Rapport HELSE- OG ARBEIDSMILJØKARTLEGGING. ESS Vikarpool 2012/2013

Transkript

1 Rapport HELSE- OG ARBEIDSMILJØKARTLEGGING ESS Vikarpool 2012/2013 Helse og arbeidsmiljøkartlegging gjennomført i samarbeid med bedriftshelsetjenesten dinhms as. Rapporten er utarbeidet av dinhms as og inngår som en del av det systematiske HMS-arbeidet i ESS. Gudrun Lilleberg Bedriftssykepleier

2 Innhold INNLEDNING... 3 FORMÅL... 3 OMFANG... 3 TIDSROM... 3 ANSVARLIG FOR UNDERSØKELSEN... 3 FORDELING AV BESVARELSER I ESS SUPPORT SERVICE VIKARPOOL... 4 METODE / BESKRIVELSE... 6 RESULTATER... 6 DEL 1 ARBEIDSMILJØKARTLEGGING... 6 ARBEIDSINNHOLD, SELVBESTEMMELSE OG UTVIKLINGSMULIGHETER... 7 SAMARBEID OG SOSIALT KLIMA PÅ ARBEIDSPLASSEN... 9 KONFLIKTER, MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN SAMSPILL MELLOM ARBEIDSLIV OG PRIVATLIV FORHOLD TIL NÆRMESTE LEDER FYSISKE FORHOLD, ARBEIDSUTSTYR OG ARBEIDSUTFØRELSE DEL 2 ARBEIDSRELATERT HELSEVURDERING SAMLET OVERSIKT RAPPORTERTE ARBEIDSRELATERTE HELSEPLAGER MUSKEL OG SKJELETTPLAGER MENTAL HELSE GENERELL HELSE LUFTVEISPLAGER OG ALLERGI TILBAKEMELDINGER FRA DE ANSATTE AVSLUTNING HENVISNINGER: HANDLINGSPLAN ARBEIDSMILJØ Utarbeidet 2013 din HMS as Side 2 av 22

3 INNLEDNING Som et ledd i det systematiske HMS-arbeidet bistår bedriftshelsetjenesten bedriften med kartlegging av arbeidsmiljøet og overvåkning av arbeidstakernes helse. I henhold til "Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 4 skal arbeidsgiver sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet og bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen. Et godt arbeidsmiljø er viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere. I denne rapporten presenteres resultatene med kommentarer og forslag til oppfølging og tiltak. FORMÅL Ved å kartlegge arbeidsmiljøet vil man få kunnskap om både bevarings- og forbedringsområder i bedriften som påvirker trivsel og helse. Kartleggingen av helse har som formål å nå flest mulig ansatte for å avdekke helseplager og utfordringer som de tror kan ha sammenheng med arbeidet. Videre er formålet å kunne veilede den enkelte medarbeider til å ta ansvar for egen helse, samt danne grunnlag for forebyggende arbeid i bedriften. OMFANG 213 av 279 medarbeidere har svart på undersøkelsen.(76 %) TIDSROM Helse- og arbeidsmiljøkartleggingen ble gjennomført i tidsrommet august-desember Det viste seg at få hadde svart første gang og de som ikke svarte i august ble bedt om å svare igjen i november/desember 2012 sammen med de øvrige i vikarpool som ikke var tatt med i første runde. ANSVARLIG FOR UNDERSØKELSEN - ESS Support Service AS Offshore Vikarpool v/ Ann Helen Ravndal og Ib Moberg - Bedriftshelsetjenesten Din HMS as v/ Gudrun Lilleberg Utarbeidet 2013 din HMS as Side 3 av 22

