Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee
Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness Economcs på oppdrag for Fnansdepartementet. Prosjektet har vært ledet av Leo A. Grünfeld med Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee som prosjektmedarbedere. V har fått vktge nnspll fra et etablert ekspertteam bestående av Professor Karen Helene Ulltvet-Moe, Professor Hans Hvde og Professor Vdar Chrstensen. Menon står alene ansvarlg for alle vurdernger og analyser som er presentert rapporten. Analysen må sees sammenheng med den nylge nnstllngen fra Skatteutvalget (populært kalt Scheel-utvalget), jf. NOU 2014:13 «Kaptalbeskatnng en nternasjonal økonom». Fnansdepartementet ønsket en nærmere vurderng av sammenhengen mellom beskatnngen av norske eere og nvesterngsnvået norsk nærngslv. Oppdraget er gjennomført peroden jun tl jul 2015. De begrensede resursene som er satt av tl oppdraget både med hensyn tl td og mdler har gjort det umulg å gjennomføre selvstendge økonometrske effektanalyser av ulke skatteendrnger på nvesternger norsk nærngslv. Våre analyse er derfor basert på emprske estmater fra nternasjonale studer og teoretske resonnementer, men tlpasset norske forhold. Det fnnes åpenbare uskkerhetsmomenter knyttet tl anslagene som presenteres rapporten. V har derfor lagt vekt på å teste ulke tlnærmnger og forutsetnnger gjennom såkalte senstvtetstester. Vår ambsjon er at metoden og dataene som lgger tl grunn skal være så transparent at det skal være mulg for andre etterkant å etterprøve estmatene som kommer ut av analysen. På denne måten vl rammeverket som er utarbedet denne rapporten kunne tl brukes tl å «stressteste» hvordan ulke forutsetnngene som er gjort analysen slår ut på nvesterngseffektene. Som et ledd å kvaltetsskre arbedet utnevnte Fnansdepartementet en ekstern referansegruppe bestående av fagpersoner. Medlemmene denne gruppen har vært Eln Halvorsen, Km Wahl og Erlng Holmøy. Det ble arrangert en workshop med referansegruppen der v drøftet forutsetnngene for analysen og presenterte foreløpge resultater. I etterkant av møtet mottok Menon skrv med konkrete forslag tl endrnger og nnspll fra referansegruppen. 10. August 2015 Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Menon Busness Economcs Menon Busness Economcs 1 RAPPORT
Innhold Sammendrag... 2 1. Innlednng... 9 1.1. Utrednngens mandat... 9 1.2. Kort om Scheel-utvalgets vurdernger... 10 1.3. Investernger norsk nærngslv: Noen sentrale problemstllnger... 10 1.4. Kort overskt over rapportens struktur... 12 2. Teoretske betraktnnger og forutsetnnger for analysen... 13 2.1. Nærmere om selskapsskatt... 14 2.2. Nærmere om utbytteskatten... 15 2.3. Nærmere om formuesskatten... 16 2.4. Nærmere om markedssvkt og margnale fnanserngsklder... 17 2.4.1. Kaptalmarkedssvkt og mulghetene for substtusjon mellom ulke fnanserngsklder... 18 2.4.2. Utenlandsk kaptal som margnal fnanserngsklde (home bas)... 19 2.4.3. Margnale nvesternger fullfnansert med gjeld... 20 3. Inndelng kategorbedrfter og beregnng av kaptalstruktur... 21 3.1. Kategorserng av nærngslvet... 21 3.2. Beregnng av kaptalstruktur for hver av kategorbedrftene... 22 3.2.1. Bestanddeler balansen... 23 3.2.2. Utregnng av kaptalstrukturen... 24 3.2.3. Matrsen med kategorbedrfter og kaptalstruktur... 25 3.2.4. Proxer for margnal fnanserngsklde... 26 3.2.5. Overskt over sammenhengen mellom skatter og kaptalklder... 26 4. Metode for analysen av nvesterngseffekter... 28 4.1. Beregnng av nvesterngseffekter... 28 4.2. Oppsummerng av nvesterngselaststetene... 30 4.3. Nærmere om elaststetsanslagene... 31 4.3.1. Selskapsskatt... 31 4.3.2. Utbytteskatt... 33 4.3.3. Formuesskatt... 35 4.4. Utregnng av provenyekvvalente nvesterngseffekter... 37 4.4.1. Problemet tlknyttet provenyekvvalente effekter av utbytteskatten... 38
4.4.2. Begrensnnger analysen som følge av vår tlnærmng... 38 5. Resultater... 40 5.1. Makroeffekter... 40 5.2. Varasjon nvesterngseffekter på tvers av nærng... 41 5.3. Varasjon nvesterngseffekter avhengg av bedrftens alder, størrelse og lokalserng... 42 6. Senstvtet... 46 6.1. Selskapsskatt... 46 6.2. Utbytteskatt... 47 6.3. Formuesskatt... 50 7. Om mulge verdskapngseffekter... 53 7.1. En systematsk verdskapngsanalyse krever en makromodell... 53 7.2. Fre sentrale spørsmål som belyser skattenes vrknng på verdskapng... 54 7.2.1. Internasjonal ltteratur om skattenes nnvrknng på økonomsk vekst... 54 7.2.2. Nærngslvets nvesternger makro og vrknnger på økonomsk vekst... 55 7.2.3. Veksteffekter av ulke typer nvesternger... 56 7.2.4. Skatter og vrdnng mot mer produktv anvendelse av kaptalen... 57 Ltteraturhenvsnnger... 59 VEDLEGG 1: Ikke-skattemessge forhold som påvrker prsen på kaptal... 64 VEDLEGG 2: Nærngsnndelng og nace-koder.... 65 VEDLEGG 3: Matrsen med kategorbedrfter, nvesterngseffekter og justerngsfaktorer.... 680 Menon Busness Economcs 1 RAPPORT
Sammendrag I denne studen presenterer v anslag på hvordan ulke skatter påvrker nvesterngene norsk nærngslv. Studen ser nærmere på nvesterngseffekten av en reduksjon selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten. Bakgrunnen for denne rapporten er Scheel-utvalgets gjennomgang av kaptalbeskatnng en nternasjonal økonom, med utvalgets nylge forslag tl skattereformer (se NOU 2014:13). Vdere har analysen også relevans for vurdernger av dagens skattesystem som ble reformert 2006 (se St.mld nr. 11, 2010-11 for en evaluerng av denne reformen). Analysene er all hovedsak emprsk forankret, men hvler nødvendgvs på en rekke resonnementer som er hentet fra sentral økonomsk teor på området. Denne studen legger vekt på å belyse hvordan skatteendrnger forventes å påvrke nvesterngene ulke deler av nærngslvet. Det er særlg på dette området at studen brnger frem ny nnskt. V vurderer effektene av skatteendrnger lys av bedrftenes alder, størrelse, nærngstlknytnng og regonale lokalserng. Dsse kjennetegnene ved bedrftene er særlg nteressante dersom skatteendrngenes effekt på nvesternger bedrftene varerer med kjennetegnene. Problemstllngen har fått mye oppmerksomhet, kke mnst tlknytnng tl hvordan skatteendrngene kan tenkes å påvrke nvesternger nyetablernger, små og mellomstore bedrfter, og bedrfter som begrenset grad kan hente kaptal for nynvesternger fra andre klder enn norske prvate eere. Bedrfter har ulk tlgang på kaptal. Noen