KOMMUNEREFORMA Har hovudmåla i kommunereforma noko å gjere med helse- og omsorgstenestene? v/prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad 24. sept. 2015 23.09.2015 1
KOMMUNEREFORMA Innhald Bakgrunn, hovudmål og prosess Møre og Romsdal Sektorområdet helse- og omsorg 23.09.2015 2
KOMMUNEREFORMA Bakgrunn, hovudmål og prosess 23.09.2015 3
1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 23.09.2015 4
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Kommuneprp. 2015 Fleirtalet i Stortinget (om kommunereforma): understrekar at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar innan fristen våren 2016 at det er eit utgreiingsansvar for alle kommunar. Kommunen skal leggje opp til prosessar for å skape eigarskap og engasjement både politisk og internt hjå sine arbeidstakarar. Innbyggjarane skal høyrast anten gjennom folkerøysting, 23.09.2015 høyringsmøter eller spørjeundersøkingar 5
Stortingets sitt oppdrag til kommunane Kommuneprp. 2016 Kommunane skal gjere vedtak innan fristen 1. juli 2016 Enkeltkommunar skal ikkje stanse endringar som er ønska og hensiktsmessige ut i frå regionale og nasjonale omsyn Ved samanslåing av kommunar gjev staten kompensasjon for eingongskostnadar som er direkte knytt til samanslåinga. I ein overgangsperiode på 20 år gjev staten også kompensasjon for tap av framtidige statlege tilskot 23.09.2015 6
Stortinget sitt oppdrag til Fylkesmannen Legge til rette slik at kommunane kjem i gong med arbeidet med kommunereforma og avsluttar prosessane innan 1. juli 2016. Vurdere heilheita i regionen og gje tilråding til KMD hausten 2016 Vedtak 9. juni 2015: «Stortinget ber om at fylkesmennene kjem med si tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016» 23.09.2015 7
Organisering av arbeidet Kommunane Vedtak om organisering og milepælsplan innan 31. des. 2014 Stort sett prosjektorganisert Formannskap og kommunestyret sentral regionråda involvert Skjønnsmidlar Kontaktpersonar Fylkesmannen Styringsgruppe med prosjektansvarleg Prosjektgruppe med prosjektleiar Prosjektmedarbeidar for ungdom 20% stilling Intern og ekstern referansegruppe 23.09.2015 8
Prosessen frametter Fase 1: Oppstartsfase 2014 Fase 2: Utgreiingsfase fram til 31.des. 2015 Fase 3: Vedtak innan 1. juli 2016 Tilråding: Samla tilråding sendast KMD hausten 2016 Vedtak: Vedtak Stortinget innan 1. juli 2017 Nye kommunar: 1. jan. 2020 23.09.2015 9
Kommunereform- mål Gode og likeverdig tenester Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Kommunestrukturen i Møre og Romsdal tilfredsstiller ikkje kriteriene som er lagt til grunn i Stortingsvedtaket 23.09.2015 10
Ekspertutvalet Kommunane bør ha minst 15 000 til 20 000 innbyggjarar for å sikre god oppgåveløysing Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområde Staten bør redusera detaljstyringa, og ordningar for politisk deltaking bør vidareutviklast for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer 23.09.2015 11
Eksempelområde Ekspertutvalet valte følgande eksempelområde innan tenesteproduksjon/utøving av mynde Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidlar Barnevern Arbeidsmarknadstiltak Vidaregåande opplæring 23.09.2015 12
