KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

Transkript

1 KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BEFOLKNINGSDATA Befolkningssammensetning Fødselsoverskudd Inn- og utflytting Pendling Befolkningsutvikling Befolkningsdata oppsummert ØKONOMI Driftsinntekter Prioritering Enhetskostnader Netto driftsresultat Investeringer, gjeld og reserver Økonomisk status SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN Arealplanstatus Samfunnssikkerhet og beredskap KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage Læringsutbytte Grunnskolepoeng Nasjonale prøver for femte og åttende trinn Lesing Regning Læringsmiljø Tidlig innsats Bruk av kartleggingsverktøy i barnehager og overgangsrutiner mellom barnehage og skole Spesialundervisning i grunnskolen Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder Minoritetsspråklige barn i barnehage Drop-out i videregående skole Ressurser til barn i kommunale barnehager og elever i grunnskoler System for å vurdere KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER Kommunehelsetjenester Omsorgsplan Kompetanseløftet KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR - Miljø

3 7.1 Kartlegging av biologisk mangfold Arealbruk Forurensning Vannkvalitet Viltforvaltning Jakt og fiske KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR- Landbruk Jordvern Utviklingstrekk i jordbruket Investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer Bruk av landbrukets økonomiske virkemidler Ressurser i landbruksforvaltingen RESULTAT FRA FYLKESMANNENS TILSYN OG KLAGEBEHANDLING Tilsyn Tilsyn med sosial- og helsetjenester og barneverntjenester Tilsyn etter forurensningsloven og produktkontrolloven Tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven Klagesaker på områdene sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven

4 1 INNLEDNING For fjerde året på rad er det utarbeidet Kommunebilder i Oppland. Som før er de presentert regionvis, det er laget ett dokument per region. Bakgrunnen for at Fylkesmannen i Oppland har prioritert å legge ressurser i å utarbeide kommunebilder, er todelt. For det første ønsker Fylkesmannen å bidra til kunnskap om situasjon og utviklingstendenser på viktige tjenesteområder i kommunene. En sammenligning av egen kommune opp mot andre kommuner øker muligheten for innsikt i utvikling av egen driftsorganisasjon. En annen viktig begrunnelse for å utvikle analyser av regioner/kommuner i eget fylke er knyttet til Fylkesmannens oppgaver innen tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannes ansatte har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Dette betyr at både arbeidet med kommunebildene, og resultatet av dem er viktige redskaper når Fylkesmannen skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Kommunebildene er bygd opp av en overordnet del (befolkningsdata, økonomi og samfunnssikkerhet/plan), deretter en del som tar for seg noen sentrale tjenesteområder, og til slutt en del som tar for seg kommunenes rolle som samfunnsaktør innenfor miljø og landbruk. Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data. Dette innebærer at en vesentlig del av grunnlagsmaterialet er fra 27. En viktig kilde til utarbeidelsen av bildene er KOSTRA, men også andre data kilder er benyttet. 4

5 2 BEFOLKNINGSDATA 2.1 Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Lesja størst andel unge, mens Lom og Lesja har færrest i den eldste aldersgruppa. Dovre skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr (kilde: krd.dep.no) 2.2 Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle kommunene har lavere andel fødte pr. 1 innbyggere enn landssnittet. Når det gjelder andel døde pr. 1 innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i 27. Høyest andel i 27 hadde Vågå. Alle kommunene i regionen hadde fødselsunderskudd i 27. Vågå var også den av kommunene som hadde størst fødselsunderskudd. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Levendefødte pr. 8,3 9,2 9,9 5,8 9,4 9,7 9,5 12,3 1 innb. Døde pr. 1 11,2 9,7 14,6 11,6 15,9 11,8 11,1 8,9 innb. Fødselsoverskudd -2,9 -,5-4,7-5,8-6,5-2,1-1,6 3,4 pr. 1 innb. Tabell: Fødselsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 5

6 2.3 Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at Dovre, Lom og Sel hadde innflyttingsunderskudd i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde innflyttingsoverskudd. Tallene viser at Lesja relativt sett hadde størst innflytting dette året mens Lom hadde minst innflytting. Tilsvarende hadde Dovre mest utflytting mens Skjåk hadde minst utflytting. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Innflytting pr. 1 3,6 34,1 28,7 22,9 33,9 26,8 49,3 57,5 innb. Utflytting pr. 1 4,7 25, ,1 29,3 4,3 44,4 49,1 innb. Innflyttingsoverskudd -1,1 8,7 4,7-6,2 4,6-13,5 4,9 8,4 pr. 1 innb. Tabell: Innflyttingsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 2.4 Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt liten andel av befolkningen i regionen pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Aller lavest andel pendlere i 27 er det i Sel mens Vågå hadde høyest andel pendlere. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 27 29,5 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,7 %. Andel av befolkninge n 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel ,8 24,1 24,3 25, 19, 19,9 23,9 24,6 27,5 25,6 2,1 19, Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra) 6