bedrfter kan lett fnansere mye av et nvesterngsprosjekt gjennom lånefnanserng, mens andre bedrfters nvesternger er attraktve for utenlandske nvestorer. En rekke bedrfter slter med å hente nn ekstern kaptal for nvesternger, og må hvle på de ekssterende eernes ( hovedsak norske) tlførsel av egenkaptal. Enkelte bedrfter vl dermot kunne fnansere hele nvesterngen gjennom stt løpende overskudd. Dersom en skatteendrng vrker ulkt nn på kostnaden knyttet tl det å benytte dsse forskjellge formene for kaptal, så vl skatteendrngene også kunne påvrke bedrftenes nvesternger ulkt, nettopp ford de har ulk tlgang tl dsse formene for kaptal. Det er dette landskapet av bedrfters ulke tlgang på kaptal at analysen av skattereduksjoner må utføres. Forsknngen på hvordan skatter påvrker nvesterngsvrksomhet nærngslvet har kommet relatvt langt på det teoretske området, men kortere når det gjelder emprsk kartleggng av effekter. Ford noen av teorene gr ulke predksjon om effekter, har v sett et tydelg behov for å lage anslag med ulke forutsetnnger, for deretter å vurdere om anslagene er senstve for endrnger dsse forutsetnngene. Rapportene nneholder derfor et eget kapttel som drøfter senstvteten anslagene. Dsse anslagene er med på å fylle ut bldet rundt det v betegner som våre hoved- eller bassanslag. Det er vktg å merke seg at våre analyser studerer effektene av såkalte margnale endrnger skattene. Med dette mener v at skatteendrngene v studerer er små, og så små at annen type atferd økonomen antas å kke bl påvrket av endrngene. Denne tlnærmngen gr økt grunn tl å forvente at anslagene er rmelge, men har samtdg den svakhet at anslagene mndre grad blr relevante når man skal gjennomføre større endrnger skattene. Som en følge av dette har v satt av plass tl en egen kort drøftng av relevansen av våre anslag for større endrnger skatteregmet. Hvorfor er det av nteresse å studere skattenes nnvrknng på nvesterngsvrksomhet nærngslvet? Interessen er prmært tuftet på økonomsk nnskt om sammenhengen mellom nvesternger nærngslvet og langsktg økonomsk vekst. I rapporten drøfter v kort denne nnskten, der v særlg vektlegger hva den økonomske ltteraturen ser om dsse sammenhengene lys av kjennetegn ved bedrftene. Menon Busness Economcs 2 RAPPORT
Kort om de tre skatteformene Selskapsskatten er en skatt på overskudd selskapet. Det er vanlg å betrakte skatten som en skatt på eerskapet, eller de som har nvestert kaptal selskapet, ettersom det er eerne/nvestorene som vanlgvs råder over overskuddet. Det er et helt sentralt poeng at skatten treffer alle nvestorer, uavhengg av nvestors bosted / resdens og uavhengg av hvordan nvestor har organsert stt eerskap selskapet. Selskapsskatten er derfor gjerne betegnet som en såkalt kldeskatt (der selskapets overskudd er klden). Dagens skattesats er på 27 prosent og underskudd selskapet kan fremføres slk at beskatnng av fremtdge overskudd reduseres tlsvarende. En reduksjon skatten på selskapsoverskuddet Norge gjør det mer attraktvt å nvestere Norge enn utlandet, alt annet lkt. Dermed vl en lavere selskapskatt trekke både norsk og utenlandsk eet kaptal fra utenlandske nvesternger tl nærngslvet Norge. Utbytteskatten (også kalt eerskatten) er også en skatt på selskapenes overskudd, men bare det overskuddet som tas helt ut av selskapssektoren form av utbytte på aksjer/eendeler, eller som gevnster ved salg av aksjer/eendeler betalt ut tl prvate personer. Utbytteskatten skller mellom ulke typer eere ettersom den kun legges eere/nvestorer med bosted eller resdens Norge. Utlendnger betaler altså kke utbytteskatt tl Norge. Følgelg vl endrnger den norske utbytteskatten kke drekte påvrke utlendngers nvesterngsbeslutnnger Norge. Utbytte fra norske eeres nvesternger utlandet blr dermot lagt utbytteskatt. Utbytteskatten betegnes derfor som en resdensskatt (det er resdenten som beskattes, uavhengg av kldelandet). Offentlg ede foretak og selskaper som kke betaler ut utbytte, som stftelser og samvrker, blr kke belastet med en utbytteskatt. Dagens skattesats er på 27 prosent, men for å skre at skatten kke bdrar tl en vrdnng fra mer rskofylte nvesternger nærngslvet mot rskofre plassernger bank og pengemarkedet har man dagens skattesystem etablert en skjermng av den avkastnng på nvesterngen som tlsvarer rskofr avkastnng. I hvlken grad denne skjermngen oppnås effektvt med dagens skattemodell er vesentlg for hvordan utbytteskatten påvrker nvesterngene norsk nærngslv. Formuesskatten betales lkhet med den norske utbytteskatten bare av norske prvate nvestorer. Offentlge og utenlandske eere betaler kke formuesskatt, mens norske stftelser betaler noe formuesskatt. Formuesskatten er derfor også en resdensbasert skatt, da den er uavhengg av hvor eendelene man har nvestert er lokalsert. En reduksjon formuesskatten for norske nvestorer oppleves som en generell reduksjon avkastnngskravet etter skatt for alle nvesternger som gjøres av norske prvate nvestorer. For at en endret formuesskatt skal ha effekt på nvesterngene norsk bedrfter må den norske eeren være, eller komme formuesskattepossjon. Det er vktg å merke seg at formuesskatten har en vrdende effekt med hensyn tl hvlke aktva man velger å spare/nvestere på grunn av ulk verdsettng av formuesobjekter, der eendom og tl dels kke-noterte selskaper verdsettes og beskattes lavere enn annen formue. Ford formuesskatten beregnes av netto skattemessg formuesverd, vl en nvesterng som er fnansert gjennom lån kke påvrke formuesskattegrunnlaget. En endrng formuesskatten vl derfor kke påvrke nvesterngene dersom de kan fnanseres gjennom gjeld. Dette åpner for at man kan man «skjule» den reelle formuen ved å lånefnansere eendom som er skattemessg lavt verdsatt. I vår analyse forsøker v å ta høyde for dette vesentlge forholdet. Vurderngen av hvordan endrnger ulke skatter påvrker nvesternger gjøres to ledd: 1) Hvordan (om det hele tatt) skatteendrngen påvrker kaptalkostnaden for den relevante kaptalklden, og 2) hvordan endrnger kaptalkostnaden påvrker nvesterngene. Metastuden av De Mooj og Ederveen (2008) danner grunnlaget for vår analyse både med hensyn tl punkt 1 og 2. Denne studen benyttes også Scheel-utvalget. Så vdt det er oss kjent fnnes det kke studer av utbytteskatten som benytter datasett der man nkluderer hele spekteret av bedrfter nærngslvet og således måler en reell effekt av utbytteskatten på nvesterngsnvået. Som et «nestbeste» alternatv benytter v samme formel for å regne ut effekten av utbytteskatten som for selskapsskatten. I Menon Busness Economcs 3 RAPPORT
