Kommunebilde 2013 Valdres

Transkript

1 Kommunebilde 2013 Valdres

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet Befolkningsdata Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutvikling totalt Økonomi Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status Plan Oppfølging av kommunale planstrategier Planarbeidet i regionen Nasjonale forventninger Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Kommunal beredskapsplan 23 3 Tjenesteyting Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Kvalitet gjennom god bemanning Kompetanseutvikling i barnehagen Kommunen som barnehagemyndighet Tidlig innsats Grunnskole Nasjonale prøver i lesing 5.og 9.trinn Spesialundervisning i grunnskolen Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Frafall i videregående skole Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Oppland fylkes utfordringer Folkehelse og status i Oppland Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Demenstilbudet i kommunene 49

4 3.4.5 Omsorgsplan Kompetanseløftet Sosiale tjenester Økonomisk stønad sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Barnevern Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Rapporteringer fra Valdresregionen 60 4 Kommunen som samfunnsaktør Miljø Kommunen som miljømyndighet Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning forurensning Avfall og gjenvinning Verneområder Rovviltforvaltning Landbruk Jordbruk Skogbruk Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur 84 5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling Barnehage og skole Helse-, sosial og barnevern Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen 90

5 1 Innledning Dette er den niende utgaven kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dokumentet er litt tynnere enn i fjor, og det kommer til kommunene langt tidligere på høsten enn det har gjort før. Det kommer dermed ut på et tidspunkt da kommunebudsjettene fortsatt er under arbeid. Vi har gjort det slik etter råd fra regionlederne og håper at nytteverdien av dokumentet dermed øker. Selve rammen for dokumentet er den samme, en sammenligning av hvordan kommunene i regionen leverer de lovpålagte tjenestene sett fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet, som i år har tatt utfordringen med å starte arbeidet allerede i sommerferien. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede elementet i dialogen mellom kommunen og Fylkesmannen i Oppland. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har langt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ni år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. «Kommunebildene» er også en sammenligning mellom kommuner som kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes det også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Til slutt: Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Embetet har en unik breddekompetanse og en lokalkunnskap ingen i offentlige kontorer i Oslo er i besittelse av. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av oss. Nå jakter vi derfor på en «fornyingspådriver» som kan være en nøkkelperson som skal bidra til at vi får realisert disse ambisjonene. Kommunebildene er også et verktøy som kan brukes i fornyingsarbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

6 2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. 120 Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ,4 20,8 16,1 17,1 16,9 17,3 16,6 13, ,5 52,3 55,3 54, , , ,2 26,9 28,6 28,4 29,2 28,5 29,5 31, Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord- Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0-24 år år 67 år og over 0545 Vang Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo Kilde: SSB.no/KOSTRA Alle kommunene i Valdres har lavere andel i aldersgruppen 0-24 år enn landsgjennomsnittet og høyere andel i aldersgruppen 67 år og over enn landsgjennomsnittet. Andelen i de yngste aldersgruppene har høyere vekt i kostnadsnøkkelen enn de eldste aldersgruppene Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Alle kommunene i Valdres, unntatt Øystre Slidre, negativ befolkningsutvikling i Alle kommunene hadde fødselsunderskudd. Sør-Aurdal og Etnedal hadde positiv flyttebalanse, men den var ikke stor nok til å oppveie fødselsunderskuddet. Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang hadde negativ flyttebalanse i tillegg til fødselsunderskudd. Øystre Slidre hadde positiv flyttebalanse som mer enn oppveide fødselsunderskuddet. Oppland totalt hadde også fødselsunderskudd i 2012, men dette ble oppveid av en positiv flyttebalanse.

7 12 Befolkningsendringer Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord- Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang Gj.sn. Oppland Gj.sn. Landet u/oslo Kilde: SSB.no/KOSTRA Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere Flyttebalanse pr 1000 innbyggere Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjonering av de kommunale tjenester. Kommunal- og regionaldepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivinger fra SSB. I figuren under er vist historisk utvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen fram mot Befolkningsutvikling (middels alternativ) Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang (M) Kilde:krd.dep.no Fire av Valdreskommunene hadde befolkningsreduksjon mellom 1980 og Nord-Aurdal og Øystre Slidre hadde en liten befolkningsvekst i samme periode. Framskrivningen viser at alle får befolkningsvekst framover mot Felles for alle kommunene i Oppland er at andelen eldre (67 år og over) øker, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale tjenester. Kommunene bør studere tallene for egen kommune litt nøyere. Tallene finnes på

8 2.2 Økonomi Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle kommunene i Valdres inntektsnivå på eller over landsgjennomsnittet i Sør- Etnedal Nord- Vestre Øystre Vang Oppland Landet Aurdal Aurdal Slidre Slidre Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Fire av Valdreskommunene hadde inntektsnivå over landsgjennomsnittet når vi ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Nord- Aurdal hadde lavest inntektsnivå i regionen. Sør- Etnedal Nord- Vestre Øystre Vang Oppland Landet Aurdal Aurdal Slidre Slidre Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. Tre av Valdreskommunene hadde utbytteinntekter som utgjør en større andel av de frie inntektene enn gjennomsnittet for Oppland. Utbytteinntekter utgjør en større del av de frie inntekter for Opplandskommunene enn for landet totalt. Sør- Etnedal Nord- Vestre Øystre Vang Oppland Landet Aurdal Aurdal Slidre Slidre 0 3,9 0,7 4,7 3,4 2,9 2,4 Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr ) Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder.

9 til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger til sosialtjenesten pr innbygger år til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år til administrasjon og styring pr innbygger Tabell: Disponering av frie inntekter, kr pr innbygger i målgruppen, i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) På de store tjenesteområdene grunnskole, kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorg ligger ressursbruken i de fleste Valdreskommunene over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vang bruker nesten dobbelt så mye som landsgjennomsnittet til grunnskolesektoren og over dobbelt så mye til kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenestene som landsgjennomsnittet. Til sosialtjenesten bruker nesten alle Valdreskommunene mindre enn landsgjennomsnittet. Til administrasjon og styring bruker alle Valdreskommunene godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vang bruker dobbelt så mye til administrasjon og styring som Nord-Aurdal Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Prioritering 2012 Netto driftsutgifter, kr Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år til kommunehelse-tjeneste pr innbygger Enhetskostnader 2012 Brutto driftsutgifter, kr Sør-Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) pr kommunal plass i ploinstitusjon : pr sosialhjelpsmottaker Tall mangler pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) Tall mangler pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester pr km kommunal vei og gate Tabell: Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader) i 2012 (Kilde:ssb.no/kostra) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. De fleste Valdreskommunene ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet for kostnader pr. elev i grunnskolen. Nord-Aurdal har enhetskostnader til grunnskolen som ligger under landsgjennomsnittet. Enhetskostnader pr sosialhjelpsmottaker er mye lavere for alle Valdreskommunene, unntatt Nord-Aurdal, enn landsgjennomsnittet. Nord-Aurdal har dobbelt så høye enhetskostnader til barnevern som Vang. Enhetskostnader til pleie- og omsorgstjenester er dobbelt så høye i Vang som i Vestre Slidre. Der det er store avvik kan det være nyttig for kommunene å analysere tallene noe nærmere. Det kan være grunn til å spørre om noen tallene ikke er riktige.

10 2.2.4 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. 16 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord- Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre Vang Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde:ssb.no/kostra) Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Alle kommunene i Valdres, unntatt Vestre Slidre, hadde netto driftsresultat godt over 3 % i Alle, unntatt Nord-Aurdal hadde dårligere resultat i 2012 enn i Resultatet ble forbedret både for Oppland og landsgjennomsnittet. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtasmed et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan bli en ekstra belastning for kommunene. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen.

11 6 Netto utgifter til finans og avdrag i % av driftsinntekter Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord- Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde:ssb.no/kostra) Vang og Etnedal hadde netto inntekter av finansieringstransaksjonene. Sør-Aurdal har høyest netto utgifter til finans og avdrag, men lå så vidt under landsgjennomsnittet i Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord- Aurdal (Kilde:ssb.no/kostra) 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre Vang Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom på kort sikt. Som diagrammet viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Alle kommunene har større disposisjonsfond enn landsgjennomsnittet. Bare Sør-Aurdal har lavere fond enn fylkesgjennomsnittet. Øystre topper lista med over 20 % av driftsinntektene i disposisjonsfond. Gjennomsnittet i Oppland ligger noe over landsgjennomsnittet.

12 2.2.6 Økonomisk status Sør-Aurdal har en bra finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat har vært på godt over anbefalt nivå de tre siste årene. Andelen av driftsinntektene som går til finans og avdrag er redusert de siste årene. Det samme er netto lånegjeld, som i 2012 lå godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Dette bidrar til å sikre handlefriheten på lang sikt. Disposisjonsfondet har vært nede på et veldig lavt nivå, men er bygget gradvis opp de siste årene. For å sikre handlefriheten framover er det viktig fortsatt å prioritere avsetning av midler til disposisjonsfondet. For å holde gjeldsnivået nede er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer. Etnedal har en sterk finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat har de to siste årene vært på over 7 % av driftsinntektene. Kommunen har hatt netto inntekter av finans og avdrag, og kommunen har svært lite netto lånegjeld. Gjelda økte i 2012, men er fortsatt på bare rundt 20 % av driftsinntektene. Dette styrker den økonomiske handlefriheten på lang sikt. Kommunen har også solid disposisjonsfond, som trekker i samme retning. Nord-Aurdal har en bra finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat har vært på 6-7 % av driftsinntektene de siste tre årene. Kommunen binder opp en del av driftsinntektene til finans og avdrag, som i 2012 utgjorde ca. 3 %. Dette ligger godt over fylkesgjennomsnittet. Den langsiktige handlefriheten begrenses noe av at kommunen har en forholdsvis høy lånegjeld. Disposisjonsfondet har vært styrket de siste årene og er nå på nesten 20 % av driftsinntektene. Dette bidrar til å beholde handlefriheten framover, ved at det gir mulighet for egenfinansiering av investeringer. Vestre Slidre har en forholdsvis bra finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat har variert fra under 1 % av driftsinntektene både i 2010 og 2012 til over 4 % i Det er behov for fokus på tilpasning av driftsnivået til de tilgjengelige inntekter. Den langsiktige handlefriheten styrkes av at kommunen har forholdsvis lav lånegjeld og bra med reserver i disposisjonsfond. Øystre Slidre har en sterk finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat ble vesentlig svekket fra 2011, men var fortsatt på over 4 % av driftsinntektene i Dette gir kommunen stor handlefrihet. Den langsiktige handlefriheten svekkes noe av at kommunen har forholdsvis høy lånegjeld. Netto utgifter til finans og avdrag økte vesentlig i Kommunen har stort disposisjonsfond. Dette styrker handlefriheten ved at det gir mulighet for egenfinansiering av investeringer. Vang har en veldig sterk finansiell stilling ved utgangen av Netto driftsresultat har ligget på rundt 8 % av driftsinntektene de siste årene. Kommunen har netto inntekter av finans og avdrag, og har nesten ikke lånegjeld. Dette bidrar ytterligere til å opprettholde stor økonomisk handlefrihet. Kommunen har bra med midler i disposisjonsfond.

13 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som fortsatt preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg fra 2011 til 2012, idet alle fylkets kommuner utarbeidet første generasjons planstrategier. Kommunene i Oppland er med dette i særklasse i landet. Bare i to andre fylker (Akershus og Sogn og Fjordane) hadde alle kommunene utarbeidet planstrategier innen utgangen av Vi gratulerer Opplandskommunene med innsatsen! I 2012 uttalte Fylkesmannen seg til 383 plansaker, fordelt på 27 kommunale planstrategier, 35 kommune(del)planer, 313 reguleringsplaner og 8 andre plansaker. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder vil bli revidert i samarbeid med representanter fra kommunene Oppfølging av kommunale planstrategier Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Hovedutfordring: Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider Planarbeidet i regionen Nedenfor følger kommuneplanstatus for Oppland og oversikt over regulerings- og dispensasjonsaktivitet i regionen. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter kvalitetssikring og før høring anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter.

14

15 Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år.

16 Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Reguleringsplaner Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer. Dispensasjoner Valdreskommunene bør være særlig oppmerksomme på dispensasjoner i strandsona langs vann og vassdrag, i stølsområder og i større sammenhengende naturområder bl.a. i høyfjellet. Med vedtak av verneplan for Langsua, som berører flere av Valdreskommunene, vil forholdet til verneområder bli et enda mer aktuelt tema. Fylkesmannen understreker at ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Hvis kommunens foreløpige vurdering ikke foreligger vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det hender dessverre også at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner om nettstedet og oppfordrer kommunene til å bruke dette aktivt. Her finnes blant annet gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

17 Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 var tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året ble det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det var et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland skulle ha innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Statusoversikt pr. september 2012: Digitalisering av Digitalt Plandialog/Planinnsyn reguleringsplaner planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Installert, ikke i bruk Lunner) Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis Nei tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei

18 Kommunene i Valdresregionen ligger lengst framme i fylket når det gjelder bruk av digitalt planregister og plandialog/planinnsyn. Hovedutfordringer for planleggingen: Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Kommunene i Valdres vedtok i 2010 en regional klima- og energiplan sammen med seks kommuner i Hallingdal. Øystre Slidre og Sør-Aurdal har fulgt opp med egen klimaplan, og det forventes at de øvrige kommunene i regionen utarbeider klima- og energiplaner jf. statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene. Det forventes videre at kommunene i sin planlegging legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye utbyggingsområder. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling Valdreskommunene har en forholdsvis stor andel spredt bosetting, i tillegg til mer konsentrert bosetting rundt tettstedene. Kommunene har hatt et ønske om å tilrettelegge for spredt utbygging. Dette gir særlige utfordringer i forhold til miljøvennlige areal- og transportløsninger, trafikksikkerhet og forurensning. Nord-Aurdal kommune har siden 2008 arbeidet med et byutviklingsprosjekt i Fagernes med tanke på utvikling av Fagernes som regionsenter. Kommunene i regionen bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre. For å oppnå en bærekraftig tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Fortetting innebærer blant annet at en må sikre at parkeringsløsninger blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved nybygging i eksisterende byggeområder og på nye ubebygde arealer. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark, natur- og friluftsområder samt redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Folks helse påvirkes av hvordan vi planlegger. Universell utforming og tilgjengelighet for alle er viktige prinsipper og er samtidig uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Fordi behovet for tilgjengelige boenheter vil øke i framtiden, anbefaler vi i utgangspunktet at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle.