4 FORDELING AV BESVARELSER I ESS SUPPORT SERVICE VIKARPOOL Følgende yrkesgrupper har svart på undersøkelsen: Renhold 125 ansatte Kjøkken/kokker 81 ansatte Ledere 5 ansatte Annet 2 ansatte Fordeling av ansatte på de forskjellige områdene: Statoil vikarpool Ekofisk kontraktsområde Statoil kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) Flotell/prosjekt Øvrige Renhold 67,1 % (55) 42,2 % (19) 56,4 % (22) 62,9 % (22) 58,3 % (7) Kokk 32,9 % (27) 51,1 % (23) 38,5 % (15) 31,4 % (11) 41,7 % (5) Leder 0 % 4,4 % (2) 2,6 % (1) 5,7 % (2) 0 % Annet 0 % 2,2 % (1) 2,6 % (1) 0 % 0 % Total Hvor lenge har du vært ansatt i ESS? Mindre enn 2 år 2-5 år 6-10 år Mer enn 10 år Renhold 54,5 % (24) 67,4 % (89) 25,9 % (7) 50 % (5) Kokk 45,5 % (20) 31,1 % (41) 66,6 % (18) 20 % (2) Leder 0 % 1,5 % (2) 3,7 % (1) 20 % (2) Annet 0 % 0 % 3,7 % (1) 10 % (1) Total Har du søkt fast stilling i ESS de siste 2 årene? Statoil vikarpool Ekofisk Statoil kontraktsområde Flotell/prosjekt Øvrige kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) ja 26,8 % (22) 71,1 % (32) 53,8 % (21) 65,7 % (23) 66,7 % (8) nei 73,2 % (60) 28,9 % (13) 46,2 % (18) 34,3 % (12) 33,3 % (4) Total Introduksjonskurs 176 ansatte har vært på introduksjonskurs for nyansatte Statoil vikarpool 40,34 % (71) 29,73 % (11) Ekofisk kontraktsområde 19,89 % (35) 27,03 % (10) Statoil kontraktsområde(statfjord A/B/C, Snorre A/B) 15,91 % (28) 29,73 % (11) Flotell/prosjekt 18,18 % (32) 8,11 % (3) Øvrige 5,68 % (10) 5,41 % (2) Total Ja Nei Utarbeidet 2013 din HMS as Side 4 av 22

5 "Ny ombord presentasjon med leder på enheten" 204 ansatte har gått igjennom "Ny ombord presentasjon med leder på enheten" første gang de var på en enhet Statoil vikarpool 39,22 % (80) 22,22 % (2) Ekofisk kontraktsområde 19,61 % (40) 55,56 % (5) Statoil kontraktsområde(statfjord A/B/C, Snorre A/B) 18,14 % (37) 22,22 % (2) Flotell/prosjekt 17,16 % (35) 0 % Øvrige 5,88 % (12) 0 % Total Ja Nei Personalansvar 198 vet hvem som har personalansvar for seg. Fordeling kjønn 76 menn og 134 kvinner Mann Kvinne Statoil vikarpool 31,6 % (24) 41,8 % (56) Ekofisk kontraktsområde 19,7 % (15) 22,4 % (30) Statoil kontraktsområde(statfjord A/B/C, Snorre A/B) 22,4 % (17) 15,7 % (21) Flotell/prosjekt 22,4 % (17) 13,4 % (18) Øvrige 3,9 % (3) 6,7 % (9) Total I løpet av det siste året, hvor mange turer har du jobbet nattskift? Statoil vikarpool Ekofisk kontraktsområd e Statoil kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) Flotell/prosjek t Ingen svar 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % ingen 35,4 % (29) 33,3 % (15) 33,3 % (13) 25,7 % (9) Øvrige 33,3 % (4) 1-3 turer 56,1 % (46) 48,9 % (22) 51,3 % (20) 65,7 % (23) 50 % (6) 4 eller flere turer 8,5 % (7) 17,8 % (8) 15,4 % (6) 8,6 % (3) Total ,7 % (2) Utarbeidet 2013 din HMS as Side 5 av 22