lkhet med utbytteskatten fnnes det heller kke gode og relevante emprske estmater på effekten på nvesternger av endrnger formuesskatten. I stedet anvender v estmater på nvesterngseffekten av endrnger kaptalkostnaden drekte, kun justert for nvåforskjellen mellom gjennomsnttlg kaptalkostnad og norsk formuesskatt. Vrknnger på nvesternger hele nærngslvet (makro) Analysene vser at en reduksjon selskapsskatten har langt større effekt på nvesterngene nærngslvet samlet sett enn tlsvarende endrnger utbytteskatten og formuesskatten. Med begrepet «tlsvarende endrng» legger v tl grunn at reduksjonen de tre skattene gr det samme drekte tapet skattenntekt kroner for staten. V kaller dette for en «provenyekvvalent endrng skattene». Skatteendrnger har også en ndrekte effekt på skatteprovenyet som v denne analysen kke tar hensyn tl. Slke effekter oppstår når skattene påvrker omfanget av den økonomske aktvteten nærngslvet, eksempelvs gjennom øke nvesternger. Da påvrkes også skattegrunnlaget. I Scheel-utvalgets analyser av selskapsskattens betydnng for nvesternger nærngslvet har man valgt å holde olje- og gassektoren utenfor beregnngene. I denne rapporten følger v utvalgets tlnærmng, men foretar lkevel en kort drøftng av skattenes nvesterngseffekter olje- og gassektoren. Våre anslag handler derfor om effekter for Fastlands-Norge. I tabellen under oppsummerer v våre hovedanslag knyttet tl skattereduksjoner. Anslag på nvesterngseffekter av provenyekvvalente endrnger selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt. Selskapsskatt Utbytteskatt Formuesskatt Endrng skattesats (%) -1.0-5.2-6.5 Drekte provenytap, mll. 730 730 730 Investerngseffekt (%) 0.48 0.06 0.06 Investerngseffekt, mll. 1 334 156 158 Effekt relatvt tl selskapsskatt (%) 100 12 12 Før v går nærmere nn på en sammenlgnng av ulke skatteendrnger, er det vktg å pressere at v dentfserer nvesterngseffekter knyttet tl alle de tre skatteformene. Et kutt både selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten gr våre analyser en postv effekt på nvesterngene nærngslvet. For norsk nærngslv sett under ett vser analysene at en 1 prosents reduksjon selskapsskatten (fra 27 tl 26,73 prosent) gr en øknng realnvesternger nærngslvet på 0,48 prosent. Ser man dette opp mot nvået på realnvesternger selskapssektoren 2012, tlsvarer dette en øknng nvesternger på 1 334 mlloner kroner. Anslaget lgger over Scheel-utvalgets eget anslag. Hovedgrunnen tl dette følger sannsynlgvs av at våre estmater nkluderer kraftsektoren samt at v tar høyde for at kaptalstrukturen varerer mellom sektorer økonomen. For at en reduksjon utbytteskatten skal være provenyekvvalent med en 1 prosents reduksjon selskapsskatten må utbytteskatten reduseres med 5,2 prosent. For en 5,2 prosents reduksjon utbytteskatten fnner v en øknng nvesterngene på 0,06 prosent. Dette tlsvarer en øknng realnvesternger på 156 mlloner kroner, noe som tlsvarer 12 prosent av nvesterngseffekten sett opp mot selskapsskatten. For at en reduksjon formuesskatten skal være provenyekvvalent med vår endrng selskapsskatten må formuesskatten reduseres med 6,5 prosent. Vårt hovedanslag tlser at med en slk endrng formuesskatten vl Menon Busness Economcs 4 RAPPORT
nvesterngene norsk nærngslv øke med 0,06 prosent, hvlket tlsvarer 158 mlloner kroner målt forhold tl nvesterngsnvået 2012. Målt opp mot de andre skattene tlsvarer det 12 prosent av nvesterngseffekten tl selskapsskatten, og den samme effekten som ved en reduksjon utbytteskatten. Dersom v holder eendomssektoren utenfor blr mdlertd den estmerte effekten av en reduksjon formuesskatten betydelg større enn for en provenyekvvalent reduksjon utbytteskatten. Hva er årsaken tl de store forskjellene mellom selskapsskatten og de andre skattene? Forskjellene knytter seg all hovedsak tl hvlke nvestorer/eere som blr påvrket av skatteendrngene. Selskapsskatten treffer langt flere ekssterende og potenselle nvestorer norsk nærngslv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlg spller utenlandsk kaptal en vktg rolle, ettersom hverken endrnger utbytteskatten eller formuesskatten påvrker utenlandske nvestorer drekte. Hvordan selskapsskatten påvrker utenlandske nvestorers vurderng av hvor man skal lokalsere en helt ny nvesterng (den såkalte ekstensve margnen) bdrar særlg tl å gjøre selskapsskatten tl et effektvt vrkemddel for å øke nvesterngsaktvteten norsk nærngslv. Dsse mekansmene fører tl at en reduksjon selskapsskatten mest sannsynlg vl øke den utenlandske eerandelen norsk nærngslv, mens en tlsvarende reduksjon utbytteskatten eller formuesskatten vl øke andelen av norsk personlg eerskap. Et kutt utbytteskatten har en tydelg effekt på nvesterngsaktvteten nærngslvet vår analyse som følge av at mange bedrfter er avhengge av nnskutt norsk personlg egenkaptal som fnanserngsklde, og skjermngen av rskofr avkastnng kke fungerer fullt ut. Når det gjelder effekten av ubenyttet skjermng tar v særlg hensyn tl at det er rsko for at eerne kke fullt ut får utnyttet skjermngen skatten dersom de må realsere tap på nvesterngene og kke har noen gevnster å føre tapene mot. I vår analyse har en reduksjon formuesskatten en postv effekt på nvesterngene nærngslvet ford kaptalkostnaden for de norske eerne faller. Med mer kaptal tlgjengelg vl eere bedrfter som har begrenset tlgang på annet enn norsk personlg egenkaptal kunne nvestere mer. En reduksjon formuesskatten gjør det også mndre attraktvt å nvestere bolg og nærngseendom sett opp mot andre nvesternger nærngslvet. At effekten av formuesskatten er mndre enn for selskapsskatten er kke overraskende, tatt betraktnng at antall eere som påvrkes av formuesskatten er mer begrenset. Samtdg skller formuesskatten seg ut fra de andre skattene ved at om lag halvparten av skatteprovenyet kommer fra formue som kke relaterer seg tl nærngslv. I vårt bassestmat har formuesskatten ngen nvesterngseffekt på eendomsnvesternger. Dersom man holder denne sektoren utenfor vl en reduksjon formuesskatten utgjøre 21 prosent av nvesterngseffekten målt opp mot selskapsskatten (sammenlgnet med 12 prosent dersom eendomsnvesternger tas med). At en reduksjon formuesskatten kke påvrker eendomsnvesterngene bygger på en antagelse om at norske nvestorer gjennomsntt allerede er «overallokert» eendom, som følge av at lgnngsverden på nærngseendom er lavere enn for andre aktva. Derfor; når formuesskatten reduseres vl den formuesskattemessge fordelen av å nvestere eendom reduseres relatvt tl andre typer nvesterngsobjekter. Som en konservatv antagelse legger v derfor tl grunn at nvået på nvesternger eendom kke påvrkes ved en reduksjon formuesskatten. Menon Busness Economcs 5 RAPPORT