19 Samferdsel og infrastruktur Utbygging av E16 er et viktig samferdselstiltak i Valdresregionen, og det forventes at kommunene har en aktiv rolle i planleggingen av de ulike delstrekningene. Der dyrka jord blir omdisponert til samferdselsformål, er det viktig å sikre at både den totale (netto) omdisponeringen blir minst mulig, og at jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan skje ved å dyrke opp dyrkbart areal eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst i forhold til rassikring. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Valdres natur- og kulturpark og merkevareprogrammet for Valdres skal styrke arbeidsplasser og bosetting i regionen. Gjennom charteret for Valdres natur- og kulturpark er det lagt en 10- årig plan for lokalsamfunnsutvikling i Valdres. Det utarbeides årlige handlingsprogram, med prioritering av innsats- og virkemiddelområder og tiltak innen disse. I områdene rundt Langsua nasjonalpark vil det også bli økte muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier. Fylkesmannen forventer at kommunene legger de målsettinger og prioriteringer som er nedfelt til grunn i det overordna planarbeidet. Natur, kulturmiljø og landskap Tre av de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene i Oppland ligger i Valdres. Disse omfatter stølsområder og fjellbygder, som er karakteristiske kulturlandskap for Valdresregionen. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper. Det gjennomføres omfattende kartlegginger av den prioriterte arten dragehode, og av naturtypen slåttemark i flere av kommunene. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge- /anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å fremme en god arealutnytting er det viktig å ikke ha for store arealreserver. Mange kommuner har store ubrukte byggeområder i sine arealdeler. Ved rullering av kommuneplanen bør kommunen vurdere både nye og eksisterende byggeområder og ev. ta ut områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging. Lunner kommune har blant annet med bakgrunn i en slik vurdering vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF. Fylkesmannen ber ellers kommunene se spesielt på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger gjennomgående er økende. En utvikling mot stadig større hytter og ønske om høyere standard fører med seg utfordringer når det gjelder blant annet målet om å redusere klimautslippene og mulighetene for å etablere tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m.

20 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Arbeidet for å bedre folkehelsa er sektorovergripende, og ivaretakelse av helsehensyn i kommunale planer er et viktig virkemiddel. I samfunns- og arealplanlegging lokalt og regionalt skal helse tidligere inn som en premiss for planprosessene. De fleste kommunene i Oppland har påbegynt sitt arbeid med kommunale helseoversikter, som skal legges til grunn for kommunale planstrategier. I Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som kom våren 2013, presenteres folkehelsepolitikken for vår tid. Se mer utfyllende informasjon i kap. 3.3 Folkehelse i dette kommunebildet. I vår kom også Meld. St. 17 Byggje-bu-leve. Her er hovedmålet boliger for alle i gode bomiljø, trygg etablering i eid og leid bolig og boforhold som fremmer velferd og deltagelse. Boligpolitikken skal bidra til utjevning av forskjeller i levekår, styrke folkehelsen og øke livskvaliteten for den enkelte. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet. Det fysiske miljøet ivaretas i arealplanleggingen og Fylkesmannen forventer at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Bomiljø skal også ha mulighet for gode sosiale møteplasser og lekeareal for barn i alle aldre. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Følge opp klimautfordringene i regionen Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap Sørge for høyere utnytting av eksisterende og nye byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Utnytte mulighetene for næringsutvikling som Valdres natur- og kulturpark og Langsua nasjonalpark gir Legge naturmangfoldloven til grunn for planer som berører biologisk mangfold Ferdigstille helseoversikter og fortsatt løfte folkehelseperspektivet inn i kommunal planlegging Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

21 2.4 Samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Helhetlig ROS-analyse Samfunnsdel Arealdel Sør-Aurdal 2010 Nord-Aurdal 2012 Rev. pågår Etnedal 2011 Vang 2011 Rev. pågår Rev. pågår Øystre Slidre 2008 Rev. pågår Rev. pågår Vestre Slidre 2010 Rev. pågår Rev. pågår 1. generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet. Status for Valdres Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2012: Ingen. Konklusjon: Situasjonen for regionen samlet sett er meget tilfredsstillende. Øystre Slidre kommune bør starte opp revisjon av sin ROS-analyse.

22 BIS: Endringer fra 2012: Ingen. Konklusjon: Regionen har samlet sett ikke tilfredsstillende dokumentasjon verken på samfunnsdelen eller arealdelen i overordet kommuneplanverk når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Forventninger kommende år: ROS: FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder: Klimatilpasning på og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen.

23 2.4.2 Kommunal beredskapsplan Beredskaps -plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Sør-Aurdal 2013 Nord-Aurdal Etnedal Vang Øystre Slidre Vestre Slidre Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

24 3 Tjenesteyting 3.1 Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Barna i barnehagene i Oppland skal oppleve størst mulig grad av trivsel og glede. Gode venner og anerkjennende voksne er viktig for barns utvikling og læring. Fylkesmannen i Oppland har sammen med kommunene valgt å prioritere barns trivsel de følgende to år; «Til barns beste trivsel for utvikling og læring.» Dette hovedfokuset skal gjennomsyre all aktivitet fra Fylkesmannen og kommunene fram til Sammen skal vi arbeide for å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, styrke de ansattes kompetanse og la barna medvirke på egen hverdag. Norsk forskning har vist at barnehagedeltakelse er positivt for barnas språklige, sosiale og emosjonelle utvikling (Utdanningsspeilet). Men en forutsetning for denne utviklingen er at barnehagene har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. OECD konkluderer med at de tre viktigste kvalitetsfaktorene for kvalitet i barnehagen er personalets kompetanse, antall barn per voksen og gruppestørrelsen. Kunnskapsdepartementet vurderer at strukturkvaliteten i norske barnehager i gjennomsnitt er god, men at det er kvalitetsforskjeller mellom de enkelte barnehager på flere områder. Departementet ønsker å prioritere tiltak for å heve personalets kompetanse, bevare høy grunnbemanning og unngå for store barnegrupper. Forskning viser at det viktigste kjennetegnet på gode barnehager er at de voksne kommuniser med barna. De voksne stiller aktive, åpne spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket sitt. Samspillet mellom voksne og barn er en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehage, og det er de voksne sitt ansvar. Barna trenger voksne med en anerkjennende grunnholdning, som lar barna få medvirke i egen hverdag, er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller. Dette krever at barnehagen har tilstrekkelig og kompetent bemanning, med ansatte av begge kjønn og ulik etnisk bakgrunn. Forskning viser også at utdanningsnivået til de ansatte er viktig for kvaliteten i barnehagen. Framtidens barnehage, Stortingsmelding 24, fremhever at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i utviklingen av barnehagen. Leken skal ha sentral plass i barnehagen, det vektlegges en helhetlig tilnærming og vektlegging av barndommens egenverdi. Meldingen sier at framtidens barnehage må ha ansatte med god kompetanse, og berammer en ny bemanningsnorm fra Barns trivsel Sju kommuner i Oppland (Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Østre Toten og Gran), har i samarbeid med HiHM, SePU, gjennomført spørreundersøkelse i sine barnehager. Hensikten er å kartlegge barns trivsel, aktivitetstilbud, sosiale og språklige ferdigheter. Dette betraktes som indikatorer på kvalitet i barnehagetilbudet. Alle fire- og femåringene (totalt 636) har svart på spørsmål digitalt. Ansatte, kontaktpedagog og foreldre/foresatte har også deltatt i undersøkelsen, med svarprosent fra 96 % til 74 %. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Resultatene viser bl.a. at 84 % av barna liker å være i barnehagen, mens 13,8 % liker det noen ganger eller ikke. 95,5 % sier at de har en god venn, mens 2,7 % sier de ikke har det eller har det noen ganger. 43,3 % sier at de ikke blir ertet slik at de blir lei seg, mens 55 % sier noen ganger eller at de blir ertet. Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives. Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt.

25 Forskjell mellom barnehagene er stor, fra det høyeste til det lavest skår. Det er også variasjon i foreldrenes opplevelse av samarbeidet med barnehagene hvor flertallet er positiv, men gruppen som skårer fra snittet og dårligere er ganske stor. I etterkant av undersøkelsen skal de ansatte analysere, reflektere og bearbeide egne resultater, og sette i gang nødvendig utviklings- og endringsarbeid. Barnehagene får faglig veiledning fra SePU og eksterne veiledere. Fylkesmannen ser på denne undersøkelsen som et viktig bidra i vårt arbeid med barns trivsel. Vi må bygge kunnskap på forskning i samarbeid med praksisfeltet. Sammen med prosjekter fra de andre kommunene i Oppland, vil fylket ha opparbeidet seg god kunnskap og lagt et godt grunnlag for arbeidet med økt kvalitet i barnehagene våre. Utfordring: Et grunnleggende premiss er at barnehagen har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. Hvordan vet din kommune at kvaliteten er god? Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Antall barnehager Antall kommunale barnehager Antall ikke-kommunale barnehager

26 kommunale private kommunale private kommunale private kommunale private kommunale private kommunale private 7 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet ,9 6 6,4 6,3 6,1 5,6 6,5 7,1 5, Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang I Øystre Slidre er antall barn per årsverk færre i kommunale barnehager enn i private barnehager. For Sør-Aurdal og Nord-Aurdal er det liten forskjell. Nasjonalt er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,2, i private barnehager 6,4. I Oppland er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,3, i private barnehager 6,4. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Lillehammer 12, ,2 99,1 Gjøvik 13, ,8 Dovre 8, ,2 104,4 Lesja 12, ,8 101,6 Skjåk 8, ,4 90,9 Lom ,7 100 Vågå 9, ,5 96,4 Nord-Fron 9, ,4 101,8 Sel 9, ,9 100,6 Sør-Fron 9, ,3 100 Ringebu 8, ,2 97 Øyer 11, ,8 102,5 Gausdal ,3 Østre Toten 11, ,3 100 Vestre Toten 11, ,4 98,8 Jevnaker 13, ,4 83,9 Lunner 14, ,8 98,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

27 Gran 10, ,1 97,4 Søndre Land ,6 100 Nordre Land 11, ,3 98,6 Sør-Aurdal 8, ,5 98,1 Etnedal 9, ,4 100 Nord-Aurdal 10, ,8 97 Vestre Slidre 10, ,6 Øystre Slidre ,7 96,9 Vang ,9 108,5 Oppland 11, ,7 98,4 Landet 14, ,2 96, Kvalitet gjennom god bemanning Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet (Meld.St.24). OECD påpeker generelt at bemanningen i barnehagen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagene, og bidrar til bedre utvikling for barna. Videre sier Meld.St.24 at flere internasjonale studier finner en negativ sammenheng mellom antall barn per voksen og barns utvikling. Lav grunnbemanning gjør at barna får mindre oppmerksomhet, omsorg, respons og stimulering og gjør barna mindre gode på samarbeid seg i mellom. Regjeringen foreslår å innføre et krav om grunnbemanning i barnehagene på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser innen Udanning ansatte i barnehagene Styrere m. førskolelærerutd. Styrere m. annen pedagogisk utd. Andel styrere m. godkjent utd. Etnedal % Etnedal 2011 Nord- Aurdal 2012 Nord- Aurdal 2011 Sør- Aurdal 2012 Sør- Aurdal 2011 Vang 2012 Vang 2011 Vestre Slidre 2012 Vestre Slidre 2011 Øystre Slidre 2012 Øystre Slidre % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Ped.ledere m. førskolelærerutd. Ped.ledere m. videreutd. i barnehageped. Andel ped.ledere m. godkjent utdanning 60 % % 100 % 88,9 % 66,7 % 61,5 % 80 % 57,1 % 81,8 % 88,9 % 78,6 % 100 % Alle kommuner, unntatt Etnedal, har 100 % andel styrere med godkjent utdanning. Nord- Aurdal har også 100 % andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Nasjonalt er andelen styrere med godkjent utdanning 97 %. I Oppland er andelen 92,9 %. Nasjonalt er andelen pedagogiske ledere med godkjent utdanning 85 %. I Oppland er andelen 87,5 %.

28 Etnedal (2012) Etnedal (2011) Etnedal (2010) N-Aurdal (2012) N-Aurdal (2011) N-Aurdal (2010) S-Aurdal (2012) S-Aurdal (2011) S-Aurdal (2010) Vang (2012) Vang (2011) Vang (2010) V. Slidre (2012) V. Slidre (2011) V. Slidre (2010) Ø. Slidre (2012) Ø. Slidre (2011) Ø. Slidre (2010) Oppland (2012) Oppland (2011) Oppland (2010) Nasjonalt (2012) Nasjonalt (2011) Nasjonalt (2010) % Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd. eller annen ped. utdanning 35,7 13, ,6 26,9 69,2 35 5,9 36,8 73,9 44,4 41,7 46,2 21,4 Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Nord-Aurdal og Øystre Slidre har en høy andel assistenter med utdanning. I Oppland samlet er andelen assistenter med utdanning 38,2 %, nasjonalt er andelen 26,8 %. 14 % Andel menn totalt 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Departementet har som mål at minst 20 % av alle ansatte skal være menn. Etnedal og Vang ligger over snittet for Oppland og nasjonalt.

29 Dispensasjon ansatte i barnehagene Antall styrere i alt Andel årsverk styrere med dispensasjon Etnedal 2012 Etnedal 2011 Nord- Aurdal 2012 Nord- Aurdal 2011 Sør- Aurdal 2012 Sør- Aurdal 2011 Vang 2012 Vang 2011 Vestre Slidre 2012 Vestre Slidre 2011 Øystre Slidre 2012 Øystre Slidre ,9 % 70 % 0 % 0 % 0 % 16,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Antall pedagogiske ledere i alt Andel årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon ,7 % 45,3 % 0 % 20,2 % 0 % 37,7 % 30 % 38,7 % 15,7 % 0 % 10,8 % 0 % Alle kommuner unntatt Etnedal har ingen årsverk for styrere på dispensasjon. Etnedal og Vang kommuner har en høy andel pedagogiske ledere med dispensasjon. Nord- Aurdal og Sør-Aurdal har ingen pedagogiske ledere med dispensasjon. Nasjonalt er andelen styrere med dispensasjon 1,9 %. I Oppland er andelen på 3,3 %. Nasjonalt er andelen pedagogiske ledere med dispensasjon 13,9 %. I Oppland er andelen 11,7 % Kompetanseutvikling i barnehagen Barnehagene må ha ansatte som er kvalifisert og kompetente, med klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det er satt i gang ulike tiltak for å legge til rette for økt kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i barnehagen; Styrerutdanning det er startet opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng, og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. I Oppland er det 35 styrere som tar dette studiet i år, 28 styrere fra kommunale barnehager og 7 styrere fra ikke-kommunale barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede barnehagelærere skal få et tilbud om veiledning. Det er barnehageeiers ansvar å tilby nytilsatte nyutdannede veiledning. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for assistenter som er i jobb i barnehage tar barnehagelærerutdanning på deltid (4 år). Pr i dag er det 29 assistenter fra Oppland som tar denne utdanningen (2 kull). Nytt studie fra Høgskolen i Hedmark starter høsten Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene det er tredje året Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer gjennomfører kompetansehevingskurs for assistenter. Hvert kull er på 30 assistenter, går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng. Midlertidig kompetanseheving for assistenter nytt tilbud i år for assistenter med liten eller ingen kunnskap om barnehagen (minimum varighet ei uke), eller assistenter som ønsker tilrettelegging for å ta fagbrev.

