Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/ Tilstandsrapport for grunnskolen /12 12/ Bosetting av flyktninger fra /12 12/ Revidering av IT strategi /12 12/ /12 12/ Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere forslag til endring av vedtekter 69/12 12/ Eiendomsstrategi for Vennesla kommune

2 Saker til behandling 64/12 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Kristin Eidet Robstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 2 Kommunestyret /12 2

3 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Torsdag 4. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012

4 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mobbing på skolen Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO... Feil! Bokmerke er ikke definert Tidlig innsats... Feil! Bokmerke er ikke definert Spesial pedagogikk og tiltak utenfor ordinær undervisning... Feil! Bokmerke er ikke definert Ungdomstrinnet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. System for oppfølging (internkontroll)... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 2 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

5 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. De lokale målene for skolen i Vennesla fremkommer av kommuneplanen, utviklingsplanen «Den gode skolen» og skolenes virksomhetsplaner. Disse planenen er henvist til i rapporten. Tilstandsrapporten viser at sammenlignet med tidligere år har Vennesla kommune bedre resultater på flere felt både når det gjelder læringsmiljø og læringsresultater. Likevel har kommunen fremdeles ikke nådd målsetningen om å ligge på landsnitt på alle målingene. Rapporten viser at det gjøres mange ulike tiltak for å nå dette målet. Tilstandsrapporten viser at det er store forskjeller mellom gutter og jenter spesielt når det gjelder læringsresultater. Videre ser vi at mens elevene skårer tett opp mot landssnitt på nasjonale prøver i åttende trinn er eksamensresultatet under nasjonalt gjennomsnitt på 10. trinn. Side 3 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

6 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Vennesla kommune vedtok i 2007 "Den gode skolen i Vennesla" med 10 utviklingsmål for grunnskolen. Under punkt 5 heter det: Gode økonomiske rammevilkår. God voksentetthet. Side 4 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

7 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vennesla kommune har noe større lærertetthet enn Vest - Agder og landet for øvrig på trinn. Dette skyldes blandt annet kommunens skolestruktur. Kommunestyret vedtok i budsjett for 2012 at skolestrukturen i Vennesla skulle utredes. Det foreligger nå en rapport om skolestrukturen i nedere Vennesla som er ute på høring med høringsfrist 10. november Eventuell endring i skolestrukturen vedtas i forbindelse med budsjettbehandlingen 20. desember Side 5 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

8 Kan inneholde data under publiseringsgrense Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Dette punkte vil også være omfattet av punkt 5 i "Den gode skolen": Gode økonomiske rammevilkår. God voksentetthet. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,7 166,0 155,8 158,9 171,0 173,5 174,8 170,2 Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

9 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Vennesla kommune skoleeier Talet på elevar - Eikeland Oppvekstsenter - Avdeling skole Talet på elevar - Hunsfoss skole Talet på elevar - Kvarstein skole Talet på elevar - Moseidmoen skole Talet på elevar - Samkom skole Talet på elevar - Skarpengland skole Talet på elevar - Vennesla skole Talet på elevar - Vennesla ungdomsskole Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla kommune skoleeier Årsverk for undervisningspersonale - Eikeland Oppvekstsenter - Avdeling skole Årsverk for undervisningspersonale - Hunsfoss skole Årsverk for undervisningspersonale - Kvarstein skole Årsverk for undervisningspersonale - Moseidmoen skole Årsverk for undervisningspersonale - Samkom skole Årsverk for undervisningspersonale - Skarpengland skole Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla skole Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla ungdomsskole ,7 166,0 155,8 158,9 171,0 173,5 174,8 170,2 7,1 6,8 6,8 7,1 7,6 8,2 9,2 9,6 20,2 20,1 18,4 18,6 19,8 19,7 18,4 17,8 11,7 11,2 10,2 10,4 9,9 10,2 11,2 10,2 19,4 21,9 21,4 21,3 23,3 23,2 23,1 21,5 13,5 13,0 11,0 10,4 10,6 10,3 9,3 8,9 22,8 21,5 22,1 23,5 28,4 27,4 29,1 26,9 25,0 23,0 21,5 23,1 25,2 25,2 24,4 26,5 50,1 48,5 44,1 44,5 46,1 49,3 50,0 48,8 Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Vi ser at tallet på elever har gått ned de siste årene mens antall beregnde årsverk ikke har sunket tilsvarende. Det er flere årsaker til dette i tillegg til skolestrukturen: Kommunestyret har bevilget ekstra penger til økt lærertetthet, det har vært en økning i antall elever som får spesialundervisning, skoleeier har fulgt opp den nasjonale politikken om tidlig innsats trinn og fysisk aktivitet på trinn. Flere av disse forholdene blir omtalt på andre steder i rapporten. Side 7 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

10 Kan inneholde data under publiseringsgrense Læringsmiljø Om Læringsmiljø Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Hensikten med elevundersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke opplæringen på skolen, ved å si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. For at resultatene fra undersøkelsene skal kunne være med å utvikle skolens læringsmiljø må disse følges nærmere opp i form av for eksempel klassediskusjoner, foreldresamtaler og behandling i skolens formelle fora. Resultateme fra elevundersøkelsene skal diskuteres i skolenes personaler og de danner en viktig bakgrunn for de årlige oppfølgingssamtalene rektorene har med rådmannen. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Venneslaskolen skal være et godt sted å være for alle elever, og alle elever skal få en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Venneslaskolen skal ha et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og sosial og faglig læring. Utdanningsdirektoratet peker på fem forhold som er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: - Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp - Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev - Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene - Godt samarbeid mellom skole og hjem - God ledelse, organisasjon og kultur for læring Forholdene utdanningsdirektoratet påpeker bygger på samsvarer med aktuell forskning på området. På bakgrunn av dette har skolene i Vennesla følgende utviklingsområder for å sikre et inkluderende læringsmiljø: - Grunnleggende sosiale ferdigheter Side 8 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

11 Kan inneholde data under publiseringsgrense. - Klasseledelse - Vurdering for læring - Muligheter og likeverd - Samarbeid mellom skole og hjem -Tydelig ledelse Det er utarbeidet mål og tiltak på alle disse feltene. I "Den gode skolen" heter det i punkt 1: En skole der alle trives og ingen blir mobbet. I punkt 4 heter det: Dyktige lærere med god faglig og sosial kompetanse. Utover dette er det ikke spesifisert mål for hva trivsel med lærere skal innebære. Side 9 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

