interessant å merke seg er imidlertid at sosial støtte (at man føler seg verdsatt) fra kolleger og familie bidrar til å moderere risikoen. 9

2. SAMARBEID, TRIVSEL OG KOMMUNIKASJON Som et alternativ eller supplement til lysark 6 kan du benytte lysark 7 som er en enklere framstilling av de forholdene som må balanseres for å unngå stress. Reaksjoner på langvarig helsefarlig stress kan for eksempel være konsentrasjonsvansker, at en har lettere for å gjøre feil i jobben og at en har lett for å bli syk (svekket immunforsvar, hodepine, muskelsmerter og magebesvær osv). Psykiske reaksjoner som engstelse, følelse av utilstrekkelighet, irritasjon, sinne og tristhet er svært vanlig. Mennesker som utsettes for en vedvarende og massivt stressende situasjon kan utvikle det vi kaller utbrenthet, en tilstand hvor tilværelsen preges av følelser som håpløshet, kronisk tretthet, hjelpeløshet og ofte likegyldighet. Tvert imot hva mange har trodd er det ofte ambisiøse og engasjerte arbeidstakere som kan være spesielt utsatt for utbrenthet. Hvis situasjonen er kommet så langt, vil det være nødvendig å endre belastningene i jobbsituasjonen samtidig som de fleste vil trenge lengre sykmeldingsperioder for å arbeide seg tilbake til sitt gamle jeg igjen. I denne situasjonen er det altså ikke snakk om at personen bare bør ta seg sammen. Uoverensstemmelser og konflikter I alle situasjoner der mennesker samhandler oppstår uoverensstemmelser. En del av disse kan ryddes unna ved at de som jobber sammen anstrenger seg for å gi klare beskjeder, sjekke at man har forstått det som ble sagt slik det var ment og i alle fall spørre hvis noe er uklart. God informasjon (klare ansvarsforhold) og samarbeid om løsninger er også hensiktsmessig og forebyggende. Blir uoverensstemmelser langvarige og fastlåste kan det utvikle seg en konflikt hvor partene blir mer opptatt av å se dårlig sider hos hverandre som personer enn å finne en løsning på det saken opprinnelig dreide seg om. Konflikter trenger ikke alltid være negative, men de vil som regel oppleves som en stor belastning som tar mye oppmerksomhet og krefter i arbeidssituasjonen. En leder som ikke selv er en del av konflikten kan være til hjelp for å løse floken på en måte som ivaretar begge parter. Ofte vil det være fornuftig å be om hjelp fra for eksempel bedriftshelsetjenesten eller en leder som ikke til daglig samarbeider med de involverte. Miljø og omgangstone på arbeidsplasser kan variere voldsomt. En arbeidsplass hvor man er mest opptatt av å konkurrere, kritisere og å framheve egen innsats vil være spesielt utsatt for alvorlige konflikter. En slik arbeidsplass, som er preget av det vi kan kalle et forsvarsklima, vil virke utmattende og utrygg på dem som arbeider der. Motsatt vil de som arbeider på en arbeidsplass der støtte er framtredende, (støtteklima) oppleve den som et sted hvor de ansatte ser seg selv mer som del av en gruppe som skal få et godt resultat sammen, og ikke på bekostning av hverandre. Forsvarsklima betegner et arbeidsmiljø hvor det ikke er toleranse for å gjøre feil og hvor man ikke snakker om følelser. Mobbing (trakassering er betegnelsen som brukes i 12) Mobbing kan være ett mulig uttrykk for, -eller en konsekvens av en konflikt, men kan like gjerne forekomme helt uavhengig av en konfliktsituasjon. Mobbing foregår når en person blir utsatt for ubehagelig forskjellsbehandling og ikke klarer å forsvare seg eller komme ut av situasjonen ved egen hjelp. Det kan dreie seg om utfrysning av arbeidsgruppa, at ingen snakker til en, at en ikke får informasjon, at en blir fullstendig oversett, blir fratatt arbeidsoppgaver eller rett og slett blir møtt med systematisk uvennlighet og sårende tiltale. Selv om mobbing ikke er 10

