Kommunebilde 2014 Valdres

Kommunebilde 2014 Valdres www.fylkesmannen.no/oppland

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Overordnet 5 2.1 Befolkningsdata 5 2.1.1 Nasjonale føringer 5 2.1.2 Befolkningssammensetning 5 2.1.3 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting 6 2.1.4 Befolkningsutvikling totalt 6 2.1.5 Pendling 7 2.1.6 Folkestyre og demokrati 8 2.1.7 Utfordringer i regionen 9 2.2 Økonomi 9 2.2.1 Nasjonale føringer 9 2.2.2 Økonomisk status i regionen 9 2.2.3 Utfordringer i regionen 14 2.3 Plan 14 2.3.1 Nasjonale forventninger 14 2.3.2 Status for planarbeidet i fylket og i regionen 15 2.3.3 Utfordringer og forventninger til planarbeidet i regionen 22 2.4 Samfunnssikkerhet 26 2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen 26 2.4.2 Kommunal beredskapsplan 29 2.3.4. Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap) 32 2.5 Klima 36 2.5.1 Klima- og energiplaner 36 2.5.2 Klimagassutslipp 37 2.5.3 Klimatilpasning 38 3 Tjenesteyting 40 3.1 Barnehage og grunnskole 40 3.1.1 Innledning Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.1.2 Kompetanse 43 3.1.3 Tidlig innsats 49 3.1.4 «Resultater» 53 3.2 Folkehelse 59 3.2.1 Nasjonale føringer 59 3.2.2 Folkehelse og status i Oppland og regionen 60 3.3 Helse og omsorg Samhandlingsreformen 62

3.3.1 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 63 3.3.2 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem 64 3.3.3 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 67 3.3.4 Kompetanseløftet 2015 68 3.3.5 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Region Valdres 69 3.3.6 Omsorgslønn 70 3.4 Sosiale tjenester 72 3.4.1 Økonomisk stønad sosialhjelp 72 3.4.2 Bemanning i sosialtjenesten 73 3.4.3 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) 74 3.5 Barnevern 77 3.5.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet 77 3.5.2 Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen 78 3.6 Tilsyn helse og sosial 82 4 Kommunen som samfunnsaktør 86 4.1 Miljø 86 4.1.1 Kommunen som miljømyndighet 86 4.1.2 Biologisk mangfold 89 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning 92 4.1.4 Avfall og gjenvinning 96 4.1.5 Verneområder 99 4.1.6 Rovviltforvaltning 100 4.2 Landbruk 106 4.2.1 Nasjonale føringer og politikk 106 4.2.2 Status i regionen 106 4.2.3 Utfordringer i regionen 119 4.2.4 Forventninger til regionen 120 4.2.5 Nasjonale føringer og politikk 121

1 Innledning Dette er den tiende utgaven av kommunebilder fra Fylkesmannen i Oppland. Den må selvsagt ses i lys av kommunereformen og kan brukes som et element i kommunenes arbeid med denne. Flertallet på Stortinget vedtok mål for en kommunereform 18. juni i 2014. Gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styrt lokaldemokrati og flere oppgaver til større kommuner. Fylkesmannen har i sommer fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for kommunereformen, og etter gjennomført prosesser i kommunene foreta en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Alle kommuner skal fram mot 2017 gjennomføre analyser knyttet til målene for kommunereformen, og Fylkesmannen vil samarbeide nært med KS og kommunene slik at disse prosessene blir gode og bidrar til vekst og utvikling i Oppland. Jeg håper kommunebildene kan være et godt faktagrunnlag til nytte i analysearbeidet. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede dokumentet i dialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har lagt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ti år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av samarbeidet med oss. Oppland har mange sterke sider og muligheter. Endring og omstilling må bidra til å videreutvikle fylket vårt slik at vi er attraktive for bosetning, næringsutvikling og framtidige talenter. God lesing! Kristin Hille Valla

2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata 2.1.1 Nasjonale føringer Kommunene tilpasser de kommunale tjenester til endringer i befolkningens sammensetning og størrelse Kommuneøkonomien tilpasses demografiske endringer Det forventes at kommunene arbeider kontinuerlig med utviklings- og omstillingsarbeid for å kunne yte gode og likeverdige tjenester 2.1.2 Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. (Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene i Valdres har lavere andel i aldersgruppen 0-24 år enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Etnedal har lavest andel i denne aldersgruppen. Lavest andel i aldersgruppen 25-66 år har Sør-Aurdal, som ligger godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Høyest andel i den gruppen har Nor-Aurdal, som ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Alle kommunene har høyere andel i den eldste aldersgruppen (67 år og over) enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene, bortsett fra Nord- Aurdal, har også høyere andel enn fylkesgjennomsnittet. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldersgruppene.

