RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

Transkript

1 RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL

2 TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER: Arbeidshelseundersøkelser er en del av bedriftshelsetjenestens arbeid i bedriften.. Hensikten er å overvåke de ansattes helse i forhold til eksponeringer i arbeidsmiljøet, og å forebygge sykdom som følge av arbeidssituasjonen. Målet er å sikre de ansatte et trygt og godt arbeidsmiljø. Målet for denne rapporten er å gi en generell vurdering av helsen i bedriften. Rapporten oppbevares som dokumentasjon i internkontrollpermen. Undersøkelsen omfatter en kartlegging i form av spørreskjema og en samtale hos HMS-rådgiver. Spørreskjema sammenfatter arbeidstakerens subjektive vurdering av ulike arbeidsmiljøfaktorer. Vurdering av arbeidsforhold relatert til helserisiko er sentralt. SAMLET VURDERING FRA BEDRIFTSHELSETJENESTEN: Høy jobbtilfredshet der forhold til kolleger og arbeidsoppgaver angis som viktige trivselsfaktorer, dette til tross for at arbeidssituasjonen oppleves som vanskelig ved tidspunkt for samtalene. Enkelte medarbeidere opplever for høy arbeidsbelastning over tid eller i perioder, dette angis som årsak til opplevd stress som videre gir seg utslag i belastninger som muskelsmerter, tretthet, og hodepine. For flere oppleves situasjonen ved tidspunktet for gjennomføring av samtalene som belastende. Et kjennetegn synes å være at arbeidstakerne har stort engasjement og høy arbeidsmoral. Flere angir at den sosiale støtte fra kolleger, men at evalueringsstøtten fra ledelsen kan bli bedre. Et flertall har behov for bedre informasjon, dette som er en del av den sosiale støtte fra ledelsen. Omtanke for medarbeidere gjennom innføring av livsfasepolitikk. GRAFENE Grafisk fremstilling av besvarelsene i spørreskjemaene viser antall ansatte i bedriften som har besvart skjema ved helsekontrollen fordelt på en tre- og femdelt skala. Grønt angir gode resultater, gult angir et varsko og rød søyle gir grunn til å iverksette tiltak. Resultatene er kun å regne som en indikasjon på tilstanden slik arbeidstakerne har opplevd situasjonen ved tidspunktet for helsekontroll. Oppfølgingsarbeid vil nødvendiggjøre en ytterligere analyse av besvarelser, og en dialog om eventuelle årsakssammenhenger. Side av 11

3 Tilfredshet Figur Din umiddelbare tilfredshet med arb.situasjonen tilfreds Godt tilfreds Svært godt De ansatte trives på arbeidsplassen, men tilfredsheten på tidspunkt for gjennomføring av samtaler er en indikasjon på at det er behov for å diskutere hva den enkelte ønsker av endring, samt vurdere hva vil kjennetegne situasjonen når problemene er løst. Det er viktig at alle bidrar konstruktivt for at situasjonen skal bli slik som ønsket. HELSEPLAGER/SYKDOMMER Belastningslidelser Figur 1 1 Ja, ofte Ja, iblant Nei, aldri Nakkesmerter Skuldersm. Albuesm. Hånd/arm Ryggsm. Hofter/ben Side 3 av 11

4 Hvis Ja, tror du at dette skyldes arbeidssituasjon? JA NEI Almensymptomer Figur Ja, ofte Ja, iblant Nei, aldri Trøtthet Ting i hodet Hodepine Svimmelhet Konsentrasjonspro blemer Søvnvansker Mageproblemer Hvis Ja, tror du at dette skyldes arbeidssituasjon? JA NEI Side av 11

5 Slimhinnesymptomer Figur Ja, ofte 1 Ja, iblant Nei, aldri Hvis Ja, tror du at dette skyldes arbeidssituasjon? JA NEI Databrille Figur 1 1 Ja Nei Vet ikke Føler behov for databriller Side av 11