2. SAMARBEID, TRIVSEL OG KOMMUNKASJON uvanlig, er det svært sjelden at noen innrømmer at de mobber en arbeidskamerat. Situasjonen blir forklart med at personen som utsettes for dårlig behandling er umulig. Mobbing ses som et så alvorlig arbeidsmiljøproblem at det er nevnt spesielt i AML s. 12 nr.1 Introduksjon av nyansatte Introduksjon av nyansatte betraktes som en viktig start på et arbeidsforhold både når det gjelder å skaffe seg faglig oversikt og å komme inn i det sosiale miljøet blant arbeidskameratene. Likevel er det ofte at introduksjonsrutinene i praksis ikke fungerer godt. Satt i system med ansvarsplassering, program og fadderordning er dette et enkelt virkemiddel som vil være viktig for det psykososiale arbeidsmiljøet og som vil kunne forebygge eller redusere mange av de arbeidsmiljøproblemene som er nevnt i dette første delen av instruktørheftet. Spør om kursdeltakerne har eksempler på gode introduksjonsrutiner? Legg til rette for utveksling av gode og dårlige erfaringer med introduksjon. Anbefalt litteratur Paul Hersey og Ken Blanchard, Management of organizational behavior, Utilizing human resources, 7. utg. Prentice Hall 1996 Edgar H. Schein, Organisasjonspsykologi, TANO - Aschehoug 1982 Grunnopplæring i arbeidsmiljø, FB Fjernundervisning 1997 G. Kaufmann og A. Kaufmann, Organisasjon og ledelse, Fagbokforlaget 1996 11

Modul 3 Organisering av HMS-arbeidet Forslag til gjennomføring Bruk lysark 8 og gjenomgå side 3, 4 og 5 i best.nr. 544, Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Spør om kursdeltakerne har vært i kontakt med systematisk HMSarbeid tidligere. Kommenter teksten på side 15 i arbeidsheftet. Gjennomgå arbeidsoppgave 3.1-3.8 vekselvis individuelt og i gruppe. Anbefalt litteratur Larsen, Per Arne (1999), Kommentarutgave til Arbeidsmiljøloven, Tiden Norsk Forlag Pettersen, Børre (1998), Kommentarutgave til Arbeidsmiljøloven, Tiden Norsk Forlag Eriksen-Vik, Øivind (1998), Instruktørveiledning - Sikker bruk av arbeidsutstyr, Byggenæringens Forlag Kalhovd, Oddvar, Anhukerboka, Byggenæringens Forlag Johansen, Bjørn V., Jan Teslie og Magnus Evje (1993), Asbesthåndboka, Tiden Norsk Forlag 12

Mellomperiode I dette kursopplegget er det lagt stor vekt på å integrere opplæringssituasjonen på kurs med det daglige arbeidet. Det er derfor en stor fordel at kurset organiseres med en mellomperiode på ca. 14 dager hvor deltakerne utfører en del kartleggingsarbeid på egen arbeidsplass. Kartleggingen skal danne opptakten til kursdag 4 og 5. Instruktøren må ta utgangspunkt i de innspill som kommer fra deltakerne og vektlegge de arbeidssituasjoner innenfor fysisk- og kjemisk helsefare som er naturlig for de aktuelle deltakerne. 13

4. FYSISK- OG KJEMISK HELSEFARE Modul 4 Fysisk- og kjemisk helsefare Aktuelt teoristoff Helseskadelig støy Mennesker har ulik oppfatning av hva som er støy. Når støy vurderes tar man hensyn til hvordan kroppen registrerer og reagerer på ulike lydpåvirkninger og hvordan de oppleves. En dryppende kran eller summing fra en mygg på soverommet oppfattes som støy når man vil sove. Denne støyen er ikke hørselsskadelig. En ung motorsyklist oppfatter ikke lyden fra motoren som støy. Men naboen som ønsker å ta seg en liten