30 Ulike fagkurs for pedagoger Lise Barsøe; «ville og stille barn i barnehagen» og Ingar Pareliussen; tre skriveseminar Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen skal sørge for rett til barnehageplass, og likeverdig behandling. Kompetanseutvikling og oppfølginga av sentrale nasjonale føringer er en viktig og stor oppgave for barnehagemyndighet. Fylkesmannen i Oppland har et tett og godt samarbeid med barnehagemyndigheten i kommunene. Vi har en langsiktig strategi for kompetanseutviklingen med klare mål og tiltak, godt forankret i ulike fora og samlinger. Vi har møtepunkter som ledersamlinger, ledernettverk, veiledningsgrupper, referansegruppe, ukesseminar, erfaringsdeling, samt kursing og konferanser. I er hovedtemaet Barns trivsel. Dette er førende for all vår aktivitet i dette tidsrommet, fra myndighetsnivå til den enkelte ansatte. Kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med alle barnehagene i kommune, sine egne og de ikke-kommunale. De skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk Tidlig innsats 91.1 % av alle barn i Oppland går i barnehage (Norge; 90 % av alle barn i alderen ett til fem). Barnehagene har et stort ansvar for å skape rom for utvikling og læring for alle barn. Barnehagen skal være til barnas beste, og forskning peker på enkelte kriterier for god kvalitet. Utviklingen de første leveårene er formidable. Barn lærer fra første stund, derfor blir barnas opplevelser og erfaringer i hverdagen så viktige. Småbarnsalderen er en fase der det enkelte barn skal vokse ut fra egne forutsetninger og oppleve å bli sett og respektert som seg selv (Meld.St.24). Det er spesielt viktig at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud (i forhold til alle barn) % Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Vang kommune har en andel barn på 30,7 % som får ekstra ressurser, mens i Etnedal er andelen barn 5,9 %. Nasjonalt er andelen barn som får ekstra ressurser 17,2 %. For Oppland samlet er andelen 13,6 %.

31 Utfordring: å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet 3.2 Grunnskole Vi ønsker gjennom kommunebildene å bidra til at vi får til en mer kunnskapsbasert utvikling av våre skoler og barnehager. Debatten kan ved hjelp av kommunebildene i større grad bli basert på fakta enn på synsing. Vi bruker en stor del av samfunnets ressurser på barnehager og skoler, og det er derfor viktig at det vi gjør er basert på fakta og oppdatert kunnskap. Vi har mye mer data om skoler i dag enn for noen år siden. Dette er bra, men samtidig stiller den store informasjonsmengden større krav til at vi løfter opp det som er viktig. Vi forsøker gjennom de temaene vi tar opp å rette oppmerksomheten mot helt sentrale områder. Mange av områdene vi tar opp har vi også hatt med tidligere. To områder som må prioriteres og som vi velger å kommentere i innledningen, er satsingen på ungdomsskolen og arbeidet med å sikre et godt og trygt miljø for elevene. Satsing på ungdomsskolen Strategien for ungdomstrinnet og Stortingsmelding 22 Motivasjon-Mestring- Muligheter var også omtalt i Strategien skisserer tiltak som er nødvendige for å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Den peker på at vi må rette innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse, og å videreutvikle opplæringen i regning, lesing og skriving. Tiltakene skal gi grunnlag for mer motiverende, praktisk og variert opplæring som er relevant og utfordrende for alle elever på ungdomstrinnet. De tre sentrale tiltakene er: skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving utvikling og bruk av pedagogiske ressurser etablering av lærende nettverk Skoleåret 2012/13 har utvalgte skoler/kommuner og høgskoler deltatt i en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling som er ledet og evaluert av NTNU. Erfaringer trekkes inn i oppstart av fullskala høsten Det vil til sammen være oppstart av 4 puljer, der siste pulje avsluttes høsten I gjennomføringen vil den enkelte skole få tilbud om nasjonal støtte over 3 semester (1,5 år)med bl.a. veiledning og støtte fra en høgskole. Lokale og nasjonale nettverk vil videre knyttes til den skolebaserte kompetanseutviklingen. I Oppland er det 12 skoler med ungdomstrinn som er deltakende i pulje 1. Styringsgruppa med representanter fra KS, Utdanningsforbundet, Fylkeskommunen, Høgskolene (Hil/Hihm) LO, en skoleeier og Fylkesmannen oppfordrer alle ungdomsskoler til å arbeide med å videreutvikle ungdomstrinnet i tråd med satsingen selv om de ikke starter i pulje 1. I Skoleporten ligger det godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere egen kompetanse og planlegge arbeidet med satsingen i egen organisasjon. Det har blitt utarbeidet støttemateriell og ressurser som er tilgjengelige på Her finner dere også Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet og Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Arbeidet med å sikre alle elever et godt og trygt miljø Bedre læringsmiljø er en femårig satsning på elevenes læringsmiljø ( ). Godt læringsmiljø er en rettighet og en betingelse for god læring. Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til både faglig læring og sosial trivsel på skolen. Fylkesmannen har i de siste årene hatt et særlig fokus på elevenes psykososiale miljø

32 gjennom veiledning og tilsyn. Gjennom tilsynene, klagesaker og resultater fra Elevundersøkelsen ser vi at det fortsatt er behov for å ha fokus på dette området. Etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har vi invitert utvalgte skoler og skoleeiere til samling i august 2013 der bl.a. direktoratets verktøy for utvikling av et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring er tema. Mer informasjon om satsing på «Bedre læringsmiljø» finner dere her: «Lærende regioner» Vi gjør også oppmerksom på at vi i Oppland er med i et stort forskningsprosjekt om hva som bidrar til økt læringsutbytte - «Lærende regioner». Dette er innenfor et programområde i Forskningsrådet. I løpet av 2013 og gjennom 2014 vil det komme rapporter fra forskerne. Vi samarbeider med KS, Utdanningsforbundet og fire kommuner i Oppland om forskningsprosjektet. Vi vil legge vekt på formidling av resultater som grunnlag for en kunnskapsbasert utvikling Nasjonale prøver i lesing 5.og 9.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivåer, og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. Fylkesmannen i år valgt å vise resultater på lesing 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene.

33 Prosent Prosent Nasjonale prøver lesing 5.trinn Valdres-regionen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Resultater fra nasjonale prøver lesing på 5.trinn (diagrammet over) viser at Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre har relativt stabile andeler på mestringsnivå 1 gjennom hele perioden, men med noe variasjon fra år til år. Kommunene ligger tett opp til snittet for landet og fylket. Etnedal og Vang bemerker seg med betraktelig lavere andel på nivå 1 i 2012 enn i i 2012 ligger alle kommunene i regionen tett opp til snittet for landet og fylket Nasjonale prøver lesing 9.trinn Valdres-regionen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Diagrammet ovenfor viser en del variasjon mellom kommunene i andelen på nivå 1 og 2 i hele perioden. Ser vi på nivå 1 og 2 samlet viser diagrammet at Etnedal, Vang og Vestre Slidre ligger nært opp til landsgjennomsnittet i 2012, mens Nord-Aurdal og Øystre Slidre

34 ligger noe under. Sør-Aurdal ligger ca. 17 % (nivå 1+2) over landsgjennomsnittet i Etnedal og Vang har i 2012 ingen på det aller laveste nivået. Fylkesmannen registrerer at det er stor variasjon i andel elever med fritak mellom ulike kommuner. Med bakgrunn i bestemmelsene vedrørende publisering av data kan ikke Fylkesmannen offentliggjøre statistikk over andel elever med fritak. På lukket del av Skoleporten har skoleeier og skoleleder tilgang til egne resultater, også resultater på skolenivå. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2013 gjennomføre skriftlig tilsyn med utvalgte skoleeiere der etterlevelse av fritaksbestemmelsene er tema Spesialundervisning i grunnskolen Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2012 fikk av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,6 prosent, det samme som forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var antallet uendret fra året før. Oppland har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet, men fra 2009/10 til 2012/13 har det vært en økning fra 7,4 prosent til 8,0 prosent. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning, fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for elevene på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2012/13 var gutter (67,8 prosent i Norge, 67,4 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad?

35 Prosent 16 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2012/13. Prosent. Hele landet og alle kommuner i Oppland Det er svært stor variasjon mellom kommunene i Norge i hvor stor andel som har spesialundervisning, fra omkring 2 prosent til 23 prosent. I Oppland er andelen elever med spesialundervisning lavest i Dovre med 4,1 prosent og høyest i Sør-Fron med 12,9 prosent (Ringebu har 15 prosent, men dette tallet er usikkert på grunn av en feilrapportering ved en av skolene i kommunen). Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor. Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak.

36 Prosent Utvikling i andel elever med spesialundervisning Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2008/09 til 2012/13, de fem siste skoleårene. 14 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden i Valdres Hele landet Oppland Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Diagrammet viser at på landsbasis har en stadig større andel av elevene fått spesialundervisning i perioden, men utviklingen har flatet ut de to siste årene. I perioden fra 2008/09 til 2012/13 har andelen økt fra 7,2 % til 8,6 %. Også i Oppland har det perioden sett under ett vært en økning. Samtidig ser vi at det varierer mer fra år til år i vårt fylke, men at vi hovedsakelig ligger noe under landsgjennomsnittet i andel elever med spesialundervisning gjennom hele perioden. Andelen med spesialundervisning i Oppland gikk fra 7,5 % til 8,0 % fra 2008/09 til 2012/13. Ser vi kommunene Valdres-regionen under ett er tendensen her den samme som i fylket og landet for øvrig. Andelen elever som får spesialundervisning er stadig stigende gjennom hele perioden, selv om det varierer noe fra år til år i de ulike kommunene. Både i Sør-Aurdal, Vang og Øystre Slidre ser vi en relativt stor økning i andelen elever med spesialundervisning fra til I Sør-Aurdal fra 8,3 prosent i til 12,4 prosent i Vang, 7,3 prosent i til 11,2 prosent i Og i Øystre Slidre fra 7,0 prosent i til 11,0 prosent i I Etnedal, Vestre Slidre og Nord-Aurdal varierer det mer fra år til år, men tendensen er stigende også i disse kommunene perioden sett under ett. Tidlig innsats? Spesialundervisning per årstrinn Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2012/13. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere her. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet.

37 Prosent 25 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2012/13. Prosent av årskullet i Valdres Hele landet Oppland Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2012/ % Kjønnsfordeling av elever med spesialundervisning. Alle trinn. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2012/13 var 67,4 % av de som fikk spesialundervisning i Oppland, gutter.

38 Prosent Andel av lærertimer som går til spesialundervisning På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 16,7 % til 18,0 % de siste fem åra. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er redusert etter dette til 17,4 % i 2012/13. Vi ser at det varierer mer fra kommune til kommune i regionen. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene. 30 Læretimer til spesialundervisning, prosentvis andel av totalt, alle trinn i perioden i Valdres Hele landet Oppland Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Timeprofil Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak fikk i løpet av et skoleår utført av undervisningspersonale. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer med andre ord mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, og så videre.

39 100 % Timeprofil. Andel elever med spesialundervisning fra undervisningspersonale fordelt på tilbud av ulik størrelse. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1-75 timer timer timer 271 timer eller mer I Oppland og i Norge fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 22 og 17 % fikk timer. 46 % av elevene fikk timer i Oppland og 48 % i landet, mens 6 og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får med andre ord fem timer eller mindre per uke. Hvordan kan den ordinære opplæringen på din skole eller i din kommune bedre tilpasses hver enkelt elev sine evner og forutsetninger slik at behovet for spesialundervisning reduseres? Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er høy i Oppland sammenlignet med landet for øvrig. Dette er alvorlig. I St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) for skoleåret i Oppland viser at til sammen nærmere 100 årsverk ble utført av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i Opplandsskolene Dette er ikke bare godt over landsgjennomsnittet, Oppland er et av de fylkene i Norge som ligger verst an på dette viktige området sammenlignet med alle andre fylker i landet. Men som vi ser av diagrammet nedenfor er det stor variasjon fra kommune til kommune i Oppland i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Fra Øystre Slidre hvor samtlige lærere har godkjent utdanning, til Lunner og Nordre Land som har en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,3 prosent og 12,4 prosent.

40 Prosent Som vi ser av diagrammet nedenfor ligger Valdresregionen sett under ett veldig godt an når det gjelder kvalifisert undervisningspersonale. Regionen har i hele perioden fra 2008 til 2012 hatt høy andel lærere med godkjent utdanning, og stort sett vært under eller likt med gjennomsnittet for landet og for fylket. Spesielt utmerker Øystre Slidre seg, der stort sett alle lærere har hatt godkjent utdanning gjennom hele perioden. Som vi ser av diagrammet ovenfor var Øystre Slidre i 2012/13 den eneste kommunen i fylket der alle lærerne på alle trinn var kvalifiserte. Sør-Aurdal er den kommunen i regionen som har hatt størst variasjon i andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning, men hadde en lavere andel ukvalifiserte i skoleåret 2012/13 enn 2011/2012. Vestre Slidre hadde en andel på 22,9 % ukvalifiserte lærere i skoleåret 2008/09, men har i årene etterpå hatt en lav andel. 25 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på Alle trinn. Valdres Hele landet Oppland Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre

41 Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet 2013 fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Gjennom GNIST-partnerskapet i Oppland utfører Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Oppland fylkeskommune nå en kartlegging hvor vi går bak disse tallene for å få et bedre bilde av den reelle situasjonen ute i skolene i fylket slik at det blir mulig å sette i gang målrettede tiltak for å løse dette problemet. Avslutningsvis er det verdt å nevne at høsten 2013 er det ute på høring et forslag til forskriftsendring angående krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Kompetansekravene til å undervise i grunnskolen vil altså fra 1. januar 2014 bli skjerpet, noe som ikke vil gjøre det lettere å redusere andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning i de kommunene der dette allerede er en stor utfordring Frafall i videregående skole Figuren nedenfor viser hvor stor andel av elevene som begynte i videregående skole i perioden 2004 til 2006 som ikke hadde fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Figuren er hentet fra «Gjennomføringsbarometeret 2013:1» som er utgitt av Kunnskapsdepartementet. Andelen som ikke fullførte og besto i løpet av fem år varierte fra 11 prosent i Lom til 35 % i Nord-Fron. På landsbasis var det 25 % som ikke hadde fullført og bestått i løpet av fem år etter at de begynte i den videregående skolen. Tilsvarende tall for Oppland var 27,3 %. Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2010, 2011 og 2012 og deretter begynte i videregående skole, som ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole.