6 Bedriftshelsetjenestens kommentarer: Belastningslidelser relateres til perioder med stor fysisk og/eller mental belastning. For enkelte er plagene konstant. 1 personer har angitt fysiske plager, 11 personer ofte (ukentlig). 1 angir at det helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen. Ref. fig.. Tretthet, hodepine, tung i hodet angis av 1 personer, 7 personer ofte(ukentlig)og her nevnes stress som en av årsakene. 13 angir at det helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen. Ref. fig. 3 Stress er i utgangspunktet positivt, men belastning over tid utgjør risiko. Det angis at plagene kan til dels knyttes opp mot usikkerhet rundt nåsituasjonen. Informasjon er definert som det som fjerner usikkerhet, og her er det et klart forbedringspotensial. Tidspress og lite skjerming i ekspedisjonsområdet angis som belastning. Det er viktig at den enkelte setter grenser, og ved behov søker støtte for gjennomføring av tiltak.. I tillegg er det viktig å finne tid i arbeidsdagen til hvile og restitusjon. Avspenning vil kunne bidra til å redusere aktiveringen samt gi mentalt overskudd. Det er viktig for ledelsen å engasjere seg i den enkeltes arbeidsbelastning, signalisere at man respekterer at den ansatte setter grenser, da den enkeltes selvstendighet og engasjement kan gjøre grensesetting vanskelig. På denne måten kan medarbeidere føle seg trygg på lederstøtte når de trenger den.. Fysisk aktivitet gir økt toleranse for både fysisk og mental belastning. Enkelte har symptomer fra slimhinner og av 13 stk. angir at det skyldes forhold på Fysiske arbeidsplassen. arbeidsforhold Inneklima angis som årsak. Fysiske arbeidsforhold Figur 1 Svært bra Bra Mindre bra Dårlig Egen arb.pl Inneklima Støy,støv Belysning Renhold Temperaturforholdene angis av enkelte som belastende. Enkelte angir at luften er svært tørr spesielt i vinterhalvåret. En del støv som irriterer. Tilrettelegging av arbeidsstasjonene i direktereseptur oppleves som lite tilfredsstillende. Tilretteleggingen slik den er i dag kan antas å utgjøre risiko for utvikling av belastningslidelser. Side av 11

7 Trivsel/Personlig utvikling Figur Går jobben ut over familieliv/sosialt liv Får du psykisk belastning p.g.a. jobben Figur Er det stress på jobben Gruer du deg til å gå på jobb Figur Får du muligher for faglig og personlig utviling Har du medbestemmelse i egen arbeidssituasjon Føler du at arbeidet er givende Verdsetter bedriften deg Side 7 av 11

8 Figur 1 1 Er kurs/opplæringsmuligh. gode Får du tilbakemelding på arbeidet du gjør fra kolleger 1 1 Får du støtte sosialt på jobben Er du villig til å ta på deg nye oppgaver Har du følelse av trygghet for framtiden Bedriftshelsetjenestens kommentarer: De ansatte angir at de trives på arbeidsplassen og angir kolleger og interessante arbeidsoppgaver som årsak. Stress knyttes til tidspress, manglende skjerming i ekspedisjonsområdet og dagens situasjon. Som tidligere nevnt angir enkelte av de ansatte konstante eller periodevise plager som synes å være knyttet opp mot ovennevnte belastning. Konsekvensen på sikt kan være at den generelle prestasjon forringes samt at sykefraværet øker. Et rimelig nivå av krav og press blandet med hvile og gjenoppbygging er da ikke heller skadelig Tilbakemelding på utført arbeid og anerkjennelse fra ledelsen er en viktig faktor for å redusere opplevelsen av belastning. Ut i fra inntrykkene antas det å ligge et forbedringspotensial her. Kurs/opplæringsmuligheter angis av flere som ikke tilfredsstillende. Sosial støtte fra kollegaer angis som tilfredsstillende. Flere av de ansatte er villige til å påta seg nye oppgaver, og ønsker en kartlegging av eventuell kompetanse og utviklingsmuligheter. Flere angir at bedriften bør erkjenne sårbarhet på enkelte områder og være mer proaktiv med tanke på kompetanseheving og eventuelt behov for å øke ressurser. Medbestemmelse: Kontroll over egne arbeidsoppgaver angis som tilfredsstillende. Muligheten for å delta i eller ha innflytelse på beslutninger som er viktig for eget arbeidsområde kan bli bedre. Arenaer hvor det er mulighet for dialog, som faste møter er viktig blant annet for praktisk utøvelse av medbestemmelse. Side av 11