Vrknnger på nvesternger ulke deler av nærngslvet De store forskjellene skattenes vrknnger på nvesternger makro skjuler tl dels markante ulkheter hvordan skattereduksjoner påvrker ulke deler av nærngslvet. I den mer detaljerte analysen av nærngslvet deler v nn alle bedrfter som er regstrert med regnskap Brønnøysundregstrene tl sammen 96 ulke kategorbedrfter basert på kombnasjoner av følgende bedrftskjennetegn: 1. Bedrftens størrelse: Små = 0-19 ansatte, mellomstor = 19-99 ansatte og stor = 100+ ansatte 2. Bedrftens alder: 0-2 år (nyetablerng/entreprenørskap), 3-9 år (ung bedrft), 10+ år (moden bedrft) 3. Bedrftens sentraltet: Storby, mellomstor by, småby/tettsted 4. Bedrftens nærngstlknytnng: Industr, kaptalntensve tjenester, andre tjenester og eendom Valg av kjennetegn hvler delvs på konkurransegrunnlagets ordlyd og delvs på en vurderng av hvlke kjennetegn antas å prege bedrfter med ulk tlgang på kaptal. Analysen bygger på en antagelse om at selskapenes kaptalstruktur reflekterer selskapets tlgang tl forskjellge kaptalklder, og at v på denne måten kan nyansere effekten av endrnger ulke skatter for ulke typer bedrfter. V konstruerer 96 såkalte «kategorbedrfter» med hvert sn balanse og regnskap, basert på et justert gjennomsntt av bedrftene som faller nn under kategoren. Dermed vl en lten nyetablerte bedrfter lokalsert en norsk småby ha en annen kaptalstruktur enn en stor moden bedrft lokalsert en større by. V antar at dette har betydnng for bedrftens mulghet tl å fnansere sne nvesterngsprosjekter, som gjen vl ha en betydnng for hvlke typer skatteendrnger som har størst effekt for bedrften. De detaljerte anslagene vser at: For 95 av 96 kategorbedrfter er nvesterngseffekten av en reduksjon selskapsskatten større enn en tlsvarende reduksjon utbytteskatten. Blant bedrftene hvor utbytteskatten er estmert å ha større effekt enn selskapsskatten fnner v unge (0-2 år), mellomstore bedrfter (under 20-99 ansatte) småbyer og tettsteder nnenfor ndustr. At utbytteskatten har større effekt enn selskapsskatten ndkerer at dette er et bedrftssegment med lten mulghet tl å fnansere prosjekter basert på opptjent overskudd eller utenlandsk kaptal, og at det er en relatvt stor sannsynlghet for at bedrftene kke får benyttet skjermngen sn fullt ut. Det kke er noen tlfeller (kategorbedrfter) hvor nvesterngseffekten av redusert formuesskatt er større enn for redusert selskapsskatt. Når man sammenlgner nvesterngseffekten av utbytteskatt og formuesskatt fnner v at for 28 kategorbedrfter har redusert utbytteskatt størst effekt, mens 52 kategorbedrfter har redusert formuesskatt størst effekt. For de resterende 16 kategorbedrftene er effekten lk null av begge skatter. Kategorbedrftene hvor en reduksjon av formuesskatten gr større effekt enn en redusert utbytteskatt er typsk ltt eldre bedrfter med høyt nnslag av norsk personlg eerskap. Dette mønsteret kan ndkere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å stmulere tl økt entreprenørskap nærngslvet. I tabellen nedenfor har v angtt deskrptv statstkk for anslagene på skattenes nvesterngseffekter for de 96 kategorbedrftene. Det synes å være en klart postv sammenheng mellom nvesterngseffekten av selskapsskatten og hvor sentralt bedrften er lokalsert. Dette har sammenheng med at det er her andelen utenlandsk eerskap er størst, og hvor v forventet å få den største lokalserngseffekten fra selskapsskatten. V fnner ngen tlsvarende sammenheng mellom nvesterngseffekten av selskapsskatten og bedrftens alder eller størrelse. Menon Busness Economcs 6 RAPPORT
Deskrptv statstkk for skattenes nvesterngseffekter fordelt på alder, størrelse og lokalserng, prosent Selskapsskatt Utbytteskatt Formueskatt Alder Antall Medan 0-2 år 46692 0.49 0.17 0.14 3-9 år 82882 0.43 0.06 0.11 10 år eller mer 97444 0.50 0.00 0.09 Størrelse Antall Medan 0-19 ansatte 215506 0.50 0.12 0.16 20-99 ansatte 9479 0.45 0.03 0.09 100 + ansatte 2033 0.44 0.00 0.05 Lokalserng Antall Medan Småby/tettsted 45322 0.38 0.04 0.10 Mellomstor by 90291 0.45 0.04 0.11 Storby 91405 0.55 0.04 0.10 Går man vdere tl utbytteskatten ser v at det er en klar negatv sammenheng mellom effekten av utbytteskatten på nvesternger og bedrftens alder så vel som størrelse. Jo eldre og jo større bedrften er, jo mndre er effekten av en reduksjon utbytteskatten på nvesterngene. Dette henger naturlg sammen med at eldre og større bedrfter større grad har mulghet tl å fnansere nvesternger gjennom løpende overskudd så vel som utenlandsk kaptal. V fnner ngen klar sammenheng mellom effekten av redusert utbytteskatt og hvor bedrften er lokalsert. Tallene tabellen vser at de yngste bedrftene også har større nvesterngseffekt av en redusert formuesskatt. Sammenhengen er dog kke lke tydelg som for utbytteskatten, og en korrelasjonsanalyse vser ngen statstsk sgnfkant samvarasjon mellom bedrftens alder og effekten av formuesskatten. Samtdg fnner v en tydelg negatv sammenheng mellom bedrftens størrelse og nvesterngseffekten av formuesskatt. De små bedrftene har ofte norske majortetseere og dårlgere tlgang på ekstern egenkaptal så vel som kredtt. Hvor senstve er anslagene for endrede forutsetnnger? Økonomsk teor tlser at det er den margnale fnanserngsklden (type kaptal) for et nvesterngsprosjekt man skal fokusere på når det gjøres en skatteendrng. I våre analyser har v benyttet skjønnsmessge antagelser om terskelverder for hva som bestemmer bedrftens margnale fnanserngsklde. Eksempelvs, dersom utenlandsk egenkaptal utgjør mer enn 30 prosent av bedrftens balanse så legger v tl grunn at bedrften kan fullfnansere et margnalt nvesterngsprosjekt med utenlandsk egenkaptal. Våre senstvtetsanalyser vser at de kvaltatve resultatene det store og hele forblr uendret dersom v drar denne grensen tl henholdsvs 10 eller 50 prosent. Vdere gjennomfører v en senstvtetstest for utbytteskatten hvor v legger tl grunn en sterkere nvesterngseffekt, blant annet på grunn av at det kan være en ekstra vrdnngseffekt ford skjermngsrenten er satt for lavt sett opp mot hva nærngslvet anser som avkastnng på en rskofr plasserng. Effekten på nvesternger av en redusert utbytteskatt blr større, men er fortsatt markant lavere enn tlsvarende endrnger selskapsskatten. Avslutnngsvs gjør v en senstvtetstest hvor v øker nvesterngseffekten av formuesskatten generelt, samtdg som v legger tl grunn en negatv effekt for nvesternger eendom ( stedet for null). Begrunnelsen for et slkt Menon Busness Economcs 7 RAPPORT