middagslur oppfatter motorlyden som støy. Lydnivået på et diskotek kan være over faregrensen, og dermed hørselsskadelig, men den oppfattes ikke som støy for dem som er på diskoteket. Lydtrykk, db Lydstyrken måles i decibel, forkortet db. Svak lyd gir svakt lydtrykk lavt db-tall. Sterk lyd gir sterkt lydtrykk høyt db-tall. Den laveste lyden vi kan høre har et lydtrykk på 0 db. Dette tilsvarer et løvblad som faller til jorden. Dersom lydtrykket kommer opp i over 120 db er dette en lydstyrke som overbelaster hørselssystemet slik at vi føler smerte. En luftdreven borrigg gir et lydtrykknivå på ca 125 db. Se lysark 9. Hørsel Øret har størst følsomhet for frekvenser i området 6.000 20.000 Hz. Deretter vil ørets følsomhet ære i frekvensområdet 1.000-5.000 Hz. Dersom arbeidsplassen har et støynivå på ca 85 db (A) vil arbeidstakerne over tid få nedsatt hørsel. Man sier at grensen for hørselsskadelig støy, faregrensen, ligger på 85 db ved 1.000 Hz. Lang tids kontinuerlig støy av vanlig industritype med nivå over 85-90 db gir en hørselsnedsettelse i frekvensområdet 3.000 6.000 Hz. Denne hørselsnedsettelsen berører en vesentlig del av frekvensområdet for vanlig tale. Hørselen er mer ømfintlig for lyse (høye) toner enn mørke (lave) toner. Dersom øret skal oppfatte forskjell på lydintensiteten må lydnivået økes eller minskes 2-3 db. Dersom intensiteten øker eller minkes med 10 db, vil øret oppfatte dette som en fordobling eller halvering av støynivået. Rent matematisk er 3dB en dobling av lydintensiteten. Eksempel på støy fra en vinkelsliper målt i en avstand på 1 m fra operatøren. Se lysark 10. Eksemplet viser at støynivået fra vinkelsliperen ligger over faregrensen i området 1.000 Hz og 16.000 Hz. Den nederste stiplede linjen viser hvilket støynivå øret oppfatter ved bruk av hørselsvern. Frekvens, Hz Lyden måles i antall svingninger pr sek. - Hertz, forkortet Hz. å svingninger pr sek. gir dype, mørke toner. ange svingninger pr sek. gir høye, lyse toner. Personer med fullgod hørsel oppfatter lyder med frekvenser ellom 20-20.000 svingninger pr sek. (Hz). Vurdering av støy Ved vurdering av støy må man ta hensyn til: Lydtrykknivå (db) Frekvens (Hz) Eksponeringstid pr dag Eksponeringstid over et yrkesaktivt liv Type støy (jevn dur, smell, slag) 14

4. FYSISK- OG KJEMISK HELSEFARE Arbeidstilsynet har i sine bestemmelser satt opp administrative normer for støy. Tabellen viser hvor lenge en person kan oppholde seg i et støyområde uten hørselsvern, se lysark 11. Fordobling av antall støykilder Ved en fordobling av antall like støykilder øker støyen med 3 db. Dvs dersom en kompressor har et støynivå på 100 db og man plasserer en tilsvarende kompressor ved siden av, vil støynivået fra disse ligge på 103 db. Støybegrensende tiltak Pga at det er stor spredning på byggeplassene samt at det ofte utføres mange ulike arbeidsoperasjoner samtidig i byggenæringen er det vanskelig å gjennomføre de samme støybegrensende tiltak som i en stasjonær industri, men mye kan gjøres. Entreprenøren kan for eksempel under planlegging av byggeplassen, plassere støyende arbeider i et eget rom, eller i et område hvor det arbeider få personer. Eksponeringstiden er en viktig faktor som kan danne utgangspunkt for bemanningsplanlegging. Eksempelvis svarer ekvivalentnivå 91 db i 2 timer til 85 db i 8 timer. Dersom arbeidet foregår ute, er den dempningseffekten som avstanden fra støykilden til personene i nærheten representerer et viktig moment å benytte seg