12 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

13 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

14 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser at indikatoren" trivsel med lærerne" har hatt en noe svingende tendens. Resultatene for denne indeksen ser ut til å være avhengig av forhold knyttet til det enkelte klassetrinn heller enn at enkelte skoler peker seg ut med bedre eller dårligere trivsel med lærerne enn andre skoler. For er det ingen signifikantforskjell mellom våre elever og elevene i resten av landet. I den årlige oppfølgingingssamtalen med rektor på skolene blir dette punktet fulgt spesielt opp. I tillegg skal skolene etter intern komtrollsystemet følge opp resultatene fra elevundersøkelsene.det betyr at rektor skal følge dette opp og melde tilbake til den kommunaleskoleledelsen. Disse forholdene har fått spesiell fokus i prosjeketet "Mestring og muligheter", og det er utarbeidet gode rutiner for veildning og elevsamtaler. Om elevene trives med lærerne er blant annet avhengig av om lærerne praktiserer god klasseledelse. Gjennom virksomhetssplanen som utarbeides for hver skole i Vennesla er det formulert en forventning om at lærerne driver relasjonsbasert klasseledelse. Det vil si at de både etablerer struktur og tydelighet i undervisningen samtidig som de skal skape trygghet og ta ansvar for det relasjonelle klimaet i klassen Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Punkt 4 i "Den gode skolen" sier: Dyktige lærere med god faglig og sosial kompetanse. Side 12 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevundersøkelsene viser varierende resultater i løpet av perioden. For skoleåret er det en tilbakegang i forhold til foregående år. Både på 7. og 10. trinn rapporterer våre elever om noe dårligere opplevelse av faglig veiledning enn på nasjonalt nivå. Med dette som bakgrunn er det viktig å fortsette satsingen på kompetanseheving innen vurdering og veiledning blant undervisningspersonalet. Skolene i Vennesla er dette året med på utdanningsdirektoratets nasjonale satsing på vurdering for læring. Satsingen er kanalisert gjennom Pedagogisk senter og gjøres i felleskap med de andre knutepunkt kommunene. Satsingen har som målsetting å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingenbygger på forskning og erfaring fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis( ). Deltakerne reflekterer over egen vurderingspraksis, deler erfaringer med hverandre i lærende nettverk og utforsker nye måter å vurdere på Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål I " Den gode skolen" punkt 1 heter det: En skole der alle trives og ingen blir mobbet. Vennesla kommune skrevet under på " Manifest mot mobbing ". Målsetningen i mobbemanifestet er at det ikke skal forekomme mobbing. Alle skolene i Vennesla har sine egne antimobbeprogrammer. Side 15 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Etter at Vennesla i hadde flere elever enn resten av landet som meldte om mobbing er tallene for på landsnitt. Det holdes hele tiden fokus på at Vennesla skal ha en mobbefri skole. For å forebygge mobbing har alle skolene blitt med i Trivselslederprogramet. Dette programmet har som mål å inkludere alle elever i aktivitet i friminuttene, og at ingen skal falle utenfor. Det er elever som styrer aktiviteten. Skolene melder om god effekt av programmet. Ved utarbeidelse av utviklingsmålene i "Den gode skolen" ble følgende tiltak utarbeidet: Hver skole oppretter et skolemiljøutvalg. Jfr Opplæringslova 11-1 a. Skolen har konkrete planer for forebygging og oppfølging av mobbing. Planene evalueres og eventuelt revideres en gang i året og sendes oppveksteksjonen. Skolemiljøutvalget skal også behandle denne planen. Vennesla kommune har også satt ekstra fokus på 9a i opplæringsloven, og alle ansatte i skolen skal i løpet av året ha gjennomgått hva som kreves av dem når det gjelder elevens psykososiale miljø. Det er også viktig å understreke at skolene hele tiden skal ha fokus på forebyggende arbeid, og på brukermedvirkning. Skolens virksomhetsplaner skal gjennspeile lovens krav om å drive et systematisk forbyggende arbeid, og at vi har rutiner for å fange opp og håndtere krenkende adferd. Et viktig moment for å gi elevene et godt og mobbefritt arbeidsmiljø er god klasseledelse. Dette blir blandt annet påpekt i St. meld nr. 22 "Motivasjon - Mestring - Muligheter" (ungdomsskolemeldingen) der klasseledelse blir trukket fram som et hovedsatsingsområde. Alle skolene i Vennesla har klasseledelse som et punkt på sin virksomhetsplan. Våren 2012 hadde Kristiansand kommune en revisjonsrapport angående mobbing i skolen. Vennesla kommune har merket seg konklusjonene fra rapporten der et sentralt funn er sammenhengen mellom skolelederes systematiske jobbing mot mobbing og antall elever som opplever seg mobbet. Revisjonen Side 18 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. påmerker viktigheten av strek målstyring av læringsmiljøarbeidet på skolene. Vennesla kommune ønsker å følge opp anbefalingene i revisjonsrapporten Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Den gode skolen presiserer kravet til tilpasset opplæring som ligger i opplæringsloven. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tabellene viser at elevene på 7. trinn melder om en noe lavere mestringsfølelse enn landssnittet. Mestring er viktig for å motivere elevene til innsats for skolearbeid. Skolene har et stadig forkus på at undervisningen skal være tilpasset den enkelte elev. For å få oversikt over elevenes ferdigheter i de ulike fagene, og når det gjelder de grunnleggende ferdighetene har Vennesla kommune i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand utviklet ulike former for kartlegginger. Kartlegingengen vil være et hjelpemiddel for å gi den enkelte elev riktig tilpasset opplæring. Samtidig kan disse kartleggingene vise elevenes utvikling over tid. Skolen skal gi elevene tilpasset opplæring som både stiller krav og forventninger ut fra de forutseninger elevene har. Krav og forventninger skal bli kommunisert på en slik måte at eleven opplever mestring i skolehverdagen. Grunnlaget for å oppleve mestring er at elevene får tilpasset opplæring med variert undervisning. Det kommunale prosjektet «Muligheter og mening» fokuserer på å tilpasse undervisningen slik at skolen i samarbeid med eleven og de foresatte fremmer mestring og motivasjon. Det er ogå viktig å gi god vurdering av elevenes ferdigheter underveis i opplæringen. Alle skolene i Vennesla er en del av den nasjonale satsingen på dette området Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål I punkt 2 i "Den gode skolen" heter det: Kunnskap og grunnleggende ferdigheter minst landsgjennomsnitt på alle skoler. Side 21 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Denne målsetningen vil være mest aktuell under punktet "læringsresultater", men det vil også kunne si noe om hvordan det er ønskelig at elevene skal oppleve de faglige utfordringene de får. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser at elevene på 10. trinn melder om noe lavere opplevelse av faglig utfordringer enn resten av landet. Også opplevelse av faglige utfordringer vil henge sammen med hvor godt undervisnigen er tilpasset den enkelte. Se mer om tilpasset opplæringeng under forrigepunkt. Alle skolene i Vennesla er ned i utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter. Noe av det viktigste med disse løpene er å gi lærerne enda bedre kunnskap om pedagogikk og didaktikk, slik at de kan gi elevene opplæring med varierte arbeidsmåter og tilpasset ulike læringsstiler. Side 23 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Kartleggingene av elevenes læringsresultater skal, sammen med annen vurdering, danne grunnlag for iverksetting av forbedringstiltak både rettet mot den enkelte elev og på skole- og kommunenivå. På elevnivå brukes kartleggingene aktivt i elev og foreldresamtaler. Det utarbeides en mal for elevsamtalene i forbindelse med prosjektet «Muligheter og likeverd». Videre skal kartleggingene brukes som bakgrunn for riktig tilrettelagt tilpasset opplæring. På skolenivå blir kartleggingene drøftet og er med på å danne grunnlaget for tiltakene skolene har på sin virksomhetsplan. I tillegg til at den enkelte skole har egne satsingsområder når det gjelder læringsresultater, deltar alle skolene i ulike utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand. For å oppnå gode læringsresultater er godt samarbeide med de foresatte en forutsetning, og skolenes virksomhetsplan har følgende målsetting: De foresatte er aktive medspillere i planlegging, gjennomføring og vurdering i elevens læringsprosess. "Den gode skolen" har følgende målsetting Kunnskap og grunnleggende ferdigheter minst landsgjennomsnitt på alle skoler. For å nå dette målet er følgende tiltak utarbeidet: Med grunnlag i skolens tilgjengelige læringsresultater (nasjonale prøver, lokalt uarbeidede prøver, avgangsprøver m.m.) drøfter skolen egne presentasjoner og læringsmetoder. Jobbe systematisk med å lage egen plan for hva skolen kan gjøre for å oppnå bedre resultater. Skolene må ha en systematisk plan for lese- og skriveopplæring på barnetrinnet. Rutiner for systematisk kartlegging i basisfagene. Kartleggeren på mellomtrinnet/ungdomstrinnet. Nasjonale prøver i regning, lesing i engelsk og lesing i norsk på 5. og 8. trinn. Gjennomføres i september. Kartleggingsprøve 10.trinn i matematikk og engelsk. Bestilles og gjennomføres i januar. Minoritetselever skal bruke eget kartleggingsmateriell ei gang i året (nettadresse udir). Ekstern skolevurdering. Overgang barnehage skole. Skriftlig kartlegging følger eleven. Det er utarbeidet språkplan for alle fra barn som går fra alderen 4 til 8 år Bruke Årshjulet laget for overgang barneskole ungdomsskole. Side 24 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Obligatoriske kartleggingsprøver for 2.trinn. Gjennomføres uke 16 for 2.trinn i regning og tallforståelse. Kartleggingsprøve i lesing gjennomføres i uke 19. Kartleggingsprøve og rettledningsmateriell blir sendt skolene i god tid på for hånd. Skolene må jobbe med resultatene i etterkant av prøvene. Alle kartleggingsprøver er systematisert og legges inni kartleggingsportalen «Vokal» Systemer for jevnlig vurdering. Oppfølging i forhold til kompetansemål. Alle skolene jobber med vurdering for læring etter felles mal. En dansk undersøkelse fra 2010(Mehlbye 2010) bekrefter at for at skolen skal stimulere læring er det avgjørende viktig å ha fagdidaktisk kompetenete lærere som har gode relasjoner til elevene. Utover dette peker undersøkelsen på at god ledelse er en avgjørende forutsetning for riktig læringstrykk på skolene. Det må være en klar og tydelig skoleeier som setter klare skolepolitiske mål og rammer.kommuneplanens mål om bedret utdanningsmål i befolkningen, og de tiltakene som er listet opp i forbindelse med dette gir klare signale fra kommunens politiskeledelse. Den samme undersøkelsen konkluderer med at ledelsen på skolenivå må skape gode rammer, formulere klare mål og understøtte god didaktisk innsats. Alle skolelederne i Vennesla deltar nå i felles lederopplæring i regi av KNpS. I tilleg har alle skolene innført skolevandring som en metodikk for å identifisere og stimulere god undervisningspraksis i klasserommene. Karakterstatistikken for 10. trinn de siste skoleårene viser at resultatene begge disse årene ligger under landsgjennomsnittet. Denne trenden finner en også hvis en går flere år tilbake i tid. På bakgrunn av disse resultatene kreves det fremdeles en målrettet satsing på skoleutvikling i i tiden framover, og det er sannsynlig at det tar tid å nå målet om å komme på landssnitt i alle fag. Nasjonaleprøver for 8 trinn i 2011 viser en positiv trend, med fremgang i resultatene i alle de tre grunnleggende ferdighetene. Nasjonaleprøver for 5. trinn viser fremgang i alle de grunnleggende ferdighetene 2010 til 2011.Resultatene blir fulgt opp av den enkelte skole og med den enkelte elev Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Den gode skole: Skal ha resultater minst på nasjonalt nivå. Side 25 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret I Vennesla er 72.5% av elevene på mestringsnivå Nasjonalt er det 73.6 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jentene presterer bedre enn guttene. 79.5% av jentene er på mestringsnivå 2 + 3, mens 65.4% av guttene presterer på de høyeste nivåene Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 27 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret I Vennesla er 71.2% av elevene på mestringsnivå Nasjonalt er det 72.5 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jentene presterer bedre enn guttene. Hvis en sammenligner 9. trinn med åttende trinn ser vi at antall elever på de tre øverste mestringsnivåene har økt Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Side 30 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret I Vennesla er 76.6% av elevene på mestringsnivå Nasjonalt er det 72.2 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at guttene presterer bedre enn jentene. 69 % av jentene er på mestringsnivå 2 + 3, mens 83.1% av guttene presterer på de høyeste nivåene. Side 32 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 33 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret I Vennesla er 75.3% av elevene på mestringsnivå Nasjonalt er det 74.5 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jenter og gutter presterer forholdsvis likt. Resultatet for 9. trinn sammenlignet med 8. trinn for viser en markant fremgang for de samme elevene. Det er verd å merke seg at bare 0,6% av elevene på 9. trinn presterer på laveste nivå Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon Side 36 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 37 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonale prøver i engelsk ble ikke avholdt for skoleåret , og det foreligger derfor ikke nye resultater for dette året Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 38 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret I Vennesla er 59.7 % av elevene på mestringsnivå Nasjonalt er det 68.9 % av elevene som presterer på de øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jentene presterer noe dårligere enn guttene Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Side 41 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 42 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 43 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Eksamensresultatene varierer i fra år til år, men det har vært en varig trend at elever fra Vennesla har prestert under nasjonalt nivå på eksamen. Gjennom St. meld 22 (2011) «Motivasjon mestring muligheter» satses det på å utvikle ungdomstrinnet. Vennesla kommune holder på å implementere innholdet i meldingen, og ser at noen av tiltakene i denne sammen med de satsingene som allerede på går kan gi resultater for læringsresultatet Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Side 44 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Side 45 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Grunnskolepoengene økte med 0,9 poeng fra 2011 til 2012, men Vennesla kommune ligger likevel 1, 4 poeng under landssnittet Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. For å nå dette målet kreves det målrettet arbeid gjennom hele utdanningslpøet fra barnehage og ut ungdomsskolen. Skolen skal gi elevene tilpasset opplæring som både stiller krav og forventninger utfra den enkelte elevs forutsetninger for å lære. Likevel er det elever som ikke helt finner seg til rette sosialt og i forhold til faglig mestring og utvikling. Tidlig innsats både i forhold til forebygging, og å forhindre en problemutvikling er vesentlig for å sikre gjennomfring av 13 årig skoleløp Tidlig innsats Tidlig innsats må forstås både som tidlig i alder og tidlig i forhold til problemutvikling. St. meld nr 16( ) «og ingen stod igjen» påpeker at for at en skole skal kunne tilrettelegge opplæringen på best mulig måte fra første dag er det viktig med god kommunikasjon mellom barnehage og skole. Vennesla kommune har utarbeidet og innført systematisk samarbeid mellom barnehage og skole. Arbeidet står beskrevet i årshjulet «overgang mellom barnehage og skole». Årshjulet gir en oversikt over retning og beskriver hovedaktiviteter. I dialogmøter seg imellom finner barnehager og skoler egen praksis og egne rutiner. Det er også utarbeidet en felles språkplan fra 4 til 8 år i kommunen Spesial pedagogikk og tiltak utenfor ordinær undervining En av de største utfordringene i Venneslaskolen er at det er en svært høy prosentandel av elevene som ikke følger ordinær læreplan. Tabellen under viser at det i Vennesla kommune er 13.3 % av elevene som faller inn under spesialpedagogiske tiltak. Gjennomsnitt for landet er 8.3%. Side 46 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Både gjennom å styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen, og ved flere av de satsingene som er beskrevet over satses det på et inkluderende læringsmiljø med mer tilpasset opplæring og reduserte spesialpedagogiske tiltak. Sammen med knutepunkt kommunene satser Vennesla kommune på et prosjekt for å utvikle en mer inkluderende skole. Prosjektet har følgende målsettinger: I tillegg til dette har kommunen opprettet mobilt team som har som mål å tilrettelegge for større tilhørighet for den enkelte elev faglig og sosialt. Mobilt team driver med observasjon, veiledning og undervisning for å støtte undervisningspersonell ute på skolene. Vennesla ungdomsskole avd. Måneglytt er et tilbud til elever med generelle lærevansker dom ikke kan nyttiggjøre seg et ordinært skoletilbud, tilbudet er organisert under Vennesla ungdomsskole. Paviljongen på Moseidmoen skole er et tilbud til elever som har spesielle handikap eller generelle lærevansker som gjør at de får best læringsutbytte i et eget skole tilbud Ungdomstrinnet Det er utarbeidet et årshjul for overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn slik at elevene skal ha et best mulig utgangspunkt for å begynne på ungdomstrinnet. St. melding 22 (2011) «Motivasjon mestring muligheter» og gir en bred gjennomgang av ungdomstrinnets sterke sider og utfordringer. Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for læring og bedre læringsresultater for derved å øke mulighetene for at flere elever gjennomfører videregående opplæring. For å få til fornyelse og styrking av ungdomstrinnet, ser departementet følgende satsingsområder som sentrale: - Økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet - God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse - Bedre opplæring i regning og lesing Vennesla kommune jobber med å implementere tiltakene om presenteres i meldingen. Det er innført valgfag på begge ungdomsskolene. Skarpengland skole deltar i forsøk med arbeidslivsfag. Faget skal ta utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Når det gjelder utdanningsvalg og karriereveiledning er dette innarbeidet i årshjulet som etr utarbeidet i forbindelse med prosjektet «Muligheter og likeverd». Prosjektet har som målsetting at elevene skal bli god kjent med hvilke valgmuligheter de har for utdanning og yrkesvalg etter endt grunnskole utdanning Overgangen fra grunnskole til VGO Vennesla kommune har i samarbeid med Vennesla videregående utarbeidet et årshjul for samarbeid og overgang mellom grunnskole og videregående skole. Fra skoleåret 2011/2012 er Vennesla kommune med i overgangsprosjektet "Ny GIV" Dette er et nasjonalt prosjekt som går ut på å gi tett oppfølging av de svakest presterende elevene det siste året av grunnskolen. Det er trening av grunnleggende ferdigheter vektlegges.dette gjøres for å Side 47 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. forhindre at de avbryter videregående opplæring. Det viser seg at de som har svakest resultater fra ungdomsskolen er de som har størst sjanse for å droppe ut av videregående skolen. I tillegg har Vennesla kommune ved NAV et eget ungdomsteam. Gjennom ny giv satsingen har dette teamet et samarbeid med fylkes kommunen for å forhinder drop out. Lokale mål Kommuneplanen har økt utdanningsnivå i befolkningen som mål. Dette innebærer en målsetning om at alle etter endt grunnskole går over i videregående utdanning og fullfører denne Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Vennesla kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest- Agder fylke 98,5-97,8 98,2 Nasjonalt Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole, Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 48 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 49 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. Konklusjon Tilstandsrapporten for grunnskolene i Vennesla skal viser at kommunen kommunen har mange tiltak som skal forbedre læringsresultater og læringsmiljø. Noen av disse tiltakene er av en slik art at de gir effekt på kortsikt mens andre har mer langsiktige. Målsetningen er at alle elever får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Videre skal alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. På bakgrunn av dette skal skolene i Vennesla kommune skal ha gode læringsresultater, tilpasset opplæring og en god vurderingskultur i en skole der elevene trives og viser god motivasjon for å lære. Side 50 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla oktober 2012

53 65/12 Bosetting av flyktninger fra 2013 Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 2 Kommunestyret /12 3

54 Kommunesektorens organisasjon Til landets kommuner v/ordfører og rådmann Dato: Kommunesektoren og staten har gjennom mange år samarbeidet for å sikre en rask bosetting av personer som er kommet som flyktninger og asylsøkere til Norge, og som har fått innvilget opphold. Kommunene bidrar gjennom bosetting og praktisk integreringsarbeid, mens staten bidrar med bl.a. finansiell støtte, veiledning og kompetansebygging. Både kommunesektoren og staten har ønsket å legge til rette for rask bosetting når en flyktning er innvilget opphold. Det er best for den enkelte flyktning. Unødvendig venting i mottak forsinker kommunenes innsats for å integrere den enkelte i lokalsamfunnet, og for å kvalifisere flyktningene for arbeidslivet. For mange kommuner er vellykket bosetting og integrering viktig for befolkningsutvikling og sysselsetting. Kommunene har de siste årene gjort en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Kommunene bosatte i årene 2009, 2010 og 2011 nær flyktninger årlig. Kommunene hadde ved utgangen av august bosatt flyktninger, nær 400 flere enn på samme tid i fjor. Antall familiegjenforente til bosatte flyktninger ble fordoblet første halvår. For 2012 samlet har kommunene, i henhold til IMDis registrering av svar på anmodningsbrev (senest ved tilleggsanmodningen i mai i år), vedtatt å bosette flyktninger. KS og IMDi anslår imidlertid at dette tallet fortsatt vil øke noe, slik at antall bosettingsvedtak for 2012 vil bli over Over 80 prosent av plassene er disponert. Imidlertid er behovet for bosetting økt ytterligere gjennom 2012, og det må antas et bosettingsbehov også for 2013 og 2014 som er klart høyere enn hva som var tilfellet i Oppdaterte prognoser fra IMDi viser at bosettingsbehovet er på nær både i 2012 og Prognosene tyder på samme høye nivå også i Antall bosettingsklare flyktninger i mottak har økt kraftig i Det er nå flyktninger i mottakene med godkjent opphold som venter på å få komme til en kommune. Dette er det høyeste antallet siden 1990-årene. Hovedårsaken til økningen er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har reelt beskyttelsesbehov og innfrir kravene til flyktningstatus. I tillegg kommer at Utlendingsdirektoratet (UDI) fatter vedtak raskere enn tidligere, og i 2012 også har bygget ned restansene. Det økte behovet for å bosette flyktninger, innebærer at også kapasiteten i kommunene må økes til et nytt og høyere nivå. Kommunene rapporterer at mangel på egnede boliger er det viktigste hinderet for å kunne øke bosettingen opp til det nivået som nå er nødvendig i landet som helhet. 1