42 Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2012 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er samme andel som året før og 1 prosentpoeng færre enn i Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet, var de samme som året før. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett har utviklingen gått i riktig retning de siste årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2012 i Valdres, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 12 %. Dette er en reduksjon fra året før, se diagram. Oppland fylkeskommune har oversikter som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Valdres varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 0 % til 6 % skoleåret 2012/13. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 0 til 25 %. Summen varierte også fra 0 % til 25 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen.

43 3.3 Folkehelse Nasjonale folkehelsepolitikk Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar Lovene og etter hvert utarbeidede forskrifter, har utfordret kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer, ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april Her presenterer regjeringen en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Meldingen omtaler gjennomføring av folkehelseloven og behovet for å styrke kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeidet i kommunesektoren. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt. Helsedirektoratet ga i vår ut Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering. Sammen med Hedmark, Akershus og Oslo vil Fylkesmannen senhøstes arrangere kompetansehevende kurs for frisklivsveiledere. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med

44 kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er viktig. Kommunene i Oppland er godt i gang med å produsere 1.generasjons helseoversikt. Veileder for slikt arbeid er lovet fra Helsedirektoratet tidlig høst Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Globaliseringen påvirker utviklingen i det norske samfunnet og gjøre det nødvendig å vektlegge internasjonalt samarbeid som virkemiddel i folkehelsepolitikken, i større grad. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. Det skal utvikles resultatmål og indikatorer på flere av de tverrsektorielle innsatsområdene. I tråd med dette er tilsyn på folkehelseområdet under planlegging og vil trolig gjennomføres i Oppland fylkes utfordringer Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland viser trekk ved fylkets folkehelse som indikerer til dels store utfordringer sammenlignet med landet forøvrig. Ugunstige trekk: Forventet levealder er lavere for både menn og kvinner Andel eldre over 80 år er høyere Andel innbyggere med videregående/høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andel personer i husholdninger med lav inntekt er høyere Fylket har en større andel uføretrygdede under 45 enn landet som helhet Andel barn med enslig forsørger er høyere enn på landsbasis Frafallet i videregående skole er høyere enn ellers i landet Andel med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet og type 2-diabetes, er helseplager som er mer utbredt i Oppland enn i andre fylker Positive trekk: Andel mennesker som bor i en-personhusholdninger er lavere i landet for øvrig Antall personer som skades i ulykker er lavere, vurdert etter sykehusinnleggelser Andel 10-klassinger som trives på skolen er høyere En høyere andel personer tilknyttet rapportpliktig vannverk, har tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til E.coli, enn ellers i landet For enkelte variabler er Oppland på landsnivået: Vurdert etter sykehusinnleggelser, er andel personer med hjerte- og karsykdommer likt med landet forøvrig

45 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er på linje med resten av landet Det er dette utfordringsbildet som sammen med de lokale utfordringene i hver enkelt kommune, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover Folkehelse og status i Oppland Fylkesmannen har sett på ressursbruken i regionene for to sentrale yrkesgrupper, leger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Kommuneoverlegen har det medisinsk faglige ansvaret i kommunen. Mange kommuner velger fysioterapeuter til å bekle stillinger i frisklivssentraler og som folkehelsekoordinatorer. Ressursbruken indikerer hvordan kommunene er forberedt på å ivareta det meransvar for folkehelsearbeidet nye lover og forskrifter pålegger. Hvilke ressurser er tilgjengelige for å imøtekomme utfordringene? Utfyllende fikk Fylkesmannen ved telefonisk kartlegging sommer 2013, innsyn i kommunenes arbeid på folkehelsefeltet. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Denne situasjonen ble igjen bekreftet ved at de fleste kommunene er i gang med, og 7 kommuner har ferdigstilt sin helseoversikt, jr. Folkehelseloven 5. Helseoversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen jr. utfordringsbildet beskrevet over. Den skal gi opplysninger om positive og negative faktorer som påvirker helsetilstanden og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at den skal ligge til grunn for alt langsiktig folkehelsearbeid i kommunene, revideres hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Ressursbruk på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med aktive frisklivssentraler. Tidligere opererte en med at 24 av 26 kommuner hadde etablert helsetjenesten. Pr juli 2013 er det 8 kommuner som ikke drifter en frisklivssentral. Bare i regionene Gjøvik og Valdres har alle kommunene tilbudet. Fylkesmannen har merket seg at flere kommuner opplever at forventningene til frisklivssentralene favner meget bredt. Frisklivssentraler med sin systematiske og metodiske tilnærming til individuelt endringsarbeid, kan være base for lærings- og mestringstilbud for mange kroniske lidelser, de skal ha kompetanse på alle levevaneområdene (fysisk aktivitet, kosthold og røyk/snus). I tillegg er utviklingsområder for frisklivssentralene mestring av psykiske problemer, samt risikobruk av alkohol jr. helsedirektoratets hjemmeside. Med knappe ressurser er det for mange kommuner utfordrende å imøtekomme nasjonale forventninger. Leger og fysioterapeuter er sentrale yrkesgrupper innen folkehelsearbeidet. Samtidig er det viktig å minne om at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Arbeidet skal forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler, i tillegg til å utjevne sosiale helseforskjeller. Nøkkelord er tverrsektoriell innsats. Tabellen over viser at i Valdres har Vang kommune styrket sin legeressurs fra 2010 til 2012 med i alt 6,2 årsverk pr innbyggere. De andre kommunene har tilnærmet samme legeressurs i 2012 som i Samtidig har Vang redusert sin kommunale fysioterapitjeneste med 3,2 årsverk pr innbyggere. En reduksjon ser vi også i Sør-

46 Aurdal på 0,9 årsverk. Her har Øystre Slidre og Vestre Slidre valgt å øke sine ressurser med henholdsvis 3,1 og 1,1 årsverk. Nord-Aurdal har samme ressurs i 2012 som i Som nevnt har alle kommunene frikslivssentral med stillingsressurser fra 20- til 40 % stilling. Alle kommunene bortsett fra Vestre Slidre (her er ansvar tillagt helse- og sosialsjef) har ansatt folkehelsekoordinator. Også i denne funksjonen er stillingsstørrelsene små, fra 20 til 60 %. Valdres har sterk regional fokus på folkehelse og kommunene drar samlet nytte av innsats og prosjekter organisert i Valdres natur og kulturpark. Nord-Aurdal har ferdigstilt sin helseoversikt i Etnedal er på målstreken med sin. Vestre Slidre har enda ikke prioritert denne oppgaven, mens de andre har påbegynt arbeidet. Fylkesmannen forventer at helseoversiktene ferdigstilles i tråd med lov, forskrifter og varslet veileder. Samtidig minner vi om lovens forpliktelse til et systematisk helsefremmende og forebyggende folkehelsarbeid. 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester tråde i kraft , og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet har fått stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det har vært noen utfordringer knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helseog omsorgstjenestelov. Dette kan gi kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Kostnader knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter har i 21 av Opplands kommuner gitt et mindre forbruk sett forhold til økningen i rammetilskuddet. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene fortsatt vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging.. Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. Mange kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til den enkelte kommunene i vår Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge den nye helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og

47 unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig. Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Fylkesmannen har gjennomført landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Formålet med tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det har vært en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mente Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til (I-4/2007: Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem).

48 Kilde: Kostra 11.august 2013 Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av Det er variasjon mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,30 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Det har vært en økning i legetimer pr. beboer i sykehjem fra 2010 til 2012, hvis man ser bort fra Vestre Slidre, som har en svak nedgang. Kommunene Sør Aurdal og Vestre Slidre ligger langt under gjennomsnittet i Oppland. Dekningen i regionen ligger under gjennomsnittet i Oppland. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,43 timer pr. uke. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en kommunal tilskuddsordning for rekruttering av leger til kommunene for året 2013, tilskuddsrammen er i år på 75 mill. kroner. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Kommunene kan søke om inntil kr for hver ny legehjemmel. Pr. august har tre kommuner fått innvilget til sammen fire nye legehjemler. To kommuner har søknader inne for til sammen fire nye hjemler som pr. august ikke er behandlet.

49 Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra 12.august 2013 Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,32 timer pr. uke pr. beboer. Helsetilsynet i Oppland gjennomførte i gjennomført flere tilsyn i Oppland som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er begrenset. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget bevilget for mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Tilskuddsordningen er videreført i 2013.

50 Det vil kunne gi rundt 5000 personer med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 satt til kroner Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. I 2012 ble det til sammen søkt om midler til 44 nye dagaktivitetsplasser i Oppland som har gitt 77 brukere dette tilbudet. I denne regionen var det ingen søknader om stimuleringstilskudd til utvikling av nye plasser i Øystre Slidre har imidlertid søkt om tilskudd til fem nye plasser i Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres. Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland Omsorgsplan Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr ,- til Valdres-regionen i Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Region Valdres Etnedal Tildelte midler Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i kommunene i Valdres regionen. Det er kun Etnedal og Øystre Slidre som ligger over gjennomsnittet i Oppland og landet for øvrig i hele perioden fra Sør-Aurdal har hatt en økning det siste året fra 65 % i 2011 til 72 % i 2012, men ligger fortsatt under snittet for landet og for fylket.

51 90 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Valdres-regionen Kilde: Kostra 13.august 2013 Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt landet Gj.snitt Oppland I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Vågå har fagutdannede i 88 % av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Lesja har kun 65 %. Gjennomsnittet for Oppland er 77 % mens landsgjennomsnittet er 74 %. Det var 10 av kommunene i Oppland som låg likt eller lavere enn snittet nasjonalt i 2012.

52 Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Oppland 2012 Vågå 88 Sør-Fron Etnedal Skjåk Nord-Fron Nordre Land Ringebu Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Slidre Jevnaker Gj.snitt Oppland Østre Toten Vestre Toten Lillehammer Nasjonalt Gausdal Søndre Land Lunner Sør-Aurdal Vang Nord-Aurdal Vestre Slidre Gran Dovre 67 Lesja Prosent Kilde: Kostra 13.august 2013 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet.

53 Andel årsverk med fagutdanning - fordelt på videregående og høgskolenivå i Oppland 2012 Vågå Sør-Fron Skjåk Etnedal Nord-Fron Ringebu Nordre Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Jevnaker Østre Toten Vestre Oppland Lillehammer Nasjonalt Lunner Gausdal Søndre Sør-Aurdal Vestre Gran Vang Nord-Aurdal Dovre Lesja Vgs Høgskole Kilde: Kostra 13.august 2013 Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp Pr har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopi av 4 vedtak om bruk av tvang fra Valdres. Bare 2 av 6 kommuner har fattet vedtak om bruk av tvang. Alle vedtak gjelder bruk av tvang overfor eldre personer med demens. Felles for pasientene er at de mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen som helsepersonellet i kommunen mener er helt nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 104 vedtak i Opplandskommunene hittil i år, noe som innebærer en dobling. Årsaken til at antall mottatte kopier av tvangsvedtak fra Valdres er så lavt, kan komme av at regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A fortsatt er forholdsvis ukjent for ledere og helsepersonell. Det er en utfordring for kommunene å heve kompetansen blant ledere og helsepersonell rundt bruk av tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Vi ser også at det er en utfordring

54 for virksomheten å sikre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning hvis rutiner på området skal implementeres og praktiseres likt. I 2013 har Fylkesmannen gjennomført opplæring og veiledning ute på noen institusjoner i fylket der ansatte har tatt opp aktuelle problemstillinger. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. I noen tilfeller kan det se ut til at det er en sammenheng mellom liten legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem. Tvangstiltak i forbindelse med henvisning av pasient fra kommunen krever ofte god forberedelse og samhandling mellom kommunen og helseforetaket når det gjelder selve tvangsvedtaket. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland følger med på hvordan denne samhandlingen gjennomføres slik at pasienten ikke utsettes for uhjemlet bruk av tvang eller at pasienten ikke blir får den behandlingen han har rett på. I 2011 og 2012 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter i sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Lillehammer, Øyer, Vang, Øystre Slidre, Jevnaker, Østre Toten, Etnedal og Dovre. Det har vært en markant økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak i forbindelse med tilsyn på dette området. Det har så langt vært gjennomført tre tilsyn i Valdres. 3.5 Sosiale tjenester Revidert utgave av rundskriv med Hovednr. 35 til lov om sosiale tjenester i NAV var tilgjengelig i månedsskiftet juli/august endringene kommer frem i kursiv. Dette gjelder i hovedsak EØS-borgeres rettigheter, bruk av vilkår og innhenting av opplysninger. I tillegg er lovendringen i 38 tatt inn Økonomisk stønad sosialhjelp Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i NAV. Kilde: Kostra 15. mars 2013

55 Kilde: Kostra 15. mars 2013 Når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad pr. stønadsmåned ser en at det har vært noe endring i kontorene i regionen for perioden 2011 til Øystre Slidre, Vang og Sør-Aurdal har hatt en økning, mens de øvrige kontorene har hatt en reduksjon. Når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde i måneder har det vært en økning i Sør- Aurdal, Nord-Aurdal og Etnedal på henholdsvis 0,8 mnd., 0,6 mnd. og 0,5 mnd. Ellers har det vært en liten reduksjon hos de øvrige kontorene i regionen når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde fra 2011 til Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2011 til 2012 Kommune Endring Sør-Aurdal Nord-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Antall årsverk i sosialtjenesten ved de ulike kontorene har variert noe i perioden 2011 til Sør-Aurdal kommune har hatt en økning fra 2,80 til 4,48, Nord-Aurdal kommune en økning fra 2,30 til 5,26, Etnedal kommune har økt fra 0,8 til 1.38, Vestre-Slidre har økt fra 2,00 til 2,12, Øystre Slidre har gått fra 2,0 og Vang ligger uendret på 1,0, Øystre Slidre har økt fra 2,00 til 4,08 og Vang har økt fra 1,00 til 1,19 (Kilde: Kostra 15. mars 2013) Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune Endring Sør-Aurdal Nord-Aurdal Etnedal Vestre Slidre