2.1.3 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. (Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene i Valdres hadde fødselsunderskudd(flere døde enn fødte) i 2013. Likevel hadde fire av kommunene befolkningsvekst fordi det var netto innflytting som mer enn oppveide fødselsunderskuddet. Sør-Aurdal og Vestre Slidre hadde befolkningsreduksjon i 2013. i disse kommunene var det både fødselsunderskudd og netto utflytting. Størst relativ befolkningsvekst hadde Etnedal. Oppland totalt hadde også fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av netto innflytting. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og netto innflytting. 2.1.4 Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Når den kommunale virksomheten planlegges framover, er det viktig å lage prognoser for folketallsutviklingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til 2040. Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for framskrivninger. Tallene her er vist bare som en illustrasjon og må ikke brukes uten å sjekke hvilke alternativ for befolkningsframskrivning som er mest realistisk. Tall for inn- og utflytting vil være svært usikre så langt fram i tid. Nord-Aurdal og Øystre Slidre hadde befolkningsvekst i perioden 1980-2014. De andre fire kommunene hadde befolkningsreduksjon i samme perioden. Den valgte prognosen (middels) viser økt befolkning i alle kommunene fram mot 2040. Dette framskrivningsalternativet synes noe urealistisk, når man ser på utviklingen de siste åra. Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Andelen personer i skolealder (6-19 år) vil reduseres noe i de fleste kommunene i regionen.

(Kilde: krd.dep.no) Kommunene oppfordres til å studere tallene for egen kommune, og lage sin egen prognose basert på en vurdering av alternative forutsetninger. Tallene for hver kommune finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunedata/kommunedata 2.1.5 Pendling Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. Ved vurdering av bosted vil det også være interessant å se på muligheter for arbeid i nærliggende kommuner. Kommuner med regionsenterfunksjon vil ofte tiltrekke seg arbeidskraft også fra omkringliggende kommuner. I kartet under er vist nivået på pendling i alle kommunene i Oppland.

Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen, 2013 (SSB/KOSTRA) 2.1.6 Folkestyre og demokrati Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Valgdeltakelse Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere. (Deltakelse ved valg i %, Statistikkbanken i SSB) 90 80 70 60 50 40 30 20 Kommunevalg 2011 Sortingsvalget 2013 10 0 Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5%, en økning på 2,8% fra 2007. 11 kommuner i Oppland lå høyere enn landsgjennomsnittet i 2011, blant annet Sør-Aurdal, Vestre Slidre og Vang.

2.1.7 Utfordringer i regionen Aldrende befolkning (andelen over 80 år vil øke mest) Andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder vil reduseres Gjennomføring av nødvendige omstillingsprosesser for tilpasning av tjenestene til endringer i befolkningens alderssammensetning Under 40% andel kvinner i alle kommunestyrer unntatt Vang Videreutvikle fagmiljøer knytt til regionens nasjonale fortrinn 2.2 Økonomi 2.2.1 Nasjonale føringer Regjeringen ønsker «robuste» kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere Gode og likeverdige kommunale tjenester (god dekningsgrad og god kvalitet) God økonomistyring og effektiv drift Stabile og forutsigbare økonomiske rammer Bærekraftig kommuneøkonomi (netto driftsresultat som utgjør minst 3 % av driftsinntektene) 2.2.2 Økonomisk status i regionen Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle Valdres-kommunene inntektsnivå på eller over landsgjennomsnittet, og over fylkesgjennomsnittet. Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Landet 101 107 100 104 102 123 99 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S 2013-2014) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Når vi ser bort fra disse lokale inntektene lå alle kommunene i regionen, bortsett fra Nord-Aurdal, over fylkesgjennomsnittet. Fire av kommunene lå fortsatt på eller over landsgjennomsnittet. Nord-Aurdal hadde lavest inntektsnivå i 2013. Kommunene i Valdres har derfor gode muligheter til å yte gode og likeverdige tjenester i fht gjennomsnittet av kommuner. Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Landet 100 104 95 100 99 104 97 100

