5-2014. Vannbransjens rekrutteringssymbol «ROAR» Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.

5-2014 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Vannbransjens rekrutteringssymbol «ROAR» Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra 14 0975 Oslo Tlf. 22 90 16 00 Fax 22 90 16 96 HAMAR Birkebeinerveien 21 2316 Hamar Tlf. 62 54 32 90 Fax 62 54 32 99 KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf. 38 14 43 80 Fax 38 14 43 81 STAVANGER Jakob Askelands vei 9 4314 Sandnes Tlf. 51 63 59 30 Fax 51 63 59 35 BERGEN Hardangerveien 72 5224 Nesttun Tlf. 55 92 54 80 Fax 55 92 54 85 ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf. 70 17 69 20 Fax 70 17 69 21 TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf. 73 82 53 30 Fax 73 82 53 40 BODØ Påls vei 1 8008 Bodø Tlf. 75 50 35 50 TROMSØ Evjenveien 108 9024 Tomasjord Tlf. 77 60 65 80 Fax 77 60 65 90 www.xyleminc.com/no

kommunal LEDER teknikk 107. årgang Mer effektivitet og bedre ressursutnyttelse! HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Kari Myhre Hellem Vi styres og måles på kvalitet og effektivitet. Utfordres på å forbedre brukerfokus, fleksibilitet og evner til å utnytte våre tilgjengelige ressurser bedre. Er dette reelt målbart og kan vi få til alt på en bedre måte med de ressurser vi har? Forventingene er høye og det er klart vi ønsker å innfri forventninger fra våre ledere, politikere og ikke minst alle brukerne av våre tjenester. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: 911 58 790 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Prosess og saksbehandling av reguleringsplaner og byggesaker opptar meg stadig mer. Bakgrunn er at jeg ikke er sikker på at vårt nåværende regelverk helt ut er samfunnstjenelig. Foregående og nåværende regjering har varslet at de vil effektivisere og forenkle regelverk og prosesser. Mine erfaringer gjennom mange års jobb innen disse fagfeltene, er at tidligere «forenklinger» har medført mer formaliserte krav til medvirkning og saksbehandling. Formålet har vært at kvalitet og forutsigbarhet i plan skulle bli bedre, og gi bedre kvalitet i byggeprosjekter. Jeg mener at det er stor usikkerhet om vi har nådd disse målene. Årsabonnement kr. 570, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50 ØMERKE ILJ T M 241 501 Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x FORSIDE: Sunniva Vold og Sunniva Hoff. Fra Thor Heyerdahl vgs. Deres første møte med vannbransjens Rekrutteringssymbol «ROAR». Jeg mener vi må våge å ta konsekvensen når et område reguleres med tilhørende medvirkningsprosses, så er retten til å bygge avklart og naboer må forholde seg til dette uten ny rett til nabovarsling. Det vil tvinge fram en mer forpliktende deltakelse i planprosessene. Resultat av dette vil være mindre klagebehandling og mer ressurser til å følge opp at planer blir fulgt og at kvalitet i byggeprosjekter blir oppnådd. Jeg mener at det kan være større forskjell på hva som kreves av søknad og behandling på store byggeprosjekter i forhold til små. Kanskje burde uthus, tilbygg og øvrige prosjekt som nå kun er fritatt søknadsplikt i regulerte områder med tilhørende kriterier, også vært fritatt i uregulerte områder. Hva vil egentlig konsekvensen av dette være? Mange uthus, tilbygg og småprosjekt som «står der ute» og som er bygget ulovlig, vil bli «frikjent». Naboer må ordne opp privatrettslig og ikke bruke offentlige ressurser. Plan- og bygningsmyndigheten vil kunne bruke mer ressurser på de større byggeprosjektene. Fokus på ulovligheter kan rettes mot de store samfunnsmessige utfordringer og byggeprosjekter. Jeg tror vi må utfordre våre myndigheter slik at vi kan innfri forventningen om effektivitet og god ressursutnyttelse. Vi kan ikke forvente at teknisk sektor er vinnerne når ressursene i det offentlig fordeles. Derfor må vi gis muligheten til å forbedre kvaliteten på bygg- og anleggsprosjekter som er viktigst for utviklingen av vårt samfunn. Vår visjon i NKF er «Kunnskapsdeling for et bedre samfunn». Vi må fortsette kontinuerlig å dele kunnskap og derved også påvirke våre myndigheter og andre med de kunnskaper og erfaringer vi har til forenkling og forbedring. Neste utgave kommer 20. juni Annonsefrist 28. mai SK luftdrevet tørrslampumpe For transport av avvannet slam fra sentrifuger og filterpresser og annet materiale med høy TS (%), uavhengig av viskositet. Systemet er lukket og i henhold til god HMS- og arbeidsmiljøpraksis. NO_kommunalteknikk 2014.indd 2 Kommunalteknikk nr. 5-2014 www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:08 3