9 Informasjon Figur Har bedriften faste info.rutiner Får du nok relevant informasjon Ja Nei Vet ikke Er det ryktespredning Ja Nei Vet ikke Bedriftshelsetjenestens kommentarer: Et flertall angir at bedriften har faste informasjonsrutiner, men møter i perioden mai/june har vært noe tilfeldige. Et flertall angir at de ikke får tilstrekkelig informasjon. Konkret og riktig informasjon er viktig for å unngå ryktespredning. Det er tidligere nevnt at informasjon er det som fjerner usikkerhet, og en svært viktig moderator for stress. Stor usikkerhet gir grobunn for rykter. Informasjon kan dempe utslagene. Ved en hver form for endring blir usikkerheten og forvirringen stor hvis målet er uklart. I tillegg til de fastsatte og formelle kanalene, er det viktig at ledelsen er tilgjengelig for å kunne svare på spørsmål og å følge opp reaksjoner nettopp for å kunne forebygge ryktespredning og takle situasjoner som ellers kan bli vanskelige å håndtere. Det er også viktig at den enkelte innhenter den informasjon som anses som nødvendig da dette kan være svært individuelt. Ledelsen må også sørge for at helhetlig og samme informasjon gis til alle. Slik kan ledelsen gjøre sitt til å motvirke usikkerhet og ryktespredning Informasjonen må gis slik at alle får en reell sjanse til å forstå hensikten med det som skal skje og hvilken virkning forandringen har for den enkelte. I en slik situasjon er det nesten umulig å være tidlig nok ute med tilstrekkelig informasjon og ha så god kommunikasjon at man unngår ryktespredning og misforståelser. Igjen er det viktig for alle å presisere hvordan en ønsker å ha det og konkret bidra til gode løsninger. Samarbeidsforhold Figur Overordnede Kolleger Underordnede Arbeidsleder Dårlig Mindre bra Bra Svært bra Side 9 av 11

10 Konflikter Figur Er det klima for diskusjon og problemløsning 1 1 Er det konflikter som angår deg på arbeidsplassen Mobbing på jobben God og tilstrekkelig informasjon samt utveksling av informasjon er svært viktig for å fjerne usikkerhet. Effekten av belastning påvirker ikke kun den enkelte arbeidstager, men kan også få betydning for arbeidsgruppen og organisasjonen. Det er viktig at lederne formidler bakgrunnen for endringer, og ellers handler slik at personalet forstår at tiltakene gjøres ut fra et ønske om å finne løsninger for å styrke virksomhetens og de tilsattes situasjon sett i et helhetsperspektiv.» En person opplever mobbing på arbeidsplassen. Side 1 av 11

11 Hva er etter din mening de tre viktigste tingene som alle områder tatt i betraktning bør gjøres noe med for å forbedre arbeidsforholdene? 1) Bedre informasjon, regelmessige møter, bedre informasjonsflyt, mer utveksling av informasjon., rom for diskusjon ) Tilbakemelding, anerkjennelse 3) Se på åpningsrutiner ) Delegering av arbeidsoppgaver ) Medbestemmelse ) Kurs og opplæringsplan Medarbeidersamtaler blir et viktig hjelpemiddel i kartlegging av muligheter, både når det gjelder ansattes ambisjoner, fremtidsutsikter, kompetanseutviklingsbehov og vurdering av løsninger. 7) Øke ressurser ) Oppfølging etter medarbeidersamtaler Side 11 av 11