Tabell: Korrigerte totale frie inntekter, ekskl eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S 2013-2014) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. I tabellen er vist disponering av frie inntekter. 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre EAKUO Landet uten Oslo 0540 Sør- 0541 0542 Nord- EKA05 Prioritering 2013 Aurdal Etnedal Aurdal 0545 Vang Oppland Netto driftsutgifter, kr til barnehage pr innbygger 1-5 år 95 529 120 652 101 545 122 664 115 226 124 542 114 788 118 852 til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 129 547 133 310 85 832 122 496 128 930 170 308 108 880 98 916 til kommunehelsetjenesten pr. innbygger 3 037 3 771 2 423 3 417 2 679 4 954 2 483 2 160 til pleie- og omsorgtjenesten pr. innbygger 23 509 25 440 19 345 17 757 18 255 33 741 17 880 15 561 til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 565 3 305 2 874 3 702 1 673 1 338 2 645 2 975 til barnevern pr innbygger 0-17 år 5 235 6 650 6 958 9 661 4 688 6 910 7 853 7 194 til administrasjon og styring pr. innbygger 5 475 7 419 4 291 6 616 6 871 9 297 4 269 4 036 (Kilde: ssb.no/kostra) Det er ganske store variasjoner mellom kommunene i regionen i prioritering av de frie inntektene. Alle kommunene bruker mer til kommunehelsetjeneste, pleie- og omsorgstjeneste og administrasjon og styring, Vang bruker over dobbelt så mye til administrasjon og styring pr innbygger som både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vestre Slidre bruker 2 500 kr mer pr barn(0-17 år) til barnevern enn landsgjennomsnittet. Også innen grunnskolen bruker alle, bortsett fra Nor-Aurdal, mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. På de andre tjenesteområdene ligger noen over og noen under gjennomsnittstallene. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene over viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker på ulike tjenesteområder.

(Kilde: ssb.no/kostra) 0540 Sør- Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord- Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Enhetskostnader 2013 0545 Vang Brutto driftsutgifter, kr pr barn i kommunal barnehage 129 608 156 394 144 434 151 302 156 025 159 987 156 039 162 216 pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) 127 159 127 334 88 532 136 877 122 520 169 475 110 581 100 288 pr kommunal plass i pleie- og omsorgsinstitusjon 746 627 975 091 726 641 Tall mangler 767 326 1 048 147 965 009 967 230 pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 295 502 295 299 415 309 284 375 308 170 415 062 346 612 370 072 pr barn til barnevern (244, 251 og 252) 86 345 129 929 164 466 187 914 119 622 108 250 179 483 176 646 pr. sosialhjelpsmottaker 53 378 54 800 51 244 71 671 68 244 44 900 Tall mangler 83 696 pr. km kommunal vei og gate 63 688 87 467 90 824 86 407 139 385 97 222 112 155 120 936 Bortsett fra Vang og Etnedal, har alle kommunene lavere enhetskostnader til barnehage enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til grunnskole ligger enhetskostnadene over både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommuner, bortsett fra Nord-Aurdal. Enhetskostnaden pr sosialhjelpsmottaker er lavere enn landsgjennomsnittet i alle kommunene. Vang bruker 70 % mer pr elev i grunnskolen enn landsgjennomsnittet. Vang har høyest enhetskostnader på flere av de tunge tjenesteområdene. Er det strukturelle forskjeller, kvalitet eller produktivitet so gjør utslaget? Dekningsgrader Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Både Skjåk og Lom hadde netto driftsresultat over anbefalt nivå i 2013. Alle Valdres-kommunene, bortsett fra Vestre Slidre, hadde netto driftsresultat godt over 3 % av driftsinntektene i 2013. Vestre Slidre hadde også positivt netto driftsresultat, men det var på 1,2 % av driftsinntektene. Etnedal hadde høyest netto driftsresultat, på 9,6 % av driftsinntektene. Fire av kommunene i regionen hadde bedre resultat i 2013 enn i 2012, og to hadde dårligere resultat i 2013 enn i 2012. I gjennomsnitt for Oppland og landet ble resultatet dårligere i 2013 enn i 2012. Mens gjennomsnittet i Oppland de to foregående årene har vært bedre enn landsgjennomsnittet, ble dette snudd i 2013.