Gå ikke glipp av Kommunevegdagene 2014 Park Hotell Vossevangen 20.-22. mai Tirsdag 20. mai Møteleder alle dager Jørn Gjennestad 14.00 Registrering / utstilling 14.30 Arbeidsvarsling og skilting Foredragsholder v/ Euroskilt 15.30 Trafikksikringsplaner v/harald Heierås, Trygg Trafikk Hordaland 18.00 Bli kjent treff med servering og underholdning, Kulturhuset på Voss Vi trekker ut 4 heldige vinnere som får prøve vindtunnelen onsdag 21. mai. Hjå Voss Vind kan du oppleva følinga av fritt fall, og fly som supermann! Onsdag 21. mai 08.30 Registrering /utstilling 09.00 Velkommen til Voss og Kommunevegdagene 2014! v/ordfører Hans Erik Ringkjøb, Voss kommune Tema - Voss sentrum 09.45 Hovednett for sykkelveger v/planlegger Magnhild Gjengedal, Voss kommune 10.15 Valg av gateprofil v/plansjef Berit Marie Gaalåen, Voss kommune 10.45 Varelevering Gateparkering v/reinertsen 11.15 Etablering av kommunalt parkeringsselskap v7hermann Saue, Voss Parkering AS 11.45 Spørsmål diskusjon 13.15 Juridiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer v/ Seksjonssjef Morten Wright Hansen, Bruforvaltning og beredskap, Vegdirektoratet 14.15 Praktiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer. v/daglig leder Odd Harald Kile, Safecontrol 15.15 Pause 15.30 Nytt fra utstillere og leverandører 15.45 Presentasjon av NKF v/aslaug Koksvik NKF v/øyvind Hardeland NKF veg og trafikk 16.00 Årsmøte NKF veg og trafikk 17.00 Bygdevandring i Voss m/guide 19.30 Middag m/underholdning og sosialt samvær Kulturinnslag Torsdag 22. mai 09.00 Nytt fra utstillere og leverandører 10.00 Vegforsterkning, grusdekker og asfaltdekker v/ivar Faksdal, Rambøll 10.30 Pause 10.45 Plenumsdiskusjon v/jostein Vandaskog, Statens vegvesen 11.45 Oppsummering og avslutning 12.00 Lunsj/utsjekking 12.00 Lunsj/Utstilling 2014 Påmeldingsfrist: 15. mai Kontaktperson: aslaug.koksvik@kommunalteknikk.no Påmelding: www.kommunalteknikk.no

INNHOLD 5 Kommunevegdagene 2014 5 6 Aktuelt 8 Kurs og konferanser 10 Forskning gjør vannsektoren sikrere 12 Fordrøyningsmagasin med størrelse 14 14 Hitra kommune 16 Nytt fra NKF 18 Skolerer i BIM 20 Minimum 15 tusen innbyggere 18 24 Gigantavtale 26 Vannbransjen, mulighetenes marked 28 Når flomstore elver møtes 25 30 Klare for eldrebølgen 32 Best i Skandinavia på infrastruktur 34 Verneverdige bygg 36 Profilen 37 40 Bransjenytt 42 Forenklinger i TEK 10 Batteridrevet datalogger med modem Måling av nivå og regnmengde Beregning av overløp Kommunikasjon som e-mail, RTU eller database mjk.no 69 20 60 70 Kommunalteknikk nr. 5-2014 5