56 Øystre Slidre Vang Landsomfattende tilsyn med arbeids- og velferdsforvaltningen Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. I regionen hadde vi tilsyn med Nord-Aurdal kommune, NAV Valdres - Etnedal. Det ble gitt ett avvik med følgende ordlyd Nord-Aurdal kommune sikrer ikke at kartlegging og vurdering dokumenteres forsvarlig i søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt et av regjeringens viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. KVP kan vise til gode resultater både i Oppland og på landsbasis, samtidig som at det er blitt færre deltakere i KVP. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis. Forventet aktivitet i Oppland på årsbasis et antall på 257. Det faktiske gjennomsnittlige antall deltakere på KVP var på årsbasis nede i 195 (i des. 174). Fylkesmannen gjennomførte i høst opplæring (med utgangspunkt i opplegg utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet) i nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV trinn I. Opplæringen er et vesentlig bidrag for å oppnå målsettingen om at alle brukere som fyller vilkårene etter loven får tilbud om et individuelt tilpasset program. Opplæringen i nytt regelverk ble supplert med andre tiltak. Det ble utviklet nytt informasjonsmateriell, for å gjøre retten kjent for målgruppen med nye brosjyrer og plakater. Både opplæring og satsning på informasjon fortsetter i Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid. KVP skal bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging i overgang til arbeid. Gevinsten på kort sikt er at brukere i KVP kan oppleve en mer verdig situasjon (bl.a. mer strukturert hverdag, sosial inkludering). Gevinsten på lang sikt er at deltakere i KVP får en mer avklart situasjon, kommunene sparer utgifter til sosialhjelp og arbeidet med programmet i samarbeid med bruker kan føre til at flere blir selvhjulpen gjennom deltakelse i arbeidslivet. For året som helhet kan enkelte utfordringer utheves: Arbeidet med rusmisbrukere og de som ikke har gode nok norskkunnskaper Oppfatningen av at målgruppen har endret seg Innspill om at engangsretten til KVP og programmets lengde er uforenelig med en brukergruppe som står lengst fra arbeidslivet Usikkerhet knyttet til om alle i målgruppen får tilbud om program. Økning i antall deltakere som etter endt program, går tilbake til økonomisk sosialhjelp Færre deltakere knyttes noe til stram kommuneøkonomi Likeverdighet i partnerskapsavtalen

57 Avgang Grunnet flytting Stans Fakta/tall for Valdres: Totalt antall søknader/avslag/avgang/gjennomførte program, : Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere Gjennomførte program Sør- Aurdal Etneda l Nord- Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Deltakere i kvalifiseringsprogram i perioden : Kontor Resultat Forventet nivå Avvik Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Kommunene i Valdres ligger totalt sett noe under forventet nivå. Vestre Slidre, Vang og Øystre Slidre ligger på og litt over forventet nivå, mens Etnedal, Sør-Aurdal og Nord-Aurdal ligger lavere enn forventet nivå. Alle NAV-kontor har målekort hvor de kan legge inn statistikk både for de statlige mål og kommunale mål. Det er viktig i forhold til kvalifiseringsprogrammet at man finner fram til en måleindikator som belyser kvaliteten på arbeidet og ikke bare antall deltakere. Valdres har valgt å fordele KVP-oppfølgingen på få veiledere av hensyn til kompetanse og kvalitet, effektivitet/god utnyttelse av tid og faglige ressurser. Deltakelse i KVP styrker tilknytningen til arbeidsmarkedet. Det har stor betydning at KVP-veilederne har kunnskap om kommunale og statlige tiltak og god kjennskap til det lokale næringsliv. Før inntak i KVP jobber alle veiledere med å finne de rette deltakerne. Bruker/deltaker er aktivt med i hele KVP-prosessen. 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Valdres regionen mottok 93 meldinger 2. halvår 2012.

58 Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer og offentlige ansatte, Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke, dette gjelder delvis og for Valdres regionen. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Valdres regionen avsluttet 67 undersøkelser i 2. halvår En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 36 saker 2. halvår Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr omsorgen for totalt 20 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2013 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 17,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 9 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Kommunene kunne i tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak, Oppland fikk ,- til fordeling. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av ca ,- som Fylkesmannen skal bruke til kompetansehevende tiltak rettet mot blant annet kommunalt ansatte i barneverntjenesten. Disse kompetansehevende tiltakene er satt av til fylkesvise samlinger, med nasjonale satsningsområder/tema. Stillinger 2. halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Sør Aurdal 1,8 1,8 0,5 0,5 Nord Aurdal 3,8 3,8 0 0 Etnedal Øystre Slidre 1,7 1,7 0 0 Vestre Slidre 2 2 0,2 0,2 Vang 2 2 0,2 0,2 Total 12,3 12,3 0,9 0,9 Merkantile stillinger besatt

59 Stillinger 2. halvår 2012 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger besatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Sør Aurdal Nord Aurdal Etnedal Øystre Slidre Vestre Slidre 2,25 1,75 0,2 0,2 27 Vang 2,25 1,75 0,2 0,2 27 Total 14,5 13,5 1,4 1,4 134 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr og Kompetansetiltak fagstillinger Tabellene over (2. halvår 2010 og 1. halvår 2011) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene har økt bemanningen sin ut over den statlige satsningen som tilførte midler tilsvarende 2 stillinger til regionen. Regionen har pr økt bemanningen med 2,2 vedtatte stillinger. Kilde: Kilde: ssb pr 15. mars 2013 Diagrammet viser dekningsgraden til kommunene ut fra indikatorene barn med undersøkelse ifht. antall innbyggere 0-17 år, andel barn med barneverntiltak ifht. innbyggere 0-17 år og netto driftsutgifter pr barn i barnevernet. Av diagrammet fremkommer det at kommunene har en noe ulik dekningsgrad, og barneverntjenesten i Vang og Vestre Slidre har en noe høyere andel barn med undersøkelse og tiltak ifht. innbyggere 0-17 år enn interkommunal barneverntjeneste i Valdres.

60 Kilde: ssb pr 15. mars 2013 Diagrammet viser kommunenes prioritering av tjenesten ut fra indikatorene netto driftsutgifter til sammen pr innbygger, netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år barneverntjenesten og netto driftsutgifter pr barn i barnevernet. Av diagrammet fremkommer en noe ulik prioritering av kommunene, grunner til dette kan være blant annet de interkommunale samarbeidene kommunene deltar i, befolkningssammensetning i kommunen med mer Rapporteringer fra Valdresregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1. halvår 2012 kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittels er Sør Aurdal ,5 7,7 Nord Aurdal ,5 37,5 Etnedal Øystre Slidre ,3 42,9 Vestre Slidre ,4 0 Vang Total ,78 % snitt 28 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr

61 Undersøkelser 2. halvår 2012 kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Sør Aurdal ,1 5,9 Nord Aurdal ,5 27,3 Etnedal ,5 Øystre Slidre ,7 33,3 Vestre Slidre Vang Total ,8 % snitt 13,2 % snitt 15,1 landssnitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr Tabellene viser at regionen samlet sett en økning i antall nye undersøkelser. Henleggelsesprosenten har økt og andel kommuner uten fristoversittelser har i snitt gått ned. Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.15. mars 13 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Nord-Aurdal bruker 68,6 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Vang bruker 1,2 % av ressursene på det samme. Vang kommune bruker 42,8 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Nord Aurdal bruker 8,2 % av ressursene på dette området. Hovedutfordring: Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

62 4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har myndighet etter en rekke lover på miljøområdet. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet 1 gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover 2, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner har utfordringer med å innfri alle oppgavene. Miljøverndepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Miljøverndepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no (klikk på bildet). Se presentasjon av Miljøkommune.no (klikk på bildet). Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i kommunene, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Miljødirektoratet har nylig lansert et e-læringskurs om offentlige myndigheters plikt til å bruke naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper og hvordan disse skal brukes i saksbehandling. Kurset er gratis og tar ca. 1,5 timer å gjennomføre. Miljøverndepartementets veileder til naturmangfoldloven kap. II finner du her. God miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. I perioden ble øremerkede midler stilt til rådighet for egne miljøvernledere alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk 1 Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ble slått sammen til Miljødirektoratet ( 1. juli Jf. Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket (lenke til MDs nettside).

63 tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2013 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Valdres vises i tabellen nedenfor. Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2013, samt organisering av ansvarsområdet. (Feltene er åpne for kommuner som ikke har gitt tilbakemelding.) Kommune Antall årsverk Organisering Sør-Aurdal Ca. 0,4 Miljøkonsulent i Planavd., samarbeid over kommunegrensene om bl.a. viltforvaltning og interkommunale prosjekter som f.eks. 4-årig prosjekt knyttet til Vannområde Valdres. Etnedal Nord-Aurdal ca. 0,5 (anslått ressursbruk til tradisjonelle forvaltningsoppgaver) Primært arealplanlegger og fagkonsulent landbruk som i det daglige utfører slike oppgaver innen planlegging, landbruk og miljø. Vestre Slidre ca. 0,5 Etatsjef for landbruk, næring og tektnisk, samt stillingar innanfor planlegging, jordbruk, skogbruk og vann/avløp (6 tilsette) Øystre Slidre ca. 1,5 ca. 1,75 når regionalt prosjekt er inkludert (har brukt mer siste halvår) Fagsjef miljø i planavdelingen bruker ca. 0,75 og 0,25 til ledelse av regionalt prosjekt Vannforvaltning, samt 0,75 årsverk fordelt på tre ansatte i drift/forvaltning avd. næring/bygg Vang Mindre enn 0,5 Ivaretas dels av teknisk etat og dels av skoleog kulturetaten (delegert fullmakt til å innvilge dispensasjoner etter motorferdselloven) Valdres-kommunene ga også følgende tilbakemeldinger om hovedutfordringer og hva Fylkesmannen kan bidra med: Å ha nok ressurser og kompetanse. Noen mangler dette på forurensningsområdet og vurderer dette fagområdet som egnet for interkommunalt samarbeid. Kommunene bør ha tilgang til å legge inn kvalitetssikrete data i Naturbase. Kvalitetssikringen på innlagte data er til dels svært mangelfull. Det må stilles større krav til registratorer og de må ha tillit i lokalsamfunnet. Dagens kartløsning er mangelfull for kommunal bruk (f.eks. søkemuligheter på gnr./bnr.). Fylkesmannen kan øve påtrykk overfor departement og direktorat slik at Naturbasen kan bli et hensiktsmessig verktøy for kommunene. Kurs i effektiv bruk av basen er ønskelig. Utfordring å få større forståelse blant "almuen" for kontroll av vann og forurensning. Behov for klarere budskap og bedre oppfølging fra overordnede myndigheter. Behov for å samordne innsats over kommunegrenser Uttak av jerv mens det er sporsnø. Det vi driver med nå er ressurskrevende. Fylkesmannen kan bidra med øremerkede midler, faglig rådgiving/veiledning og kompetansehevende tiltak. Dette gjelder ikke minst juridisk kompetanse innen lovverk på miljøområdet. Kommuneundersøkelsene Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene

64 og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Miljøverndepartementet. Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Østre Toten Lunner Vestre Slidre 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Gran Lunner Jevnaker Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene ( ) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside). Tema for 2013: Utøvelse av miljømyndighet i landbruket Temaet for kommuneundersøkelsen i 2013 er hvordan kommunene utøver miljømyndighet på landbruksområdet. I Oppland er det de tre kommunene på Hadeland, Gran, Lunner og Jevnaker, som er undersøkt. Dette er som nevnt over ledd i en landsomfattende undersøkelse i samarbeid med Miljødirektoratet. Temaet er avgrenset til hvordan forskrift om organisk gjødsel (gjødselvareforskriften) følges opp for å sikre mot forurensning fra husdyrgjødsel spesielt. Husdyrgjødsel kan forurense både ved avrenning fra lager og fra spredning av gjødsla. Kommunen kan gi pålegg om tiltak mot forurensning med hjemmel i gjødselvareforskriften og forurensningsloven. Hadelandskommunene har et felles landbrukskontor som bl.a. følger opp forurensningssaker i landbruket. Dette er lokalisert til Gran rådhus og de andre to kommunene har delegert myndighet på dette området til rådmannen i Gran. Undersøkelsen viser at disse kommunene har god oversikt over forurensningssituasjonen på gardsbrukene og at det blir gitt pålegg om tiltak der det er nødvendig for å redusere forurensning. En utfordring er avrenning fra utekveer som brukes i forbindelse med kjøttproduksjon. Foring av dyrene foregår nå i stor grad innendørs, noe som minsker forurensningsfaren. Kontroll med forurensning fra landbruket er spesielt viktig for å ivareta kalksjøene i området. Kommunene har også ført en streng praksis når det gjelder spredning av husdyrgjødsel. Bl.a. blir det ikke gitt dispensasjoner for spredning utenom forskriftens regler, f.eks. spredning seinhøstes. Gjødselvareforskriften har en del krav som gjelder gjødslingsplan og spredeareal. Bl.a. skal bruk av husdyrgjødsla inngå i gjødslingsplanen, det skal være tilstrekkelig godkjent spredeareal og ev. leieavtaler for spredeareal skal ha minst 5 års varighet. Undersøkelsen avdekket at kommunene bør ha en mer systematisk kontroll for å se til at disse kravene følges. Ved nybygg, utbedring og utvidelse av gjødsellager skal planen for dette godkjennes også etter gjødselvareforskriften, og anlegget skal godkjennes før det tas i bruk. Dette var heller ikke godt nok dokumentert. (Rapport fra undersøkelsen finner du her.) Utfordring til kommunene: Gjennomgå resultatene fra undersøkelsene i de andre kommunene for å gjøre opp egen status og lære av funnene som er gjort.

