Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen med kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne og Songdalen. Regionen opplever en sterk utvikling og vekst, både innenfor næringsliv og folketall. Landsdelen har de siste årene kommet dårlig ut i flere undersøkelser som tar for seg forhold knyttet til levekår. Skoleresultatene er gjennomgående dårligere enn i landet for øvrig. Dette har resultert i et samarbeid mellom de syv knutepunktkommunene: «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon». Utgangspunktet for samarbeidet er felles fokus på å få til et godt inkluderende miljø der alle barn opplever et læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Gjennom kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 ønsker kommunen å sette et særlig fokus på levekår og utvikling. Dette er grunnleggende områder for å utvikle Vennesla til et godt sted å bo og til å skape vekst i. Statistikkene viser at Vennesla kommune er blant de kommunene med størst utfordringer knytta til levekår. For å få til en positiv utvikling skal det satses på kompetanse, utdanning og likestilling. Målområder: Det utvikles en strukturplan i Vennesla kommune som omhandler elevtall og skolestruktur Samarbeid med Knutepunkt Sørlandet om kompetanseheving, grunnleggende ferdigheter, faglige nettverk, ekstern skolevurdering og felles kartleggingssystemer Gode system og rutiner på koordinert samarbeid som ivaretar barns oppvekst vilkår Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all pedagogisk virksomhet Fokus på et godt samarbeid mellom skole og hjem Sikre høy kompetanse av lærere, ledere og fagarbeidere God rådgivnings- og veiledningskompetanse Vennesla skal være en aktiv pådriver for utviklingen av Vennesla videregående skole, bl.a. gjennom å opprettholde dagens inntaksstruktur. Ha et godt utbygd voksenopplæringstilbud Øke antallet lærlinger i kommunen SLT-strukturen/kjernegrupper blir innarbeidet på alle alderstrinn

Den gode skole i Vennesla Vennesla kommune gjennomførte våren 2007 samarbeidsprosjekt «Den gode skole i Vennesla». Aktørene var elever, foreldre, skolens ansatte og politikere i kommunen. Følgende 10 satsingsområder ble vedtatt: 1. En god skole der alle trives og ingen blir mobbet 2. Kunnskap og grunnleggende ferdigheter- minst landsgjennomsnitt på alle skoler 3. Fysisk aktivitet hver dag 4. Dyktige lærere med god faglig og sosial kompetanse 5. Gode økonomiske rammevilkår. God voksentetthet 6. Skolemåltid. Frukt og grønt. Trivselsfremmende tiltak 7. Gode sosial ferdigheter 8. Skoler med et godt fysisk miljø bygninger og uteområde. 9. Godt samarbeid mellom alle parter i skolesamfunnet 10. Tilpasset undervisning De tre første satsingsområdene ble felles fokusområder for alle skolene i Vennesla kommune f.o.m. høsten 2007. Vennesla kommune har ansvar for grunnskoleopplæringen for elever på 1. til 10. årstrinn, voksenopplæring og kulturskole. Kommunen har 8 grunnskoler: 5 barneskoler med elever fra 1. til 7 årstrinn: Kvarstein skole, Samkom skole, Vennesla skole, Moseidmoen skole, Hunsfoss skole. Eikeland oppvekstsenter består av barnehage og en barneskole 1.- 7. trinn. Skarpengland skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med elever fra 1. til 10. trinn, og Vennesla ungdomsskole med elever fra 8. til 10 trinn.