Aktuelt Krav til språk og kommunikasjon på bygge- og anleggsplassen Den nye brosjyren «Forstår du hva jeg sier?» viser regelverkets krav til språk og kommunikasjon på byggeog anleggsplassen. Den presiserer også hvem som til enhver tid har ansvar for å unngå at språkutfordringer blir en risikofaktor. Bygge- og anleggsnæringen er kompleks med mye spesialisert kunnskap, behov for varierende mengde mannskap og tøffe krav til fremdrift. Næringen har utstrakt bruk av underentreprenører og innleid arbeidskraft. Mange ulike aktører er inne for å utføre spesifiserte arbeidsoppgaver. Det er viktig at det tas hensyn til kommunikasjonsutfordringer i planleggings- og gjennomføringsfasen av bygge- og anleggsarbeidet. Omkommet i branner 13 personer er registrert omkommet i branner her i landet i løpet av årets tre første måneder. Dette er ni færre branndøde enn i første kvartal i fjor, ifølge tall fra DSB. Det er gledelig å registrere at tallet på omkomne i brann går ned. Vi må tilbake til 2003 for å finne færre branndøde i første kvartal, opplyser administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannverforening. Selv om året har startet bra, vil Kalheim nødig forskuttere en dødsbrannstatistikk med få omkomne for året som helhet. Han peker på at statistikken inneholder relativt små tall og at det derfor kan forekomme til dels store statistiske variasjoner fra måned til måned. Vi vet av erfaring at dødsbrannstatistikken kan forverre seg dramatisk fra et kvartal til det neste. Med ni måneder igjen av året er det derfor altfor tidlig å heise flagget, sier Kalheim. I fjor omkom 61 personer i brann her i landet. De aller fleste omkom i boligbranner. Ifølge DSB tilhørte tre av fire av de omkomne såkalte risikogrupper. Eldre, bevegelseshemmede, rusmisbrukere og arbeidsinnvandrere er eksempler på slike risikogrupper. Norsk brannvernforening planlegger et nytt informasjonsprosjekt rettet mot pårørende til eldre personer som tilbringer seniorlivet i egen bolig. Hensikten er å gi de pårørende økt kunnskap og bevissthet om enkle brannverntiltak for hjemmeboende eldre. Pårørende til eldre personer som tilbringer livet i egen bolig er en viktig ressurs som må utnyttes bedre i brannvernarbeidet. Får vi de pårørende med på laget, er jeg overbevist om at vi også vil se en varig nedgang i antall omkomne i brann, fremholder Kalheim. Kilde: Norsk brannvernforening Bygningseieres offentligrettslige ansvar En oversikt over alle lover og forskrifter som gjelder for eiere, brukere og leietakere i bygg, viser at regelverket i flere tilfeller er overlappende. I enkelte tilfeller synes det også å være motstrid. Føyen advokatkontor har laget oversikten på oppdrag for Direktoratet for byggkvalitet. Det er også gjennomført en juridisk vurdering av eiers ansvar der ansvaret er lagt på leietaker. Denne uttømmende oversikten over regelverket er viktig for myndigheter, eiere og leietakere, sier Fredrik Horjen i Direktoratet for byggkvalitet. For både eiere og leietakere er det nyttig å ha tilgang til en oversikt over gjeldende regelverk ikke minst ved inngåelse av leiekontrakter der det offentligrettslige ansvaret fordeles mellom eier og leietaker. DiBK har bidratt til finansiering av et internkontrollsystem for byggeiere der de ulike regelverkene er samlet i ett felles verktøy (IK bygg). 6 Kommunalteknikk nr. 5-2014

KURS & KONFERANSER Dato Kursnavn Sted MAI 06.05 Byggesaker der kommunen er tiltakshaver Oslo 06.05 07.05 Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank), Trondheim Innføringkurs og videregående kurs, 2 dager 20.05 LCC - LIVSSYKLUSKOSTNADER - Basiskurs Bergen 22..05 LCC - LIVSSYKLUSKOSTNADER - Basiskurs Tromsø 20.05-22.05 Kommunevegdagene 2014 Voss 21.05 Drift av svømmebasseng Stange 26.05 Videregående kurs i bruk av NVDB i kommunen Oslo JUNI 02.06-04.06 Kommunaltekniske fagdager 2014: Bergen Det kommunaltekniske Norge i endring! 03.06-04.06 Bruk av NVDB i kommunen, Bergen innføringkurs og videregående kurs, 2 dager AUG 21.08 Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Molde SEPT 04.09 Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Oslo 25.09 Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Stavanger OKT 22.10-24.10 Drifts- og renholdslederkonferansen Oslo Kiel NOV 06.11 IK-Bygg-konferansen 13.11 Lederkonferansen 2014 Gardermoen På forespørsel IK-Bygg innføringskurs Uavhengig kontroll LCC - LIVSSYKLUSKOSTNADER - Basiskurs Spesialtilpasset kurs for førstelinjetjenesten i kommunene De tillitsvalgtes kalender Dato Aktivitet Sted Kommentar 06.05 Årsmøte NKF byggesak Oslo 21.05 Årsmøte NKF veg og trafikk Voss 02.-04.06 Kommunaltekniske fagdager 2014 Bergen 02.06 NKS-styremøte Bergen Nordisk Kommunalteknisk Samarbeidskomité 03.06 NKFs årsmøte Bergen Medlemmer 04.12 NKFs budsjettmøte Oslo Hovedstyret, lederne av fagfora og regionalavd, adm 8 Kommunalteknikk nr. 5-2014