65 4.1.2 Biologisk mangfold Kartlegging og status Figur 1 gir en oversikt over hvilke kartleggingsprosjekter som er gjennomført i de ulike kommunene de siste årene. I tillegg ble det gjennomført bekkekløftkartlegging i Det understrekes at kartlegging av naturtyper og arter ikke på noen måte er ferdig. Her gjenstår fortsatt mye arbeid for å heve kunnskapsnivået på naturverdiene i den enkelte kommune. Figur 1. Gjennomførte kartleggingsprosjekter i de ulike kommunene i Valdres de siste årene. Naturbasen ( inneholder registreringer av utvalgte datasett innenfor biologisk mangfold, og er et viktig verktøy i forvaltningen. Dersom Naturbasen skal gi et godt kunnskapsgrunnlag er det viktig at kommunene melder fra om feilregistreringer, mangler i datasettene, samt nye registreringer som blir gjort lokalt, slik at Fylkesmannen kan ajourholde og oppdatere basen. Viktige naturtyper Tabell 1 gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Valdres, og som regionen har et spesielt ansvar for. Slåttemark har status «utvalgt naturtype», det vil si at naturtypen gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi den økt beskyttelse. Tabell 1. Oversikt over viktige naturtyper i Valdres Naturtype Kommentar Naturbeitemarker Bekkekløfter Gammel lauvskog Slåttemark (utvalgt naturtype) Slåttemyr I flere av kommunene finner en naturbeitemarker av stor verdi med forekomst av mange sjeldne karplante- og sopparter (beitemarkssopp). Disse verdifulle lokalitetene må tas vare på. Dette er en naturtype hvor hevd og bruk er viktig for å bevare artsmangfoldet og forekomster av spesielle arter Bekkekløfter med innslag av fossesprøytsoner finnes i flere av kommunene. I mange av disse kløftene og juvene har en også bergvegger som er viktige hekkeplasser for rovfugl. Gammel lauvskog med utforminger av gamle ospeholt finner en særlig i Vang kommune. Gamle ospeholt utgjør viktige biotoper for bl.a. spettefugl og sjeldne lavarter. Bjørkeskog med høgstauder forekommer i et nesten sammenhengende belte fra Øvre Dalen til Vennis på nordsiden av dalen. Naturtypen bør kartlegges nærmere. Forekommer i alle kommunene. Verdiene i naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Er kun registrert i Vang og Øystre Slidre. Stølslandskapet er karakteristisk for Valdres, og i sør finnes barskog med et karakteristisk kollelandskap som nordover går over i åpnere høgfjellsterreng med fjellbjørk, myrer og alpint landskap. Dammer, deltaområder og kalkrike områder i fjellet må også regnes med blant viktige naturtyper i Valdres. Spesielt må også nevnes det biologiske mangfoldet knyttet til de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene Steinsetbygda, Stølsvidda og Hensåsen med støler. I

66 tillegg kan framheves de store og rike myr- og vierområdene i kommunene Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre. Viktige arter Det er umulig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabell 2 nevnes et utvalg som er spesielt relevante og der kommunene har et spesielt ansvar. Dragehode har status «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi den økt beskyttelse. Tabell 2. Oversikt over utvalgte sjeldne og truete arter i regionen. Art Kommune/Sted Kommentar Hubro Sør-Aurdal og Etnedal Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på to lokaliteter i Sør-Aurdal og en i Etnedal. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. Elvemusling Begna elv i Sør-Aurdal Opplands største forekomst av elvemusling. Elvemusling er svært sårbar for inngrep og forurensning, og spesielt er graving og tilførsel av partikler og næringssalter problematisk. Skal elvemuslingen bevares må miljøforholdene i vassdragene forbedres slik at rekruttering til bestandene er mulig. Storsalamander Sørøstlige deler av Sør-Aurdal Dette er det viktigste området for storsalamander i Oppland. Viktig at det ikke gjøres inngrep som endrer vannhusholdningen, og det må ikke tilføres fisk, da storsalamanderens larver er svært utsatt for predasjon fra fisk. Skjeggklokke Etnedal og Nord-Aurdal Arten har vært rapportert i tilbakegang senere år, og det er viktig å ivareta og sikre artens voksesteder. Arten trives i lysåpne gressbakker og åpen skog. Mjuktjafs Nord-Aurdal Den største forekomsten i Begna naturreservat. Trives i gammel, urørt og fuktig barskog. I kommunen finnes noen av de viktigste forekomstene i Norge. Arten er truet av hogst og andre inngrep. Dragehode (prioritert art) Vang, Nord-Aurdal, Øystre og Vestre Slidre, Etnedal (eldre funn Sør-Aurdal) Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Dragehode trives på kalkrik grunn og finnes langs vegkanter, på bergknauser og i kantsoner til skog og kulturmark. Arten finnes i Uri naturreservat hvor det drives skjøtsel for å ivareta artens livsmiljø. I tillegg bør dvergmarinøkkel (Vang), håndmarinøkkel, huldrestry (Nord- og Sør-Aurdal), dobbeltbekkasin, urvalmue (Vang), jaktfalk (Vang), myrhauk og flere arter beitemarkssopp trekkes fram som viktige arter for regionen. Artsdatabanken ( er en viktig informasjonskilde om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter. Fremmede arter I Valdres er artene mink, gjedde og øreykyt velkjente arter som kan forårsake problemer der spesielt ørekyt og spredning av denne er en utfordring. Det er også kjent funn av kjempebjørnekjeks. Planten kjempespringfrø har de siste fuktige somrene spredt seg raskt andre steder i fylket, spesielt langs veger, vassdrag og i fuktige kantsoner. Foreløpig er Fylkesmannen ikke kjent med funn i Valdres, men dette er en art kommunene bør være oppmerksom på og oppfordre til bekjempelse så fort som mulig når den dukker opp. Utfordringer til kommunene: Ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold gjennom lokal arealplanlegging og arealforvaltning. Skjerme Begna elv i Sør-Aurdal mot inngrep og forurensning for å sikre elvemuslingen. Unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen, samt sikre leveområdene for de truete artene hubro, skjeggklokke, mjuktjafs og dragehode og bidra til skjøtsel av sistnevnte. Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker og naturbeitemarker og samordne

67 virkemiddelbruken til disse naturtypene. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse, med spesielt fokus på kjempespringfrø. Melde inn feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase til Fylkesmannen, samt melde ifra dersom det er arter/naturtyper som er mangelfullt kartlagt i kommunen Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i de mindre sidevassdragene i Valdres i hovedsak tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand, mens tilstanden i store deler av hovedvassdragene ikke tilfredsstiller dette kravet (angitt som Risiko i kartet). Figur: Tilstanden i vassdragene. Vassdragsinngrep Vannkraftutbygging er en av hovedårsakene til at hovedvassdragene i Valdres ikke når miljømålet. Begnavassdraget, Vinstravassdraget og Årdalsvassdraget har alle store vannkraftutbygginger som medfører store økologiske virkninger. I nedre deler av Etna er tilstanden forringet som følge av at elva er sterkt kanalisert, og også Begna elv er påvirket av en del inngrep knyttet til flom- og erosjonssikring og vegbygging.

68 Forsuring Et område i Hedalsfjella i Sør-Aurdal er påvirket av sur nedbør. Her blir tilstanden i stor grad opprettholdt gjennom kalking. Forsuringsproblemene har vært avtagende det siste 10-året. Næringssaltforurensing Forurensing av næringssalter påvirker vannkvaliteten i deler av hovedvassdraget og i enkelte mindre sidevassdrag i regionen. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg. Spesielt for kommunene Vestre Slidre og Nord-Aurdal er den store tilførselen fra fiskeoppdrett. Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i Valdresregionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningene er basert på tall fra Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Valdres er det fem større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Etnedal, Sør-Aurdal og Vang har bare renseanlegg under 2000 pe, og er selv forurensningsmyndighet for disse anleggene. Aurdal renseanlegg tilføres mye fremmedvann, og det er nødvendig med tiltak for å redusere tilførselen. Den hydrauliske belastningen varier mye, fra ca. 350 til ca m 3 per døgn. Utslippskonsentrasjonene for fosfor og organisk stoff er blant de høyeste av alle anleggene i Oppland, og blant anleggene med dårligst renseresultat. Anlegget har ikke biologisk rensing, og vil antagelig ikke klare kravet til reduksjon av organisk stoff uten. Fagernes-Leira renseanlegg ble rehabilitert i 2009, og fremstår som nytt og moderne. Anlegget overholder rensekravene for både organisk stoff og fosfor. For øvrig er det indikasjoner på at anlegget tilføres en del fremmedvann. Røn renseanlegg er i god stand, men har behov for enkelte oppgraderinger. Funksjonen i anlegget har vært dårligere i 2012 enn 2011, blant annet på grunn av problemer med PLS-

69 styringen på slutten av året. Anlegget mottar til tider stor belastning fra et meieri, noe som kan skape driftsproblemer. Rensekravet ble overskredet på grunn av enkelte prøver med til dels høye utslippskonsentrasjoner. Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking. Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] Overholder rensekrav 2012 Akkreditert prøvetaking Vurdering Nord-Aurdal Aurdal ,065 Nei Ja Fagernes-Leira ,097 Ja Ja Vestre Slidre Røn ,026 Nei Ja Vaset 337 0,039 Nei Nei Øystre Slidre Beito ,015 Ja Ja Vaset renseanlegg er et nytt anlegg, men har hatt problemer med innkjøringen. Det har vært problemer med å sørge for stabil drift. Anlegget er foreløpig ikke tatt inn i ordningen med akkreditert prøvetaking på grunn av svært lav belastning inn på anlegget. Beito renseanlegg er i god teknisk stand, men er underdimensjonert for å kunne håndtere avløpet i høysesong (vinterferie og påske). Prøveuttak i påskeuka viser en organisk belastning tilsvarende 8600 pe, noe som medfører at biotrinnet overbelastes. Utenom høysesong har anlegget gode renseresultater. Fiskeoppdrett Produksjon av rakfisk har blitt en profilert næring i Valdres. Deler av rakfiskproduksjonen er basert på oppdrett av regnbueørret i Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Fiskeoppdrettsanleggene i Valdres har en relativt enkel renseteknologi som i all hovedsak kun tar ut partikkelbundet næringssalt. Den eksisterende fiskeoppdrettsvirksomheten er en av de største kildene til næringssaltforurensing i vassdraget. Samtidig er det sterke ønsker om å øke produksjonen av oppdrettsfisk i området. Skal det være mulig, må det etableres vesentlig bedre rensing av avløpet fra oppdrettsanleggene. Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en stor kilde til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er bla. god gjødselplanlegging og kantsoner mot elver og bekker. Også avrenning fra husdyrbesetninger med utegangere er en utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Tiltaksplanlegging Vannområdene arbeider nå med planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i Valdres vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Revisjon av konsesjonsvilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en regional plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine

70 husholdningsavfall i kg planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Videre vil et viktig arbeidsområde være å begrense næringssalttilførselen til Begnavassdraget. Tiltak innenfor fiskeoppdrett og landbruk vil her være sentralt, men også på avløpsområdet er det potensial for tilførselsreduksjoner, spesielt innen spredt avløp. Utfordringer til kommunene: Delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. Bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med store fysiske inngrep, samt å arbeide fram nye mer miljøtilpassede vilkår for vannkraftutbyggingene i regionen, bla gjennom vilkårsrevisjoner. Videre er det viktig å føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone. Begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten. Dette vil i første rekke kreve tiltak innen kommunalt avløp, spredt avløp, landbruk og fiskeoppdrett Avfall og gjenvinning Et overordnet mål i den nasjonale avfallspolitikken er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Norge har også et nasjonalt mål om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengdene farlig avfall skal reduseres og det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte Figur. Husholdningsavfall i gjennomsnitt per innbygger for kommunene i Valdres (kg). Avfallsmengder Tallene fra SSB viser at mengden husholdningsavfall øker. Fra 2011 til 2012 økte husholdningsavfallet i regionen med 7,2 %. Siste års økning er ikke veldig stor, men det bør legges merke til at mengden husholdningsavfall per innbygger i regionen i 2012 var på hele

71 498 kg (se fig. over). Dvs. 58 kg mer enn landsgjennomsnittet. Kommunene i regionen bør se nærmere på årsakene til de høye tallene. Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden Figur. Utsortert farlig avfall fra husholdningene i Valdres-kommunene (tonn). Mengden utsortert farlig avfall fra husholdningene i regionen har økt betydelig siden Årsakene til økningen kan være flere, bl.a. bedre tilgjengelighet og mer fleksible åpningstider ved kommunale miljøstasjoner. Økt bevissthet i befolkningen på utsortering av farlig avfall kan også være en faktor som har påvirket den positive utviklingen vi nå ser. Fylkesmannen ser positivt på utviklingen og håper dette kan resultere i at en mindre andel farlig avfall i regionen går til ukjent håndtering. Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune endring i % Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang En oversikt fra NORBAS (dataregister for farlig avfall) viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune de to foregående år (tabell over). Farlig avfall som leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal deklareres på eget skjema. Tabellen gir en mer helhetlig oversikt over farlig avfall fra kommunene som er levert til godkjent mottak. Flytende avfall er omregnet til tonn.

72 Figur. Utsortert restavfall i perioden (tonn). Restavfall består både av homogene fraksjoner eller som blandet avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller gjenbrukes. Restavfall går derfor ofte til forbrenning med varmegjenvinning. Tallene for restavfall er forholdsvis stabile og viser samme trend gjennomgående for alle kommunene i regionen. Tallene for avfall til materialgjenvinning viser en nedgang fra 2010 til 2012 på 29 %. Ser man dette i sammenheng med utviklingen for restavfall, kan det peke i retning av at kildesorteringen i regionen kan forbedres. Utfordringer til kommunene: Kommunene oppfordres fortsatt til å følge opp saker som angår ulovlig avfallsdeponering og forsøplingssaker. Det leveres store mengder husholdningsavfall per innbygger i regionen. Kommunene, gjennom sitt avfallsselskap, bør se på årsakene til de høye tallene og vurdere om det kan gjøres tiltak som kan snu utviklingen. Kommunene må gjennom sitt interkommunale avfallsselskap VKR, sørge for å kartlegge gasspotensiale i det avslutta deponiet på Rebneskogen. Gamle avfallsdeponier er vesentlige bidragsytere til klimagassutslipp i fylket, derfor er det nødvendig at kommuner med avfallsdeponier, gjennom sine avfallsselskaper, sørger for å kartlegge deponienes gasspotensiale og optimaliserer uttaket av gass Verneområder Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og ni av ti nasjonalparkforvaltere er nå på plass for de 7 nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv.