(Kilde: ssb.no/kostra) Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen av kommunene i Valdres har merforbruk som skal dekkes inn. Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal føres i driftsregnskapet og dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan i de tilfellene bli en ekstra belastning for kommunen. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen.

(Kilde: ssb.no/kostra) Alle kommunene, bortsett fra Sør-Aurdal har lavere andel av driftsinntektene bundet opp til finans- og avdrag. Etnedal, Øystre Slidre og Vang lå også under fylkesgjennomsnittet. Vang hadde netto inntekt av finans og avdrag og har hatt det i fler år. Alle, bortsett fra Vang, har økt sin andel fra 2012 til 2013. Mens finans- og avdragsutgiftene har økt fra 2012 til 2013 for Oppland i gjennomsnitt, har landsgjennomsnittet gått litt ned i samme periode. At en del av driftsinntektene er løpende disponert til finans- og avdragsutgifter reduserer den økonomiske handlefriheten. Dersom kommunene begrenser nye låneopptak vil den økonomiske handlefriheten øke. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Alle kommunene, bortsett fra Sør- Aurdal, har større disposisjonsfond enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Sør-Aurdal har større fond enn landsgjennomsnittet, men litt lavere enn fylkesgjennomsnittet. Øystre Slidre har størst disposisjonsfond, som utgjør over 20 % av driftsinntektene. Nord-Aurdal har også fond på ca. 20 % av driftsinntektene.

(Kilde: ssb.no/kostra) 2.2.3 Utfordringer i regionen Nord-Aurdal har lavt inntektsnivå hvis vi ser bort fra lokale inntekter. Sør-Aurdal og Nord-Aurdal har en forholdsvis stor belastning av finans og avdrag. Det begrenser den økonomiske handlefriheten. Vestre Slidre har lavt netto driftsresultat. For å øke den økonomiske handlefriheten er det viktig å få til en bedre tilpasning mellom løpende inntekter og løpende utgifter. Sør-Aurdal har forholdsvis lavt disposisjonsfond, som begrenser handlefriheten. 2.3 Plan 2.3.1 Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble fastsatt i 2011 og tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven som er innrettet mot å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet, og gjelder sammen med de andre virkemidlene. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Dokumentet har en innledning med viktige utviklingstrekk. Disse danner grunnlag for konkrete forventninger innenfor ulike tema som ikke er prioritert i forhold til hverandre: Klima og energi