6 METODE / BESKRIVELSE Helse- og arbeidsmiljøkartleggingen består av to deler, arbeidsmiljø og helse, med psykososiale, organisatoriske og helserelaterte spørsmål til arbeidsmiljøet. Kartleggingen blir gjennomført med elektronisk spørreskjema hvor ansatte logger seg inn med eget brukernavn og passord for å svare. Et passord kan kun brukes en gang og det er derfor ikke mulig å se hva andre har svart. Ansatte som svarer bekreftende på spørsmålene om at de har plager som kan relateres til arbeidet, samt de som opplever mobbing/trakassering følges opp individuelt med telefonsamtale fra bedriftshelsetjenesten. De ansatte kan også skrive kommentarer eller be om å bli kontaktet av bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten Din HMS as behandler alle besvarelser i henhold til Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Opplysninger som er gitt er konfidensielle. Bedriftshelsetjenesten har lovpålagt taushetsplikt. RESULTATER Resultatene som presenteres i rapporten er anonymisert og det er ikke mulig å spore svarene tilbake til medarbeiderne som har deltatt i kartleggingen. Det er gitt kommentarer til resultatene mht forbedringsog bevaringsområder og forslag til oppfølging og tiltak. I denne rapporten presenteres resultatene fra arbeidsmiljødelen ved at gjennomsnittet oppgis for hvert enkelt spørsmål. Spørsmål med negativ spørsmålsformulering(lavt gjennomsnitt representerer positivt resultat) er markert med rødt i diagrammet. Det er også gitt en prosentvis(gruppert) fordeling av svar. I tillegg gis det enkelte kommentarer til resultatet. Vedlagt er også fordeling av svar på de forskjellige feltene/kontraktsområder Med hensyn til spørsmålene om helse så vil det kun bli gitt en samlet oversikt over disse i rapporten. Den enkelte ansatte vil bli fulgt opp dersom avgitte svar tilsier dette. Den enkelte vil også bli fulgt opp dersom en besvarer bekreftende på mobbing og trakassering. DEL 1 ARBEIDSMILJØKARTLEGGING Svaralternativene i skjemaet er gradert i fem alternativ som refererer til hvor ofte et tilfelle / en opplevelse opptrer eller med svaralternativene ja og nei. 1= svært sjelden/aldri 2 = nokså sjelden 3 = av og til 4 = nokså ofte 5 = meget ofte eller alltid De fleste spørsmålene er positivt besvart med et gjennomsnitt over 3,5. Noen av spørsmålene er stilt slik at et lavt tall med et gjennomsnitt under 2,5 er et positivt svar. Disse markeres med grønt. Utarbeidet 2013 din HMS as Side 6 av 22

7 ARBEIDSINNHOLD, SELVBESTEMMELSE OG UTVIKLINGSMULIGHETER Utarbeidet 2013 din HMS as Side 7 av 22

8 Tydelige og avgrensede arbeidsoppgaver og/eller ansvarsområder og nødvendig opplæring i disse fører til økt grad av mestringsfølelse. Mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon er også en viktig trivselsfaktor for mange arbeidstakere. Disse faktorene vil avgjøres delvis av arbeidets art og av leders styring. Man bør uansett alltid tilstrebe involvering av medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte gjennom dialog og løpende forbedringsarbeid. Med hensyn til arbeidsmengde og -tempo er det viktig å huske på at de ansatte har ulik kapasitet og at det må være rom og klima for tilrettelegging når dette er nødvendig. - Gode resultater i spørsmålene som omhandler mulighet for påvirkning, klare ansvarsområder, forventninger og innflytelse. Dette er klare bevaringsområder som det er viktig at man arbeider videre med slik at de opprettholdes, evt. også styrkes ytterligere. - Når det gjelder opplæring har noen ansatte svart at de trenger mer opplæring, både på kjøkken, renhold og ledelse. Dette kan være forbedringsområder. Utarbeidet 2013 din HMS as Side 8 av 22

9 SAMARBEID OG SOSIALT KLIMA PÅ ARBEIDSPLASSEN Utarbeidet 2013 din HMS as Side 9 av 22

10 Samarbeid og kommunikasjon med ledelse og kollegaer samt sosialt klima er faktorer som har stor betydning for den enkeltes trivsel på arbeidsplassen. Kommunikasjon, skriftlig så vel som muntlig, som bygger på gjensidig respekt, tillit og et oppriktig ønske om å forstå hverandre legger det beste grunnlaget for et godt og produktivt arbeidsmiljø. Det er viktig at alle opplever trygghet med hensyn til å kunne ytre sin mening. - Gode resultat i spørsmålene som omhandler samarbeid og kommunikasjon. Dette må anses som bevaringsområder. Utarbeidet 2013 din HMS as Side 10 av 22

11 KONFLIKTER, MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN Konflikt er en mellommenneskelig uoverensstemmelse mellom enkeltpersoner eller grupper på en arbeidsplass hvor det utvikler seg et sterkt motsetningsforhold som oppleves som en belastning. Mobbing er når en person gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Den som blir utsatt for de negative handlingene har problemer med å forsvare seg og er ofte nesten hjelpeløs overfor den eller dem som plager ham eller henne. Man regner det IKKE som mobbing eller trakassering hvis to personer som er omtrent like sterke er i konflikt med hverandre eller hvis det er snakk om en enkeltstående episode. Trakassering er uønsket adferd som finner sted med den hensikt eller virkning å krenke en annens verdighet. Det er trakassering når en eller flere personer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Dette kan for eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, fratakelse av arbeidsoppgaver eller sårende fleiping og erting. Spm 1 19 ja = 8 % Spm 2 6 ja = 3% Spm 3 48 ja = 22 % Noen ansatte svarer bekreftende på alle tre spørsmålene. Utarbeidet 2013 din HMS as Side 11 av 22