73 Nye forvaltningsordninger trenger tid til å gå seg til. Fylkesmannens inntrykk er imidlertid at styrene legger ned en stor arbeidsinnsats og følger opp nasjonale styringssignaler og rammebetingelser i hovedsak på en god måte. Fylkesmannen har hittil påklagd kun fire vedtak fra nasjonalparkstyrene. forvaltere forvaltningsplan Hjerkinn 2 Godkjent 2006 Styrevedtak om revisjon av forvaltningsplanen (styreleder) Dovrefjell- Sunndalsfjella (Ola Røtvei) Rondane/Dovre (Bengt Fasteraune) Jotunheimen (Mai Bakken) Reinheimen (Per Magnus Berdal) Breheimen (Rolv Kristen Øygard) Langsua (Olav Olstad) Tabell. Oversikt over de store verneområdene, forvaltningsknutepunkt og status for forvaltningsplan m.m. I første kolonne er det lenker de internettsidene som er lansert pr. august 2013 (se Verneområde Knutepunkt Nasjonalpark- Status Annet Hjerkinn 2 Godkjent 2009 Hemmeldalen NR inn i porteføljen til Rondane NP-styre Lom 2 Revidert i 2008, ennå ikke godkjent Lom 1 stilling (p.t. ikke utlyst) Godkjent 2009 Skjåk og Luster 2 Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet) Gausdal 1 Utkast fra verneplanprosessen foreligger Sluttføring av forvaltningsplan avventer endring av forskrift Siste styret på plass, oppnevnt januar 2013 Står igjen med noe redigeringsarbeid Må gjennomføre forvaltningsplanprosess Nasjonalparkstyrene har signalisert at de ønsker å legge til rette for lokal verdiskaping. Miljøverndepartementet vil gjennom arbeidet som nå er igangsatt med en merkevarestrategi for nasjonalparkene bidra til å løfte dette arbeidet. Merkevarestrategien ( ) skal blant annet gi nasjonalparkene en tydelig posisjon i markedsføringen av Norge som bærekraftig reisemål. Det er Miljødirektoratet som har fått ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Fylkesmannen i Oppland er, ut fra bruk-vern-satsingen vi har hatt, som eneste Fylkesmannsembete trukket aktivt med i arbeidet både i prosjektgruppe, arbeidsgruppe og direkte leveranser til prosjektet. Utfordringer til kommunene: Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling. Kontinuitet både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare. Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne. Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke

74 spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding i rovviltet ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen (ingen bestandsmål for disse artene i Oppland). Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på særlig bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus gaupe Figur: Det var 7,5 påviste familiegrupper av gaupe i 2012/13 (minimumstall beregnet av Rovdata). En gruppe deles med region 2. Oppland (region 3) er en av få regioner som ligger over bestandsmålet i Grønn skravur er gaupeprioritert område. Bestandsstatus jerv Figur. Det var 5 påviste ynglinger av jerv i 2013 (minimumstall) det er med forbehold om en med uavklart status). Bestandsnivået på jerv har vært rundt bestandsmålet. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i I slike år er bestandstallene mer usikre. Brå skravur er jerveprioritert område. Bestandsforhold ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har økt betydelig de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver kan opptre og gjøre skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer).

75 Figur. Kartet til venstre viser stadfestede synsobservasjoner av ulv i løpet av april og mai i Kartet i midten viser påviste skader av ulv i 2012 og kartet til høyre pr. 5. august i Figur. Antall synsobservasjoner av ulv i april og mai i Oppland (bekreftet av Statens naturoppsyn). Bestandsforhold bjørn Vi har hatt noen år med relativt høy aktivitet av bjørn i fylket, særlig årene 2007, -10 og -11. Gjennom DNA- innsamling har vi fått god oversikt over bestanden av bjørn. Etter 2011 er det tatt ut en del bjørn både på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling. Dette har gitt en merkbar reduksjon i aktiviteten av bjørn i Oppland. I 2012 var det 6 ulike dyr innom fylket. Halvparten av disse er nå tatt ut. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 har kun vært på østsiden av Gudbrandsdalen. Som tidligere er de de 3-4 kommunene nord for Mjøsa som har hatt mest befatning med bjørn. Det er en økning i påviste skader av bjørn i 2013 i forhold til i Tabell. DNA-prøver gir oversikt over bestanden av bjørn i Oppland. Antall positive Antall ulike prøver individer Figur. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013.

76 Tap av sau på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2012 har det vært høyest tapsprosent i Lesja, Dovre og Øystre Slidre. Her er største delene av tapene relatert til jerv. Områder med lavest tap i 2012 var beitelag vest for Gudbrandsdalen, Vestre Slidre. Figur. Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i Valdres Regionen ligger innenfor gaupeprioritert område. Det har i de senere år vært til dels betydelige skader av jerv, særlig i Øystre Slidre kommune. Det er ønskelig å fått mer effekt ut av lisensfellingen her. Gaupe gjør en del skade på bufe i lavereliggende deler av regionen, da særlig i Sør- og Nord-Aurdal. Tabell 1: Antall sau/lam erstattet i perioden i regionen. Hovedtrend er en markert økning i tapene i 2011/12 der økningen av tap til jerv i Øystre Slidre utgjør forskjellen. Gaupa er også en skadegjører og det er særlig Sør-Aurdal som har hatt forholdsvis høye tap til gaupe. Bjørn er også en påregnelig skadegjører i Sør-Aurdal. Kommuner med lav dokumentasjonsgrad er markert med rødt. Erst/dok i Nord-Aurdal ,5 V-Slidre Ø-Slidre ,4 Vang S-Aurdal ,9 Etnedal ,6 Sum

77 Tabell 2: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2013, samt foreløpige rammer gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk. Som det framgår av tabell 1, er det svak/fraværende dokumentasjon på rovviltskader i flere kommuner i regionen. Tiltak for å bedre dokumentasjonen bør prioriteres f.eks. kadaverhundekvipasjer, radiobjeller. Kommune Sum FKTmidler løyvd april 2013 Overvåking Skille i tid og rom Godtgjøring jegere Annet Akutte tiltak sommer 2013 (pr.07.08) Kommentar Sør-Aurdal * *avklare tapsårsaker Etnedal * *kartlegging av aktuelle alternative beiter og avklare tapsårsaker Nord Aurdal Øystre Slidre * *kadaverhundkurs og beredskapsarealer Sanking og beredskapskve 8. juli pga ulv Tilsyn, 6.aug pga jerv Vestre Slidre Vang * *kadaverhundkurs Sum regionen Utfordringer til kommunene: Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt ertstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere. Kommunen må vurdere hensiksmessigheten av å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner.

78 4.2 Landbruk Jordbruk Valdres hadde 884 jordbruksforetak som søkte produksjonstillegg i 2012, hvorav 860 foretak med dyrka jord i drift (forskjellen utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstillegg uten å ha eget jordbruksareal). Regionen har 17, 9 % av jordbruksforetakene og 14,7 % av jordbruksarealet i fylket. I 2000 var antall foretak med dyrka jord i drift i Valdres Siden den gang har det vært en nedgang på 360 foretak, noe som utgjør 29,5 % nedgang, sterkest i perioden før 2005, se diagram. I de tre siste åra har nedgangen i Valdres flatet ut. Gjennomsnittlig areal pr foretak med dyrka jord i drift var 172 dekar i Kurven for gjennomsnittlig areal pr foretak gikk noe ned etter 2009 og dette er et brudd med trenden tidligere. Jordbruksarealet var daa i 2012 noe som er ca 6000 daa mindre enn i 2002, se diagrammet nedenfor. Totalarealet har variert en god del i perioden og var høyest i Det er viktig å være klar over at det har blitt innført digitale gardskart i kommunene i perioden. Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at arealmålingene fra nytt kartverk i perioden innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på 2,8 prosent i kommunene i det året kartverket ble tatt i bruk.

79 Planteproduksjon Arealfordelingen på ulike vekster i Valdres vises nedenfor. Planteproduksjonen domineres totalt av grovfôrproduksjon, som utgjør hele 99 %:

80 Husdyrhold Antall foretak og dyretall pr : Antall foretak Antall dyr Antall dyr pr foretak Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Søyer Purker Slaktegris Verpehøner Mjølkeproduksjonen er den økonomisk viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i regionen. Pr. 31. juli 2012 var det mjølkeproduksjon på 300 foretak som tilsvarer 34 % av foretakene i Valdres. Antall mjølkekyr var 4755, det vil si i gjennomsnitt 16 kyr pr foretak. I tillegg var det litt over 1000 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon i Valdres. Geit: Det var mjølkegeit på 18 bruk i Valdres i Valdres og det var 1655 mjølkegeiter i alt. Det betyr at det var 92 mjølkegeiter pr bruk i gjennomsnitt. Sau: I juli 2012 var det søyer i regionen fordelt på 225 bruk. Gris: I juli 2012 var det avlspurker på kun ett bruk og slaktegris på 10 bruk. Økologisk landbruk 9287 daa i Valdres ble drevet økologisk i 2012 og det utgjorde ca. 6,3 % av jordbruksarealet (i Oppland som helhet ble 3,2 % av jordbruksarealet drevet økologisk). Beiting i utmark og tapssituasjonen I Valdres ble i alt sauer og lam sluppet på utmarksbeite sommeren Det er 20 organiserte beitelag i regionen med i alt 180 produsenter. I tillegg beitet 8500 storfe på utmark i regionen. Verdien av fôropptaket på dette utmarksbeitet er beregnet til ca. 18,9 mill. kr i året (ut fra en pris på 3 kr/f.e.). og ville krevd ca dekar hvis det skulle produseres på dyrket mark. Disse dekarene tilsvarer dermed hele 10,6 % av det totale dyrkede arealet i Valdres. Dette synliggjør beiteressursenes betydning. Tapsprosenten for sau på utmarksbeite ble på 5,0 % i 2012, noe som er det samme som gjennomsnittet for fylket. Valdres ligger sammen med Gjøvikregionen og Hadeland i yngleområdet for gaupe, der bestandsmålet er 5 årlige ynglinger. Førstehåndsverdi av jordbruksproduksjonen Førstehånds omsetningsverdi av jordbruksproduksjonen i hele Oppland er beregnet til millioner kr for Av dette er 187 millioner kr beregnet å komme fra Valdres, altså 9,8 % av fylket. Dette er den rent markedsbaserte omsetningsverdien, dvs. at produksjonstilskudd for husdyrproduksjon, areal- og kulturlandskapstilskudd, distriktstilskudd, driftstilskudd og kvalitetstilskudd kommer i tillegg. - Figuren nedenfor viser omsetningsverdiene for de enkelte vekstgruppene og husdyrslaga i regionen:

81 Regionalt utviklingsprogram Fylkesmannen i Oppland har utarbeidet «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland » på oppdrag fra LMD, slik det også var signalisert i den nasjonale Landbruksmeldingen som kom i desember Det skjedde i nært samarbeid med det regionale partnerskapet (Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket) og dokumentet består av tre deler: 1. Regionalt Næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Dokumentet er førende for bruken av statlige virkemidler på nærings- og miljøområdet i hele Oppland.

82 Fylkesmannens regionale stilling Fylkesmannen har regionale stillinger i alle de seks regionene i Oppland. Medarbeiderne er lokalisert i ulike miljø; enten ved felles landbrukskontor eller regionkontor. Arbeidsoppgavene er i hovedsak todelt: For det første har de oppgaver knyttet direkte til embetet, i hovedsak fylkesovergripende oppgaver som matkontakt, reiselivskontakt eller prosjekt. Den andre hovedoppgaven er næringsutvikling lokalt i regionen. Dette skjer i nært samarbeid med kommunene, landbruksorganisasjonene og regionale utviklingsmiljø, bl.a. rådgiving, utdanning og forskning. Faglig er disse miljøene sterke med kompetanse på flere fagområder. Regionstillingene er viktige med tanke på kommunikasjon og samhandling mellom Fylkesmannen og regionene. Den regionale medarbeideren er kontorplassert sammen med Valdres Natur- og Kulturpark i Valdres Næringshage på Fagernes. I Valdres står stølsdrifta sterkt og det arbeides med å videreutvikle og styrke støls- og gardsturismen. Dette gjennomføres i regi av Valdres Natur- og Kulturpark og med regionmedarbeideren som prosjektleder. Sommeren 2013 inngikk HANEN (næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske), Norsk Seterkultur, Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland et samarbeid om markedsføring av stølsopplevelser nasjonalt og internasjonalt. Regionmedarbeideren deltar aktivt i dette arbeidet. Utarbeiding av Landbruksmelding for Valdres 2013 «Aktivt vegval ny giv» har involvert mange parter. Den regionale medarbeideren har deltatt i arbeidsutvalget. Etter Streifarrangementet i 2005, er det årlig blitt gjennomført en landbruksdag i Valdres. Regionmedarbeideren sitter i styringsgruppa og program- og økonomikomiteen for arrangementet. Satsinga på Valdresvert er viktig i regionen, og landbruket har sin naturlige plass i dette. Regionstillingen deltar aktivt, både som medlem i styringsgruppa og som foredragsholder på Valdresvert-kurs. Hun følger også prosjektet «Unge bønder i Valdres» i regi av Valdres Landbruksrådgiving og deltar i arbeidet med å fremme ysting i Valdres noe som bl.a. omfatter å eventuelt etablere en ostefestival i regionen. Regionmedarbeideren gjennomfører også aktuelle tiltak i Valdres knyttet til Lokalmatsatsingen i Oppland og tiltak innen bruk-vern i tilknytning til etableringen av Langsua nasjonalpark Skogbruk Avvirkning og planting i Valdres Avvirkningen i Valdres var i 2012 snaue m3. Dette er en svak nedgang sett i forhold til foregående år. Samlet bruttoverdi på dette virket var i millioner kroner.

83 I toppårene midt på 90-tallet ble det planet vel 1,2 million planter i året. Tallet for 2012 er ca planter. Det er også verdt å nevne at det i løpet av 2012 er gjennomført ca dekar ungskogpleie/avstandsregulering i regionen. Skogflis I Valdres ble det i 2012 utbetalt vel kroner i tilskudd til uttak av energiflis fra skogbruket. Det største tiltaket i ordningen var kulturlandskapspleie. Skogsveger I 2012 ble det ferdigstilt 16 skogsbilveganlegg, de fleste ombygginger. Inkludert her er 3 nye veger, 1 snuplass og 2 bruer. Disse ombyggingene gjelder også utbedring av flaskehalser slik som svinger og velteplasser. For de skogsbilveganleggene som ble ferdigstilt i 2012, er det investert omtrent 4.5 millioner kroner. Disse vegene har mottatt i underkant av 1.7 millioner kroner i tilskudd. I 2012 ble tilstanden på skogsbilveger i 6 kommuner i Oppland registrert og i 2013 blir resten av fylket registrert. Prosjektet har tatt mål av seg å avdekke tilstanden til skogsbilveiene og hvilke ombyggings-, opprustings- og vedlikeholdstiltak som må settes i gang for å få et oppgradert skogsbilvegnett i Oppland. I tiltakspakken for skog- og tresektoren som ble lansert i april 2013, er det satt av midler til opprusting av skogsbilveger. I denne sammenhengen fikk Oppland tildelt 3.3 millioner kroner ekstra til oppgradering av eksisterende skogsbilveger. Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland ( ) Denne ble ferdig i 2012 og presentert for fire departementer (LMD, NHD, SD og MD) i møte 25. april i år. Strategien ble godt mottatt. Regjeringen har i etterkant av møtet fremmet forslag om en tiltakspakke for skogbruket. Markedssituasjonen Situasjonen for treforedlingsindustrien i Norge er bekymringsfull og flere treforedlingsbedrifter er lagt ned eller har måttet redusere bemanningen de siste årene. Denne situasjonen påvirker skogbruket, treforedlingsindustrien og den tremekaniske industrien. Veien videre retter seg mot den mer «innovative skogsindustrien» med innovative produkter og ulike brenseltyper fra skogsvirke. I 2011 ble Norske Skog Follum lagt ned og videre inn i 2012 og 2013 har Petersen Moss, Peterson Ranheim og Södra Cell Tofte blitt lagt ned. Nedleggelsene av fabrikker i Norge har ført til en strukturell krise og kan på lengre sikt føre til en krise i sagbruksindustrien også. Dagens markedssituasjon for å få levert massevirke oppfattes som utfordrende i deler av Oppland. Dette kan føre til redusert aktivitet i skogbruket generelt. Det er behov for å bygge opp industri som er virkesforbrukende, og den nye Treklyngen på Follum kan bli et godt eksempel på dette i nær framtid. Hunton fiber har signalisert at de