NYHET! Stikkledningskum fra Basal Basal Manifold F 911-5 og Kongsberg Esco samleflens Tilkobling i kum, med separate og merkede stikkledninger til hver bolig, gir unik oversikt. Koblingsflens for stikkledninger eliminerer bruken av anboringsklammer. Reduserer lekkasje og gjør lekkasjesøk langt enklere. Løsningen gir en ryddig, lite frostutsatt og svært driftsvennlig vannkum. Basal Manifold, gir en enklere tilkobling til betydelig redusert kostnad. IngEn anboring - redusert lekkasje - unik oversikt = HElt EnKElt genialt! Betongkum og pakning leveres fra Basals 20 bedrifter i hele Norge. Kongsberg Esco leverer samleflens via sine salgskanaler. Kongsberg Esco samleflens: DN150 med mulighet for 4 stikkledninger DN200 med mulighet for 6 stikkledninger Basal Manifold F911-5: En borepakning for tilkobling av opptil 6 stikkledninger. DN32 eller DN40. basal - driver kontinuerlig innovasjon og produktutvikling innen va Beisfjord Sementvarefabrikk AS BetoNor AS Bodø Betong AS Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS Førde Sementvare AS Hedrum Cementstøperi AS Heimdal Granitt & Betongvare AS Holmen Betong AS Loe Rørprodukter AS Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS Narmo Betong AS Jaro AS NOBI Norsk Betongindustri AS Ryfoss Betong AS Skjæveland Cementstøperi AS Sortland Sementvarefabrikk AS Sylteosen Betong AS Ølen Betong AS Østfold Betongprodukter AS Bare betong varer evig Lille Grensen 3, 0159 Oslo www.basal.no

Forskning gjør vannsektoren i Oslo sikrere Et nylig avsluttet forskningsprosjekt har medført store forbedringer på flere områder i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV). Prosjektet SMS from OSLO VAV (Secure and Monitored Service from Oslo VAV) har hatt som mål å forbedre effektivitet og sikkerhet ved å overvåke og kontrollere det urbane vann- og avløpssystemet i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV). Prosjektet har bidratt til å forbedre pålitelighet og robusthet ved avløpsnettet i Oslo, og har sørget for instrumenter for å bedre IT-sikkerheten og overvåke tilstanden til utstyr som pumpestasjoner og behandlingsanlegg. I tillegg har det blitt etablert rutiner og spesifikasjoner for bedre datahåndtering. Forskningen har også resultert i en dokumentert metodologi som kan implementeres ved andre vannverk. Veldig nyttig Oslo kommune har nå brukt resultatene i sin nye hovedplan for avløpssystem og vannmiljø. Prosjektet har vært veldig nyttig for Oslo. Det har hjulpet oss med å forbedre datasystemet vårt, samt med investeringsplanlegging og generell planlegging for å forbedre rørkvali- 10 Kommunalteknikk nr. 5-2014