12 Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden (AML 4-3). Det skal være nulltoleranse mot mobbing på arbeidsplassen. Arbeidstaker skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombud blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (Arbeidsmiljøloven (AML) 2. 3). I de individuelle samtalene gir bedriftshelsetjenesten veiledning til medarbeider hvordan de kan varsle og tilbud om bistand. SAMSPILL MELLOM ARBEIDSLIV OG PRIVATLIV Det skal være helsefremmende og meningsfylt å være i aktivt arbeid. Om det derimot ikke oppleves slik bør arbeidstaker og arbeidsgiver sammen søke å finne mulige årsaker, private eller arbeidsrelaterte, og eventuelt søke bistand fra andre tilgjengelige ressurser. Gjensidig fleksibilitet med hensyn til praktiske forhold rundt arbeidssituasjonen kommer både arbeidstaker og arbeidsgiver til gode. - Gode resultater i forhold til balanse mellom familie/venner når en har fri - Flere/noen opplever at det ikke er mulighet å ta individuelle hensyn ved planlegging av arbeidstid. Det kommer også frem at mange opplever det som en belastning å være ansatt i vikarpool, og ikke være på en fast rigg. Utarbeidet 2013 din HMS as Side 12 av 22

13 FORHOLD TIL NÆRMESTE LEDER Utarbeidet 2013 din HMS as Side 13 av 22

14 Forholdet til nærmeste leder har stor innvirkning på den daglige trivselen og innsatsen til de ansatte. Behovet for rettferdighet er sterkt hos de fleste, likeledes er behovet for tilbakemeldinger som stimulerer motivasjonen. Tilbakemeldinger av ulike slag er nødvendig for å skape/opprettholde dialog i en relasjon. Å ta tak i utfordringer på arbeidsplassen er noe alle bør bidra til, men hovedansvaret ligger hos leder. Det er viktig at leder er tydelig og handlekraftig med hensyn til å ta tak i små og store utfordringer. - Rettferdig fordeling av arbeidsoppgaver, samt opplæring/informasjon og støtte fra leder er et bevaringsområde - I forhold til å få respons på ideer og forslag, samt tilbakemelding fra ulike ledere, kan dette anses som et forbedringsområde Utarbeidet 2013 din HMS as Side 14 av 22

15 FYSISKE FORHOLD, ARBEIDSUTSTYR OG ARBEIDSUTFØRELSE Utarbeidet 2013 din HMS as Side 15 av 22

16 Et godt fysisk arbeidsmiljø og gode hjelpemidler legger til rette for at det daglige arbeidet blir så lett som mulig. Tilrettelegging og variasjon i arbeidsdagen er sentrale faktorer i forebyggingen av belastningsplager. Tilfredsstillende temperatur og luftkvalitet er viktig for at alle skal være friske og opplagte utover hele dagen. Verneutstyr skal konsekvent benyttes når dette er påkrevd i forhold til lover og forskrifter samt aktuell risiko. Pauser bør tas når det er mulig og/eller nødvendig og disse bør tilbringes på en hensiktsmessig måte. Resultatene indikerer at arbeidsplassen stort sett oppleves som tilfredsstillende med hensyn til det fysiske arbeidsmiljøet, utstyr og tilrettelegging av arbeidet. - Verneutstyr skal alltid være tilgjengelig og brukes hvor det er påkrevd - Ansatte melder fra om at det er lite variasjon i løpet av arbeidsdagen, samt at inneklimaet ikke er tilfredsstillende. Utarbeidet 2013 din HMS as Side 16 av 22