84 ønsker å bygge en fabrikk i innlandet for å produsere isolasjonsmateriale til hus basert på trefiber. Inntil videre blir massevirke fra Oppland hovedsakelig eksportert til Karlstad i Sverige over jernbanenettet. Hunton FlexTM. Kilde: Hunton Fiber I Oppland er det sammen med Hedmark ansatt en egen skogambassadør som skal fronte skogsaker politisk. En vegplanlegger er tilsatt i Oppland Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur Norge har svært lite dyrka mark på grunn av topografi og klima. Kun 1,3 % av Norges areal er egnet for matkornproduksjon. Det er viktig å ta vare på jorda som grunnlag for videre jordbruksproduksjon. Dette innebærer at Fylkesmannen skal påse at kommunene ivaretar jordvernressursene både i plansaker, i dispensasjonssaker og i saker som gjelder omdisponering og fradeling etter jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Hensynet til bevaring av jordressursene skal komme inn på et tidligst mulig stadium i planleggingen. Allerede ved utarbeidelse av planstrategi og planprogram må temaet tas opp. Viktige stikkord er utbyggingsmønster og alternativvurderinger, arealutnytting og fortetting. Kommunene avgjør omdisponeringssøknader og delingssøknader etter jordloven (med mindre den er part i saken selv). Myndigheten er lagt til kommunene for at kommunene skal kunne vektlegge bosetting i distriktene, verdiskapning og levedyktige lokalsamfunn samtidig som viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Kommunens rolle blir å utøve lokalt skjønn innen rammen av nasjonal politikk. Planer etter plan- og bygningsloven skal finne løsninger som ivaretar ulike samfunnshensyn i et langsiktig perspektiv. Dette gjelder for utbyggingsformål og vern av arealer for landbruk, natur, kulturminner og friluftsliv. Det framgår i et brev fra miljøvernministeren at det skal legges vekt på at det blir klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder og at det skal legges vekt på høgere arealutnytting ved bygging i byggesonene i by og tettstedsområder. Det står bl.a. at fylkesmannen kan fremme innsigelse til kommunale planer der lav arealutnyttelse innebærer for få boliger eller et utbyggingsmønster som ikke er i tråd med nasjonale retningslinjer. KOSTRA-tallene for 2012 pr. 15. juni viser at det ble omdisponert daa dyrka mark etter plan- og bygningsloven og jordloven. Dette er omtrent like mye som i 2011 og Halveringsmålet tilsa at det ikke skulle omdisponeres mer enn 5700 daa fra Det omdisponerte arealet i 2012 var dermed 15 % større enn det målsettingen innebar. Tabell 1. Omdisponering til andre formål enn landbruk på landsbasis - endelige tall pr. 15. juni:

85 Omdisponert til annet enn landbruk v/pbl og jordlova Herav dyrka jord Herav dyrkbar jord Areal til skogplanting er trukket fra Areal regulert til landbruk er trukket fra for perioden Omdisponering Oppland I Oppland ble det i 2012 omdisponert 180 dekar dyrka jord. Diagrammet nedenfor viser omdisponeringen av dyrka jord i Oppland over de senere åra. Omdisponeringen gikk ned i perioden 2006 til 2009/2010, men økte sterkt i 2011 og gikk så betydelig ned igjen i Fylkesmannen har som mål at vi skal gi innspill i plan- og jordlovsaker om jordvern for å bidra til at omdisponering av dyrka jord blir under 285 dekar i året (se nivåmarkering i diagrammet). Dette med bakgrunn i at dette kan anslås å være Opplands andel ut fra nasjonale målsettinger og at det i året 2010, som var året for den nasjonale målsettingen om halvering av omdisponering, ble omdisponert 285 dekar. Som det framgår var vi svært langt unna denne målsettingen i 2011, men nådde målsettingen med god margin i 2012.

86 Omdisponering i Valdres: Tabellen nedenfor viser omdisponering til andre formål enn landbruk i Valdres - endelige tall 2012: Sør- Etnedal Nord- V. Ø. Vang Sum Kommune Aurdal Aurdal Slidre Slidre Omdisponert til annet enn landbruk v/pbl., jordlov Herav dyrka jord Herav dyrkbar jord Herav etter jordloven dekar jordbruksareal ble omdisponert til andre formål enn landbruk i Valdres i 2012, noe som ligger noe over de 2 foregående åra, se diagrammet nedenfor: Jordloven 9 bestemmer som et viktig nasjonalt hensyn at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet for jordbruksproduksjon i framtida. Ut fra KOSTRA var det i 2012 totalt 58 søknader om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Oppland. 18 av disse sakene ble avslått, mens 40 saker ble helt eller delvis innvilget. Dette gir en avslagsprosent på 31 %. For Valdres fordeler innvilga og avslåtte søknader om omdisponering seg slik på kommunenivå: Kommune S-Aurdal Etnedal N-Aurdal V-Slidre Ø-Slidre Vang Innvilga helt eller delvis Avslåtte søknader Totalt antall søknader Jordloven 12 ble endret 1. juli Det er ikke forbud mot deling av jordbrukseiendom, men deling må godkjennes av departementet, dvs. kommunen. Skal dyrka eller dyrkbar jord tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, kan det ikke gis tillatelse til deling uten at det er gitt tillatelse til omdisponering etter 9. Når det skal avgjøres om tillatelse til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår bl.a. hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til en driftsmessig god løsning og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Før lovendringen i 2013 kunne det ikke gis tillatelse til deling med mindre samfunnsinteresser av stor vekt talte for det, eller deling var forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kunne gi.

87 Selv om det ikke ligger til rette for å gi tillatelse til deling ut fra hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, kan det gis tillatelse dersom deling vil ivareta hensynet til bosettingen generelt i området. Kommunen plikter med dette å ta stilling til hvordan hensynet til bosettingen i området gjør seg gjeldende. Ved oppdeling av en landbrukseiendom der selgeren ønsker å beholde bygninger og tun, er det viktig at det settes vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsareal til nærliggende bruk. Ut fra KOSTRA behandlet kommunene i Oppland 249 saker om deling i Det ble avslått samtykke til deling i 34 saker. Avslagsprosenten ble dermed 13,7 %. Når det gjelder Valdres fordeler innvilga og avslåtte søknader om deling seg slik på kommunenivå: Kommune S-Aurdal Etnedal N-Aurdal V-Slidre Ø-Slidre Vang Innvilga helt eller delvis Avslåtte søknader Totalt antall søknader Hovedutfordringer innen landbruk: Sterkere nedgang i antall foretak enn i andre regioner, men utflating siste 3 år Situasjonen i treforedlingsindustrien er bekymringsfull 5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling 5.1 Barnehage og skole Tilsynsresultater 2012 skole Det ble ikke gjennomført tilsyn på skolesektoren i Valdres i Tilsynsresultater 2012 barnehage Det ble ført stedlig tilsyn i Vestre Slidre kommune og Sør-Aurdal kommune med kommunen som tilsynsmyndighet. Det ble gitt pålegg i begge tilsynene. Klagebehandling på opplæringslovens og privatskolelovens område i 2012 Fylkesmannen behandlet i 2012 til sammen 8 klagesaker fra kommunene i Valdres på opplæringsloven. Disse fordeler seg slik som tabellen viser nedenfor. Det var 3 klager som fikk medhold. 2 av disse var på spesialundervisning, 1 på skolemiljø. Kommune Medhold/delvis medhold Avslag Sum Øystre Slidre Vestre Slidre Vang 0 0 0

88 Nord-Aurdal 1 medhold 1 endte i tilsyn 0 2 Sør-Aurdal Etnedal SUM Klagebehandling på barnehagelovens område i 2012 Fylkesmannen behandlet ingen klagesaker fra kommunene i Valdres på barnehagelovens område i Helse-, sosial og barnevern Tilsyn med helse- og omsorgstjenester, barnevern i kommunene, og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, utføres etter flere metoder, herunder systemrevisjoner og stikkprøver på utvalgte områder. Ved systemrevisjoner fokuseres på hvordan virksomhetene er styrte og ledet. Dette innebærer bl. a.: Om det er tilstrekkelig oppmerksomhet på risiko for svikt på områder der svikt kan få alvorlige konsekvenser for pasienter og brukere. Om driften er i samsvar med gjeldende lov-/forskriftskrav når det gjelder å innfri befolkningens rettigheter. At tilsynet skal vurdere om kravene i lovgivingen blir etterlevd gjennom et planlagt og synlig styringssystem, og at det ikke er tilfeldigheter eller individuelt fastsette standarder som sikrer tjenestene. Tilsynsrapporter fra Fylkesmannen er offentlige og skal brukes aktivt i dialogen mellom tilsynsorganet og den virksomhet det er ført tilsyn med. Tilsynsrapporter fra andre kommuner skal i tillegg være et hjelpemiddel for tilsvarende virksomheter til å vurdere sin egen tilstand og finne ut om de yter tjenester i henhold til de myndighetskrav som gjelder. Det ble i 2012 gjennomførte i 32 systemrettede tilsyn med kommunene i Oppland, samt 12 tilsyn i spesialisthelsetjenesten og barneverninstitusjoner/omsorgssentra. I tillegg kommer individrettede tilsyn i barneverninstitusjonene/omsorgssentra for enslige mindreårige asylsøkere. Det er verdt å merke seg at det i hele 25 - dvs. 78 % - av de systemrettede tilsynene ble det avdekket lovbrudd. Når det avdekkes lovbrudd, gjør Fylkesmannen en vurdering av styringssystemet knyttet til den virksomhet lovbruddet er avdekket i. Denne vurderingen framkommer som et eget kapittel i tilsynsrapportene. Oversikt over tilsyn i regionen med tema og resultat i 2010, 2011 og Kommune Sør Aurdal Saksbehandling i pleieog omsorg. Lovbrudd avdekket Saksbehandling kommunal avlasting. Ikke merknader Ikke tilsyn dette året Etnedal Ikke tilsyn dette året Ikke tilsyn dette året Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukarrettslova kapittel 4A til pasientar i sjukeheim. 2 lovbrudd avdekket.

89 Kommune Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgerplikt for barn i Nord-Aurdal kommune (NAV Valdres, Etnedal) Ett lovbrudd avdekket. Rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor personar med psykisk utviklingshemning. Ett lovbrudd avdekket. Nord Aurdal Ikke tilsyn dette året Ikke tilsyn dette året Legemiddelhåndterin g, forebygging og behandling av underernæring til eldre hjemmeboende pasienter. 2 lovbrudd avdekket. Avlastning til eldre - stikkprøvetilsyn med kommunens saksbehandling. Kritiske merknader til saksbehandlingen. Vestre Slidre Ikke tilsyn dette året Saksbehandling i pleieog omsorg med vekt på tjenester til personer med stort bistandsbehov brudd på lov avdekket Fengselshelsetjeneste. Lovbrudd avdekket. Øystre Slidre Samordna tjenester til utsatte barn (helse-, sosial- og barnevern) brudd på lov avdekket Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen brudd på lov avdekket Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgerplikt for barn. Ett lovbrudd avdekket. Rettstryggleiken til personar med psykisk utviklingsheming. 3 lovbrudd avdekket. Avlastning til eldre - stikkprøvetilsyn med kommunens saksbehandling. Brudd på lov i saksbehandlingen.

90 Kommune Tvungen helsehjelp til pasienter i sjukehjem. 2 lovbrudd avdekket. Rettstryggleiken ved bruk avtvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Ett lovbrudd avdekket. Vang Ikke tilsyn dette året Saksbehandling kommunal avlasting mangler ved praksis påpekt Rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor personar med psykisk utviklingshemning. 2 lovbrudd avdekket Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen Helse- og sosialavdelingen behandler klager på flere lovområder som gjelder kommunale tjenester. I det følgende presenteres klager innen de ulike områdene. Helsepersonelloven Lov om helsepersonell gir pasienter rett til å klage dersom de mener plikter fastsatt i eller i medhold av loven er brutt til ulempe for seg. Dette kan være brudd på taushetsplikt, rusmisbruk hos personellet, dårlig kommunikasjon mellom pasient og helsepersonellet eller feilbehandling. Utfallet i slike saker kan være at helsepersonell får en reaksjon mot seg, som f. eks. advarsel eller autorisasjonstap. Fylkesmannen er også svært opptatt av å rette oppmerksomheten mot ledelse, styring og system i slike saker. Enkeltpasienters og pårørendes klager til tilsynsmyndighetene er viktige kilder til kunnskap om hvordan styring og ledelse skjer i helse- og sosialtjenesten i kommunene. Pasientrettighetsloven Lov om pasientrettigheter gir pasienter klagerett på en rekke rettigheter til kommunal helsehjelp som de mener ikke er innfridd. Dette kan gjelde retten til på stå på fastlegeliste, tilgang til time hos fastlegen, retten til øyeblikkelig hjelp fra legevakten, rehabilitering, sykehjemsplass og hjemmesykepleie. Det er viktig å skille mellom tjenester og tiltak man har rett på og ikke. Omsorgsbolig er f. eks. ikke helsehjelp og derved ikke noe man har rett på. Vi har derimot fokus på retten til tjenester i eget hjem uansett tilknytning til kommunal bolig eller ikke, slik at valgmulighetene opprettholdes i hht. lovverket uansett lidelse eller funksjonshemming slik at retten til fritt å velge bolig der hjelpetiltak skal mottas, opprettholdes. Det er svært få rettighetsklager på kommunale tjenester i regionen. Klager på sykehjemsplass skal først behandles i kommunal klagenemnd, og disse klagene har vi således ikke oversikt over dersom det gis medhold i førsteinstans. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Behandlede klagesaker hos Fylkesmannen i 2012 fra NAV Valdres:

91 Kommune Antall Utfall Sør-Aurdal 1 Stadfestet Nord-Aurdal 4 3 stadfestet, 1 opphevet Etnedal 0 Vestre Slidre 1 Stadfestet Øystre Slidre 0 Vang 0 Lov om barnevernstjenester I 2012 ble det mottatt totalt 9 tilsynsklager. Klager over saksbehandlingen til den kommunale barneverntjenesten, to av klagene i denne regionen. Hittil i 2013 har Fylkesmannen mottatt 7 tilsynsklager over saksbehandlingen til den kommunale barneverntjenesten, en av klagene er i denne regionen.