Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode Mål for en time i perioden Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål - Hvordan skal jeg sikre elevenes forståelse av målet? Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Eleven skal kunne forstå innholdet i en lest tekst (Eleven skal vite hvordan en setning markeres i en tekst) Ved oppstart av timen: Beskrive målene og foreta en grundig gjennomgang av temaet. Hva skal de lære denne timen? Forklare, svare på spørsmål, vise konkret, refleksjon og samtale rundt tema. Vurderingskriterier - Hva blir eleven vurdert ut i fra? Kjennetegn på måloppnåelse - En beskrivelse av kvaliteten på Eleven blir vurdert ut fra innsats, fremskritt og mestring. Steg for steg. Du har kommet langt: Eleven kan skrive og lese lengre ord, som ikke må være lydrette. Eleven kan 1
det eleven mestrer i forhold til målformuleringen. lese og forstå bøker med lengre og varierte setninger. Du er på god vei: Eleven kan skrive og lese lydrette to- og trelydsord. Eleven kan lese store og små trykte bokstaver. Eleven kan lese og forstå bøker med korte og enkle setninger. Du er i gang: Eleven kan skrive og lese lydrette to og trelydsord. Eleven kan lese store og små trykte bokstaver. Eleven kan lese og forstå svært enkle bøker med bildestøtte. Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene - Hvordan skal jeg involvere elevene? Elevaktivitet/læringsaktivitet - Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring? Samtale om: Hva synes du er lett/vanskelig, hva skal til for at du skal mestre, hva kan du, hva må du øve mer på. Hvorfor er det viktig å lære å lese? Hvordan kan du vise meg at du kan dette? Hva kan jeg som lærer gjøre for at du skal mestre? Elevene viser gjennom repetert lesing hvor bra de leser og hvor god leseforståelse de har. Fra februar innføres en periode på ca 1 mnd hvor hver elev får sin egen mappe med tilpasset lesebok (Damms leseunivers) og informasjon til hjemmet. Repetert lesing foregår ved at eleven leser en kort enkel tekst flere ganger til de oppnår en avtalt nøyaktighet og hastighet. Elevene motiveres ved at de er med på å sette mål. Deretter leser de en ny tekst på samme måte. Tiden for hver treningsøkt bør ikke være mer enn ca. 15 minutter, inkludert tilbakemelding. Repetert lesing virker best når metoden brukes daglig over lengre tid. Det kan skje både hjemme og på skolen. 2
Repetert lesing kan være ledet eller assistert. Da leser eleven sammen med en voksen eller en bedre leser. Elevens vurdering - Hvordan kan jeg involvere elevene i egen læringsprosess? Elevene kommer umiddelbart med en egenvurdering i fht. hvordan de synes den repeterte lesingen fungerer etter at de har gjort seg kjent med boka si første gang. De vil får utdelt et skjema med tre vurderingsalternativer hvor de krysser av på det de opplever som riktig for seg. (Se vedlegg) De får også et skjema hvor eleven, foreldre og lærer skriver kommentarer for hver uke/bok. (Se vedlegg) I løpet av uka vil kommentarene og opplevelsen av den valgte boka evalueres og sammen med eleven velges ny bok for kommende uke. Noen vil velge å bli værende på samme nivå, noen synes kanskje den var for vanskelig og vil gå ned, mens de fleste vil oppleve at de ønsker å gå et nivå opp. Elevene vil også bli involvert i egen læringsprosess ved å ta tiden på seg selv undre lesing av boka. Dette kan virke motiverende på eleven og han/hun vil se tydelige tegn på forbedring. Formativ lærervurdering - Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes? Viktige spørsmål å ha med seg: - Hva skal jeg gjøre for å hjelpe elevene på veien mot kompetansemålet? - Hvordan skal jeg gi tilbakemeldinger som forteller elevene om kvaliteten på I løpet av perioden vil elevene få en samtale hvor vi snakker om hva de mestrer så langt og hva som forventes videre. (Elevsamtale) Underveis under opplegget med repetert lesing vil elevene få raske tilbakemeldinger om hva de får til og hva det neste de må mestre er. (Underveisvurdering) For å hjelpe elevene videre vil jeg bidra til at alle føler at de er på et nivå de føler at de mestrer, samtidig som de har noe å strekke seg mot. 3