17 DEL 2 ARBEIDSRELATERT HELSEVURDERING Det er viktig at medarbeiderne vet at de har plikt til å varsle om uheldige belastninger slik at det er mulig å finne hensiktsmessige tiltak, ref. AML 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt: e) melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet. 73 medarbeidere blir individuelt fulgt opp av bedriftshelsetjenesten. I de individuelle samtalene kartlegges hva den enkelte tror er årsak til plagene og hva de selv kan gjøre for å forebygge videre plager. Hensikten med oppfølgingen er å veilede den ansatte videre på en hensiktsmessig måte, det kan være mht endringer i privatliv, framgangsmåte for å forebygge/redusere/fjerne risiko i arbeidsmiljøet eller henvisning til fastlege. Bedriftshelsetjenesten gir veiledning til medarbeideren - Hva kan den ansatte selv gjøre? - Hvordan kan den ansatte ta dette videre med leder? - Er det noe bedriftshelsetjenesten kan bistå med? SAMLET OVERSIKT RAPPORTERTE ARBEIDSRELATERTE HELSEPLAGER Figur 1 Antallet av rapporterte arbeidsrelaterte helseplager Utarbeidet 2013 din HMS as Side 17 av 22

18 MUSKEL OG SKJELETTPLAGER 46 % av de ansatte svarer bekreftende på at de har hatt muskel og skjelettplager i løpet av de siste 6 månedene 35 % av de ansatte opplever plagene som arbeidsrelaterte 12 % av de som svarer bekreftende på de har vært sykemeldt for slike plager de siste 6 måneder Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er vanligvis definert som plager med årsaker som sannsynligvis kan knyttes til arbeid. Tror du plagene dine er arbeidsrelaterte? Statoil vikarpool Ekofisk kontraktsområde Statoil kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) Flotell/ prosjekt Øvrige Ingen plager 58,5 % (48) 42, 2 % (19) 56,4 % (22) 57,1 % (20) 41,7 % (5) Ja 30,5 % (25) 42,2 % (19) 33,3 % (13) 28,6 % (10) 58,3 % (7) Nei 11 % (9) 15,5 % (7) 10,3 % (4) 14,3 % (5) 0 % Total Årsakssammenhengene er sammensatte og arbeidet med å forebygge muskel- og skjelettplager krever bred tilnærming. Systematisk arbeid med å styrke dette videre anbefales med god tilrettelegging med tanke på fysiske belastninger, mulighet for variasjon og trening etc.. Det bør legges vekt på opplæring internt i forhold til konkrete problemstillinger, erfaringsutveksling og motivasjon til aktiviteter som trening/energipauser osv. Forslag til tiltak: - Opplæring i forhold til hensiktsmessige arbeidsstillinger - Fokus på bruk av hjelpemidler (traller og lignende) hvor det er mulig MENTAL HELSE 21 % av de ansatte har hatt helseplager i løpet av de siste 6 månedene som de mener er arbeidsrelaterte. Statoil vikarpool Ekofisk kontraktsområde Statoil kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) Flotell/ prosjekt Øvrige Ja 18,29 % (15) 22,22 % (10) 25,64 % (10) 14,29 % (5) 41,67 % (5) Nei 81,71 % (67) 77,78 % (35) 74,36 % (29) 85,71 % (30) 58,33 % (7) Total Utarbeidet 2013 din HMS as Side 18 av 22

19 Spørsmålene om mental helse stilles fordi en vet at både mellommenneskelig samspill og fysiske forhold kan være årsaker til at ansatte opplever mentale helseplager med hensyn til søvn, humør og motivasjon. Psykososiale belastninger i forhold til jobb kan være relatert til samspillet mellom kollegaer eller kunder, mestring eller arbeidsoppgavene. Særlig belastende er arbeidssituasjonen når det ikke er samsvar mellom krav og mulighet til å påvirke hvordan arbeidet skal utføres og når det er lite støtte fra ledelse og/eller kollegaer. GENERELL HELSE 27 % av de ansatte har hatt helseplager i løpet av de siste 6 månedene som de mener er arbeidsrelaterte. Statoil vikarpool Ekofisk kontraktsområde Statoil kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) Flotell/ prosjekt Øvrige Ja 32,9 % (27) 22,2 % (10) 25,6 % (10) 22,9 % (8) 25 % (3) Nei 67,1 % (55) 77,8 % (35) 74,4 % (29) 77,1 % (27) 75 % (9) Total Under dette punktet stilles spørsmål om hørsel relatert til støy. Støy kan være en belastning og virker inn på flere ting enn hørselen. Det er viktig å skjerme ansatte fra uønsket støy og redusere støykilden og bruke hørselvern i støysoner. Hodepine, svimmelhet og luftveisplager kan alle være relatert til inneklima, stress, sykdom samt livsstilsfaktorer. Det er viktig å merke seg at livsstilsfaktorer (tobakk, kosthold og mosjon) har stor betydning for god helse. Med hensyn til risikofaktorer er det viktig med gode arbeidsmetoder for å redusere eksponering for steikos og kjemikalier. LUFTVEISPLAGER OG ALLERGI 10 % av de ansatte har hatt luftveisplager som de mener er arbeidsrelaterte. Statoil vikarpool Ekofisk kontraktsområde Statoil kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) Flotell/ prosjekt Øvrige Ingen svar 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ja 8,54 % (7) 8,89 % (4) 15,38 % (6) 11,43 % (4) 8,33 % (1) Nei 91,46 % (75) 91,11 % (41) 84,62 % (33) 88,57 % (31) 91,67 % (11) Total % av de ansatte har hatt allergiske plager som påvirkes av jobb. Statoil vikarpool Ekofisk kontraktsområde Statoil kontraktsområde (Statfjord A/B/C, Snorre A/B) Flotell/prosjekt Øvrige Ja 6,1 % (5) 6,67 % (3) 10,26 % (4) 20 % (7) 16,67 % (2) Utarbeidet 2013 din HMS as Side 19 av 22