scenaro er at vrdnngseffekten fra eendom mot øvrge nvesternger nærngslvet kke lgger nne nvesterngselaststeten tl kaptalkostnaden. Senstvtetstesten gr nteressante resultater form av at effekten på det totale nvesterngsnvået blr nokså lkt, men at man får en sterk vrdnngseffekt fra nvesternger eendom mot nvesternger det øvrge nærngslv. Analysen vser at det er mulg å se for seg betydelge nvesterngseffekter av formuesskatten enkelte deler av nærngslvet. Dette gjelder særlg nnen vsse sektorer slk som mndre kaptalntensve tjenestenærnger som typsk er domnert av norsk personlg eerskap. Dsse nærngene står for en stadg større andel av økonomen og representerer nærmere halvparten av alle bedrftene nærngslvet. Skatt, nvesternger og verdskapngseffekter I vår drøftng av skatteendrngenes bdrag tl økonomsk vekst har v trukket frem følgende resonnementer. Internasjonal og skandnavsk forsknng på sammenhenger mellom ulke skatter og økonomsk vekst peker retnng av at skatt på selskapsoverskudd og arbedsnntekt er langt mndre vekstvennlg enn skatt på konsum og skatt på fast eendom. Denne sammenlgnende ltteraturen omhandler lten grad skatt på nærngsformue, og den skller lten grad mellom klde- og resdensbasert beskatnng av selskapsoverskudd. Studer av sammenhenger mellom nvesternger og økonomsk vekst fremhever at sammenhengene er komplekse og at effektene avhenger av hva det nvesteres og hvor det nvesteres økonomen. Både nternasjonale og norske studer påvser at utenlandsk drektenvesternger bdrar tl å heve produktvteten nærngslvet, noe som tlser at veksteffekten knyttet tl redusert selskapsskatt kan være høy, ford denne skatteendrngen gjør det mer attraktvt for utenlandske aktører å nvestere Norge. Investernger FoU synes å g en høyere samfunnsøkonomsk avkastnng enn den rene prvatøkonomske. Dette gjelder særlg for større bedrfter. Dette tlser at dersom skattene stmulerer tl høy nvesterngsaktvtet FoU større foretak kan det g en gevnst form av høyt verdskapngsbdrag. Ltteraturen vser at nvesternger entreprenørskap og tdlgfasebedrfter også går sammen med høyere økonomsk vekst. Dette er også tydelggjort gjennom ltteraturen om venturekaptalens rolle. Emprske kartleggnger peker retnng av at nnovatve tdlgfasebedrfter tlføres for lte kaptal Norge. Dette ndkerer at skatteendrnger som særlg stmulerer tl økte nvesternger nnovatve oppstartbedrfter skaper høyere verdskapngsvekst. Menon Busness Economcs 8 RAPPORT
1. Innlednng Denne rapporten belyser hvordan endrnger selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt påvrker nvesternger nnenlandsk nærngsvrksomhet. Rapporten er skrevet på oppdrag for Fnansdepartementet. Bakgrunnen for rapporten er Scheel-utvalgets gjennomgang av kaptalbeskatnng en nternasjonal økonom, med utvalgets forslag tl skattereformer (se NOU 2014:13). Vdere har analysen også relevans for vurdernger av dagens skattesystem som ble reformert 2006 (se St.mld nr. 11, 2010-11 for en evaluerng av denne reformen). Denne studen legger vekt på å belyse hvordan skatteendrnger forventes å påvrke nvesterngene ulke deler av norsk nærngslv, ved å utarbede anslag på nvesterngseffekter for ulke typer bedrfter. Det er særlg på dette området at studen brnger frem ny nnskt. V vurderer effektene av skatteendrnger lys av bedrftenes alder, størrelse, nærngstlknytnng og regonale lokalserng. Bedrftene har ulk tlgang på kaptal. Noen kan lett fnansere mye av et nvesterngsprosjekt gjennom lånefnanserng, mens andre bedrfters nvesternger er attraktve for utenlandske nvestorer. En rekke bedrfter slter med å hente nn ekstern kaptal for nvesternger, og må hvle på de ekssterende eernes ( hovedsak norske) tlførsel av egenkaptal, mens enkelte bedrfter vl kunne fnansere hele nvesterngen gjennom stt løpende overskudd. Dersom en skatteendrng vrker ulkt nn på kostnaden knyttet tl det å benytte dsse forskjellge formene for kaptal, så vl skatteendrngene også kunne påvrke bedrftenes nvesternger ulkt. Denne problemstllngen har fått mye oppmerksomhet den norske samfunnsdebatten, kke mnst tlknytnng tl hvordan skatteendrngene kan tenkes å påvrke nvesternger nyetablernger, små og mellomstore bedrfter, og bedrfter som begrenset grad kan hente kaptal for nynvesternger fra andre klder enn norske prvate eere. Forsknngen på hvordan ulke skatter påvrker nvesterngsvrksomhet og økonomsk vekst nærngslvet har kommet relatvt langt på det teoretske området, men noe kortere når det gjelder emprsk kartleggng av effekter. Denne studen preges av dette, og våre analyser hvler derfor dels på ekssterende emprsk nnskt fra nternasjonal forsknngsltteratur, dels på teoretsk forankrede forventnnger om effekter og dels på norske bedrfters faktske kaptalstruktur. 1.1. Utrednngens mandat Mandatet denne utlysnngen etterlyser kke en drekte effektvurderng av Scheel-utvalgets forslag tl skattereform på nvesternger, men etterspør - slk v ser det - en frttstående analyse av effekten av endrnger ulke skatteformer og nvesterngsaktvtet norsk nærngslv. Dette er en vktg avgrensnng ford pakker av endrnger ulke typer kaptalbeskatnng kan g utslag på nvesterngene som avvker fra summen av enkeltstående endrnger. Oppdragsgver fremhever at hovedoppdraget dette prosjektet er å analysere det prvate norske eerskapets betydnng for kaptaltlgangen for norske bedrfter (våre uthevnger). Når v bruker begrepet «prvate norske» mener v at norske personer står som ultmate eere, men de kan naturlgvs ee gjennom ndrekte eerskap, noe som er av relevans for vurdernger av skattenes effekter på nvesternger. Mandatet uttrykker behov for å få vurdert om det er forskjeller mellom bedrfter mulgheten tl å fnansere lønnsomme prosjekter. Herunder ber oppdragsgver om å få vurdert hvlken grad endrnger formuesskatten vl øke nsentvet tl entreprenørvrksomhet Norge. Det er dette behovet som lgger bak vårt fokus på nvesterngseffekter ulke deler av nærngslvet. V har delt nn nærngslvet 96 kategorer, som v vurderer som 96 ulke bedrfter med potenselt varerende sammensetnng av kaptalen og ulk tlgang på kaptal fra ulke Menon Busness Economcs 9 RAPPORT