55 Nasjonalt Utvalg for bosetting og mottak, som er sammensatt av representanter for kommunesektoren og staten, har på denne bakgrunn rettet en henvendelse til Regjeringen og foreslått at rammen for tilskudd til utleieboliger for flyktninger styrkes i 2013 og 2014 og at utmålingen av tilskudd oftere kan være på inntil 40 %. Husbanken presiserer også at det er midler igjen på årets ramme for tilskudd til utleieboliger. KS, IMDi og Husbanken oppfordrer til full utnyttelse av denne rammen. Selv om maksimalt tilskudd normalt ikke skal overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader, har Husbanken anledning til å utmåle tilskudd på inntil 40 % for boligprosjekter med tilknyttede oppfølgingstjenester. Lokale forhold er avgjørende for hva som vil være den beste løsningen ved bosetting av flyktninger. Virkemidler som er tilgjengelige for å sikre rask og god bosetting, kan være: Raskere og høyere utnyttelse av vedtaksplasser i kommunene. Langsiktig planlegging av bosettingsarbeidet, med bruk av intensjons og samarbeidsavtaler med IMDi og Husbanken, flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. Aktivt bruk av tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, enslige mindreårige tilskudd, tilskudd for funksjonshemmede, Husbankens boligfinansieringsordninger mv). Prioritering av tilskudd til utleieboliger til flyktninger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Oppfølging i bolig med fokus på boligkarriere og gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette ses som en parallell løsning til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Enklere husvære/midlertidig innkvartering i kommunene, særlig for enslige voksne som venter på familien. Mange kommuner benytter allerede et bredt sett av disse tilgjengelige virkemidlene for å legge til rette for en rask og god bosetting. Om ønskelig vil IMDi sitt regionale apparat svært gjerne svare på henvendelser om hvordan disse virkemidlene eventuelt kan benyttes enda bedre i den enkelte kommune. Dersom din kommune, på bakgrunn av disse opplysningene, ser muligheter for å kunne bosette flere flyktninger enn tidligere vedtatt i løpet av 2012 og 2013, vil det være godt for den enkelte flyktning, og på sikt spare kommunesektoren samlet for økte utgifter. Vi peker i den anledning på at det antall bosettinger som ligger i de enkelte anmodningsbrev, er basert på det beste anslaget for samlet bosettingsbehov og på en fordeling mellom kommuner som er vurdert i et samarbeid mellom KS og IMDi. Vi ber samtidig om at kommuner som ikke har fattet vedtak for 2012 og 2013, tar hensyn til dagens situasjon og fatter vedtak om å bosette flere flyktninger dersom det er mulighet for dette. Med hilsen Geir Barvik Sigrun Vågeng Bård Øistensen direktør, IMDi adm.direktør, KS adm.direktør, Husbanken 2

56 66/12 Revidering av IT strategi Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 056 Saksbehandler Kristin Flåt Viksnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedarbeidsmiljøutvalget /12 2 Administrasjonsutvalget /12 3 Plan og økonomiutvalget /12 4 Kommunestyret /12 4

57 Strategisk IT-plan for Vennesla kommune Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. 1

58 1. INNLEDNING OPPSUMMERING PROSJEKTORGANISASJON STATUS HVA FUNGERER BRA? HVA KAN BLI BEDRE? MÅL HOVEDSATSINGSOMRÅDER DØGNÅPEN FORVALTNING ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN IT I GRUNNOPPLÆRING IT i skole IT i barnehage ANDRE SATSINGSOMRÅDER LOKALDEMOKRATI OG DELTAKELSE I INFORMASJONSSAMFUNNET GEOGRAFISK INFORMASJON INFORMASJONSSIKKERHET GRØNN IT IT FUNKSJONEN KOMPETANSEUTVIKLING INTERKOMMUNALT IT-SAMARBEID STRATEGISK IT-LEDELSE IT-ARKITEKTUR BREDBÅND INTEGRASJON AV IT-SYSTEMER E-HANDEL FRI PROGRAMVARE SAKSBEHANDLING/ARKIVERING KOMMUNIKASJON/TELEFONI STANDARDISERING STABILITET

59 1. Innledning For at vi som kommune kan møte morgendagens utfordringer på en god måte er det viktig å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Skal vi kunne møte fremtidens behov for arbeidskraft til nødvendige tjenester er dette helt avgjørende. IT vil bl.a. være helt sentralt for å kunne møte utfordringene i eldreomsorgen på en god måte. Kommunestyret vedtok i desember 2010 en IT-strategi for periode Planen er knyttet opp mot økonomiplanen, og rulleres hvert andre år- Økonomivedlegget rulleres årlig i samsvar med budsjettarbeidet. Oppfølgingsansvaret er fra overført fra organisasjonsseksjonen til Servicetorget. IT-strategien inneholder ledelsens syn på hvilke mål og retningslinjer som skal ligge til grunn for kommunenes samlede bruk av IT 1.1 Oppsummering IT-strategien bygger på følgende mål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. For å kunne oppfylle hovedmålet, er det skissert 5 effektmål: Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser Strategien bygger på KS sin e-kommune Kommunen har lagt hovedfokus på følgende tre satsingsområder: Døgnåpen forvaltning Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren IT i grunnopplæringen Døgnåpen forvaltning: Vennesla kommune ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle mer fullautomatiske prosesser. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema og politiske saker, vil gi innbyggerne en bedre service, og samtidig kunne bidra til å øke innbyggernes politiske engasjement. Innføring av politiker-pc har gitt en enklere og raskere distribusjon av sakspapirer og vedlegg. Økt bruk av sosiale medier vil legge til rette for raskere dialog med kommunen, samtidig som man treffer nye brukergrupper. Det er et stadig økende behov for tilrettelegging av nye digitale kommunikasjonsformer til våre innbyggere, noe som vi ønsker å ivareta på best mulig måte. Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren Vi ønsker å gi en helhetlig, effektiv og faglig forsvarlig omsorgstjeneste, der IT vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt, tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med mangel på arbeidskraft. Bedre utnyttelsen 3

60 av allerede eksisterende administrative systemer og økt digital kompetansen, vil sikre mer korrekt informasjon og bedre tilgjengelig for de ansatte. Fokuset vårt vil være å hente ut effektiviseringsgevinsten i forbindelse med innføring av ny teknologi. IT i grunnopplæringen Både kunnskapsløftet og rammeplanen for barnehager gir føringer og krav til bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen. Sektorene har behov for en betydelig satsing på IT i årene fremover, for å kunne gi barn og unge digital kompetanse. Ansatte i skolen må ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å bruke digitale verktøy i sitt faglige, pedagogiske arbeid. En økning av antall PC-er i klasserommene, utvidet bruk av elektroniske tavler og kursing av personell er sentrale satsingsområder. Det er en kjensgjerning at for kommende generasjoner vil bruk av teknologi være en naturlig del av hverdagen. For å imøtekomme de mål og effektmål som IT-strategien legger opp til, vil det også være avgjørende å ha fokus på en del andre satsingsområder. Ny teknologi, økt kompleksitet, utvidet integrasjon og mer selvbetjente løsninger øker kravene til informasjonssikkerhet. Sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen, men den enkelte ansatte skal ha et bevist forhold til personopplysninger som behandles. Sikkerhetsgjennomgang, informasjon, opplæring og risikovurderinger skal være en løpende prosess. Kommunen ønsker å ivareta miljømessige forhold(grønn IT) i sin strategi. Ha fokus på muligheten til et mer energieffektivt serverrom, redusere papirutskrifter, foretrekke miljøvennlige produkter ved anskaffelse og bedre utnyttelsen på allerede eksisterende ITutstyr. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og teknologier smelter sammen. ITfunksjonen er ikke bare oppsetting av PC-er. Den stadige innføringen av ny teknologi medfører behov for en definering av ansvarsområde for IT-tjenesten. Utfordringen fremover blir å dekke de ulike behovene brukerne både i og utenfor organisasjonen står overfor. En annen utfordring kommunen står overfor er å kunne gi tilstrekkelig og riktig tilpasset ITkompetanse til den enkelte ansatte. Det å utnytte IT-systemenes muligheter og bruke de som et verktøy til effektivisering, vil gi kvalitetsheving og mer tilfredse ansatte. IT-samarbeid bør prioriteres der det er basert på behov i organisasjonen, som kan gi gevinster i form av økt kvalitet på tjenester og/eller en bedret økonomi. Det hevdes at IT er 20 % teknologi og 80 % organisasjonsutvikling. Et viktig lederperspektiv vil være vilje/evne til å endre organisasjonen i takt med at nye løsninger blir utviklet og innført. Strategisk IT-ledelse vil være å ha kjennskap til den teknologiske utvikling, kunne se nytteverdien, samt være en aktiv pådriver for dette i hele organisasjonen. Et hjelpemiddel for å sikre at IT støtter opp om de strategiske mål kommunen setter, vil være en plan for bruk av IT (IT-arkitektur). IT-arkitekturen beskriver sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Vennesla kommune legger disse til grunn ved nyanskaffelser. Et annet aspekt vil være å sikre tilstrekkelig båndbredde til kommunal virksomhet, samt legge til rette for tilbud til innbyggerne. I forbindelse med tilrettelegging av flere elektroniske tjenester, vil en utbygd infrastruktur være attraktivt for kommunens innbyggere. Integrasjon av IT-systemer må sees på i forhold til tilrettelegging for automatiserte prosesser, selvbetjeningsløsninger hvor det kan gi gevinst i form av lavere kostnader og/eller bedre tjenester. 4

61 Utnyttelse av fri programvare gir en større frihet, eierskap og fleksibilitet enn annen programvare. Kommunen vil legge til rette for benyttelse av åpen kildekode der det er hensiktsmessig. For å sikre optimal bruk og utnyttelse av nye systemer, er det viktig med et godt forarbeid, god prosjektledelse og tilpasset opplæring av brukerne. Sammen med en kost/nytte vurdering, vil dette gi mulighet for en realisering av innsparingspotensialet. En kommune som satser på IT vil framstå som attraktiv og fremtidsrettet og kan være et viktig element i arbeidet med rekruttering av ansatte i årene fremover 1.2 Prosjektorganisasjon Prosjektarbeidet startet med en dagsamling hvor KS, rådmannens lederteam, fagforeningene, IT-tjenesten og ansatte fra skole, Pleie/Omsorg og Servicetorget deltok. Kristin Flåt Viksnes har vært prosjektleder, Heidi Engestøl har vært styringsgruppas representant i Prosjektgruppa. Enhetslederne deltok i prosessen gjennom ide-dugnad med innspill fra enhetene. Deres innspill er tatt i betraktning ved det videre arbeidet. Styringsgruppe Rådmannens Lederteam Prosjektgruppe Kristin Flåt Viksnes Jorunn S. Hansen Dagne Ropstad Odd Arild Nordli Randi S. Hagen Spesialistgruppe Hans Petter Furuborg Frank Aavitsland Kristin Flåt Viksnes Arbeidsgruppe PLO Dagne Ropstad Kristin Flåt Viksnes May Lene Uberg Arna Bue Anita Aasan Hilde Voreland Solveig Nordvold Arbeidsgruppe Grunnopplæring Jorunn S. Hansen Kristin Flåt Viksnes Leif Rune Holsen Kari Oanh Thi Nguyen Wenche Holte Frode Aarø Arbeidsgruppe Døgnåpen forvaltning Odd Arild Nordli Kristin Flåt Viksnes Ruth Brenna Randi S. Hagen Rune Iveland 5

62 1.3 Status Vennesla kommune har i dag totalt 1260 PC-er i nettverket. Ca. 660 av disse tilhører lærere og administrasjon, de øvrige 600 brukes av våre 1800 elever. PC tettheten på elevsiden er 3 elever pr PC. Antall datasystemer som benyttes i kommunen er ca. 50. IT-tjenesten og systemansvarlige tilbyr interne kurs for ansatte etter behov. Vi har 3.4 årsverk på IT, samt 1,3 årsverk iflg. GSI tall i skolen. Samlet driftsbudsjett på ca. 6,5 mill pr. år. Investeringsbudsjettet er i snitt 2,5 mill. pr år i planperioden. 1.4 Hva fungerer bra? Nærhet til de ansatte Kommunestørrelse som gir mulighet for oversikt og kjennskap. Det er en styrke at den ene vet hva den andre gjør, og at alle kan noe om alt Kursrom tilgjengelig for alle typer kurs, godt brukt, men har større kapasitet God PC dekning Gode systemer og høy oppe-tid Serviceinnstilt Lite byråkratisk Kostnadseffektive Systemansvarlig for hvert fagsystem. Hovedoppgavene er kontakt med leverandør, være oppdatert på ny funksjonalitet, holde interne kurs og å være superbruker ut i organisasjonen. 1.5 Hva kan bli bedre? Brukernes kompetanse Dagens IT-verktøy blir ikke utnyttet optimalt. Ansatte mangler i ulik grad kunnskap til å bruke system og utstyr. IT-kompetansen er varierende, og det er noe den enkelte enhet må ta tak i. Et fortløpende og tilpasset opplæringstilbud innenfor IT er derfor nødvendig. Viktig at det settes kompetansekrav til den enkelte ansatte og til lederne. Utnyttelse programvare I dag har vi ca. 50 ulike fagsystemer. Programmene utvikles stadig med utvidet funksjonalitet. Flere av systemene kan utnyttes enda bedre, og det er ønske om mer samhandling mellom systemene. Gjenbruk av data på tvers av systemene, vil kunne spare registrering av data. Det er en utfordring å få leverandører til å samarbeide om integrasjon, men med statlig påtrykk ser stadig flere leverandører at de må ivareta dette. Påtrykk gjennom et godt samarbeid i Knps vil i større grad kunne påvirke leverandørene til å utvikle løsninger som dekker felles behov. Det ligger store potensial i allerede eksisterende løsninger, ved å ta i bruk flere funksjoner, gi bredere opplæring og legge om daglige rutiner. Superbrukere Ansatte som har utvidet kjennskap til fellessystemene (Office-pakke, Explorer o.l.) er viktig. Disse må håndplukkes, og gis mulighet for kursing og frikjøp av tid for å kunne ta rollen. En av de beste former for opplæring kommer fra kollega til kollega i små drypp. Informasjon Det er en utfordring å få ut informasjon til alle. Pleie og Omsorg er et av områdene som trenger gode rutiner. Også innenfor skolen kan ranselpost være en utfordring å få ut til riktig mottaker. Informasjon til innbyggere, ved for eksempel spyling av kommunale rør, vanningsrestriksjoner, krisesituasjoner m.m. har nye muligheter. Det blir viktig å utnytte mulighetene som fins, samt også tenke i nye baner. 6