teten, sier prosjektleder i Oslo VAV, Arnhild Krogh. Som en bonus har prosjektet blant annet medført at nye markedsmuligheter for bruk av IKT innen vann- og avløp har åpnet seg. Dette inkluderer uttesting av systemer for tilstandsbasert vedlikehold av kritiske pumpestasjoner i Oslo. Bortfall av slike pumpestasjoner vil kunne få umiddelbare konsekvenser for vannforsyning til deler av Oslo. Det er også mye å spare på mer effektiv drift av pumpestasjonene. Det er ingen tvil om at mer bruk av IKT innen vannbransjen vil kunne hjelpe til med å løse noen av de store utfordringene som bransjen står foran. Dette er også prioriterte forskningstema både nasjonalt og internasjonalt, sier seniorforsker Rita Ugarelli ved SINTEF Byggforsk. Forskning og utvikling Prosjektet, som er finansiert av de regionale forskningsfondene, har skapt og inspirert mange nye FoU-initiativ ved å vise de gode mulighetene som finnes ved samarbeid mellom vanneksperter og IKT-eksperter. Prosjektet har også medført et nytt, internasjonalt ekspertnettverk på begge områder. Kunnskapsoverføringen mellom eksperter på vannsystemer og IKT som er generert av prosjektet har skapt nye forskningsretninger som vi ønsker å følge for å gi samfunnet tryggere og mer pålitelige urbane vannsystemer, sier Ugarelli. En viktig del av forskningsprosjektet har vært å formidle resultatene internt i Oslo VAV. Oslo VAV har mer enn 500 ansatte, og organisasjonen FAKTA SMS from Oslo VAV (Secure and Monitored Service from Oslo VAV) Finansiert av det Regionale forskningsfond Hovedstaden (RFF) Varighet: 2011-2014 Samlet økonomisk ramme: ca 7 millioner kroner, hvorav 75% fra RFF Partnere: Oslo VAV, SINTEF, ABB, IRSTEA (Frankrike) og 3S (Tyskland) har allerede hatt god nytte av forskningsresultatene i praksis. Kilde: Sintef Offentlige toaletter tilpasset by og landskap Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Toaletthus den beste løsningen for alle behov Moderne toalettbygg med fleksibel konstruksjon og design Modulet mulighet til å oppgradere eksisterende anlegg til moderne og hygieniske offentlige toaletter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5. Radonett AirGap finnes i 5 modeller. Radonett AirGap Ikke behov for trykktank! + innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø + Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil. + Driftsikker og rask og enkel installasjon + Typegodkende i hht NS-EN 1717 + Mykstart eller frekvensregulert + Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil + Tank i syrefast stål (Aisi 316) + Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller Danfo AS Tel: 6997 1850 post@danfo.no www.danfo.no Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no www.froster.no Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se www.radonett.se Kommunalteknikk nr. 5-2014 11

HÅNDMAKT: Stormtech-modulene håndteres med med håndmakt. (Alle foto: Jørn Søderholm) VA overvann Fordrøyningsmagasin med størrelse Norges første fordrøyningsbasseng med Stormtechs kammerbaserte løsning for infiltrasjon og fordrøyning av overvann. Park & Anlegg AS har bygget Norges største fordrøyningsmagasin med det amerikanske Stormtech-systemet. 550 kubikk basseng tok en formiddag å montere. Anleggsområdet som skal bli Nygård Handelspark, noen kilometer fra Ski i Akershus. En del av oppdraget med grunnarbeider på næringsområdet er å bygge et 550 kubikkmeters magasin for mottak og fordrøyning av lokalt overvann. Her har Park & Anlegg AS valgt å installere det amerikanske systemet Stormtech, levert av Vågå-firmaet VA-Systemer AS. Det er en kammerbasert løsning med plastmoduler som settes sammen til tunneler, og kan brukes til både fordrøyning og infiltrasjon. Systemet skal være mye brukt i hjemlandet. Vi har veldig stor tro på dette produktet. Det er enkelt å bygge med. Det legges med minimal overdekning, selv under sterkt trafikkerte arealer. Oppbygningen gjør at det er massen rundt kamrene som bærer overliggende vekt. Sammenlignet med pukkfylte bassenger gir denne løsningen større lagringsvolum og bedre infiltrasjonsevne. Det kan tømmes for slam, og gir dermed mulighet for lang levetid. Relevant Simen Larssen er ansvarlig for innkjøp og markedsføring i entreprenørselskapet. Larssen mener Stormtech-systemet er svært relevant for vannmengdene som følger med et «våtere og villere» klima, og behovet for lokal overvannshåndtering som er i ferd med å tvinge seg fram i Norge. Installeringen av systemet har vakt stor interesse hos mange kunder og miljøer. God arealeffektivitet og kort byggetid gir veldig god totaløkonomi. Dette er et system som vil komme for fullt, sier han. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås er et av disse interesserte miljøene. Vi planlegger å benytte dette anlegget til undervisning og forskning, sier amanuensis Jon Arne Engan ved NMBUs institutt for matematiske realfag og teknologi. Han jobber med utdanning av sivilingeniører i vann- og miljøteknikk, og var selv til stede da Park & Anlegg AS monterte de to tunnelene. Anleggsleder Helge Solbrekke i Park & Anlegg er imponert over hvor enkelt det var å bygge med Stormtech. 12 Kommunalteknikk nr. 5-2014