av. Ved en fordobling av avstanden fra støykilden reduseres lydtrykknivået med 6 db. Dersom man kan plassere støykilden et godt stykke unna der man utfører arbeidet, vil man kunne dra nytte av denne effekten. Kan man i tillegg plassere støykilden bak en haug vil støyen som arbeideren mottar også bli redusert p.g.a den skjermende effekt haugen gir. En enkel måte å beskytte seg mot skadelig støy er å benytte hørselsvern, enten i form av dun, ørepropper eller øreklokker. Dun har størst effekt ved høye eller lyse toner. Propper har størst effekt ved dype eller toner mørke. Øreklokker gir den beste dempningseffekten under alle forhold. På byggeplasser benyttes stort sett propper eller lette øreklokker. Proppene har en dempningseffekt på ca 20 25 db (A) Lette øreklokker har en dempningseffekt på ca 25 30 db (A) På anleggsplasser og spesielt ved tunnelarbeid benyttes kun tunge øreklokker. Tunge øreklokker har en dempningseffekt på ca 30 40 db(a). Kjemisk helsefare I forbindelse med kjemisk helsefarlige stoffer er oppgavene konsentrert om begreper som produktdatablad, administrative normer, YL-merking og åndedrettsvern. Ved gjennomgang av besvarelsene vil vi anbefale at det følgende teoristoffet gjennomgås. Administrative normer Arbeidstilsynet har i veiledning Administrative normer, best. nr. 361, utarbeidet en liste over administrative normer eller grenseverdier for en rekke helsefarlige stoffer som finnes i vårt arbeidsliv. Grenseverdien, som en har kommet frem til gjennom forsøk og erfaring, har følgende definisjon: Dersom en arbeidstaker utsettes for et helsefarlig stoff i 8 timer pr dag i hele sitt arbeidsliv, skal forurensningen ligge på et nivå slik at arbeidstakeren ikke har helseskade pga. forurensninger når vedkommende går av med pensjon. Denne grenseverdien gjelder ikke for alle mennesker, da enkelte reagerer annerledes på mange stoffer, ofte pga. allergi. Disse vil ofte føle ubehag eller få utslag ved lavere nivåer enn gjeldende administrative normer. Administrativ norm angis enten med ppm (parts pr million) dvs antall cm 3 gass pr. m 3 luft eller mg/m 3, dvs antall milligram støv pr m 3 luft. Eks: Nitrogendioksid, NO 2 har en administrativ norm på 2 ppm. Dvs at forurensning av NO 2 i luften ikke skal overskride 2 cm 3 pr m 3 luft. I anmerkningsrubrikker for NO 2 er det en T, dvs normen er takverdi, og må ikke overskrides. I anmerkningsrubrikken for andre stoffer står det: A, som indikerer at stoffet kan utvikle allergi K, som indikerer at stoffet kan utvikle kreft H, som indikerer at stoffer går inn i kroppen gjennom huden. Normene er anbefalinger og i seg selv ikke juridisk bindende. Normene blir først juridisk bindende når de forekommer i konkrete pålegg fra Arbeidstilsynet eller i forskrifter fra Arbeidstilsynet. HMS-datablad I følge 6, forskift best.nr. 548, Om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier, skal opplysningene i helse-, miljø og sikkerhetsdatabladene gjøre det mulig for yrkesmessige brukere å vurdere konsekvensene og treffe de nødvendige tiltak slik at hensynet til helse og sikkerhet på arbeidsplassen og hensynet til det ytre miljø blir ivaretatt. Helse-, 15