63 Bemanning Ved iverksetting av tiltak for å nå de mål som settes, vil det være viktig å også ta stilling til nødvendige ressurser. Grenseoppgang IT-tjenesten får i dag henvendelser om alt som kan kobles mot en PC, eller som har innslag av digitalt utstyr/verktøy. Det er viktig å sette klare grenser for hva som er IT-tjenesten sitt ansvar, og hva den enkelte enhet er ansvarlig for. Det utarbeides en arbeidsfordeling for å definere klare ansvarsområder. Dette for å sikre nødvendige service der den skal være. Standardisering: Vi har allerede gjort en del når det gjelder standardisering. Det gjenstår å utarbeide standarder på innkjøp av digitalt utstyr, samt pålegge innkjøperne i større grad å følge disse anvisninger. I forhold til driftsoppgaver vil en standardisering være med på å forenkle driften. 2. Mål Kommunens mål og satsningsområder for IT bygger på statlige føringer, KS sin e-kommune 2012, og på IT strategi for Knutepunkt Sørlandet. IT-strategien skal bidra til å nå følgende mål: Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. Det er i tillegg satt ned fem effektmål, som beskriver retning og ambisjon. Effektmål: Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser 3 Hovedsatsingsområder 3.1 Døgnåpen forvaltning Det er et økende ønske og behov hos befolkning og næringsliv at offentlige tjenester tilbys på nettet. Flere og flere ønsker å ordne sine saker i forhold til kommunen fra sin egen PC. Det er derfor viktig for Vennesla kommune å videreutvikle nettsteder, der innbyggere og næringsliv gis enkel tilgang til informasjon og tjenester. Økt grad av selvbetjening for innbyggeren muliggjør også forenkling/bortfall av interne arbeidsprosesser. Sentrale myndigheter har utviklet nettportalene ID-porten og Altinn med tanke på nettopp innbyggere og næringsliv. 7

64 Dagens situasjon: ID-porten er et offentlig servicekontor på Internett, som kan forenkle hverdagen for innbyggerne ved å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige. Innlogging skjer vha. MinID, som gir deg personlig inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige. Mulighet til å sende inn søknader, skjema og registreringer og oversikt over informasjon som er registrert om deg i ulike offentlige registre. ID-porten lagrer bare de data som trengs for at du kan opprette din egen personlige side. Vi har i dag flere skjema som er fullelektroniske. Søknad på stilling, Søknad om barnehageplass, Kulturskoleplass, inn/utmelding SFO. I tillegg vil vi ta i bruk Byggsøk, forhåpentligvis ved årsskiftet. Mål: Tilby flere elektroniske tjenester på Internett Brukervennlige og tilgjengelige nettsider, som ivaretar Nasjonale krav til sikkerhet. Oppdatert informasjon om kommunens tjenester og planer lett tilgjengelig på Internett. Tiltak: Ta i bruk Kommune 24:7 og MinID - utført Oppdatering av Public 360 til versjon utført Etablere Byggsøk ved årsskifte 2012/2013 Legge grunnlaget for å ta i bruk enda flere elektroniske skjema som kommuniserer med bakenforliggende systemer 3.2 Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren Vennesla kommune skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne. Befolkningsprognoser viser en stor økning i antallet eldre i årene fremover, samtidig som vi får forholdsvis færre yngre. Det vil si at mange vil trenge tjenester, og det vil være færre til å utføre disse tjenestene. I tillegg vil det komme nye brukergrupper, og vi må påregne økning og kontinuerlig endring av omsorgstjenesten. IT vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. Dagens situasjon: Den tekniske plattformen/infrastrukturen er på plass. Utstyr situasjonen(pc-er, skrivere, kabling m.m.) er p.t. rimelig god, men det vil være behov for løpende supplering, bl.a. fordi antall brukere vil øke i forbindelse med at nye IT - funksjoner/tjenester tas i bruk. Fagsystemene som brukes i omsorgstjenesten er godt benyttet, men det er fortsatt en utfordring å bedre utnyttelse og kvalitet. HELSENETT (el-meldingsutveksling) er tilknyttet mellom Vennesla kommune og Vennesla legesenter, Sørlandet sykehus, NAV, samt Fysioterapeuter i Vennesla og Iveland, både private og kommunale. Kvalitetssystem, PPS (sykepleieprosedyrer) eller PDA(lommedatamaskin) er ikke innført. Smarthusteknologi brukes ved behov, men det er viktig å følge utviklingen her. Ellers deltar vi i et prosjekt: Bestemor på nett som er i regi av EU, Knps, Lillesand og Vennesla kommune Vi har et fast samarbeid om Profil (dokumentasjon- og saksbehandlersystem for Pleie og Omsorg) med de kommunene i Aust- og Vest Agder som bruker systemet. Visma Samhandling Arkiv; hel-elektronisk arkivsystem for brukeropplysninger har aktualisert seg i forbindelse med elektronisk samhandling internt i kommunen. Løsningen som foreligger skal medføre at man slipper å vedlikeholde papirarkiv, oppnår større sikkerhet og raskere/enklere tilgjengelig informasjon i fagsystemet. 8

65 Ved innføring av ny teknolog må det tas høyde for tid til innføring, bruk og oppfølging. Kompetanseutvikling er nødvendig for full utnyttelse av systemene. Mål Velferdsteknologi skal brukes av alle som har behov. Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft. Omsorgstjenestens ansatte skal ha kompetanse til å bruke IT- verktøy effektivt. Tiltak 2013 Utvide bruk av velferdsteknologi* Dagsamlinger har satt velferdsteknologien på dagsorden, og her ønsker Vennesla kommune å være ledende på utprøvinger. Innkjøp Notus Portal er utsatt. Arbeidsgruppen konkluderte med at eksisterende program(mobil Vikar) fungerer tilfredsstillende. Portalen er fortsatt under utvikling, så konklusjonen er at implementering av løsningen skyves frem i tid. Innføring av PDA får en tidsmessig forskyvning med ny oppstart våren Prosjektansvarlig er under ansettelse, så arbeidet med forprosjekt settes i gang når prosjektleder er på plass. Visma Samhandling Arkiv innføres Tiltak 2014 Utvidet bruk av velferdsteknologi* Innføring av Kvalitetssystem/PPS. Igangsetting av arbeidet avventes, og Helsebiblioteket.no benyttes foreløpig som praktisk prosedyreverktøy Tiltak 2015 Utvidet bruk av velferdsteknologi* Tiltak 2016 Utvidet bruk av velferdsteknologi* *Utvidet bruk av velferdsteknologi er et samlebegrep på ulike typer sensorer, sporingsenheter, roboter og andre typer teknologiske hjelpemidler. Ny teknologi kan spille en hovedrolle i å takle utfordringene med økning i behov for omsorgstjenester og store helseutgifter. Ifølge Teknologirådet kan ny teknologi forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. Det koster penger, men de vil spares fort inn igjen. Nye stillinger og nye systemer må kjøpes for å kunne bygge opp og utvikle nytt. En har likevel tro på at over tid vil dette spares inn igjen. Vi har ikke klare tall å vise til, men viser til vurderinger fra Teknologirådet. Velferdsteknologi, som smarthusteknologi, vil bidra til at personer klarer seg lengre i eget hjem og behovet for sykehjemsplass reduseres. Dette har vi erfaring med i dag. Et konkret eksempel fra hjemmetjenesten her: En person hadde et akutt behov for hjelp hjemme. Hjemmesykepleie ble satt inn to ganger daglig. Pårørende var der om natta. Etter at trygghetsalarm, døråpner og flere andre smarthus-installasjoner var på plass ble hjemmesykepleien redusert til en gang pr. uke. Besparelse for kommunen for et år: ca.kr

66 Vi vet at en stor del eldre over 80 år er utsatt for fallulykker. En sensor i sengen kan registrere at man står opp om natten. Den kan være koplet slik at lyset i rommet tennes automatisk. Dette vil kunne hindre mange fall, som typisk skjer i mørket på vei til badet. Vi vet også at svært mange er engstelige for å bli liggende uten å kunne få tak i hjelp. Bruk av fallalarm, som gir beskjed til pårørende evt. hjemmesykepleien når fall skjer, kan redusere behovet for vilkårlige tilsyn. Drift av en sykehjemsplass på Venneslaheimen koster i dag ca ,- i året. 3.3 IT i grunnopplæring IT i skole Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger vi trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Gjennom kunnskapsløftet og læreplanene er det å kunne bruke digitale verktøy definert som en grunnleggende ferdighet. Dette legger føringer for grunnopplæringen, og medfører behov for betydelig satsing på IT i skolene. Ny forskrift om vurdering og store utfordringer innenfor det spesialpedagogiske arbeidet fører til at vi må ha et spesielt fokus på disse områdene i planperioden. God infrastruktur og lett tilgjengelige digitale læringsressurser og vurderingsformer, er en forutsetning for en digital hverdag. Organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling må sees i sammenheng. Vi ønsker å legge til rette for høyere PC-tetthet, samt bedre tilgangen til ulike digitale læringsressurser. Bruk av variert læringsverktøy er med på å fremme læring og øke brukernes digital kompetanse. Kompetanse er anvendt kunnskap. Teknologien gir nye muligheter for informasjonsutveksling, samarbeid og dialog mellom skole og hjem. Dokumentet IT-strategi for grunnopplæringen definerer våre satsingsområder og legger føringer for skolenes lokale IT-planer. Høsten 2010 skulle arbeidet med den pålagte innføringen av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) startet. Med denne identiteten kan elever og ansatte legitimere seg overfor ulike digitale tjenester, nettsteder, portaler, bibliotek og andre tjenester som er beregnet for utdanningssektoren. Prosjektet er ikke igangsatt. Varslet pålegg fra staten er uteblitt. Det er pr. i dag usikkerhet rundt behovet og effekten av systemet. Økt satsing på IT i skolen gir utfordringer i forhold til å opprettholde og vedlikeholde det digitale utstyret. Mål Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser. Tiltak Økt satsing på digitale læringsressurser o 2 elever pr PC på ungdomstrinnet i tillegg til datarom. I 2012 fikk alle skolene i Vennesla et klassesett med PC-er til oppgradering av skolenes datarom. o Minimum 5 PC-er i hvert klasserom på barnetrinnet i tillegg til datarom o Innføring av Interaktive tavler i hvert klasserom går etter planen, og blir innført på de minste trinnene først. Ta i bruk FEIDE våren Innføring av FEIDE er utsatt på ubestemt tid. 10

67 Skolene skal bruke digitale verktøy for å bedre kommunikasjonen skole/hjem. Skolens hjemmesider er nå standardiserte og kraftig forbedret. SMS-løsning er på plass høsten 2012, der skolene enkelt kan kommunisere med hjemmene via egen hjemmeside. Tatt i bruk It s Learning for bedre vurderingspraksis. Løsningen er utvidet og målbart forbedret. De økonomiske gevinster ved investering i digitale utstyr i skolen er i mindre grad til stede, men en økt satsing på IT i grunnopplæringen gir gevinster som kan forsvare kostnadene. En forbedret tilgang til infrastruktur og digitale verktøy øker utnyttelsen, og en har forventninger om høyere effektivitet og økt læringsutbytte for elevene. Større tilgjengelighet og daglig bruk av digitalt utstyr i undervisningen medvirker til at ansatte i skolen følger med i utviklingen, holder seg oppdatert og øker sin egen digitale kompetanse. Vi ønsker en høyere pc-tetthet pr elev enn i har i dag, spesielt på ungdomstrinnet. Vi har vurdert kostnadene knyttet opp mot nytten av at elever i ungdomstrinn skal få sin egen bærbare PC til bruk de 3 årene. Gjennomsnittlig elevtall pr trinn på ungdomsskolene er ca Ved kjøp av bærbar PC til hver elev, vil det gi en årlig kostnad på om lag 1,6 Mill kr. Det vil også medføre betydelig behov for midler til drift og administrering av denne ordningen, i størrelsesorden ca. 1,1 Mill kr per år. En vil også få en utfordring i forholdt dagens kapasitet på nettverket i skolene når alle ungdomsskoleelever skal ha hver sin PC til bruk i skolehverdagen. Det vil medføre kostnader knyttet til kabling og trådløse nettverk. Gruppa som har jobbet med IT-strategi i grunnopplæringen anbefaler en PC-tetthet på 2 elever pr PC på ungdomstrinnet. Et realistisk mål på barnetrinnet er 5 PC pr klasserom i tillegg til datarom. Dette er en kostnad vi mener kan forsvares opp mot nytteverdien det gir. Investering av interaktive tavler i klasserommene kan legge til rett for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene. Undervisningen blir mer variert og mulighetene for å tilrettelegge for tilpasset opplæring styrkes. Dette kan gi effekter i form av elevers engasjement og motivasjon for læring. Erfaringer viser at digitale medier kan være en mer effektiv læringsressurs, og kan gi innsparing av undervisningsmateriell i form av kart, oppslagsverk etc. Skal satsingen på digitale læremidler gi god effekt, må support på systemer og materiell være god IT i barnehage Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier følgende om bruk av IT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i barnehagene: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et eget temahefte om IT i barnehagene som sier mer om bruk av digitale verktøy i barnehagehverdagen. En forutsetning for en digital hverdag, er en god og velfungerende infrastruktur, nok og tjenlig utstyr, samt kompetanse (vilje til opplæring og bruk). For å kunne realisere mål og tiltak som skissert, må det innarbeides økonomi i den enkelte barnehages budsjett og i økonomiplan. Barnehagene vil trenge bistand fra kommunens ITtjeneste til bla. tekniske problem, innkjøp og installering. Målsetting: De kommunale barnehagene i Vennesla skal til enhver tid ha nødvendig ITkompetanse og -utstyr slik at alle: 11