Utviklingsområder for skolene i Vennesla kommune 2012-2018 Overordnet målsetting: Opplæringslova har som overordnet mål at alle elever i norsk skole får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole fra 1. trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. I læreplanen er det lagt vekt på grunnleggende ferdigheter i å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig, i lesing, i tallforståelse og i å bruke digitale verktøy. Med utgangspunkt i nasjonal målsetting, målområder i Kommuneplan for Vennesla 2012-2023 og målformuleringene i «Den gode skole i Vennesla» har skolesektoren i Vennesla følgende fire prioriterte utviklingsområder for alle grunnskolene i kommunen i perioden 2012-2018: 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Inkluderende læringsmiljø 3. Samarbeid skole og hjem 4. Tydelig ledelse Hver skole velger innenfor disse fire hovedområdene interne utviklingsområder. Områdene velges utfra analyse av oppnådd kompetansenivå gjennom: Ståstedsanalyse som tas hvert 3. år Bruker- og personalundersøkelser som tas 2. hvert år. Elevundersøkelsen, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, og slutt-karakterer som måles hvert år. Resultatet av alle disse undersøkelsene får vi presentert gjennom bruk av analyseverktøyet PULS.

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2018 Grunnskolen i Vennesla Overordnet mål: Alle elever får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. Mål for perioden: Skolene i Vennesla kommune skal ha gode læringsresultater, tilpasset opplæring og en god vurderingskultur. Elevene trives og viser god motivasjon for å lære. Utviklingsområder: 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Inkluderende læringsmiljø 3. Samarbeid mellom skole og hjem 4. Tydelig ledelse Evaluering: Planen evalueres hvert skoleår. Til dette evalueringsarbeidet bruker vi PULS, systemet for evaluering og utvikling av kvalitet, både på skole- og kommunenivå.

Grunnleggende ferdigheter Hva Områder Ansvar Indikator Nåsituasjon Lese Fagtekster Gutter og lesing Lesing i alle fag Skole Kartleggingsprøver Nasjonale prøver karakterer Skrive Øke skriveglede Skole Underveisvurdering Muntlig bruk av språket Språk og begreper Skole Underveisvurdering Regne Praktisk regning Regning i alle fag IKT IKT i alle fag It`s learning Klasseside Skole Skole Kommune Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Karakterer IKT-prøve 5. trinn Nivå 4: Resultatene av Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk ligger stabilt over nasjonalt nivå. Elevene opplever hver dag varierte læringsaktiviteter, og IKT er integrert i alle fag. Nivå 3 gul +: Skolen dokumenterer systematisk oppnådd kompetansenivå. Valgte utviklingsområder er basert på analyse av flere kartlegginger og undersøkelser. Eleven har muntlige aktiviteter hver dag og bruker regning og digitale verktøy i alle fag. Nivå 2 gul -: Skolen dokumenterer oppnådde resultater og vurderer resultatene utfra bekymringsgrense og nasjonalt nivå. Skolen sammenligner resultater over flere år. Nivå 1: Skolen gjennomfører noen ganger kartlegginger. Dokumentasjonen av resultater er tilfeldig, og ikke satt i system. Resultatene er i liten grad førende for skolens valg av utviklingsområder.

Inkluderende læringsmiljø Hva Områder Ansvar Indikator Nåsituasjon Klasseledelse Kompetanse Skolens plan Relasjoner: voksen-elev, elev-elev. Forventinger Skole Elevundersøkelsen: trivsel med lærer motivasjon tilpasset opplæring faglig støtte i arbeidsro regelhåndtering Brukerundersøkelsen Skolevandring Kollegaveiledning Medarbeidersamtale Nivå 4: Elever og foresatte opplever at skolen har en tydelig vi-kultur. De voksne samarbeider, og samhandling er en selvfølge ut fra en felles forståelse av planverket. Nivå 3 gul +: Elevene forholder seg til felles regler. Lærer gir elevene god motivasjon og tro på egne ferdigheter. Tiden brukes til å lære. Nivå 2 gul -: Elevene opplever at lærer har et faglig engasjement og greier å tilpasse opplæringen. Nivå 1: Læreren arbeider målrettet med fag. Tilpassa opplæring Tilrettelagt undervisning i klasse Spesialundervisning Undervisning av minoritetsspråklige elever Skole, kommune og PPT Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Brukerundersøkelse PULS Nivå 4: Målet er en inkluderende og elevsentrert undervisning, der læringsmiljø, tilpassa opplæring og spesialundervisning sees i sammenheng. Prosentandelen av elever som får spesialundervisning i Vennesla kommune, ligger ikke høyere enn nasjonalt nivå. Nivå 3gul +: Skole og PPT er enige om kriteriene for å gi spesialundervisning. Nivå 2 gul -: Skolene gjennomfører kartlegging og