Kriterier for kommunane Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Høy politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet 23.09.2015 13
Nokon konklusjonar Nærleik til pasienten De ulike kommunale helse- og omsorgstenester er avhengig av kvarandre men henger ofte ikkje sammen Grensen mellom kommunale- og spesialisthelsetenester er uklare Fordeling av ansvar og oppgåver varierer mellom forvaltningsnivåa i ulike deler av landet Meire ansvar kan overførast til kommunar av en viss størrelse Kompetanse krevjast Forslag om pilot av moglege modeller 23.09.2015 14
Er hovudmåla i kommunereforma relevant som mål for utvikling av kommunane? Gode og likeverdig tenester Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati 23.09.2015 15
Møre og Romsdal 23.09.2015 16
Utfordringar i Møre og Romsdal? 23.09.2015 17
Ålesund 85 265 Molde 56 553 Kristiansund 32 898 Ulstein 24 459 Ørsta/Volda 19 283 Surnadal 9 594 Rauma 7 421 Sunndal 7 205 Norddal/ Stranda 6 349 Aure 3 570 Vanylven 3 336 Smøla 2 180 Sandøy 1 291 259 404 23.09.2015 18
Bostedskommune Største kommune utpendling Utpendling til denne kommune i prosent av arbeidsstyrken 1511 Vanylven Ulstein 3,1 % 1514 Sande Herøy 8,9 % 1515 Herøy Ulstein 11,9 % 1516 Ulstein Hareid 8,3 % 1517 Hareid Ulstein 28,5 % 1519 Volda Ørsta 17,5 % 1520 Ørsta Volda 17,8 % 1523 Ørskog Ålesund 22,3 % 1524 Norddal Stranda 5,7 % 1525 Stranda Sykkulven 4,5 % 1526 Stordal Ålesund 9,6 % 1528 Sykkylven Ålesund 7,8 % 1529 Skodje Ålesund 38,3 % 1531 Sula Ålesund 42,3 % 1532 Giske Ålesund 36,2 % 1534 Haram Ålesund 14,9 % 1535 Vestnes Molde 8,5 % 1539 Rauma Molde 7,3 % 1543 Nesset Molde 20,9 % 1545 Midsund Molde 15,3 % 1546 Sandøy Ålesund 2,6 % 1547 Aukra Molde 26,4 % 1548 Fræna Molde 29,7 % 1551 Eide Molde 21,0 % 1554 Averøy Kristiansund 18,5 % 1557 Gjemnes Molde 26,3 % 1560 Tingvoll Kristiansund 13,8 % 1563 Sunndal Molde 2,1 % 1566 Surnadal Sunndal 3,7 % 1567 Rindal Surnadal 16,2 % 1571 Halsa Surnadal 11,3 % 1573 Smøla Kristiansund 5,3 % 1576 Aure Kristiansund 7,1 % I «Ekspertutvalget» sin sluttrapport heter det bla.: «Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne.» 23.09.2015 19
Interkommunalt samarbeid Tal på fylkesdekkjande samarbeidsordningar Region Antall kommuner Antall ordninger Romsdal 8 63 45 Nordmøre 10 58 39 Sunnmøre 18 96 37 SUM 36 217 39 I tillegg kjem 38 fylkesovergripande samarbeidsordningar TIL SAMAN 255 Veid snitt pr. kommune Kommentarar Dagens samarbeid er størst i Romsdal Molde har flest interkommunale samarbeid, tett følgt av Fræna, Eide, Ålesund og Kristiansund Sykkylven, Stranda, Vanylven og Smøla har minst samarbeid. Fellestrekk her er at de er knytt til perifer geografisk posisjon, og til dels store avstandar til regionale sentra 23.09.2015 20
Samarbeid framover Reforma skal legge til rette for at alle kommunar skal kunne løyse sine lovpålagte oppgåver sjølv Viktige spørsmål i det vidare arbeidet Kva for interkommunale samarbeidsordningar kan fortsette? Avviklast? Uansett må nye avtalar gjerast i ny kommune Utgreiing av lovheimel for pålegg om interkommunalt samarbeid Pålegge interkommunalt samarbeid Utgreie og belyse andre vilkår enn geografiske avstandar Forslag våren 2017 23.09.2015 21
23.09.2015 22