kaptalklder. De såkalte «kategorbedrftene» er gruppert henhold tl bedrftenes størrelse, regon, alder og nærngstlhørghet. Kategorbedrftenes tlførsel av kaptal gjennom seks kaptalklder (norsk personlg nnskutt egenkaptal, norsk offentlg egenkaptal, stftelseskaptal ol., utenlandsk nnskutt egenkaptal, tlbakeholdt overskudd selskapet og kredtt) forteller mye om hva slags kaptal som er tlgjengelg for ulke typer bedrfter Norge. Som nevnt over ønsker oppdragsgver å få vurdert hvlken skatt som har størst nnvrknng på nvesterngene og framtdg verdskapng, sett forhold tl samlet proveny. Dette tolker v retnng av at skattesatsene for de tre ulke skattene skal dentfseres som en funksjon av deres provenyeffekt. Her oppstår det et komplserende problem ettersom skattegrunnlaget må antas å bestemmes endogent av skattesatsene. Eksempelvs vl overskuddet nærngslvet mest sannsynlg øke dersom selskapsskatten kuttes. Dermed øker skattegrunnlaget som genererer proveny på lang skt. En måte å omgå denne endogenteten på er å foreta margnale vurdernger av skatteendrnger, og derav anta at (andreordens) effekten på selve skattegrunnlaget er gnorerbart. I denne studen har v valgt nettopp denne fremgangsmåten. Denne tlnærmngen gr økt grunn tl å forvente at anslagene er rmelge, men har samtdg den svakhet at anslagene mndre grad blr relevante når man skal gjennomføre større endrnger skattene. Som en følge av dette har v satt av plass tl en egen kort drøftng av relevansen av våre anslag for større endrnger skatteregmet. I mandatet har Fnansdepartementet ønsket å få vurdert hvlke skatter som har størst nnvrknng på nvesterngene og framtdg verdskapng, sett forhold tl samlet skatteproveny. Å dentfsere effekter av skatteendrnger på langsktg verdskapng er komplsert. Helst bør man benytte en velegnet makroøkonomsk multsektor generell lkevektsmodell, men ettersom det dag kke ekssterer velegnede modeller som kan håndtere slke skatteøkonomske analyser for en så detaljert bedrftsflora, har v heller valgt å foreta prnspelle vurdernger av verdskapngseffekter basert på ekssterende ltteratur. 1.2. Kort om Scheel-utvalgets vurdernger Scheel-utvalget konkluderer med at selskapsskatten har større betydnng for nvået på nvesternger norsk nærngslv enn både skatt på utbytte og formue. Det ble mdlertd vst tl at skatt på utbytte og formuesskatt kan ha betydnng for nvesterngsomfanget Norge dersom det er slk at nvesternger avhenger av nnenlandsk egenkaptal for å kunne gjennomføres. Utvalget fremla en omfattende dokumentasjon av hvordan en reduksjon selskapsskatten vl slå ut nvesternger norsk nærngslv, men fremla ngen eksplstte beregnnger av hvordan endrnger skatten på utbytte og formue påvrker nvesterngsnvået norsk nærngslv. Utvalget la dog tl grunn at skatten på utbytte vl ha begrenset betydnng for nvesterngsomfanget norsk nærngslv. Her ble det vektlagt at store deler av nvestors alternatvkostnad ved å bnde kaptal skjermes gjennom skjermngsfradraget, og at skatten uansett kke er av betydnng for nvesternger selskap som har tlgang på utenlandsk kaptal. 1.3. Investernger norsk nærngslv: Noen sentrale problemstllnger Skatter påvrker allokerng av ressurser økonomen og har derfor betydnng for hvor effektvt økonomen fungerer. Enkelte skatter har en effektvtetsfremmende effekt, eksempelvs ford de bdrar tl å justere for eksternalteter eller andre mperfeksjoner økonomen. Andre skatter antas å kke ha noen effektvtetstap ford de kke påvrker relatve prser, slk som koppskatter. Inntektskatter dermot (både på arbed og kaptal) bdrar tl Menon Busness Economcs 10 RAPPORT
å svekke den økonomske effsensen ettersom skattene vrr aktørene bort fra en ellers paretoeffektv ressursallokerng. Med dette som bakteppe er det vktg at beskatnngen av både arbeds- og kaptalnntekter er utformet på en måte som søker å mnmere effektvtetstapet økonomen. I Scheel-utvalget er man opptatt av at kaptalen er mer mobl over landegrensene enn arbedskraften. Dette tlser solert sett at det er bedre å skattlegge gjennom resdensbaserte skatter (for eksempel skatt på lønnsnntekt, utbytte og formue) fremfor kldeskatter (for eksempel selskapsskatten). I samfunnsdebatten har man lengre td vært opptatt av at det kanalseres for lte nvesternger tl nærngsvrksomhet fastlandsøkonomen, og særlg gjelder dette ndustrnvesternger. Dels på grunn av høy lønnsomhet, og dels på grunn av skattefavorserng, har v Norge opplevd en langt høyere nvesterngsvekst nnen olje og gass og eendom de sste 15 årene enn resten av økonomen. I fguren under beskrves utvklngen nvesterngene nærngslvet og bolgsektoren gjennom peroden 1990 tl 2014. Med et økende behov for omstllng nærngslvet, takt med en ventet reduksjon aktvteten på norsk sokkel, uttrykkes det økende grad bekymrng over at nvesterngsveksten nærngslvet Fastlands-Norge er lav og fallende. Fgur 1: Vekst bruttonvesternger fast realkaptal (målt faste 2005-prser), gjennomsntt av årlg vekst gjennom peroden. Klde: SSB, årlg nasjonalregnskap 7.0 % 6.0 % 1990-1999 2000-2009 2010-2014 5.0 % 4.0 % 3.0 % 2.0 % 1.0 % 0.0 % Norge Olje og gassutvnnng Fastlands-Norge Industr og bergverk Bolgnvesternger Den lave nvesterngsveksten nærngslvet Fastlands-Norge er prmært drevet av svktende norske nvesternger og kke utenlandske. Utenlandske nvesternger tl norsk nærngslv har vokst markant raskere enn totale nvesternger norsk nærngslv gjennom de sste 10 årene. Fgur 1 vser også at veksten bolgnvesternger Norge har vært tltakende gjennom de sste 25 årene. Veksten bolgnvesternger har vært speselt høy sammenlgnet med andre OECD-land som rapporterer slke nvesternger. I fguren under sammenlgner v kaptalverden på norske og utenlandske nvesternger gjennom peroden 2004 tl 2013, samt norske nvesternger utlandet. Fguren vser at de grensekryssende nvesterngene (nn og ut av Norge) vokser raskere enn de nasjonale. Dette ndkerer at kaptalmarkedene gradvs nternasjonalseres og at omfanget av såkalt «home bas» nvesterngene er på ve ned. Menon Busness Economcs 11 RAPPORT