68 Mål: Barn i barnehagene benytter digitale verktøy i lek, læring og kommunikasjonssammenheng på en naturlig og positiv måte i forhold til alder og modenhet Ansatte i barnehagene er aktive brukere av tilgjengelige digitale verktøy i sitt faglige, pedagogiske arbeid sammen med barna Tiltak: Hver barnehages årsplan viser hvordan IT brukes i det pedagogiske arbeidet slik at målene nås Personalets digitale kompetanse kartlegges Det lages en samordnet kompetanseutviklingsplan for de kommunale barnehagene som skal vise hvilken digital kompetanse det er behov for å styrke skal være på plass til 2013 Det opprettes en IT-ansvarlig i hver barnehage som har ansvar for utstyr, kollegaveiledning og erfaringsdeling for å skape god praksis. De IT-ansvarlig danner en superbruker-gruppe for de kommunale barnehagene. Denne gruppen er kontaktleddet mellom barnehagene og IT-ansvarlige i kommunen og er under arbeid Styrer innarbeider økonomiske konsekvenser i årlige budsjett i planperioden 4. Andre satsingsområder 4.1 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Et godt fungerende lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til politikerne. Det forventes at de setter dagsorden, styrer ressursbruken på en god måte, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. For at dette skal kunne fungere optimalt, er god kommunikasjon og samhandling med innbyggerne en forutsetning. Datateknologi kan være et nyttig verktøy i denne samhandlingen. Det må likevel være slik at publikum kan nå kommunen på telefon eller ved personlig kontakt. Dagens situasjon: Hjemmeside med nye og flere muligheter for interaktive tjenester og informasjon til publikum er tatt i bruk. Her kan publikum finne protokoller og sakslister til politiske råd og utvalg, samt følge kommunestyremøter direkte via internett. Publikum kan også kommunisere med servicetorget på e-post og facebook. Postlistene legges i dag ut til informasjon for innbyggere, politikere og media. Mål: Flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte Legge til rette for at kommunens ledelse aktivt skal ta i bruk sosiale medier Kommunens nettsider skal være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no og LOS (informasjonsstandard for offentlige tjenester) IT er med i opplæringsprogrammet for nye folkevalgte Gjennom bruk av IT skal Vennesla kommune bidra til økt deltakelse i politiske beslutningsprosesser Tiltak: Sosiale medier er tatt i bruk. Tilstrebe universell utforming for ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Sette krav i fremtidige anbudsdokumenter ipad med kommunikasjonsløsning til politikerne er på plass Kommunal for Internett(søke-/publiseringsverktøy) skyves til

69 Kommunal for Internett: Systemet vil gjøre det mye lettere for publikum å søke vha. nøkkelord etter saker som har vært oppe til politisk behandling 4.2 Geografisk informasjon Geografisk informasjon spiller en viktig rolle både i samfunnsplanlegging, naturforvaltning og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne. Korrekt og oppdatert informasjon er avgjørende for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tjenester. Kommunene har hovedansvaret for kartlegging, lagring og formidling av geodata i samarbeid med bl.a. Statens kartverk. Kommunens ansvar framgår av Plan- og bygningsloven 5 og 20-1 samt Lov om rett til miljøinformasjon. Tilgang til relevante geodata er også en forutsetning for kommuneplanarbeidet og planer som bygger på denne. Kommunene skal være en effektiv distributør av geodata med god kvalitet. Samfunnet og den enkelte skal vite hvilke tjenester som forventes, til hvilken pris og med hvilken kvalitet. Ajourhold og kvalitetsheving av geodata blir også stadig viktigere i forbindelse med utvidet bruk av selvbetjente løsninger. Dagens situasjon: På kommunens hjemmeside har vi flere karttjenester, for eksempel: Infoland Infoland er en elektronisk markedsplass for formidling av eiendomsinformasjon, kart- og plandata. Her kan du bestille kart og opplysninger om eiendommen elektronisk. Vennesla kommune kartløsning - GIS/LINE WebInnsyn Skal du søke kommunen om tiltak (bygging), kan du henvende deg til Servicetorget på epost eller telefon for å få ut kartgrunnlag. Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase Her kan du se data om natur og friluftsliv som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har registrert i fagsystemet Naturbase. geonorge - klikk her geonorge er det nasjonale nettstedet for kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon i Norge. Her kan du søke etter, få informasjon om og tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Mål: Oppdatere informasjon og utvidet tjenestetilbud i interkommunale nettportaler. Brukervennlige løsninger for kartdata. Tilrettelegge kommunens geodata for innbyggere og næringsliv. Ta i bruk elektronisk Byggsak. Tiltak: Etablere Byggsøk med alle nødvendige vedlegg på kommunens hjemmeside - ved årsskifte 2012/ Informasjonssikkerhet Ny teknologi og økt kompleksitet øker kravene til informasjonssikkerhet. Integrasjon mellom datasystemer og tilrettelegging for mer selvbetjente løsninger mot publikum krever større fokus på sikkerhet. For å få tilgang til offentlige tjenester på Internett, må det være på plass løsninger som sikrer og ivaretar personlig pålogging. Å ivareta og forbedre sikkerheten må være en løpende prosess. 13

70 Dagens situasjon: Det er lagt vekt på at sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen. Alle ansatte må forstå og følge de rutiner og prosedyrer som danner grunnlag for god sikkerhet. Kommunens nåværende ITreglement legger stor vekt på sikkerhetsaspektet ved bruk av IT. For skole/barnehage er det viktig å legge gode føringer fra de starter med bruk av IT. I skolene benyttes Du bestemmer fra Datatilsynet - et pedagogisk opplæringshefte. Rutiner er utarbeidet i tråd med Datatilsynets retningslinjer, og arbeidet med informasjonssikkerhet vil fortsette i planperioden. Kommunen benytter i dag ekstern leverandør til å drifte vår tekniske sikkerhetsløsning, for å oppnå høyest mulig sikkerhetsnivå. Mål Tiltak Sikkerhetsløsninger i tråd med Datatilsynets krav til informasjonssikkerhet. Tjenesteportal som ivaretar nasjonale krav til sikkerhet. Alle ansatte skal ha et bevist forhold til personopplysninger som behandles i elektroniske system. Utføre sikkerhetsgjennomgang hvert andre år Opplæring og informasjon angående informasjonssikkerhet med samme praksis i hele organisasjonen gjennomføres Gjennomføre risikovurderinger ved innføring av nye IT-løsninger Utarbeide IT-reglement i skolen, som inneholder både rettigheter og plikter tilrettelagt de ulike aldersgruppene er på plass, og ble tatt i bruk ved skolestart 2012 Opplæring nyansatte 4.4 Grønn IT Innenfor IT står man overfor økende utfordringer når det gjelder å holde en miljøvennlig profil. Analyser viser at om man fortsetter som i dag, vil det IT-relaterte energiforbruket øke kraftig. Resirkulering av datautstyr forlenger utstyrets levetid. Å redusere reisevirksomhet/bilbruk vha. elektronisk overvåking/fjernstyring av tekniske anlegg er energibesparende. Økt fokus på en grønnere IT hverdag bør også inneholde tiltak for å redusere antall utskrifter. Dagens situasjon: Med terminalserverløsning for skolene oppnår vi positive miljøtiltak, mindre energiforbruk og lenger levetid. IT-tjenesten har tatt i bruk virtuelle løsninger(servere), noe som gir betydelig lavere strømutgifter, redusert behov for kjøling, optimal utnyttelse av eksisterende utstyr, samt redusert behov for kassering. Returordning av kassert IT-utstyr sikrer en miljøriktig håndtering. I dag benyttes «Follow Me Print» en utskriftstyring som ivaretar sikkerhet, og begrenser utskriftsmengden. Mål Tiltak Kommunen ønsker å ivareta miljømessige forhold i sin IT-strategi Legge til rette for et mer energieffektivt serverrom Redusere papirutskrift ved flere elektroniske tjenester utvidet bruk av ipad gir god effekt, også i administrasjonen Bedre utnyttelse av eksisterende IT-utstyr Foretrekke miljøvennlige produkter ved IT-anskaffelser 14

71 Vurdere flytting av serverrom, for å bedre arbeidsmiljøet, og legge til rette for et mer energieffektivt rom det ble konkludert med at kostnadene ved en slik flytting vil bli for høye Utvide bruken av «Follow Me Print» - er under innføring Redusert papirbruk, sparer utgifter til papir, toner og reduserer slitasje. Elektronisk overvåking av tekniske anlegg, gir redusert reisevirksomhet, samt effektiv styring og raskere feilretting. Flytting av serverrom kan legge til rette for gjenbruk av varme, en oppnår et lavere energiforbruk, mindre støy, samt bedre sikkerhet ifht. brann og innbrudd. 4.5 IT funksjonen Den teknologiske utviklingen vil gå stadig raskere i årene som kommer. Internett, mobiltelefon og nettbank er naturlige redskap for store deler av befolkningen. For 15 år siden var dette i sin spede start, og Internett hadde ikke tatt skikkelig av. Nå utvides teknologibegrepet til å omfatte nye funksjoner og løsninger. Flere ulike teknologier vil smelte sammen (teknologikonvergens), slik at man har mange ulike funksjoner i samme dings (eks: mobiltelefonen er radio, mp3-spiller, video, kamera og telefon mm) IT-verden er ikke lenger bare en PC, det er en utvidelse med mange digitale medier, og mobiltelefonen tar over mange av funksjonene. Dagens situasjon: IT-tjenesten består i dag av 3,6 årsverk. Bemanningen ble økt i Kompleksiteten rundt integrasjon, drift og andre pålegg øker. Behovet for brukerstøtte øker i takt med utvidelser. Viktig å kunne opprettholde god brukerstøtte, god kompetanse, dekke etterspørsel og videreutvikle kommunens bruk av IT fremover. I forhold til teknologikonvergens (sammensmelting av digitale tjenester), bør det foretas en grenseoppgang for å fastsette IT-tjenesten sitt ansvarsområde. Systemansvarlig er bindeledd mellom IT-tjeneste og leverandør, samt opplæringsansvarlig overfor de ansatte. Superbrukere skal avlaste IT-tjenesten på spørsmål vedr. fellesprogrammer(office-pakken, Explorer o.l.), men har fortsatt et stort forbedringspotensial. Mål Tiltak Yte best service innenfor definert område Sørge for rask, enkel og kostnadseffektiv service overfor brukere av kommunens ITsystemer Dyktige, motiverte og engasjerte superbrukere Opprette et godt system rundt superbrukere Definere ansvarsområde for IT-tjenesten - Fra ble IT-tjenesten overført til Servicetorget. Noe som på sikt vil medføre en mer helhetlig IT-tjeneste, ved å samle innadrettet og utadrettet IT-tjeneste. Organisatoriske grenser vil også bli klarere. Kursing av IT-personell er en pågående prosess Økt stillingsressurs med 100 % stilling ble gjennomført i 2011 Økt satsing på kursdeltakelse, kan komme flere en IT-tjenesten til gode. Et godt system rundt systemansvarlige og superbrukere vil avlaste IT-tjenesten, og gi de ansatte rundt i enhetene nærhet til kompetente superbrukere. 15

72 4.6 Kompetanseutvikling En av kommunens store utfordringer fremover er å sørge for at alle ansatte har tilstrekkelig og riktig tilpasset IT-kompetanse. For ledere dreier det seg om å ha bestiller-kompetanse i forhold til å se effekten av og utnytte IT som et strategisk hjelpemiddel. For å kunne hente ut gevinster knyttet til denne satsingen, er det avgjørende at ledere på alle nivåer evner å se hvilke muligheter som ligger i riktig utnyttelse av IT. Både politiske og administrative ledere må ha tilstrekkelig strategisk IT-kompetanse for å kunne forstå, og ta strategiske beslutninger på IT-området. IT-tjenesten sin kompetanse og bemanning innenfor drift og utvikling, er avgjørende for realisering av IT-strategien. Alle ansatte må ha et minimum av kunnskap. Kommunen må samtidig sette spesifikke kunnskapskrav til de ulike grupper. Det må gis tilbud om kurs på riktig nivå, som lederne legger til rette for. Ved nyansettelse bør det settes et minstekrav til IT-kunnskap, eller krav om tilegnelse av slik kunnskap. Bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. For at elever skal lykkes med bruk av digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling sees i sammenheng. Oppfølgende ledelse, god planlegging, inkludering av de ansatte og avsatt tid til kompetanseutviklingstiltak i fellesskap er viktig. Den digitale skolen krever en styrket pedagogisk IT-kompetansen hos personalet. Ved innføring av nye elektroniske systemer, må det legges vekt på god opplæring, dokumentasjon og brukerstøtte, slik at systemene kan utnyttes optimalt. Dette er ofte undervurdert i forbindelse med innføring av nye systemer. Enkelte yrkesgrupper har liten erfaring med bruk av IT. Det er da spesielt viktig å sette av tilstrekkelig tid og ressurser til implementering og opplæring. Mål Tiltak Utnytte IT-systemenes muligheter, og bruke det som et verktøy til effektivisering Øke bruk og utnyttelse av IT-verktøy gjennom økt IT-kompetanse Brukere som er aktive, motiverte og mestrer Kompetanseutviklingsplan utarbeidet i alle enheter Heve nivået for strategisk IT-kompetanse blant ledere og folkevalgte Heve IT-kompetansen hos ansatte innenfor alle enheter Fordeling av oppgaver og ansvar i forbindelse med kompetanseutvikling Kartlegge digital kompetanse, utarbeide utviklingsplan og gjennomføre målrettet opplæring. IT må inngå i kommunens kompetanseplanlegging - kartlegging av de ansatte er i gang. Lærere/assistenter er nå kartlagt, og opplæring er under planlegging. Ny kartlegging gjennomføres innen 2 år. Utvikle ledere til å møte morgendagens teknologiske utfordringer Økt kvalitet på leveranser kan bidra til en effektiv forvaltning og tjenesteyting, kvalitetsheving og mer tilfredse ansatte. En kommune som satser på IT vil framstå som attraktiv og fremtidsrettet og kan være et viktig element i arbeidet med rekruttering av ansatte i årene fremover. 4.7 Interkommunalt IT-samarbeid Kommunal og Regionaldepartementet(KRD) sier på sin nettside følgende: Kommunesektoren møter kontinuerlige utfordringer knyttet til behovet for å samordne den kommunale 16