7 2.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser på perioden fra til Størst prosentvis nedgang i denne perioden har Dovre og Skjåk. Dersom man ser på perioden fra til viser tabellen at Lesja har en økning i folketallet, mens folketallet i de øvrige kommunene går ned. Tabellene ovenfor viser ellers at Lesja hadde et relativt betydelig innflyttingsoverskudd i 27, og det ser ut til at dette er hovedårsaken til den positive befolkningsutviklingen i kommunen i denne perioden. kommune folketall folketall folketall folketall endr. i % endr. i % folketall folketall Dovre , ,2 Lesja ,2 3 1,4 Skjåk ,3-14 -,6 Lom ,5-3 -1,2 Vågå , , Sel , ,3 Nord , ,8 Gudbrand sdal Oppland ,3 736,4 Landet , ,9 Tabell: Befolkningsendring i Nord-Gudbrandsdal i perioden (kilde: ssb.no) 2.6 Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Dovre skiller seg ut når det gjelder befolkningssammensetning ved at kommunen har mange eldre og få unge. Dataene viser ellers at Vågå har størst fødselsunderskudd av kommunene i regionen i 27, mens Lesja har minst fødselsunderskudd. Lesja skiller seg også ut ved å ha det største innflyttingsoverskuddet, mens Sel har den mest negative flyttebalansen dette året. Alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser perioden under ett, mens Lesja skiller seg ut med en økning i folketallet i perioden fra til Tall for 27 viser at hovedårsaken til veksten i folketallet i Lesja trolig er innflyttingsoverskudd. 7

8 3 ØKONOMI 3.1 Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 27 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 68 % (69,3 % i 26) av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 27 for korrigerte frie inntekter viser at Skjåk og Lesja har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre, Lom og Vågå inntekter noe under landssnittet, mens Sel har et nivå på inntektene som ligger vesentlig lavere enn landssnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) 3.2 Prioritering Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så viser dataene at alle de seks kommunene prioriterer skole høyere enn landssnittet. Motsatsen er barnevern der alle kommunene disponerer mindre ressurser enn landssnittet. Av kommunene i regionen skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor skole og pleie og omsorg. Dovre har høyeste netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa innenfor sosialtjeneste, barnevern og kommunehelse, mens Skjåk ligger høyest innenfor barnehage. 8

9 Prioritering Netto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten pr. innb år pr. innb. -17 år barnevern pr. innb. administrasjon Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: Disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. 3.3 Enhetskostnader Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgiftene innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten. Dataene omfatter den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi. Driftsutgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Dataene viser at Skjåk har høyest enhetskostnader i regionen innenfor barnehage og institusjonstjeneste. Lesja har de høyeste kostnadene pr. bruker innenfor skole og sosialtjeneste, mens Dovre ligger høyest innenfor kommunehelse. Når det gjelder barnevern har Sel de høyeste enhetskostnadene. 9

10 Enhetskostnader Brutto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. barn i kommunale barnehager til grunnskole pr. elev pr. innb. kommunehelsetj. institusjon pr. kommunal plass til sosialtjenesten pr. sosialhjelpsmottaker til barneverntjenesten (f244) pr. barn med undersøkelse Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet eller tiltak Tabell: Driftsutgifter innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten (enhetskostnader) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 3.4 Netto driftsresultat Ingen av kommunene i regionen har ved utgangen av 27 akkumulerte regnskapsmessige underskudd. Dette innebærer at ingen av disse kommunene i 28 har udekte merutgifter fra tidligere år som det er krav om at de regnskapsmessig må dekke inn. Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet etter at alle inntekter og utgifter som er knyttet til årets drift er regnskapsført. 1

11 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet netto dr.res. 25 netto dr.res. 26 netto dr.res. 27 Diagram: Netto driftsresultat i 25, 26 og 27 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Det er ikke mulig å si noe entydig om hvor høyt netto driftsresultat bør være i en kommune. Det faglige rådene ligger i intervallet 3-5 % av sum driftsinntekter som et minimum i gjennomsnitt over noen år. Kommunene i regionen utenom Vågå oppnådde alle en betydelig styrking av netto driftsresultat fra 25 til 26. I 27 er resultatet klart svekket igjen i fem av de seks kommunene. Bare Lesja har oppnådd en forbedring av driftsresultatet dette året. Tre av kommunene, Lesja, Skjåk og Lom, har en størrelse på driftsresultatet som utgjør over 3 % i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde svake resultater dette året. Som et gjennomsnitt for de tre åra har Dovre, Vågå og Sel en størrelse på netto driftsresultat som ligger i nærheten av 3 % av sum driftsinntekter, mens de tre øvrige kommunene har gjennomsnittlige driftsresultat som ligger over 5 % av sum driftsinntekter. 3.5 Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå, Sel og Lesja hadde et samlet investeringsnivå som lå over Opplandssnittet disse tre åra, mens Dovre og Skjåk hadde et investeringsnivå i denne perioden som lå godt under gjennomsnittet for fylket. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 25 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,8 11,8 26 7,5 1,5 13,4 2,1 24,6 25,1 11,1 11, ,4 15,8 11,1 13,5 19,2 16,3 11,1 Tabell: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) 11