Fgur 2: Utvklngen verden av nvesternger (beholdnng) Norge og utlandet (2004=100). Klde SSB. 300 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Beholdnng av utenlandsk eet egenkaptal Norge Beholdnng av norske eet egenkaptal utlandet Kaptalbeholdnng norsk nærngslv 1.4. Kort overskt over rapportens struktur Rapporten er strukturert på følgende måte. I kapttel 2 går v gjennom teorer for hvordan kaptalbeskatnng påvrker økonomsk atferd, med særlg fokus på nvesterngsvrksomhet nærngslvet. V går gjennom de tre skatteformene som er tema for denne rapporten og drøfter eksplstt ulke perspektver knyttet tl beskatnng av den margnale fnanserngsklden. I kapttel 3 presenterer v vår nndelng av nærngslvet Norge 96 såkalte kategorbedrfter. Her redegjør v også for nndelngen og beregnngen av kaptalstrukturen. I kapttel 4 redegjør v detalj hvordan v har beregnet effektene av skatteendrnger på nvesternger. V går også gjennom vårt oppsett for såkalte provenyekvvalente skattereduksjoner og peker på problemene med denne typen antakelser. I kapttel 5 presenterer v våre anslag og beregnnger, først makro (for hele landet) og deretter for ulke deler av nærngslvet. I kapttel 6 stresstester v beregnngene ved å utføre ulke typer senstvtetstester som utfordrer noen av våre sentrale forutsetnnger hovedanslagene. I kapttel 7 drøfter v kort hvordan skattereduksjoner vl kunne påvrke langsktg verdskapng, blant annet ved å styrke nsentvene tl å nvestere ulke deler av nærngslvet. Menon Busness Economcs 12 RAPPORT
2. Teoretske betraktnnger og forutsetnnger for analysen Henskten med dette kapttelet er å redegjøre for det konseptuelle rammeverket v benytter for å anslå effekten av ulke typer skatteendrnger på nvesternger norsk nærngslv. Det er kke tl å komme bort fra at sammenhengen mellom skatt på nærngsvrksomhet og nvesternger nærngslvet er komplsert. Innenfor et prosjekt med denne tdsrammen er det derfor helt nødvendg å foreta forenklnger som med størst mulg sannsynlghet varetar de vktgste kvanttatve effektene av skatteendrnger på nvesterngene. I Scheel-utvalgets rapport vektlegges skllet mellom kaptalbeskatnng etter kldeprnsppet og resdensprnsppet (NOU 2014:13, kapttel 3.4.1). Av skattene som analyseres denne rapporten er selskapsskatten en kldeskatt. Kldebeskatnng nnebærer at skatten pålegges der nvesterngen blr gjort. Utbytteskatten og formuesskatten er på sn sde eksempler på resdensbaserte skatter. Resdensbasert nnebærer at norske nvestorer betaler henholdsvs lke mye utbytteskatt og formuesskatt uavhengg av om nvesterngen eller formuen er lokalsert Norge eller utlandet. Resdensbaserte skatter omtales ofte som en generell skatt på sparng, mens kldebaserte skatter er en spesfkk skatt på nvesternger kldelandet. Hvorvdt en skatt er kldebasert eller resdensbasert har betydnng for hvlke nvesterngseffekter man kan forvente av skattene. Som en fordel med resdensbeskatnng blr det trukket fram Scheel-utvalget (NOU 2014:13, s.53) at det er avkastnngen før skatt som styrer nvesterngene. Det nnebærer at eerens nvesterngsbeslutnng er uavhengg av om nvesterngen gjøres Norge eller utlandet. Tl sammenlgnngen vl kldeprnsppet nnebære at avkastnngen etter skatt vl være størst der skattenvået er lavest 1. Dette vl føre tl at nvesternger som et land ansees som økonomsk lønnsomme, kke vl være det et land med høyere skatt. En slk lkevekt leder tl en neffektv allokerng av ressurser mellom land. Ønsket om å tlpasse seg et nternasjonalt klma med lavere kldebeskatnng av overskuddet selskapssektoren var også bakgrunnen for Scheel-utvalgets forslag om å senke selskapsskatten tl 20 prosent, fra dagens 27 prosent. I tllegg tl at skattene som analyseres kan deles nn etter henholdsvs klde- og resdensprnsppet er det også særsklte forhold knyttet tl hver enkelt av skattene som gjør at endrnger skattesatsene har ulke effekter både med hensyn tl nvå på nvesternger og hvlke aktva som det nvesteres. For å analysere hvor stor selve nvesterngseffekten av ulke skatteendrnger er må v vte om/hvordan skatten påvrker kaptalkostnaden for den margnale fnanserngsklden, og deretter hvordan denne kaptalkostnaden forventes å påvrke nvesterngsnvået. Når det gjelder sstnevnte baserer v oss på ekssterende nternasjonal emprsk forsknng. I kapttel 2.1, 2.2 og 2.3 nedenfor tar v for oss skattene hver for seg og redegjør speselt for: () Hva slags type skatt det er snakk om (kldebasert/resdensbasert), () hvlke kaptalklder som vl bl påvrket drekte av en skatteendrng, og () hvlke vrdnngseffekter mellom ulke typer kaptal man kan forvente seg. Avslutnngsvs kapttel 2.4 følger en dskusjon av ulke bedrfters margnale fnanserngsklde og betydnngen av dette for effekten på nvesternger av endrnger skattene. 1 Skllet er mdlertd kke helt sylskarpt ettersom personer kan bytte resdens. Det er mdlertd en vanlg antagelse at kaptal er mer moblt enn personer noe som taler for resdensbasert beskatnng. I analysen vl v kke problematsere vdere hvlken betydnng endrng skattleggng kan ha for hvlket land nvestor velger som sn resdens. Menon Busness Economcs 13 RAPPORT
2.1. Nærmere om selskapsskatt Selskapsskatten er en skatt på overskudd selskapet. Ford den er knyttet tl overskuddet er det naturlg å betegne den som en skatt som belastes de som eer og har nvestert kaptal selskapet, ettersom det er eerne/nvestorene som vanlgvs råder over overskuddet (v kommer kort nn på nyansernger av dette under). Det er et helt sentralt poeng at skatten treffer alle nvestorer, uavhengg av nvestors bosted/resdens og uavhengg av hvordan nvestor har organsert stt eerskap selskapet. Skatten er derfor å anse som en skatt på nvesternger selskapet. Selskapsskatten er derfor betegnet som en kldeskatt (der selskapets overskudd er klden). En reduksjon skatten på selskapsoverskuddet Norge gjør det mer attraktvt å nvestere Norge enn utlandet (gtt at utlandets skattesatser holdes uendret). Dermed vl en lavere selskapskatt trekke både norsk og utenlandsk eet kaptal tl nærngslvet Norge. Selv om en endrng selskapsskatten treffer alle nvestorer lkt, er det kke nødvendgvs slk at alle nvestorer responderer lkt på en skatteendrng. I tråd med teoren (se blant annet De Mooj og Ederveen (2008)) skller man mellom to effekter av selskapsskatten på nvesternger: Effekten på nvesterngsnvået (ntensv margn) og en lokalserngsseffekt for nvesterngen (ekstensv margn). Hvordan dsse påvrker nvesterngene forskjellg er godt llustrert modellen tl Devereux