Stormtech Monteres på underlagt av 20-50 mm selvkomprimerende masse, tildekket av geotekstil. Minimum overdekning 46 cm, pluss belegningsmateriale (asfalt, stein e.l.). Maksimal overdekning 244 cm. Kan brukes under veier og trafikkerte arealer. Tåler 14,5 tonn akseltrykk ved minimum overdekning. Ett kammer ferdig installert (inkludert porevolum i omliggende masse) lagrer 2100 liter. En formiddag, så er jobben gjort. Det er utrolig! Det er en god erfaring for oss videre, når vi kommer borti noe lignende senere, sier Solbrekke. Enkle komponenter Det er enkle komponenter som kan håndteres med håndmakt. Man bruker ca to minutter pr kammer, og da har man installert fire kubikkmeter. Dermed kan man montere store basseng på kort tid. Bassenget på Nygård er på ca 550 kubikkmeter. Det er det største som er montert i Norge til nå. Sammenlignet med magasiner av LEVERANDØR: Rune Holen i VA-Systemer AS, som leverer Stormtech i Norge. stein og pukk trenger Stormtech bare 40 prosent av arealet for å ta imot samme mengde overvann, opplyser VA-Systemer AS. Et magasin på 350 kubikkmeter ble montert i desember 2012 i Trondheim. Da med LINK Entreprenør som utførende. VA-systemer opplyser at dette var det første anlegget i Europa som ble bygget med Stormtech-systemet Park & Anlegg når har bygget en 550 kubikks versjon av. At det er et nokså nytt system i norsk jord er det altså ingen tvil om. Men det er også velprøvd, gjennom mye bruk i USA. Tyske DiSt (ca tilsvarende Det Norske Veritas) sies å jobbe med en godkjenning for bruk av systemet i Tyskland. Nygård Handelspark er under utbygging nå, med Coop Eiendom som byggherre. Området skal blant annet huse Coop Obs bygg, Plantasjen og et flerbrukerbygg. Kilde: VA-systemer, Jørn Søderholm RASKT: En formiddag tok det å montere de to tunnelene, på totalt 550 kubikkmeter. KUMMER: I nederste ende kobles kummer til på denne måten. Her er det tilgang for inspeksjon og rengjøring. Kommunalteknikk nr. 5-2014 13

Hitra kysthavn og industripark. Foto: Hitra kommune Hitra kommune tilrettelegger for aktørene i havbruksnæringen Hitra kommunen investerer ca. 150 millioner i transportknutepunkt og industripark, primært tilrettelagt for havbruksnæringen. Kommunen er medlem av Kristiansund og Nordmøre havn IKS (KNH). Av Ole Sundnes Kultur og næringssjef. Hitra kommune Hitra Kysthavn, nært knyttet til Hitra Industripark (regulert areal på ca. 750 daa), er under bygging på Sandstad midt mellom Trondheim og Kristiansund i regi av KNH og kommunen. Havnen, som er lokalisert i hovedskipsleia, vil være klar for trafikk ved årsskiftet 2014-2015, og blir en viktig kysthavn for Trondheimregionen og Midt-Norge forøvrig. Vi henvender oss til aktører innen marin sektor, maritim næring, og olje/gass for etablering, eller bruk at havnefasilitetene. Vi har tilgjengelige tomter til selvkost, og arbeidsgiveravgift med laveste sats (5,1%). Her vil investorer finne attraktive havne- og næringsarealer i et naturlig knutepunkt for sjø- og landverts trafikk i tilknytning til Fv. 714 gjennom Hitratunellen til Orkanger og Trondheim, sier Kommunalsjef Ole Sundnes. De EU-finansierte prosjektene Strat- MoS og Food-Port, hvor KNH er norsk deltager, viser at båttransport av sjømat til kontinentet er overlegen på miljø (CO2 utslipp), og konkurransedyktig på transporttid og kostnad. Betydelig økning i produksjonsvolum for sjømat og annet gods vil kreve nye transportløsninger som er bærekraftige for miljø, trafikksikkerhet og veislitasje. Det er opprettet kontakt med mottakerhavner, som Zeebrugge Havn og Esbjerg Havn, for videretransport til sluttkunder. Frukt og grønt er eksempler på varer for returlast, som kan fraktes med skip til Midt-Norge i stedet for på lastebil gjennom hele Sør-Norge fra Oslo. Havnens første byggetrinn vil være klart i oktober 2014 allerede fire år etter at planprosessen ble påbegynt. Havnearealet her er på ca. 40 daa, som allerede er disponert. Reguleringsarbeid for utvidelse på minimum 200 daa er i gang. Hurtigbåtene mellom Kristiansund og Trondheim anløper tre ganger daglig. Hitra Turistservice bygger nytt terminalbygg for hurtigbåttrafikken ved havnen som vil inneholde venterom og lokaler for servering, samt reiselivsorienterte 14 Kommunalteknikk nr. 5-2014