4. FYSISK- OG KJEMISK HELSEFARE miljø- og sikkerhetsdatabladet skal inneholde de obligatoriske punktene (1 16) som er nevnt nedenfor, og skal utarbeides i samsvar med vedlegget til denne forskriften. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 2. Stoffblandingers sammensetning og stoffenes klassifisering. 3. Viktigste faremomenter. 4. Førstehjelpstiltak. 5. Tiltak ved brannslukning. 6. Tiltak ved utilsiktet utslipp. 7. Håndtering og oppbevaring. 8. Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr. 9. Fysiske og kjemiske egenskaper. 10. Stabilitet og reaktivitet. 11. Opplysninger om helsefare. 12. Miljøopplysninger. 13. Fjerning av kjemikalieavfall. 14. Opplysninger om transport. 15. Opplysninger om lover og forskrifter. 16. Andre opplysninger av betydning for helse, miljø og sikkerhet. Innkjøp av kjemiske helsefarlige stoffer Ved valg/innkjøp av kjemiske helse- og miljøfarlige stoffer skal følgende ivaretas: 1. Vurdere stoffet - finnes det et mindre helsefarlig stoff som tilfredsstiller kravene? 2. Dersom et helsefarlig stoff må velges, skal bestiller be om følgende: a) Stoffet skal finnes i tilfredsstillende emballasje b) Emballasjen skal være merket i h.h.t. forskriftene med norsk tekst c) HMS-datablad med norsk tekst skal følge med vareleveransen, og skal finnes på plassen så lenge stoffet er i bruk. Dersom ikke ovennevnte punkter innfris, bør et annet produkt velges. Bruk av kjemiske helsefarlige stoffer Ved bruk av kjemiske helse- og miljøfarlige stoffer må bedriften forsikre seg om at de ansatte har lest, forstått og følger bruksanvisningen samt at nødvendig verneutstyr blir utdelt og brukt. Videre må bedriften gjennomgå aktuelle punkter i HMS-databladet med brukere og sørge for at aktuelt utstyr som skal brukes ved ulykke finnes på plassen. Informasjon om bruk av kjemiske helsefarlige stoffer - Stoffkartotek Bedriften skal i følge forskrift best.nr. 565, Om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften): Ha et lokalt stoffkartotek over de giftige og helsefarlige stoffene som brukes på plassen Sette opp HMS-datablad over aktuelle helsefarlige stoffer på oppslagstavlen Et stoffkartotek kan være en mappe med HMSdatablad for alle kjemiske helsefarlige stoffer og produkter som benyttes i bedriften eller på bygge-/ anleggsplassen. Kartoteket må være ordnet slik at det er enkelt å finne fram i og bruke. Arbeidstakerne må ha lett tilgang til HMS-databladene for de kjemikalier de kommer i kontakt med. Gassmålinger Ved mistanke om for høye gasskonsentrasjoner i arbeidsatmosfæren, eller at en arbeidstaker klager på at arbeidsatmosfæren er dårlig, skal det gjennomføres gassmålinger. For å kunne foreta gassmålinger må vi på forhånd vite hvilken gass som finnes i arbeidsatmosfæren. Deretter må vi skaffe til veie det gassrør som reagerer på den aktuelle gassen. Normalt benyttes en Drâeger gassmåleapparat, en pumpe som suger en bestemt mengde luft inn gjennom prøverøret. Antall pumpeslag varierer fra prøverør til prøverør. I hver pakke følger det med en bruksanvisning som viser antall pumpeslag. Det er viktig at pumpa får arbeide fritt og at hele pumpeslaget blir gjennomført før neste pumpeslag tas. I prøverøret finnes det krystaller som reagerer på den aktuelle gassen ved at krystallene forandrer farge. På prøverøret er det en skala som vi kan avlese forurensningsmengden i ppm. Tungt ensformig arbeid, ergonomi Før opp alle svarene fra deltakerne på en flippover. Fordel svarene innenfor typiske fagområder som for eksempel: Grunnarbeid, forskaling, armering, betongarbeid etc. Lag en egen kolonne med forslag til tiltak og hjelpemidler. Diskuter også hvilke hindringer som finnes i bedriften for å få gjort noe med de belastende arbeidsforhold som er påvist. Vi oppfordrer kursleder/instruktør om å samle gode beskrivelser på belastende arbeidsoppgaver og tiltak fra kursene og utvide eksemplene som er vist i lysark 12 16. 16