25,0 % 1986 2015 Folketalsutvikling etter kommunestørrelse 21,1 % 20,0 % 15,0 % 11,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -2 500 2501-5 000 5 001-10 000 10 000 + -5,0 % -2,7 % -10,0 % -9,9 % -15,0 % Referansetidspunkt 2014 23.09.2015 23
100,0 % 1986 2015 Del befolking etter kommunestørrelse 90,0 % 80,0 % 37,5 % 40,8 % 42,7 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 10 000 + 5 001-10 000 40,0 % 40,8 % 40,8 % 40,7 % 2 501-5 000-2 500 30,0 % 20,0 % 10,0 % 14,9 % 13,0 % 11,8 % 0,0 % 6,8 % 5,4 % 4,8 % 1986 2014 2040 23.09.2015 Referansetidspunkt 24 2014
Framskriving folketal 2040 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % -2 500 2 501-5 000 5 001-10 000 10 000 + 10,0 % 5,0 % 0,0 % 23.09.2015 Referansetidspunkt 25 2014
12,0 % 10,0 % Møre og Romsdal Kommunalt tilsette i høve til folketal - kommunestørrelse 10,0 % 8,0 % 8,9 % 8,4 % 7,3 % 6,0 % 6,6 % 6,8 % 6,7 % 6,2 % 2005 2014 4,0 % 2,0 % 0,0 % 23.09.2015 26-2 500 2 501-5 000 5 001-10 000 10 000
2015 40 Endring arbeidsstyrke 12,0 % 10,0 % 9,9 % 8,0 % 6,0 % 5,9 % -2500 4,0 % 2 501-5 000 5 001-10 000 10000 2,0 % 0,0 % -2,0 % -1,8 % -0,7 % -4,0 % 23.09.2015 27
Kva meiner du er dei største utfordringane for Møre og Romsdal? 23.09.2015 28
Sektorområdet innan helse- og omsorg 23.09.2015 29
Kor mykje interkommunalt samarbeid i helse, sosial og omsorg? Grov sektorfordeling Fin sektorinndeling Teknisk Natur, Kultur og næring Undervisning Helse, sosial og omsorg Administrasjon Sosialtenester Helse- og omsorgstenester 23.09.2015 30
LEIING KOMPETANSE FAGMILJØ 23.09.2015 31
Berekraftig fagmiljø, leiing og kompetanse Utfordringsbilete Kompleksitet i helse- og omsorgstenesta Kva er våre endringsdrivarar? Kva skal vi gjera mindre av og meir av? Korleis vil ny teknologi påverke behov Nye behandlingsmetodar Eigenmeistring kvardagsrehabilitering Frivillig innsats Stadig eldre befolkning og fleire eldre endring av helsetilstand Sjukdomsbiletet endrar seg stadig krev anna innsats og koordinering 23.09.2015 32
Berekraftig kva har dette med kommunereforma å gjere? Det vil i tida framover bli krevjande å skaffe tilstrekkeleg arbeidskraft Utan innovasjon og nytenking vil tilstrekkeleg og riktig kompetanse verte største utfordringa i framtida kanskje vi må nytte anna kompetanse å tørre å utfordre det tradisjonelle Vi kan ikkje gjere meir av det same som ikkje har hatt effekt. Vi må utfordra etablerte metodar og tiltak Meir forsking fleire pilotar - kva verkar? Ekspertutvalet konkluderer med at for å møte desse utfordringane må kommunane fornya seg - skape store nok fagmiljø og sjå på organisering og leiing av tenestene 23.09.2015 33
Involvering Fleire kommunar har gode erfaringar med å involvere i kommunesamanslåingsprosessar, eks. frå eige fylke Tilsette Tillitsvalte Innbyggarar Lag Organisasjonar Samt næringsliv tidlig i prosessen Kommunane har no ei unik moglegheit å sjå på eiga framtid og utvikling Viktig å få fram fakta god informasjon De tilsette i kommunane er ein viktig ressurs som kommunane er tent med å involvere så tidlig som mulig 23.09.2015 34
Kva er viktig for deg å bringe inn i dei pågåande prosessane i kommunen frå ditt fagområde? 23.09.2015 35
23.09.2015 36 TAKK FOR MEG OG LYKKE TIL MED UTVIKLINGSARBEIDET