tiltak før oppmelding. Nivå 1: Skolene melder behov, og PPT gir sakkyndig vurdering. Vurdering for læring Styrke vurderingskultur Elevinvolvering Mål/kriterier Årsplaner Skole og kommune Elevundersøkelsen: trygghet læringsmål/vurdering faglig veiledning egenvurdering engasjerte lærere kunnskap om mål og kriterier Nivå 4: Elevene vet hva som forventes av dem, og de påvirker og får ansvar for egen læring. Vurderingen er faglig relevant og gir tydelige framovermeldinger. Skolen har gode rutiner for dokumentasjon av vurderingsarbeidet. Nivå 3 gul +: Elevene opplever god tilbakemelding på hva de har fått til og hva de skal gjøre for å forbedre seg. Læringsmiljøet er preget av motivasjon og elevdeltagelse. Skolen har utarbeidet felles kompetansemål og kriterier. Nivå 2 gul -: Det er felles forståelse av hvilke tiltak en bør benytte for å få til god læring. Elevene er lite involvert i eget læringsarbeid. Nivå 1: Skolen har lite fokus på underveisvurdering Elevens skolemiljø - 9a, opplæringsloven Saksbehandling Dokumentasjon Rutiner Trivselstiltak Ordensregler Skole og kommune Elevsamtale Foreldresamtale Elevundersøkelsen Sosial trivsel Mobbing Brukerundersøkelsen Nivå 4: Alle elever opplever skolen som et trygt sted å være. Dette fremmer helse, trivsel og læring. Nivå 3 gul +: Sakene meldes og dokumenteres etter faste rutiner. Aktuelle parter involveres, og tiltak

«Likeverd og muligheter» Fokus på fremtid Fokus på muligheter Mestring og motivasjon Medbestemmelse Egenvurdering Elevsamtale Foreldresamtale Kommune og skole Trivsel, læring og Utvikling Fysisk aktivitet hver dag Å ta opp uroen Elevundersøkelsen: sosial trivsel interesse for læring motiverende lærere kunnskap om og deltagelse i målsetting underveisvurdering Brukerundersøkelsen: dialog og medvirkning trivsel, læring og utvikling læringsforhold Nasjonale prøver: resultater etter kjønn iverksettes og følges opp. Nivå 2 gul -: Skolen dokumenterer alvorlige tilfeller og har rutiner for enkeltvedtak. Lærerne har rutiner for å melde saker til rektor. Nivå 1: I saker som gjelder elevens skolemiljø er saksbehandlingen og dokumentasjonen tilfeldig, og ikke satt i system. Nivå 4: Barn og unge tar bevisste valg i forhold til utdanning og likestilling. Nivå 3 gul +: Den bevisste voksne motiverer hver enkelt elev og gir dem tro på egne muligheter ved systematisk bruk av felles retningslinjer. Nivå 2gul -: Det finnes felles retningslinjer for å støtte og motivere den enkelte elevs initiativ, men bruken av retningslinjene er tilfeldig. Nivå 1: Det finnes ikke system og rutiner for å veilede elever i å ta viktige og riktige valg for egen framtid.