Hitra kysthavn og industripark. Foto: Hitra kommune virksomheter. Målet er å utvikle området til en «stor-resepsjon» for øygruppen Hitra og Frøya med fokus på transport, reiseliv og passasjertrafikk, sier ordfører Ole Laurits Haugen. Hitra Kysthavn og Industripark er et utmerket eksempel på etablering av et miljørettet logistikknutepunkt for transport av sjømat og annet gods sjø/land. En oppgradering av Fv. 714 til riksvei, vil også gjøre Hitra Kysthavn interessant som stamnetthavn. Volumet av fersk fisk som transporteres med bil ut av øyregionen Hitra/Frøya er allerede nå ca. 250.000 tonn per år, og kan øke til ca. det dobbelte innen 10 år. Denne typen transport gjennom Norge er ikke bærekraftig, ikke minst med tanke på veislitasje og framtidige vedlikeholdskostnader. Myndighetene har lenge hatt som målsetting å få mer gods over fra bil til båt. På Hitra har kommunen lagt til rette for at det kan skje til fordel for klima/ miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. Fra Food-Port-konferansen i Oostende. Kommunalteknikk nr. 5-2014 15

Norsk Kommunalteknisk Forening Kunnskapsdeling for et bedre samfunn NYTT FRA NKF NKF bygg og eiendom ikbygg.no Revisjon: Revisjonsgruppen hadde møte 3. april, og det nedsatte brukerutvalget hadde arbeidsmøte 23. april. Nyheter i 2014: Generell tiltaksplan vedlikeholdsplan / Tilstandsbarometer (0 100 %) Arbeidsordre/avviksmeldinger (tilleggsmodul) Styret har bedt om et estimat på integrering med ikbygg.no Hente matrikkelen for byggene Gi innsyn til myndighetene Egen HMS-sjekkliste for boliger Integrering med Byggnett fremtidig samhandlingsplattform for byggesektoren Årsmøte ble avholdt 23. april i Oslo, og det nye styret har følgende sammensetning: Leder: Jan-Egil Clausen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune (gjenvalg) Nestleder: Beate Németh, Faveo prosjektledelse AS (gjenvalg) Medlem: Rune Grindstuen, Vågå kommune (gjenvalg) Medlem: Torfinn Myklebust, Eid kommune (opprykk fra vara) Medlem: Arvid Tangerås, Kvam herad (opprykk fra vara) Varamedlem: Anne Aaker, Trondheim Eiendom, Trondheim kommune (ny) Varamedlem: Håvard Heistad, Levanger kommune (ny) Tor Espnes (tidl. Trondheim) og Jan Ivar Jensen (Aurskog-Høland) har gått ut av styret, og vi retter en takk til dem for deres innsats. NKFs strategiplan for perioden 2014-17 Ny integrasjon: IK-bygg skal integreres med KF kvalitetsstyring (et verktøy for kommuneledelsen), som eies av KS. NKF veg og trafikk Opplæring i NVDB I samarbeid med Triona AS har vi satt opp en rekke NVDB kurs. Innføringskurs: Trondheim 6. mai Bergen 3. juni Molde 21. august Oslo 4. september Videregående kurs Trondheim 7. mai Oslo 26. mai Bergen 4. juni Molde 22. august Se kursoversikten for mer informasjon. Tillitsvalgte inviteres til å komme med innspill og synspunkter på høringsversjonen av NKFs strategiplan for perioden 2014-17. Planen revideres og vedtas av hovedstyret hvert andre år, og legges fram for årsmøtet til orientering. Grunnlaget for revisjonen skjer i samråd med de årlige leder- og samhandlingsmøtene. I perioden 2014-17 vil det legges Kommunevegdager på Voss Det nærmer seg Kommunevegdager på Voss 20-22 mai. Programkomiteen har satt sammen et veldig interessant og godt program og deltakelsen ser ut for å bli stor. Påmelding på våre kurssider: kommunalteknikk.no Påmeldingsfrist 15. mai. spesiell vekt på å utvikle organisasjonen til bedre å ivareta rollen som samfunnsaktør. Det er en fordel om tilbakemeldinger kanaliseres gjennom fagstyrene, men det er også anledning til å komme med innspill som enkeltpersoner; alle meldinger sendes direkte til meg. Frist for tilbakemelding: 26. mai 2014. 16 Kommunalteknikk nr. 5-2014