By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Tidligere vedtatte fylkesdelplaner og nye regionale planer bygger på de nasjonale forventningene og er retningsgivende for kommunenes planlegging. Kommunereformen gir føringer for hvilke utredningsoppgaver kommunene skal prioritere i tiden fram mot høsten 2015 og sommeren 2016. Utredningene med vedtak vil danne grunnlag for planstrategiarbeidene som etter plan- og bygningsloven skal være på plass innen utgangen av 2016. Erfaring fra planarbeid og utfordringer knyttet til oppfølging av nasjonale forventninger er viktig å ta med seg i kommunestrukturvurderingene. 2.3.2 Status for planarbeidet i fylket og i regionen Generelt om regional planlegging og interkommunalt samarbeid i fylket Det er vedtatt flere regionale planer etter at de nasjonale forventningene forelå og mange nye er under utarbeiding. Bare en plan er geografisk avgrenset til en av fylkets nåværende regioner, nemlig regional plan for Hadeland. Det foregår imidlertid svært mange interkommunale samarbeid i fylket, noe som bl.a. går fram av gjeldende kommunale planstrategier. Utredninger og analyser som ligger til grunn for en del av disse samarbeidene kan være viktige utgangspunkt for kommunereformarbeidet. Regionene med unntak av Valdres og Hadeland er med i «Utviklingsprogram for byregioner». Programmet er rettet mot de som ikke deltar i Framtidens byer, dvs. små og mellomstore byregioner. Hver byregion skal på bakgrunn av en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, utarbeide lokalt forankrete strategier og tiltak for å styrke den regionale vekstkraften. Arbeidet forutsettes forankret i kommunens ordinære planarbeid. Programmet er ikke en del av kommunereformprosessen, men mange av deltakerkommunene ser disse prosessene i sammenheng. Generelt om kommunal planlegging i fylket Planleggingen i fylket preges fortsatt av at plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, planprosessene er dermed mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg i 2012. Da utarbeidet alle fylkets kommuner første generasjons planstrategier, og var med dette i særklasse i landet sammen med kommunene i Akershus og Sogn og Fjordane. I 2013 var planarbeidet tilbake til det normale, med omtrent samme type og mengde plansaker som i 2011. Fylkesmannen uttalte seg til 388 plansaker, fordelt på 46 kommune(del)planer, 330 reguleringsplaner og 12 andre plansaker. Fylkesmannen uttalte seg til 270 dispensasjonssaker, en liten nedgang sett i forhold til de to foregående årene. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i 2014. I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder blir www.planoppland.no revidert i samarbeid med representanter fra

kommunene. Fylkesmannen viser også til www.planlegging.no og www.miljokommune.no som nyttige veiledningssider. Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter egen kvalitetssikring og før utlegging til første offentlige ettersyn, anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter. Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal har samfunnsdeler som er vedtatt i 2008 eller senere. Øystre og Vestre Slidre, samt Vang har eldre samfunnsdeler, men alle revideres nå. Sør- Aurdal og Etnedal har relativt nye arealdeler, mens de andre fire kommunenes arealdeler er over ti år gamle. Alle har påbegynt revisjonsarbeidet. Nord-Aurdal har hatt sin plan på fjerde gangs høring. Arbeidet har flytt ut i tid, særlig pga. innlegging av stadig nye byggeområder.

Reguleringsplaner Oversikten over antall reguleringsplaner Fylkesmannen har uttalt seg til i de ulike regionene de siste seks åra, viser at planaktiviteten er høy i fylket: I regionen er planmengden slik fordelt på kommunene: Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og høringsforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt. Oppstartvarsel og høring eller flere høringer av samme plan, er regnet som en plan. Reguleringsplanene som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene

kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Dårlig teknisk kvalitet og uklare reguleringsbestemmelser til en plan bidrar ikke til god medvirkning og gir rom for tolkningstvil ved gjennomføring av planen. Dette er tidkrevende for kommunen spesielt, men også for regionale og statlige myndigheter. Vi viser til veiledningssidene nevnt innledningsvis. Selv om det er høy planaktivitet i regionene er det få store konflikter som ender med innsigelse. I 2013 var det i Valdres spesielt planlegging av vegstrekningene som var konfliktfylte. Planlegging av veg er kompliserte og berører mange interesser. Fylkesmannen fremmet innsigelse til reguleringsplan for E16 Bagn-Bjørgo i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommuner og E16 Øye-Eidsbru i Vang kommune i 2013. Dispensasjoner Valdreskommunene bør være særlig oppmerksomme på dispensasjoner i strandsona langs vann og vassdrag, i stølsområder og i større sammenhengende naturområder bl.a. i høyfjellet. I tillegg må kommunene være oppmerksomme på at det er svært uheldig å endre reguleringsplaner gjennom mange dispensasjonssaker. Der en problemstilling kan gjelde mange eiendommer bør det vurderes hvorvidt det er mer hensiktsmessig med en endring av plan fremfor dispensasjon. Det er også viktig å vurdere om en sak kan danne mønster for andre saker, og dermed gi kommunen mindre spillerom senere. Fylkesmannen understreker at ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Hvis kommunens foreløpige vurdering ikke foreligger vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det hender dessverre også at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig. Antallet dispensasjonssaker har gått noe ned siden 2012 i de fleste Valdreskommunene, dette er positivt.