Samarbeid skole og hjem Hva Områder Ansvar Indikatorer Nåsituasjon Kommunikasjon Dokumenterte forventinger mellom skole og hjem Relevant og jevnlig informasjon Foreldresamtaler Foreldremøter Ukeplaner Skolens hjemmeside FAU og SU Skole og hjem Brukerundersøkelsen: informasjon kjennskap og forventinger dialog og medvirkning foreldresamtale læringsforhold Nivå 4: De foresatte har gjennom FAU og SU mulighet til å påvirke skolens styringsdokumenter, f.eks. virksomhetsplanen. Mal for foreldresamarbeid legger opp til toveiskommunikasjon for barnets beste. Nivå 3 gul+: FAU og/eller SU blir orientert om skolens styringsdokumenter. Mal og retningslinjer for foreldresamarbeid brukes av alle voksne. Nivå 2 gul -: FAU og/eller SU er ikke involvert i arbeidet med skolens styringsdokumenter. Mal for foreldresamarbeid finnes, men brukes i ulik grad. Nivå 1: Skolen gir de foresatte tilbakemelding på fremgang/utfordringer i foreldresamtale 2 ganger i året.

Tydelig ledelse Hva Områder Ansvar Indikator Nåsituasjon Skolevandring Kompetanse Medarbeidersamtale Praktisk tilrettelegging Virksomhetsplanen styrer hva rektor ser etter i sin skolevandring Plan og dokumentasjon Skole og kommune Medarbeiderundersøkelser Ståstedsanalyse Organisasjonsanalyse Medarbeidersamtale Nivå 4: Ledelsen er tydelig, synlig og gir konkrete tilbakemeldinger til medarbeidere om deres praksis. Tilbakemeldingen motiverer, og fører til endring og utvikling av praksis hos den enkelte. Nivå 3 gul +: Leder arbeider strukturert og målrettet med skolevandring, og gir et godt grunnlag for endring av praksis hos den enkelte medarbeider. Nivå 2 gul -: Leder foretar besøk i klasserommet, men besøkene er ikke planlagte eller dokumenterte. Nivå 1: Leder gjennomfører årlige medarbeidersamtaler, men besøker ikke medarbeideren i klasserommet.

OVERORDNA PLAN FOR KOMPETANSEHEVING FOR ANSATTE I GRUNNSKOLEN, VENNESLA KOMMUNE 2012 2018 I tråd med satsingsområdene ovenfor kommer nå en oversikt over hvordan det tenkes at de ansatte i grunnskolen skal settes i stand til å arbeide med og forbedre prosessene og forhåpentlig resultatene på hvert enkelt område i løpet av en seks års periode. Planen evalueres årlig. INTERNT EKSTERNT SAMMEN MED ANDRE SKOLER I KOMMUNEN/REGIONEN Grunnleggende ferdigheter IKT Smartboardopplæring, lydog bildebehandling, It s learning Hjem Skole - samarbeid Felles holdninger og rutiner for foreldremøter, foreldresamtaler og all jevnlig kommunikasjon Inkluderende læringsmiljø Elevens skolemiljø - Opplæringsloven 9a: felles holdninger og rutiner for hvordan de voksne møter eleven og legger Grunnleggende ferdigheter Lesing og regning i alle fag, kursrekker fra Ped.senter eller andre tilbydere + GNISTsatsing Hjem Skole samarbeid Kurs for skoler og foreldre om hjem- skolesamarbeid Inkluderende læringsmiljø Opplæringsloven 9a. Elevenes fysiske- og psykososiale miljø, eksterne inspiratorer eller kursholdere Kursrekker pedagogisk senter eller andre tilbydere: læringsmiljø, grunnleggende faglige ferdigheter. Nettverkssamlinger grunnleggende faglige ferdigheter. Kurs med Pål Roland Læringsmiljø, grunnleggende sosiale ferdigheter

til rette for et godt psykososialt og fysisk læringsmiljø. Kompetansehevinga tar utgangspunkt i skolens handlingsplan for et trygt skolemiljø. Zippi-kurs Klasseledelse og relasjonsbygging Tilpassa undervisning vs. Spesialundervisning Undervisning av minoritetsspråklige elever Tydelig ledelse: Endringsledelse, kurs for rektorer, videre oppfølging av dette. Skolevandring oppfrisking og videreføring av tidligere kurs Vurdering for læring. Klasseledelse- Læringsmiljø. Videreføring av den nasjonale satsinga