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Norsk Kommunalteknisk Forening NYTT FRA NKF NKF byggesak Etablering av ny boenhet i eksisterende bygning Etablering av ny boenhet i eksisterende bygning er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningslovens (pbl) 20-1 g) og SAK10 2-1. Bakgrunnen for dette er at ny boenhet i eksisterende bygg kan medføre nye krav til bygnings- og bruksmessige forhold annen påvirkning på omgivelsene enn opprinnelig forutsatt, spesielt dersom boenheten skal være i bygg der det ikke er bolig i dag annet forhold til gjeldende plan enn eksisterende situasjon Årsmøte i Norsk Kommunalteknisk Forening 2014 Sted: Radisson BLU Royal Hotel, Bryggen, Bergen Dato/tid: Tirsdag 3. juni 2014 kl.17.15 Dagsorden 1. Velkommen og godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Godkjenning av dagsorden og forretningsorden 4. Valg av to representanter som skal føre og underskrive protokollen sammen med møtelederen 5. Godkjenne årsberetning og regnskap fra hovedstyrevisjonsberetninger og kontrollkomitéens beretninger 6. Behandle hovedlinjene for foreningens virksomhet og økonomiplan for kommende årsmøteperiode 7. Fastsette medlemskontingenten i foreningens ulike organer 8. Velge leder, nestleder, tre medlemmer 9. Velge valgkomité med tre medlemmer 10. Velge offentlig godkjent revisor 11. Velge kontrollkomité med tre medlemmer 12. Behandle innkomne saker Valgkomitéen består av: Elisabeth Kynbråthen, Hallgeir Strifeldt og Turid P Ødegaard Nye boenheter i eksisterende boligbygg er det vanligste, men det hender også at det er ønske om ny boenhet i annen type bygg, som f.eks. forretnings- eller industribygg. Ved etablering av ny boenhet i eksiterende boligbygg er det oftest kjeller/underetasje og loft som benyttes kjeller/underetasje oftest i småhusbebyggelse, loft oftest i flermannsboliger/boligblokker. Noen ganger bygges 1 større leilighet om til 2 eller flere mindre. Etablering av ny boenhet i eksisterende bygning må være i samsvar med gjeldende planbestemmelser for å kunne godkjennes. Er den ikke det har tiltakshaver anledning til å søke om dispensasjon jf pbl 19-2, og kommunen må gjøre en konkret vurdering i den enkelte saken. Dispensasjon kan bare innvilges dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hva som er lovlig bruk før etableringen av ny boenhet vurderes ut fra de bestemmelser og de forutsetninger som gjaldt den gang nåværende bruk ble lovlig etablert, herunder eventuelle vilkår i tillatelsen som ble gitt. Ny ønsket bruk må vurderes opp mot gjeldende plan- og bygningslovgivning for å se om nye krav vil komme inn i forhold til den nye bruken. Dersom etableringen av ny boenhet i eksisterende bygning medfører utvendige arbeider som kan innebære trussel mot miljøverdier, så som natur- eller kulturminneverdier, kan dette utløse krav om særskilt tillatelse etter annet regelverk. Kommunen har da ansvar for å samordne saksbehandlingen mot særlovsmyndighetene, jf SAK10 6-2. Dersom det er etablert ny boenhet i eksisterende bygning uten forutgående tillatelse er kommunen forpliktet til å følge opp forholdet når de blir kjent med det. Dette jf pbl 1-4. Slike etableringer skjer oftest i pressområder, der det er stor etterspørsel etter boliger og leieprisene er relativt høye. Ved etablering av ny boenhet i eksisterende bygning gjelder kravene i TEK10 som for nybygg. I eksisterende bygg kan dette noen ganger være vanskelig eller uforholdsmessig kostbart å gjennomføre. Kommunen har derfor anledning å tillate etablering av ny boenhet i eksisterende bygning der tekniske krav til en viss grad tilpasses til eksisterende byggverk, jf pbl 31-2 fjerde ledd som sier at «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring. av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen. er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.» Alle kommunene som deltar i nettverkssamarbeidet i regi av NKF byggesak kan laste ned temapakken med alle hjelpemidlene. Er din kommune ikke med i nettverket? Ta kontakt med: kjersti.larsstuen@kommunalteknikk.no Kommunalteknikk nr. 5-2014 17