4. FYSISK- OG KJEMISK HELSEFARE Anbefalt litteratur Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i byggeindustrien, Norges Byggskole 1998 Bernhardsen, Arne (red.), Variert hverdag - fra ensidig til utviklende arbeid, Tiden Norsk Forlag 1998 Vårt største problem er belastningslidelser. Hvordan kan vi øke innsatsen?, Rådet for belastningslidelser Müller, Marie-Gitta, Einar Opsanger og Ronald Velthuijs, Systematisk vurdering av ergonomiske forhold, Prosess- og foredlingsindustriens landsforening 1993 Bedre helse og jobbmiljø - Hvordan forebygge muskel- skjelettskader? Rieber & Søn AS for NHOs Arbeidsmiljøfond 1989 17

5. HMS-ARBEID I PRAKSIS Modul 5 HMS-arbeid i praksis Aktuelt teoristoff Arbeidsulykker I byggenæringen skjer det hvert år mange arbeidsulykker som resulterer i yrkesskader. Både bransjens organisasjoner, store byggherrer og enkeltbedrifter har gjennom mange år satt inn store ressurser for å få ulykkestallet ned. Et virkemiddel som har vært benyttet i mange år er å analysere skadestatistikker for å få kunnskaper om hvor og hvorfor de fleste ulykker skjer. Dette kan gi oss viktige opplysninger om hvor vi bør sette inn ressurser som gir størst effekt i det ulykkesforebyggende arbeidet. Til tross for dette arbeidet holder skadehyppigheten seg høy i byggenæringen. Statistikk Arbeidstilsynet får hvert år inn flere tusen meldinger om yrkesskader p.g.a ulykker i arbeidslivet. Dette er arbeidsulykker som er meldt i henhold til Rikstrygdeverkets bestemmelser. I tillegg skjer det en rekke arbeidsulykker som ikke blir meldt, slik at her er det store mørketall. Byggenæringen har stort sett i alle år ligget som 2 eller 3 når det gjelder flest yrkesskader. I henhold til Arbeidstilsynets statistikker ble det i 2001 i bygg og anlegg registrert 4 dødsulykker. I perioden 1998-2002 viser statistikken for bygg og anlegg følgende antall registrerte arbeidsulykker som resulterte i fravær, se lysark 17. I byggebransjen er fall til lavere og samme nivå de mest dominerende skadeårsaker. I anleggsbransjen er klem, støt og slag de mest dominerende skadeårsaker. Hvorfor skadestatistikk Skadestatistikk er et viktig hjelpemiddel for styring av helse-, miljø, og sikkerhetsarbeidet i bedriften. Gjennom analyse av statistikken kan man bedømme effektiviteten av dette arbeid, identifisere problemområder og styre innsatsen slik at størst mulig effekt oppnås i det ulykkesforebyggende arbeid. Det vil også være mulig å sammenligne skadehyppighet og skadeomfang med tilsvarende tall fra andre virksomheter samt måle seg selv mot bedriftens sikkerhetsmålsetting. Ved utarbeidelse av bedriftens handlingsplan for HMS vil skadestatistikken være til hjelp for å velge ut de rette tiltak samt hvor man skal sette inn ressursene i det ulykkesforebyggende arbeidet. Byggherrene har i de senere år stilt stadig strengere krav til entreprenørenes HMS-arbeid, spesielt for store byggeprosjekter. Utviklingen viser også at entreprenører som ønsker å delta i konkurransen om store prosjekter må gjennom en prekvalifisering. I denne prekvalifiseringen krever byggherrene normalt å få framlagt skadestatistikken for de 3-5 siste årene for bl a. å se utvikling av entreprenørenes H- verdi. Dersom H-verdien gjennom flere år er fallende vil en byggherre normalt tolke dette som at entreprenøren arbeider seriøst med HMS-spørsmål og at de