73 virksomheten på tvers av de administrative grensene til beste for innbyggerne. En utfordring for kommunene er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Dette kan være spesielt gjeldende for mindre kommune. Mangel på kompetanse og arbeidskraft gir utfordringer for alle kommunens roller. Dagens situasjon: Vennesla kommune er en del av Knutepunkt Sørlandet samarbeidet, hvor det pågår prosjekter som vurderer samarbeid på flere områder. Vi har i dag et samarbeid med Iveland kommune omkring drift av flere datasystemer(pleie og omsorg og Barnevern). I 2012 overtok IT-tjenesten drift av fagsystem for kommunale og private fysioterapeuter i Iveland og Vennesla kommune, der det også kommuniseres via Norsk Helsenett. Dette har vært et pilotprosjekt, og ser ut til å fungere som planlagt. Det er ulike syn på samarbeid, og gevinster knyttet til dette. Vi ønsker å se på mulighetene, samt kunne stille krav til kost/nytte. Kan se for oss felles systemer innenfor økonomi, sak/arkiv og portal på sikt. Teknologien legger ikke hindring for samarbeid, men gir oss gode muligheter for samarbeid selv om løsningene er ulike. Mål Tiltak Søke samarbeid med andre kommuner basert på behov i organisasjonen Høyere strategisk utviklingskompetanse Samarbeid med andre skal gi gevinster i form av økt kvalitet på tjenester og/eller en bedret økonomi Dokumentere at IT prosjekter har bidratt til bedre tjenester, effektivisering og frigjøring av ressurser Vennesla kommune skal til enhver tid vurdere deltakelse i samarbeid med andre kommuner der det vil være naturlig, og basert på reelle behov i organisasjonen Seminar/fagdager med andre kommuner og leverandører Ta stilling til evt. felles organisering av IT drift og fremtidig IT-strategi for Knutepunkt Sørlandet - Når det gjelder evt. felles organisering av IT i Knps, ble det gjort følgende vedtak i RU : «Arbeidet med hovedprosjekt for felles it-drift stoppes inntil videre. Det gjennomføres en revurdering av gjeldende it-strategi for Knutepunkt Sørlandet. Arbeidet med prosjektet kan tas opp igjen hvis det kommer konkrete samarbeid eller andre forhold som krever felles it-drift. Styringsgruppen vedtar å sette i gang et samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med it som verktøy.» 4.8 Strategisk IT-ledelse Strategisk IT-ledelse handler i stor grad om omstilling og uttak av gevinster. For å kunne hente ut gevinster av kommunenes IT-satsing, er kompetanse på området avgjørende. Behov for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter seg på strategiske virksomhetsmål. Alle ledere må ha en grunnleggende forståelse for mulighetene IT kan gi enheten. Effektive beslutningsprosesser skal sikre at beslutninger på IT-området treffes på rett nivå og på et godt dokumentert grunnlag. Mål Tiltak Vennesla kommune skal ha stabile og brukervennlige IT-løsninger med god kapasitet Sikre effektive beslutninger på IT-området Dokumentere resultater av prosjekter Strategisk IT-ledelse skal inngå som en naturlig del av lederopplæringen 17

74 Utarbeide en styringsmodell som gjør oss bedre rustet til å nå målene som er satt - utgår fra strategien, da dette er lite hensiktsmessig. 4.9 IT-arkitektur IT-arkitektur er en reguleringsplan for bruk av IT, som beskriver sammenheng mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturprinsippene er bygd opp av ulike kriterier: Tjenesteorientering - Komponenttenking der det tilbys og benyttes informasjon gjennom et overordnet og utadrettet tjenestetilbud Interoparabilitet - Evnen et IT-system har til korrekt utveksling av informasjon med andre system Tilgjengelighet - Elektroniske brukertjenester skal være universelt utformet, kunne benyttes av innbyggerne/næringsliv fleksibelt med tanke på tid, sted og medium (kanal). Sikkerhet - Med sikkerhet menes at informasjon og tjenester i IT-systemene skal tilfredsstille formelle og risikobaserte krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Åpenhet - IT-systemer er basert på åpne eller godkjente standarder, og kan tas i bruk uten spesielle krav til teknologi hos brukerne. I tillegg være tilgjengelige (transparente). Fleksibilitet - Tjenester skal etableres og utvikles på en slik måte at de i løpet av sin livssyklus skal tåle endringer i bruk, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur. Skalerbarhet - Tjenestens utvikling og implementering skal ikke være begrensende for tjenestens livssyklus og grad av utnyttelse. Tilrettelagt for endringer i graden av utnyttelse, i form av antall brukere, datamengde og livslengde til tjenestene. Disse prinsippene bør legges til grunn ved alle nyanskaffelser av datasystemer fremover, avhengig av hva som er hensiktsmessige, og hvilke konsekvenser de får. Anvendelsen må avveies i forhold til den konkrete situasjonen og kommunens strategi. Noen ganger vil det være tilstrekkelig å kun legge enkelte av prinsippene til grunn, men en slik konklusjon kan først skje etter en vurdering av prinsippene. Dagens situasjon: Tjenesteorientert, åpenhet, skalerbarhet og delvis fleksibilitet preger IT-tjenesten sin arbeidsform. Når det gjelder tilgjengelighet, legger strategien her føringer for tilgjengelighet 24/7. Sikkerhetsarbeidet er en kontinuerlig prosess. Mål Tiltak Sikre at IT støtter opp om de strategiske mål kommunen setter Legge arkitekturprinsippene til grunn ved nyanskaffelser Utarbeide en beskrivelse av IT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier Bredbånd Bruk av flere elektroniske tjenester krever at båndbredden er tilstrekkelig. Kommunen ser på det som viktig å sikre god bredbåndsdekning for kommunale lokasjoner, samt legge til rette for tilbud til innbyggerne. Dagens situasjon: De fleste av kommunens lokasjoner har i dag fiber. Det legges trekkrør i alle nye grøfter. I den grad det er økonomisk forsvarlig, trekkes egen fiberkabel. I de fleste nye boligområder legges det til rette for fiberoppkobling. Det leies fiberkommunikasjon til flere av kommunens lokasjoner, da kommunen på investeringstidspunktet ikke hadde mulighet til å forsvare en så høy investering. 18

75 Mål Tiltak Egen fiber i størst mulig grad til kommunal virksomhet Tilfredsstillende bredbånd til alle kommunale lokasjoner Legge til rette for utbygging av bredbånd til innbyggerne Vurdere overtakelse av allerede trukne fiber ved kontraktgjennomgang og kontraktutløp. Legge trekkrør i egne grøfter, slik at muligheten for å trekke fiber er tilstede. Enhet for teknisk forvaltning må til enhver tid ha oppdaterte kart i forhold til hvor både trekkrør og fiberkabler er lagt under utarbeidelse Pålegge utbyggere av nye boligområder å tilrettelegge for bredbånd Oppkjøp av leid fiber - oppkjøp av fiber i 2011 ble ikke iverksatt. Bakgrunnen for dette er at kommunen nå legger trekkerør i alle grøfter som graves i kommunal regi. Dette arbeidet gjør at vi etter hvert kan legge egen fiber mellom flere av våre lokasjoner. For å kunne legge egen fiber er vi avhengige av å ha et sammenhengende rørnett fra Herredshuset og ut til den enkelte lokasjon. Pr. i dag har vi ikke dette, men etter hvert som det graves blir rørnettet utvidet og tatt i bruk fortløpende. Legging av egen fiber gjør at vi får en innsparing på ca ,- årlig pr. lokasjon. Fiber Hægeland (2013) kan bli forskjøvet, men dette avhenger av prisen vår leverandør kan tilby. Det er i stor grad penger å spare på å legge egen fiber, med betydelig reduserte driftsutgifter.. Hvis vi investerer i egen fiber, er investeringskostnaden høy, men uten driftsutgifter vil det på sikt være mer lønnsomt. Dette gjelder ikke lokasjoner i utkanter, slik som Hægeland. Der er vi avhengig av tilbydere som kan være med å ta et spleiselag, noe som vi flere ganger har benyttet Integrasjon av IT-systemer De siste årene har integrasjon mellom portalløsninger, sak-/arkivløsninger og fagsystemer kommet i fokus. Mangel på integrasjon og muligheter for sømløs overføring av data mellom ulike løsninger, er trolig den største hindringen for automatisert saksbehandling. Årsaken er at løsningene er levert av forskjellige leverandører, og at de ikke snakker sammen. Mangel på integrasjon gjør også at man i noen tilfeller ikke kan ta ut alle gevinstene ved innføring av datasystemer. Dagens situasjon: Vennesla kommune har integrasjon mellom flere av sine fagsystemer. Systemene brukes ikke fullt ut, noe som kan gi begrenset gevinst ved integrasjon. Mål Tiltak Integrere systemer der det er naturlig og gir en gevinst i form av lavere kostnader og /eller bedre tjenester Tilrettelegge IT systemene for automatiserte prosesser Tilrettelegge IT systemene for selvbetjening for innbyggere og næringsliv Ved alle fremtidige innkjøp av IT systemer skal man vurdere behovet for integrasjon med andre systemer gjennom å se på arbeidsflyten Sørge for at systemene brukes fullt ut. Viktig å få de systemansvarlige mer med i prosessen. 19

76 Aktuelle systemer skal knyttes opp mot ID-porten/Altinn, Min ID og/eller Kommune 24:7 for innbyggere og næringsliv Kartlegging av integrasjonsbehov gjennomføres 2012/2013 i samsvar med føringer i strategien E-handel I 2000 gjorde Vennesla kommune et helhjertet forsøk på å innføre E-handel. Alt skulle ligge til rette for en smidig innføring, men etter nærmere 1 ½ år i prosjekt, endte det opp med at prosjektet ble lagt på is. Grunnen til dette var at produktet var uferdig, kataloger og nettsteder fra leverandøren sin side manglet, og effektiviseringsgevinsten uteble. Det ble gjort mye arbeid fra kommunens side for å få dette på plass, men tiden var ikke inne. I dag benytter vi elektronisk faktura, skanner inngående fakturaer, bestiller mye varer via nettsider. Dette utvides med flere leverandører etter som tiden går. Ved nye innkjøpsavtaler, settes det som forutsetning at elektronisk faktura kan leveres, og at nettsider med pålogging er god utbygd Fri programvare Fri programvare gir mer frihet, eierskap og fleksibilitet enn annen programvare, og mer kontroll over IT-investeringene. Det er ingen som dikterer hva man kan gjøre eller hvilken leverandør som må benyttes. Man kan gjøre endringer i programvaren etter eget ønske, og man kan dele programvaren med andre, om ønskelig. Det er viktig å ha frihet til å velge best løsning for hver oppgave, samt å kunne legge press på leverandørene, spesielt ved nyanskaffelser, slik at systemene gir oss mulighet til å velge. Det finnes i dag en mengde fri programvarer (åpen kildekode) som med stor fordel kan benyttes i skolen, og som dekker de fleste formål. De mest kjente er operativsystem, kontorpakker, nettleser, e-post og bildebehandling. Dagens situasjon: Elevene i Vennesla har tatt i bruk OpenOffice som et alternativ til Microsoft Office. Gratis pedagogiske programmer spesielt tilpasset bruk i skolen blir i dag i økende grad benyttet. Svært få av de administrative programmene vi benytter i dag er tilrettelagt for bruk av fri programvare. Ved nye anskaffelser er det derfor viktig å ta høyde for dette. Mål Tiltak Vennesla kommune skal prioritere standardisering og åpne kildekoder ved valg av nye IT-løsninger, der det er hensiktsmessig Økt bruk av fri programvare og gratis pedagogiske programvare i skolen Lage en plan for bruk av fri programvare delvis utført Lage en oversikt over gratis programvarer spesielt tilpasset bruk i skolen - utført Innenfor skole kan en i større grad benytte fri programvare. Dette pga. færre integrasjoner, enklere programvare og mindre statlige krav til samkjøringer Saksbehandling/arkivering Arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige organer når det gjelder arkiv. Arkiv består av dokumenter på et medium som lagrer 20

77 informasjon for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring. Arkivloven og forskriftene gjelder for alle typer arkiv og stiller krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring. Dette gjelder også informasjon og dokumentasjon som håndteres i sak-/arkivsystem og fagsystem. Elektronisk arkiv er en forutsetning for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosesser. Brukernes forventninger til tjenestetilbudet, kvalitet og service har økt de senere årene. Effekten av IT kan ofte ikke tas ut før en har gjennomført en intern kompetanseheving. Dagens situasjon Arkivet har i dag Noark 4 standard, og Sak/arkivsystemet Public 360 har versjon 4.1. Flere elektroniske skjema er på plass. Kun Søknad på stilling er integrert med arkivet. Gamle papirarkiv lagres ikke i tilfredsstillende lokaler. Vi har et fellesarkiv for herredshuset og noen enheter, men flere satellitter har fortsatt egne arkiv. Alle arkivverdige dokumenter konverteres til PDF-format. De fleste saksbehandlere behersker Public 360, men fremdeles er det ansatte som vil kunne profitere på en kompetansehevning. Mål: Et fremtidsrettet og sentralisert elektronisk arkiv basert på Noark 5 standard Tiltak: Etablere felles postmottak og arkiv på Herredshuset Oppgradere de nødvendige arkivlokalene rundt på enhetene, slik at de tilfredsstiller dagens krav Sette krav til at ledere og saksbehandlere blir bevisste brukere av Public 360/arkiv P360 er oppgradert fra versjon 3.1 til 4.0, og legger grunnlaget for å ta i bruk flere elektroniske skjema som kommuniserer med arkivet Gevinsten er først og fremst muligheten til å møte morgendagens utfordringer, og å kunne gi et bedre tilbud til publikum Kommunikasjon/telefoni Kommunen har gjennom flere år bygd opp en god infrastruktur for tale- og datakommunikasjon. Fortsatt benyttes mange fasttelefoner med linjer direkte koblet mot telefonsentralene. Overgang til IP telefoni vurderes ved utskiftning av telefonsentraler. Venneslaheimen og Hægelandsheimen viderefører sine respektive sentraler på grunn av spesielle behov knyttet til bl.a. trygghetsalarmer. For å kunne gjennomføre innføring av IPtelefoni på eksterne bygg og ha eget sentralbord på enheten, er man avhengig av å bytte ut dagens MX 110 sentral med ny. Dette vil gi mulighet for sentralen på Herredshuset å overta sentralbordet for eksterne bygg ved f.eks. sykdom. Mål: Minimere antall telefonsentraler på eksterne bygg Integrere telefonisystemet mot Exchange (Fravær / kalender) Økt fleksibilitet på sentralbord Tiltak: Erstatte gamle sentraler med IP-telefoni i takt med normal utskifting Bytte ut telefonsentral på Herredshuset (2014) - Prosjektet settes i gang januar/februar 2013, og vil pågå store deler av året Utarbeide standard for innkjøp av telefoner - utført. 21