og Lockwood (2006). De presenterer en enkel modell der et representatvt selskaps nvesterngsavgjørelse knyttes tl to sentrale spørsmål: 1. Hvlket land man skal plassere nvesterngen (lokalserng ekstensv margn) 2. Betnget på lokalserngsvalget, størrelsen på nvesterngen (nvå ntensv margn) Devereux og Lockwood vser at svarene avhenger av den effektve beskatnngen, men at ulke skattesatser er relevante for henholdsvs den ntensve og den ekstensve margnen. Valget av lokalserng (ekstensv margn) avhenger av hvor selskapet vl oppnå høyest mulg proftt etter skatt. Dersom alle andre faktorer holdes lke på tvers av land vl selskapet velge å plassere nvesterngen landet der andelen av den samlede proftten som går tl staten form av skatt mnmeres. Med andre ord: selskapet vl plassere nvesterngen det landet der den effektve gjennomsnttlge skatteraten (EATR 2 ) er lavest. Når lokalserngsvalget er tatt vl selskapet velge å nvestere tl det punktet der forventet margnalavkastnng er lk kaptalkostnaden etter skatt. Dette avgjør nvesterngsnvået et gtt land (ntensv margn), som vl avhenge av den effektve margnale skattesatsen landet (EMTR) 3. Selskapsskatten betales både av de som har tlført selskapet norsk og utenlandsk egenkaptal. Fnanserng gjennom gjeld er mdlertd unntatt selskapsbeskatnng. Ved en reduksjon selskapsskatten vl kaptalkostnaden på egenkaptalen reduseres, noe som gjør at nvesterngene øker ved at flere nvesterngsprosjekter blr lønnsomme på margnen. Det er vdere grunn tl å forvente at ved en reduksjon selskapsskatten vl andelen egenkaptal øke ettersom den relatve prsforskjellen mellom egenkaptal og gjeld reduseres. Dette tar v høyde for vår tlnærmng beskrevet kapttel 3. 2 EATR (effectve average tax rate) kan skrves som en vektet sum av EMTR (effectve margnal tax rate) og den formelle skattesatsen der kaptalkostnaden benyttes som vekter (se e.g. De Mooj og Ederveen eller appendks 5.2 NOU 2014:13) 3 Dfferansen mellom den formelle og den effektve skattesatsen avhenger blant annet av hvlken grad skattesystemet åpner for avskrvnnger, nedskrvnger etc. som reduserer det effektve skattetrykket på margnen. Menon Busness Economcs 14 RAPPORT
2.2. Nærmere om utbytteskatten Utbytteskatten (også kalt eerskatten) er også en skatt på selskapenes overskudd, men bare det overskuddet som tas helt ut av selskapssektoren form av utbytte på aksjene eller som gevnster ved salg av aksjer/eendeler. Utbytteskatten skller mellom ulke typer eere ettersom den kun legges eere/nvestorer med bosted eller resdens Norge. Utlendnger betaler altså kke utbytteskatt tl Norge. Derfor vl endrnger den norske utbytteskatten kke drekte påvrke utlendngers nvesterngsbeslutnnger Norge. Offentlg ede bedrfter og bedrfter som kke betaler ut utbytte, som stftelser og samvrker, blr heller kke berørt drekte av en utbytteskatt. Den norske utbytteskatten legges utbytter fra og gevnster på alle nvesternger som en norsk nvestor har plassert, hjemme Norge så vel som utlandet. Utbytteskatten betegnes derfor som en resdensskatt. I Scheel-utvalget presseres det at utbytteskatten er å anse som en skatt på nordmenns sparng ( aksjer) og at skatten derfor utgangspunktet kke har noen effekt på nvesternger norsk nærngslv. Årsaker tl dette er gjen knyttet tl at Norge er en lten åpen økonom hvor nnenlandsk sparng og nvesterng kke trenger å være lk. I Scheel-utvalget (s.63) poengteres det at en lavere resdensbeskatnng vl g høyere avkastnng etter skatt noe som vl føre tl at nordmenn øker sn sparng og reduserer konsumet. Dersom kaptalmarkedet kke er preget av nformasjonsasymmetrer eller høye transaksjonskostnader vl den økte nnenlandske sparngen som følge av redusert utbytteskatt mdlertd være uavhengg av nvået på nvesterngene norsk nærngslv. Redusert utbytteskatt vl under slke forutsetnnger kke påvrke nvået på nvesterngene norsk nærngslv. V går nærmere nn på realsmen dsse forutsetnngene kapttel 2.4. Et annet vktg punkt rundt spørsmålet om utbytteskatten har en effekt på nvesternger nærngslvet er knyttet tl om skatten kan bdra tl en vrdnng fra mer rskofylte nvesternger nærngslvet mot rskofre plassernger bank og pengemarkedet. Den potenselle vrdnngen følger av at avkastnngen på banksparng og oblgasjoner kke legges utbytteskatt. For å unngå slke vrdnnger etablerte man dagens skattesystem en skjermng av den avkastnng på nvesterngen som tlsvarer rskofr avkastnng. 4 Fra en nvestors ståsted nnebærer dette at utbytteskatten kke skal g økte nsentver tl å plassere kaptal bank eller andre rskofre nvesterngsklder heller enn aksjer. Det teoretske grunnlaget for nvesterngsnøytralteten aksjonærmodellen er beskrevet nærmere Sørensen (NOU 2003:9, vedlegg 1). Her vser man at en symmetrsk utbytteskatt (skatt på utbytte/gevnster og tlsvarende fradrag for tap på nvesternger) som også nkluderer denne skjermngen vl gjøre nvestor nøytral valget mellom dsse to typene nvesterngsobjekter også en modell med rskoaverse nvestorer. Dersom skjermngen fungerer perfekt vl det derfor kke fnnes nsentver for å endre nvesterngsadferden ved en endrng utbytteskatten utbytteskatten blr med andre ord nvesterngsnøytral. Som påvst av Klette (2010) og også påpekt av Scheel-utvalget (NOU 2014:13, s97) er mdlertd aksjonærmodellen kke fullt ut symmetrsk ettersom skjermngsfradraget begrenses enkelte sammenhenger. En aksjonær kan dermed kke være skker på at man får benyttet skjermngsfradraget 5 fullt ut. Basert på hstorske 4 Dersom kaptalavkastnngen er lavere enn skjermngsrenten, slk at skjermngsfradraget kke benyttes fullt ut, er det mulg å fremskrve ubenyttet skjermng. 5 For det første gs det kke skjermngsfradrag for realserte tap dersom dsse tapene kke kan trekkes fra eller regnes mot utbytte og gevnster andre steder. Dersom et selskap går konkurs har nvestoren kke mulghet tl å vdereføre det ubenyttede skjermngsfradraget. Dette gjelder kke dersom nvestoren eer selskapet gjennom et holdngselskap ettersom hun da kan føre tap ett selskap mot gevnster andre steder. For å unngå dette problemet kreves det derfor at nvestoren har en bredere portefølje av nvesternger som er organsert et holdngselskap. For det andre er den statlg fastsatte skjermngsrenten kke nødvendgvs på nvå med det som oppfattes som en rskofr plasserng blant nvestorer. Under dagens system settes skjermngsrenten lk renta på tremåneders Menon Busness Economcs 15 RAPPORT