arbeidet eller prestasjonen? - Hvordan skal jeg gi elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? Summativ lærervurdering - Hvordan skal jeg kommunisere vurderingen til eleven og eventuelt foresatte? - Hva skal jeg gjøre for å fokusere på læring, progresjon og fremgang? (Få summative vurderingsformer til å brukes som vurdering FOR læring) Evaluering av planleggingen og utprøvingen Evaluering av vurderingsbidraget - Hva fungerte bra? Bruke lek og lystbetonte øvelser. Rose og gi raske positive tilbakemeldinger. Sammen repetere innholdet og fremgangsmåten i repetert lesing. Elevene deltar i utviklingssamtalen på våren hvor progresjon og mestring i fht repetert lesing tas opp. Elevene sier noe om hva de har lært og hva de ønsker å bli bedre på. Foreldrenes oppfatning av opplegget skal komme frem på samtalen. Det fylles ut med kommentarer fra lærer som bekrefter og tilføyer, med fokus på det som eleven får til og hva han kan få til videre fremover, alene og evnt. med litt hjelp. Konkretisering Målet med leseopplegget var at eleven skulle: Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse. Eleven skal kunne forstå innholdet i en lest tekst. (Målet for en enkelt time som i utgangspunktet var å vite hvordan en setning ble markert i en tekst, ble ikke vektlagt). - Det viste seg at arbeidet som skulle gå over fire uker ble utvidet med ytterlige fire uker. Det viste seg at både elever, foreldre og lærere var svært positive til denne formen for leseopplæring. Den virket motiverende, 4
engasjerende, gledesfylt og utviklende. - Det fungerte også godt fordi elevene var svært delaktige i prosessen, både før og under. De har vært aktive i fht. vurderingskriteriene. De har satt ord på hva de synes var lett, vanskelig, hvordan de best lærer å lese, hva de må øve på og hvorfor det er viktig å lære seg å lese. - Vurderingsskjemaene brukes kontinuerlig av både elever, foreldre og lærere. Disse bidrar til motivasjon, selvinnsikt og oppmerksomhet i fht egen utvikling. - Vi har som lærere i stor grad klart å følge opp lesingen på skolen. De har vært ute i grupper eller en og en hvor de har lest hele, eller deler av ukens bok. Da har vi kunnet knytte kommentarer til det vi hører og vi har kunnet komme med muntlige tilbakemeldinger og hatt samtaler med den enkelte rundt opplevelsen av boka mm. - Elevene har også fått lest på skolen ved å lese høyt for hverandre. En har lyttet og gjengitt innholdet og en har lest, så har de byttet på. Morsomt å se hvor engasjerte alle var til dette. - Foreldre har både på foreldremøtet og i utviklingssamtaler kommet med positive tilbakemeldinger. En far sa at de lesestundene han hadde med sønnen var helt spesielle. - I elevsamtaler og i utv.samtaler hvor eleven var med ble leseopplegget tatt opp. Flere av elevene sier det er blitt mer gøy å lese, de er blitt bedre og flere sier at de ønsker å bli 5
- Hva var utfordrende? - Hva kunne vært gjort annerledes? enda bedre i lesing. - En bivirkning av opplegget er at relasjonene til den enkelte elev styrkes da det avsettes tid til samtale rundt og erfaringer om ukas bok. - Det er ingenting som er spesielt utfordrende med denne typen opplegg. Det krever god planlegging og avsetting av tid, klarer man det, driver prosjektet seg selv, mye takket være foreldrenes og elevenes innsats hjemme. - Det ble introdusert to ulike vurderingsskjemaer. Det siste ble det vi valgte å bruke etter en vurdering av hva vi syntes fungerte best for alle. Utvikling av egen praksis Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom arbeidet med dette vurderingsbidraget til å utvikle egen undervisningspraksis? Ved å ta i bruk maler som denne vil man være sikret en god gjennomføring av både planleggingsfase, utøvingsfasen og evalueringsfasen. Man blir mer bevisst i fht. mål, kriterier og vurderingsformer. 6