78 4.16 Standardisering Standardisering er en viktig faktor for effektiv utnyttelse av IT-systemer og informasjonsutvikling. Den ideelle infrastruktur består av standardisert utstyr i alle ledd, noe som gjør det enklere å bygge ut og integrere nytt utstyr. Det er også viktig å ha fokus på valg av riktig programvare knyttet til standarder for utveksling og deling av informasjon. Standardisering av programvare blir stadig viktigere. Dette fører til at det blir lettere for ulike datasystemer/løsninger å snakke sammen og kunne utveksle data. Før sommeren vedtok KS å etablere KommIT, program for IKT-samordning i kommunesektoren. KommIT skal bli et fagmiljø som skal utvikle gode felles løsninger og tiltak på vegne av hele kommunesektoren. Dette vil imøtekomme våre ønsker på enkelte områder. EU jobber aktivt med økt bruk av åpne IT-standarder, i første omgang innen tjenester i offentlig sektor. Dagens situasjon: Kommunen har valgt å benytte et begrenset utvalg modeller av både telefoner, PC-er og skrivere. Dette er gjort med tanke på enklere vedlikehold og samhandling. Mål Kommunen skal følge nasjonale føringer for felles standarder der det er hensiktsmessig Kommunen skal jobbe mot en mest mulig standardisert teknisk infrastruktur Tiltak Utarbeide dokumenterte standarder for programvare og infrastruktur - Standard for infrastruktur er utarbeidet. På programvaresiden er noe på plass, men det en løpende prosess Stabilitet Da strategien ble vedtatt i 2010, var «Gode systemer og høye oppe-tid» et av punktene på hva som fungerer bra. IT-anlegget har i disse to årene hatt en stabil og høy oppe-tid. Men ved gjennomføring av ROS analysene, viser det seg at risikoen for nedetid pga. brann, fiberbrudd o.l. vurderes til å være over grenseverdien. Dette medfører at nye tiltak må inn i planen. Mål: Tilgjengelighet 24/7 Tiltak: Lag en liste over alle IKT-systemer bedriften bruker og vurder hvilke krav til tilgjengelighet hvert system har. Gjennomføre risikovurdering, i det minste av de mest kritiske systemene Sørg for å ha tilstrekkelige sikringstiltak, slik at kravene til tilgjengelighet er dekket, for eksempel i form av redundante løsninger og UPS / strømaggregat Bedre dokumentasjon av IT-systemer og servere, for å lette feilsøking/-retting 22

79 Fokus område Investeringer Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren PPS PDA Omsorgsteknologi Prosjekt innføring Samhandling Arkiv Profil Samhandling Arkiv Familia IKT i Grunnopplæringen PC/tynne klienter Interaktive tavler/smartboard Identifikasjon IKT i barnehage Digitalt utstyr Lokaldemokrati og deltakelse i informasjons-samfunnet Kommunal for internett Kompetanseheving Bredbånd Legging fiber/trekkerør Fiber Hægeland Telefon/kommunikasjon Ny telefoniløsning Stabilitet Teknisk tilrettelegging Totalt

80 Fokus område Drift Driftsutgifter 2013 Driftsutgifter 2014 Driftsutgifter 2015 Driftsutgifter Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren PPS PDA Notus Portal Kvalitetsystem Samhandling Arkiv Profil Samhandling Arkiv Familia IKT i Grunnopplæringen Feide Lokaldemokrati og deltakelse i informasjons-samfunnet Kommunal for internett Kompetanseheving Bredbånd Fiber Hægeland Saksbehandling/arkivering Etablere felles postmottak/arkiv på Herredshuset Innsparing andre enheter Telefon/kommunikasjon Ny telefonsentral Herredshus Stabilitet Sikringstiltak Totalt

81 67/12 Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Geir Knutsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret /12 5

82 VENNESLA KOMMUNE Enhet for byggforvaltning Notat Aslak Wegge/Seksjon for samfunnsutvikling Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / ---;L73 Vennesla boligstiftelse - forslag til endring av vedtekter. Vennesla boligstiftelse behandlet i møte forslag om å endre 1 i stiftelsen sine vedtekter. Protokoll fra behandlingen følger vedlagt. Gjeldende vedtekter vedlegges. Det bes om rådmannens eventuelle kommentarer til endringene. Med vennlig hilsen Jan Jortveit

83 VENNESLA BOLIGSTIFTELSE PROTOKOLL FRA MØTE Sak 9/2012 ENDRING AV VEDTEKTER. Forslag til endring er sendt ut på forhånd. Det å bo er et viktig og grunnleggende velferdsgode. I den siste tiden har stiftelsene vært i en driftsfase. Det kan endres. Det har vært omorganisering i kommunen, NAV m.m. Det foreligger nye premisser som samhandlingsreformen, økt antall eldre m.m. Forslaget har vært diskutert med rådmannen. Forslaget til endringer sendes stifter Vennesla kommune til uttalelse, jamfør stiftelsesloven. Forslag: 1 endres til: Vennesla Boligstiftelse er opprettet av Vennesla kommune, og er en selvstendig juridisk person. Stiftelsen har til formål å drive, erverve eller å forestå oppføring av trygdeboliger i nært samarbeid med kommunens faglige og administrative organer. Stiftelsens virksomhet, drift, erverv og oppføring av nybygg skjer innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende kommunale planer og vedtak. Rådmannen eller den han bemyndiger holdes løpende orientert om virksomheten og eventuelle endringer og får kopi av innkalling og har møte-, forslags- og talerett. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt.

84

85

86 68/12 Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere forslag til endring av vedtekter Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Geir Knutsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret /12 6

87 VENNESLA KOMMUNE Enhet for byggforvaltning Notat Aslak Wegge/Seksjon for samfunnsutvikling Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / ---;L73 Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere - forslag til endring av vedtekter. Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere behandlet i møte forslag om å endre 1 i stiftelsen sine vedtekter. Protokoll fra behandlingen følger vedlagt. Gjeldende vedtekter vedlegges. Det bes om rådmannens eventuelle kommentarer til endringene. Med vennlig hilsen Jan Jortveit

88 VENNESLA BOLIGSTIFTELSE FOR ERVERV OG DRIFT AV BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE BOLIGSØKERE PROTOKOLL FRA MØTE Sak 8/2012 ENDRING AV VEDTEKTER. Forslag til endring er sendt ut på forhånd. Forslag til endringer sendes stifter - Vennesla kommune - til uttalelse, jamfør stiftelsesloven. Forslag: 1 endres til : Stiftelsens navn er Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere. Stiftelsens formål er å erverve, eie og drive i henhold til etableringskostnader, utleie av boliger uten eget økonomisk formål og i nært samarbeid med kommunens faglige og administrative organer. Stiftelsens virksomhet, drift, erverv og oppføring av nybygg skjer innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende kommunale planer og vedtak. Rådmannen eller den han bemyndiger holdes løpende orientert om virksomheten og eventuelle endringer og får kopi av innkalling og har møte-, forslags- og talerett. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt.

89

90

91 69/12 Eiendomsstrategi for Vennesla kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 600 Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret /12 7

92 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE enhet for byggforvaltning MULTICONSULT Vennesla kommune Eiendomsstrategi september /mf Side 1 av 12

93 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn for dokumentet Bakgrunnsinformasjon Vennesla kommune Kommunens visjoner Demografi Øvrige forhold i kommunen som er viktige for eiendomsstrategien Øvrige planer Enhet for byggforvaltning i Vennesla kommune Arbeids- og ansvarsområde Organisering Strategi og mål for eiendomsforvaltningen perioden Politisk overordnet mål for eiendomsforvaltningen Mål for brukertilfredshet Mål for arealutnyttelse Mål for kostnadseffektivitet Mål for prosjektvirksomhet Måloppfyllelse og etterlevelse Verktøy, rutiner og systemer Vedlegg til strategien Sammendrag God byggforvaltning fordrer en omforent strategi for eiendomsmassen, som ivaretar de viktigste strategiske utfordringene og prinsippene. Å ivareta intensjonene i kommuneplanen. Byggene som huser de lovpålagte oppgavene skal forvaltes slik at verdiene ivaretas og utvikles, med minst mulig ressursbruk Det fysisk og miljømessig legges til rette for at tjenestene til innbyggerne leveres slik kommunestyret har vedtatt. Lover og forskrifter for hvert enkelt bygg, virksomheten og tjenesteproduksjon i byggene overholdes. Tjenestebyggene både funksjonelt og estetisk representerer Vennesla kommune på en god måte. Strategien har med bakgrunn i dette mål for byggenes tilstandsgrad, brukertilfredshet, arealeffektivitet, kostnadseffektivitet samt prosjektvirksomhet /mf Side 2 av 12

94 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Bakgrunn for dokumentet Hensikten med dokumentet er å ivareta kommuneplanens intensjon om at «Vennesla kommune har eiendommer, eiendeler, eierandeler m.v. som skal forvaltes til beste for felleskapet og holdes i hevd til senere generasjoner». Dette gjøres gjennom å opprettholde og utvikle bygningens verdi over tid, og gi brukerne bygninger som både funksjonelt og estetisk representerer Vennesla kommune på en god måte. For å oppnå dette må: Vennesla kommune og byggforvaltning må være en profesjonell aktør, og ha en effektiv ressursbruk. Det må settes omforente mål, dagens tilstand må være kjent og det må klargjøres hva som gjenstår for å oppnå målene. Rolle og ansvarsfordeling må være kjent og omforent. Rollene er: o Eierrollen innebærer å overholde lover og forskrifter og å definere mål, krav og gi føringer som sikrer at verdien ivaretas og utvikles med minst mulig ressursbruk. Og å sikre at nye investeringer gjøres i bygg som er egnet til sitt formål. Forvaltes av Plan- og økonomiutvalget. Den administrative eierrolle ivaretas av rådmannen. o Brukere enheten som benytter lokalene, definerer behov for lokaler og tjenester. er o Daglig oppfølging og operativt enhet for byggforvaltning. Enhet for byggforvaltning er ansvarlig for dette dokumentet. 3. Bakgrunnsinformasjon Vennesla kommune 3.1 Kommunens visjoner Kommuneplanen for , Samfunnsdelen står det i punkt Hovedutfordringer/mål i samfunnsdelen er o Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstsvilkår o Utvikling befolknings-/næringsutvikling Mål i kommuneplanen er: o Vennesla kommune skal sikre en bærekraftig forvaltning av fellesskapets verdier. Kommunen har eiendommer, eiendeler, eierandeler mv. som skal forvaltes til beste for fellesskapet og holdes i hevd til senere generasjoner. o Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune Strategi i kommuneplanen er: o Ivareta bygg, anlegg og eiendeler på en god måte. o Ha en klar eierstrategi for hver eierposisjon kommunen har. o Søke å gjennomføre tiltak innenfor klima og miljø i tråd med vedtatt Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet. Den har som mål å redusere energibehovet, energi effektivisere og å legge til rette for alternative energiformer Regional plan for Kristiansandsregionen er innarbeidet i kommuneplanen. Det legges til rette for god utvikling Vennesla som kommune sentrum, og i tilknytning til bygdesentrene Skarpengland og Hægeland. Homstean er nevnt som bygdesenter /mf Side 3 av 12

95 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Vennesla kommunes budsjett og økonomiplan for inkluderer følgende investeringsprosjekt på bygg/eiendommer: I 2012 avsluttes bygging av barnehage på Eikeland med 3,5 mill.kr. Prosjektet ombygging av brannstasjonen til 6 mill.kr gjennomføres ikke. Vannbåren varme i Vennesla voksenopplæring for 0,85 mill.kr. Brannstasjonen, ruspsykiatriske boliger og utbedring for teknisk ca 10 mill.kr. Skarpengland skole, rehabilitering 19 mill.kr. Vennesla ungdomsskole/venneslahallen/svømmehall 72 mill.kr. Ombygging skole/barnehage 20 mill.kr. 3.2 Demografi Pr 2011 er vi innbyggere i Vennesla kommune. Kommuneplanen legger opp til en befolkningsvekst på ca. 1,5 % årlig. Det forventes at veksten vil være barn og unge voksne. Andelen eldre forventes å ville øke. Det er planlagt flere store nye boligområder på Venneslaheia, Hunsøya og Smååsane. Det er også planer for boligområder i bygdesentrene Hægeland, Skarpengland og Homstean. Dette vil kunne medføre press på servicetilbud (skoler, barnehager, fritid etc.). Tabellen under viser anslag for befolkningsøkning for 202, hentet ut ifra SSB, middels nasjonal vekst (SSB, middels nasjonal vekst) Økning, antall Økning 0-5 år % 6-15 år % år % 67 og eldre % Sum % 3.3 Øvrige forhold i kommunen som er viktige for eiendomsstrategien Kommunens netto lånegjeld utgjør pr kr. 596,5 mill. (inkl. formidlings lån på 66,5 mill.kr.). Dette utgjør ca.80 % av driftsinntektene, 71 % uten formidlings lån. Gjeldsbelastningen ligger under gjennomsnittet i Vest-Agder, og omtrent på landsgjennomsnittet i Resultatgraden (angir hvor stor del av inntektene som kan brukes til investering er og avsetninger) var for ,91 % og for ,97 %. Gjennomsnittet for landet var 2,1 % og anbefalt av myndighetene er min 3 %. Vennesla kommune har god økonomistyring, noe som gir en viss økonomisk handlefrihet. Kommunen står imidlertid foran store investeringer og økonomiske utfordringer innen bl.a. helse og omsorgstjenestene. Vi må dermed forvente at kommunens økonomi blir strammere i årene som kommer. 3.4 Øvrige planer Plan for utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot år Denne skal oppdateres i fm Samhandlingsreformen. Det pekes alle i hovedsak på behov for (omsorgs)boliger til forskjellige grupper og behov for sikring av tomter til kommunale formål i nye byggefelt. Det er også behov for korttidsplasser for rehabiliterings-opptrening /mf Side 4 av 12