tiltak som er satt inn for å få ulykkestallet ned er riktige. Dette viser at HMS-arbeidet i dag er et konkurransemoment som byggherrene benytter ved valg av entreprenør. Yrkesskade arbeidsulykke Rikstrygdeverket har følgende definisjoner: «Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke.» «Med ulykke forstås en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon». Vær oppmerksom på at «kink» eller «forstrekning» oppstått under bæring, løfting etc. kan i alminnelighet ikke godkjennes som yrkesskade med mindre det har skjedd noe ulykkesartet. Alle skader eller yrkessykdommer som gjør det nødvendig med medisinsk behandling eller medfører arbeidsuførhet, skal meldes til det trygdekontoret hvor den skadede bor. Meldingen skal sendes inn snarest og senest innen tre dager. Rikstrygdeverket har utarbeidet et eget skjema som skal benyttes i denne forbindelse. 18

5. HMS-ARBEID I PRAKSIS Skjemaet har nr. RTV-blankett 11.01A. Skjemaet kan man få ved å henvende seg på det nærmeste lokale trygdekontor. Skadehyppighet Internasjonalt blir skadehyppighet (H-verdi) oppgitt som antall fraværskader pr 1 000 000 utførte arbeidstimer. En fraværskade i denne sammenheng er en skade p.g.a. en arbeidsulykke som medfører fravær ut over skadedagen. Skadehyppighet eller skadefrekvens med antall skader pr. 1 000 000 utførte timeverk regnes ut etter følgende formel: Skadehyppighet H = Antall fraværsskader x 1 000 000 Totalt antall arbeidstimer Alvorlighetsgrad For å få et forholdstall mellom antall skader og fraværsdager p.g.a skade kan man regne ut en «Indeks» etter følgende formel: F A = H For byggenæringen er denne indeksen: Se lysark 18. 265 A = = 15,5 17 Skadehyppigheten for bygg- og anleggsbransjen i Norge ligger på ca H = 17 (2001) det betyr en skadehyppighet på 17 skader pr 1 000 000 utførte arbeidstimer. For mindre virksomheter med få utførte timeverk pr år kan denne måten å angi skadehyppigheten (Hverdi) på, være uheldig da 1 skade vil gi en uforholdsmessig høy H-verdi. Å benytte H-verdien kan i slike tilfeller være lite hensiktsmessig for å sammenligne seg med andre og større virksomheter, men H- verdien kan allikevel være tjenlig som måleverktøy for å vurdere resultatet av eget forbedringsarbeid. Fraværshyppighet Skadehyppigheten sier oss imidlertid ingenting om hvor alvorlig en skade er, det finnes derfor en internasjonal betegnelse som tar hensyn til alvorlighetsgraden av en yrkesskade (F= fraværshyppighet) og som angis som antall fraværsdager p.g.a skaden pr. 1 000 000 utførte timeverk. Fraværshyppighet med antall fraværsdager pr. 1 000 000 utførte timeverk regnes ut etter følgende formel: Fraværshyppighet F = Antall fraværsdager p.g.a. skade x 1 000 000 Totalt antall arbeidstimer Fraværshyppigheten i bygg- og anlegg lå på F = ca. 265 i 2001, dvs at bygg- og anleggsbransjen har en fraværshyppighet på 265 fraværsdager pr. 1 000 000 utførte arbeidstimer. Forslag til gjennomføring Hensikten med denne leksjonen er: - Å gi deltakerne økte kunnskaper og bedre forståelse for hvorfor arbeidsulykker skjer. - Å sette deltakerne i stand til å vurdere sin egen arbeidsplass og selv bidra til å oppnå en sikker arbeidssituasjon. Målet for enhver seriøs virksomhet må være at alle ansatte kan komme uskadd hjem etter endt arbeidsdag. Men dessverre slik er det ikke bestandig. I 2001 ble 4 personer drept på våre bygg- og anleggsplasser, og 3350 personer ble utsatt for en alvorlig arbeidsulykke som resulterte i legebehandling og sykefravær. Skadestatistikk er som nevnt et viktig hjelpemiddel til å finne årsaker til arbeidsulykker. Like viktig er det å gjennomføre analyse av selve arbeidsulykken for å finne de bakenforliggende årsaker, årsakssammenhenger og hvorfor disse bidro til å forårsake arbeidsulykken. Analysen bør gjennomføres så raskt som mulig etter at ulykken har skjedd slik at sjansen for å glemme viktige ting blir mindre. Analysen skal kunne danne grunnlaget for 19