20 Nei 93,9 % (77) 93,33 % (42) 89,74 % (35) 80 % (28) 83,33 % (10) Total TILBAKEMELDINGER FRA DE ANSATTE - Rullering og tilrettelegging har positiv effekt - Generelt bra trivsel rundt omkring - Mye positivt fokus på helse på arbeidsplassen - Det hadde vært bra med gruppetreninger, i noen tilfeller finnes det ansatte som kan være instruktører - Ønsker større fokus på ergonomi i avvikshåndteringen - Ønsker at opplæring i ergonomi gjennomføres alle steder og deretter repeteres med jevne mellomrom - Det er uklart hva man gjør hvis det tilgjengelige skomerket ikke passer - Det er behov for andre metoder, mer samarbeid eller flere hjelpemidler mht mottak av proviant, reiing av vendbare senger, kjøring av traller/vogner over dørstokker, harde gulv og statisk arbeid - Ønskelig med justering av arbeidshøyde i større grad, for eksempel mht hyller, vaskemaskiner og tørketromler - Behov for gjennomgang og litt tilpasning noen steder med mye tungt arbeid, blant annet på gamle rigger - Rutiner for oppfølging sykmeldte fungerer ikke alle steder, spesielt mht langtidssykmeldte - Rutiner for oppfølging etter yrkesskade følges ikke alle steder - Mye baksnakking og ryktespredning flere steder - Ønskelig med større fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet; utfordringer og tiltak - Varslingsplikten mht mobbing og trakassering bør gjøres kjent blant ansatte og ledere - Noen opplever det stressende å ikke være på fast installasjon - Vanskelig å planlegge fritid og aktiviteter i friperioder AVSLUTNING Vi anbefaler at alle som har gitt sitt bidrag til datagrunnlaget for rapporten får en tilbakemelding på resultatet av kartleggingen og hvordan den blir fulgt opp. Dersom noe i rapporten er uklart eller det er ønske om bistand i oppfølgingen av rapporten, så ta gjerne kontakt. Trondheim For Din HMS AS Gudrun Lilleberg Bedriftssykepleier Utarbeidet 2013 din HMS as Side 20 av 22

21 HENVISNINGER: Arbeidstilsynet: Forskrift 531 Tungt og ensformig arbeid Arbeidstilsynet: Veiledning til 531 Tungt og ensformig arbeid Arbeidstilsynet: Hvordan forebygge muskel og skjelettlidelser Arbeidstilsynet. Forskrift 456 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet: Forskrift 565 Stoffkartotekforskriften Arbeidstilsynet: Forskrift 566 Kjemikalieforskriften Arbeidstilsynet: Veiledning 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Arbeidstilsynet: Arbeidsmiljø for renholdere. Best. nr. 454 Arbeidstilsynet: Veiledning latexhansker og latex-allergi Mehlum, Ingunn S. Arbeidstilsynet: Vått arbeid - kan det skade? Utarbeidet 2013 din HMS as Side 21 av 22

22 HANDLINGSPLAN ARBEIDSMILJØ Bedrift og avdeling: Dato: Planen gjelder for perioden: Psykososiale / organisatoriske forhold med forbedringspotensial Tiltak Frist Ansvarlig Evaluering Utarbeidet 2013 din HMS as Side 22 av 22