96 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE enhet for byggforvaltning MULTICONSULT I kommunedelplanen for idrett og friluftsliv heter det at bygging og anlegg for idrett og friluftsliv skal utformes på en arkitektonisk god måte tilpasset miljøet og helheten. Ny svømmehall med varmtvannsbasseng og stupemuligheter samt rehabilitering Venneslahallen står oppført i tiltakslisten. Budsjett og økonomiplan for inkluderer investeringsprosjekt for bygg og eiendommer. Oppvekst: det arbeides med en gjennomgang av skolestrukturen i nedre Vennesla. Det vil være framtidige behov for flere barnehageplasser og skoleplasser. Endringer i befolkningsvekst og sammensetning vil medføre endringer i behov for kommunale bygg (barnehage, skole, institusjon). 4. Enhet for byggforvaltning i Vennesla kommune. 4.1 Arbeids- og ansvarsområde Enheten ivaretar forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) på vegne av eier og bruker av kommunens bygningsmasse på ca m 2 BRA. Dette inkl.50 kommunale boliger. Enheten utfører renhold av anslagsvis m 2 kommunale bygg. Prosjektansvar, prosjektledelse, sekretariat og tidvis byggeledelse for kommunens byggekomiteer og byggeprosjekter. Saksbehandling ved kjøp og salg av kommunale tomter og eiendommer, ref. egne retningslinjer for dette. FDV av boligene og daglige drift av kommunens to boligstiftelser som eier til sammen 210 boenheter. Ivaretar eierrollen for kommunens grunneiendommer som ikke enhet for teknisk eller park og idrett har til sitt bruk. Vennesla kommune er eier av ca. 500 grunneiendommer på til sammen mål. Dette omfatter alle typer eiendommer med bygg, veggrunn, grøntareal m.m. Byggene som huser de lovpålagte oppgavene framstår i dag med antatt god tilstandsgrad. Dette må registreres og dokumenteres. Kommunen disponerer (eier og leier) følgende arealer oppgitt i m 2 BRA: til skolelokaler, til kommunale barnehager, til institusjonslokaler og til idrettsbygg. Moseidmoen skole sett fra skolegården /mf Side 5 av 12

97 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE enhet for byggforvaltning MULTICONSULT 4.2 Organisering Enhet for byggforvaltning har ca. 52,5 årsverk i 2011 (ikke alle besatt) og er delt i vedlikeholds- og renholdsavdeling med avdelingsledere. Byggforvaltning jobber tett opp mot og leverer tjenester inn i «produktene» til andre enheter. Vi er derfor påvirket av deres endringer og planer og har behov til tidlig informasjon om og deltakelse i planarbeidet i enhetene. Administrasjonen har i ,1 årsverk. Antall m2 Antall ansatte Antall m2 pr årsverk Vedlikeholdsavdelingen m 2 13,4 årsverk m 2 /årsverk Renholdsavdelingen m 2 32,0 årsverk m 2 /årsverk Vedlikeholdsavdelingen har i dag av 13,4 årsverk. Herav en rørlegger og en formann. I tillegg utfører vi vaktmesteroppgaver og tilsyn på boligstiftelsens bygg som er tilknyttet eldresentrene. Vi har som mål å utføre så mange arbeidsoppgaver som mulig på kommunale bygg med egne ansatte. Dette gir oss utførelser av høy kvalitet til en relativ lav kostnad samt stor fleksibilitet. Renholdsavdelingen har i 2011 ca. 32 årsverk (ikke alle er besatt). Det er en 100 % stilling som renholdsleder. Det er i tillegg opprettet «kontaktpersoner» på sentrale bygg. Alt renhold utføres i egen regi. Dette gir oss høy kvalitet på utførelsen til en relativ lav kostnad samt stor fleksibilitet. Prosjektansvar og prosjektledelse til kommunale prosjekter leveres av byggforvaltning av 1-2 personer. Byggeledelse leveres av ansatt i Vennesla kommune og av innleide. Det er inngått rammeavtaler med private firma for levering av slike tjenester. Det har de siste årene vært gjennomført flere store prosjekt. Det ble gjennomført byggeprosjekt for ca. 70 mill.kr. både i 2010 og Planer i de nærmeste årene i gjeldene økonomiplan periode er budsjettert til ca. 100 mill.kr. Gjenoppbygging av Øvrebøhallen etter brann /mf Side 6 av 12

98 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Strategi og mål for eiendomsforvaltningen perioden Politisk overordnet mål for eiendomsforvaltningen God eiendomsforvaltning defineres som det å gi brukerne gode og effektive bygninger til lavest mulig kostnad, herunder også driftskostnader. Ut ifra dette må målene for de forskjellige rollene være: A. Eierrollen innebærer å overholde lover og forskrifter og å definere mål, krav og andre føringer som sikrer at verdien ivaretas og utvikles med minst mulig ressursbruk. B. Brukerne ønsker kostnadseffektive lokaler i overensstemmelse med praktiske behov, krav til helse, miljø og sikkerhet, riktig beliggenhet, god tilgjengelighet (universell utforming) og estetiske kvaliteter. Bruker vil også ha forventninger om kvalitetsmessig god leveranse av tjenester. Omfang og ansvarsfordeling bør avtales. C. Fordi Byggforvaltning leverer tjenester inn i andre enheters «produkter» vil brukerne stille krav til at vi er en forutsigbar og profesjonell «partner» som leverer avtalte tjenester til avtalt tid, innen enhetens budsjetter og rammer. D. De samfunnsmessige interessene må også ivaretas når man vurderer hva som er god byggforvaltning. Det vil være slikt som miljøhensyn, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, kulturarv, estetikk, god økonomisk forvaltning av samfunnets ressurser og tilstrekkelig kvalitet på offentlig tjenesteyting som er tilgjengelig for alle brukere. Verdi på byggene. Vennesla kommune har en bygningsmasse på ca m2 bruttoareal (uten Boligstiftelsenes eiendommer). Det foreligger ingen teknisk verdioversikt men et lavt anslag gjenoppbyggingsverdi gir en verdi i overkant av størrelsesorden 1 milliard - kroner. Det er viktig å ha en langsiktig og bevisst ivaretakelse av denne verdien. Det planlegges en kartlegging ved bruk av verktøy som «IK-bygg» for å få en oversikt over tekniske verdier og omfanget av vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov. Verdibevarende vedlikehold Teknisk tilstandsgrad (NS 3424) gir et bilde av hvor godt byggene er bevart. Godt bevarte bygninger er en av faktorene som ligger til grunn for god produksjon av lovpålagte og ikke lovpålagte kommunale tjenester. Godt vedlikehold opprettholder dessuten realverdien og sikrer at lovpålagte forskrifter blir etterfulgt. Dette kan illustres ved følgende graf: /mf Side 7 av 12

99 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Målet er at eier er kjent med tekniske tilstandsgrad på byggene som huser lovpålagte oppgaver, som skoler, barnehager, institusjoner og kontorer. Ambisjonen må være at kommunens bygninger som huser lovpålagte oppgaver, som skoler, barnehager, institusjoner skal ha en vektet gjennomsnittlig tilstandsgrad på 1 (=svake symptomer: God, tilfredsstillende standard, hvor alle lover og forskrifter er ivaretatt. Noe slitasje og elde fra nybyggstandard.) Sekundære bygninger kan ha et noe lavere ambisjonsnivå. Ingen bygningskomponenter i kommunens bygningsportefølje skal ha tilstandsgrad 3. (=kraftige symptomer, omfattende skader, feil og mangler. Mye slitasje. Behov for teknisk utbedring. Avvik fra lover og forskrifter.) Tidfesting av når dette ambisjonsnivået skal nås behandles når dagens tilstandsgrad og konsekvensen av byggforvaltning økonomiske rammer er kjent, og investeringskostnader anslått. 5.2 Mål for brukertilfredshet For byggforvaltning er brukerne representert ved enhetslederne. Målet er at Enhetslederne må være fornøyd med byggene (knyttet opp mot mål B). Enhetslederne må være meget godt fornøyd med Byggforvaltnings som leverandør og profesjonell aktør (knyttet opp mot mål C). Elev- eller bruker-undersøkelser som gjennomføres på landsbasis for multibygg-relaterte spørsmål benyttes. Vennesla skal være like god eller bedre enn gjennomsnitt Vest- Agder. Vest-Agder har scoret bedre enn landsgjennomsnittet. (Knyttet opp mot mål B og C). 5.3 Mål for arealutnyttelse Arealbruk er den største kostnadsdriveren. Det er store gevinster å hente i form av direkte sparte kostnader, miljø og effektiv bruk av midler. Arealeffektivitet oppnås med riktig antall m 2 pr bruker og stor grad av sambruk. Effektiv arealbruk innebærer at lokalene er hensiktsmessig utformet og at arealet er effektivt utnyttet. Målet er å ha en effektiv arealbruk for bygninger som huser lovpålagte oppgaver (knyttet opp mot målene A, C og D) /mf Side 8 av 12

100 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Byggforvaltning er ansvarlig for at det utarbeides oversikter over arealbruk knyttet opp til elever/barn i barnehage etc. Byggforvaltning skal sammen med brukerne lages normer for arealbruk (dvs kvadratmeter pr elev etc.) Byggforvaltning skal arbeide med å etablere nøkkeltall for egen kommune og sammenligne disse med tilsvarende og tilliggende kommuner, og normtall for de forskjellige typene arealer. Vennesla kommune disponer og eier i 2011 ca. 6 m2 BTA pr. innbygger. Dette stemmer godt med nøkkeltall for mellomstore kommuner (innbyggere mellom ). 5.4 Mål for kostnadseffektivitet Oversikt over ressursbruk totalt og iht. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk (se kapitel 8 vedlegg) Vennesla kommune og byggforvaltning skal være kostnadseffektive. Avsatte midler for drift og vedlikehold av bygningsmassen må være tilstrekkelig for å oppnå godt bevarte bygninger og opprettholde bygningenes realverdi. Bygningenes tekniske tilstand påvirker hvor mye må en kommune avsette til drift og vedlikehold av bygningsmassen per år for å oppnå godt bevarte bygninger. Vi velger å ha mål for de store kostnadene/kostnadsbærerne: Vedlikehold og drift (renhold og energi): vi skal måle og sammenligne kommunens kostnader mot nøkkeltall og normtall for barnehager, skoler og institusjoner. Gjøre gode avtaler og innkjøp. Større vedlikeholds- og investeringsprosjekter o Har riktig sammensetning av egne ansatte og innkjøp av tjenester o Gjennomfører prosjekter og oppdrag mest mulig samlet for å få kostnadseffektive gjennomføringer. Energi og miljø: kommunen skal arbeide aktivt for energisparende og miljøvennlige løsninger i eksisterende bygg og nye prosjekter. Dette gjelder både for valg av tekniske løsninger og hvordan byggene brukes. Det er en utfordring å etablere normtall, dvs. et realistisk forventningsnivå, for drifts- og vedlikeholdskostnader for kommunale bygg med tilfredsstillende teknisk tilstand. Vi mener at en bør ha et spesielt fokus på sammenligning av de store kostnadsbærerne på drift og vedlikehold. Smååsane barnehage sett fra lufta /mf Side 9 av 12

101 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Mål for prosjektvirksomhet Vennesla kommune skal være en profesjonell byggherre. Det vil si at vi skal ha klare roller, ha god prosjektstyring og bygge kostnadsoptimalt. Ved nybygg må målene i denne strategien innarbeides i prosjektene. Ha fokus på å ivareta lave FDV-kostnader ved å: Utarbeide livsløpskostnader. Ivaretar enhetens driftserfaringer ved å utarbeide kravspesifikasjoner og aktivt bruke egne ressurser inn i prosjektledelse/referansegruppe. Utarbeide framdrifts- og sluttrapport for hvert prosjekt 6. Måloppfyllelse og etterlevelse Det utarbeides tiltaksplaner for oppfyllelse av målene i strategien som revideres ved behov, for enhet for byggforvaltning. De må forholde seg til denne strategiens omforente mål, dagens tilstand må være kjent og det må klargjøres hva som gjenstår for å oppnå målene. Det skal fremgå hva som skal utføres med tidsplan og mulighet for måling og rapportering. 7. Verktøy, rutiner og systemer Byggforvaltning benytter web-basert FDV-systemet Plania. Dette omfatter informasjonsdatabase om byggene og periodisk vedlikeholdsplanlegging. I løpet av 2012 vil modulen for elektronisk brannbok være tatt fullt bruk. Modul for meldingssystem planlegges tatt i bruk. Det arbeides også med å få på plass et elektronisk avvikssystem for byggene. IK-Bygg er et internkontrollsystem (ikke et FDV-system) som synliggjør byggets tilstand og skaderisiko, og eiendomsforvalterens verktøy for å kommunisere samt rapportere om tilstand og avvik på en enklere måte. Prosedyrer for Byggforvaltnings sitt ansvars- og arbeidsområdet er delvis utarbeidet. Arbeidet fortsetter. Prosedyrene finnes på intranett 8. Vedlegg til strategien. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk FDVU står for Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling (ref.). KOSTRA har tatt inn seg i alle fall deler av tekningen i denne standarden /mf Side 10 av 12

102 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning NS 3424Teknisk tilstandsgrad Denne standarden beskriver hvordan bygninger tilstand skal vurderes og beskrives for teknisk standard, innemiljø og funksjonalitet. Resultatet er en karakter for hvert bygg som kan sammenlignes med andre bygg/byggeiere. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. SSB rapporterer nøkkeltall fra KOSTRA. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Nøkkeltall = de faktiske tall som er brukt. Normtall = tallene som gir riktig kvalitet /mf Side 11 av 12

Vise mer