5. HMS-ARBEID I PRAKSIS valg av tiltak som skal gjennomføres for å hindre gjentakelser av lignende arbeidsulykker. Leksjonen starter med en individuell oppgave (5.1) hvor deltakerne skal beskrive en arbeidsulykke eller uønsket hendelse som de har opplevd. Deretter skal deltakerne gå i grupper, presentere sine oppgaver for de øvrige gruppemedlemmene. Gruppen skal velge ut det eksemplet som er mest typisk for de arbeidsulykker som skjer i bransjen og presenter dette i plenum. Oppgaven som velges noteres på et flipoverark. Når deltakerne kommer tilbake til plenum, skal besvarelsene (flip-over arkene) henges opp på veggen, slik at alle kan se disse. På bakgrunn av de skadetilfellene som er beskrevet i arbeidsoppgave 5.1 avdekker instruktøren boks for boks på lysark 19. Start analysen fra høyre, pkt. 1. 1) Yrkesskaden Instruktøren gjennomgår Rikstrygdeverkets definisjon på yrkesskade, og setter de aktuelle eksemplene fra gruppenes besvarelser inn under denne overskriften. 2) Arbeidsulykke Med bakgrunn i beskrivelser av arbeidsulykken fra gruppebesvarelsene fyller instruktøren ut pkt. 2 i Analysen og presiserer at i forkant av enhver yrkesskade skjer en arbeidsulykke. Gå videre og still spørsmålet: Hva er det som forårsaker en arbeidsulykke? På bakgrunn av de bakenforliggende årsaker til arbeidsulykken som er beskrevet i gruppebesvarelsene skal instruktøren påpeke at årsakene til ulykker skyldes: 1. farlige handlinger 2. farlige forhold Sorter svarene ved å plassere eksemplene for farlige handlinger og farlige forhold utenfor riktig boks. Alle bør være enige om at årsakene til at arbeidsulykker skjer er at vi utfører farlige handlinger eller at det skapes farlige forhold. 3) Eksempler på farlige handlinger 1. Sette i gang, betjene, handle uten tillatelse, unnlate å sikre eller varsle 2. Handle i feil tempo eller rekkefølge 3. Gjøre verneutstyr virkningsløst 4. Bruk av uegnet utstyr eller gal bruk av utstyr 5. Farlig lasting, lossing, stabling, plassering, blanding 6. Innta farlig arbeidsstilling eller plass 7. Arbeide på bevegelig eller farlig utstyr 8. Distrahere, erte, skremme 10. Unnlate å bruke personlig verneutstyr 3) Eksempler på farlige forhold: 1. Mangelfulle sikringstiltak 2. Dårlig verktøy, utstyr eller materiale 3. Dårlig planlegging, dårlig konstruksjon, feil metode 4. Risikabel anordning, dårlig orden 5. Mangelfull eller feil belysning 6. Mangelfull ventilasjon 7. Uhensiktsmessige klær og mangelfullt personlig verneutstyr Kort oppsummering Til orientering viser undersøkelser at 70 80 % av alle arbeidsulykker som skjer har sine årsaker i farlige handlinger og de øvrige 20 30 %, har sin årsak i farlige forhold. Det er spesielt viktig å presisere at hensikten med analysen er å finne årsaken til ulykken og ikke syndebukken!! Dette må gjentas ofte, spesielt dersom enkelte begynner å bli usikker på seg selv eller skylde på andre. Presiser også at det ikke alltid er den skadede selv som har utført den farlige handlingen eller skapt det farlige forholdet. 20