12 Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Regnskapstallene for 27 viser ellers at Lom har et nivå på lånegjelda godt over landssnittet, mens de øvrige kommunene har lavere lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter. Lesja har klarte lavest lånegjeld av kommunene i regionen. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo Tabell: Lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25, 26 og 27. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo , 3,1 14, 7,6 2,7 1,6 5,4 4, ,3 6,8 15,9 5,7 3, 2,5 6,3 5, ,5 9, 19,5 1,3 5,1 4,4 7,6 Tabell: Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Skjåk har et relativt høyt nivå på sine frie reserver, Dovre og Lesja og Lom har et moderat nivå på reservene, mens Vågå og Sel har relativt lite frie reserver. Det er imidlertid positivt at alle kommunene i regionen har økt sin beholdning av reserver i Økonomisk status Dovre hadde en relativt svak finansiell stilling ved utgangen av 27. Dette underbygges av et svakt netto driftsresultat. Ved siste årsskiftet hadde kommunen et brukbart nivå på reservene og en moderat lånegjeld. Lesja har en relativt sterk finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 27. Dette vises i form av et høyt nivå på netto driftsresultat. Det bidrar også positivt at nivået på disposisjonsfond er brukbart ved utgangen av 27, og den langsiktige handlefriheten styrkes ved at lånegjelda er relativt lav. Basert på regnskapstallene for 27 har Skjåk en relativt sterk finansiell stilling. Kommunens handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er brukbar. Det bidrar ellers positivt til handlefriheten at kommunens frie reserver er på et relativt høyt nivå. Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for 27. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også et brukbart nivå på frie reserver. Størrelsen på lånegjelda er relativt høy og bidrar til å redusere den langsiktige handlefriheten. 12

13 Basert på data fra regnskapet for 27 har Vågå en relativt svak finansiell stilling. Dette vises i form av et noe svakt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Nivået på kommunenes lånegjeld er relativt høy, og bidrar til å binde opp den langsiktige handlefriheten. Sel har en relativt svak finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 26. Dette underbygges av et noe lavt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite frie reserver, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat. 13

14 4 SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN 4.1 Arealplanstatus Generelt for Oppland Sterk økning i planaktiviteten i fylket de siste årene. Antall kommune- og kommunedelplaner på høring økte med bortimot 8 prosent fra 23 til 25, og fortsatt høy aktivitet i 26 og 27. Det samme gjelder økning i antall reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Det har også vært en økning i antall dispensasjonssaker og antall klagesaker etter Plan- og bygningsloven. Tabell: Antall arealplaner, dispensasjons- og klagesaker til høring/behandling hos FMOP Kommune(del)planer Regulerings- /bebyggelsesplaner Dispensasjonssaker (komm.plan reg.plan) Klagesaker (klage disp. + klage reg.plan) Det er store forskjeller mellom kommunene hvorvidt de har oppdaterte kommuneplaner. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommuneplanen skal vurderes i løpet av hver valgperiode for å se om det er behov for endringer. 18 av Opplandskommunene har revidert kommuneplanens arealdel etter 2, og enkelte andre er i gang med revisjon. Men fortsatt er det flere kommuner der kommuneplanens arealdel ikke er revidert på mange år. Enkelte kommuner har valgt å utarbeide nye kommunedelplaner for de delene av kommunen hvor det er utbyggingsbehov, framfor å oppdatere arealdelen. Det er positivt at kommunedelplaner utarbeides og oppdateres, men disse kan ikke fullt ut erstatte kommuneplanens arealdel som overordna styringsverktøy for hele kommunen. 14

15 Arealplanstatus 15

16 Det har vært en ganske høy fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene, enten ved revidering av arealdelen eller gjennom utarbeiding av kommunedelplaner. Fire av kommunene i Nord-Gudbrandsdal; Skjåk, Dovre, Lom og Vågå har revidert kommuneplanens arealdel etter år 2. Lesja og Sel mangler oppdatert arealplan for hele kommunen, men har valgt å utarbeide kommunedelplaner for de delene av kommunen der det er størst behov. Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensial for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Det har ellers vært en del problematikk angående grusuttak både i vann og på land. I regionen er det viktig å følge opp nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder gjennom plan- og dispensasjonsbehandling. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserve, allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Kommunene bør fokusere på å utnytte allerede regulerte areal bedre, før det åpnes for regulering i nye områder. Regulerings- og bebyggelsesplaner Planaktivitetene har vært høyest i Lesja og Sel siste året, mens Vågå, Dovre og Skjåk utmerker seg med få planer på høring. Hyppigste plantema er hyttebygging. Det har også vært en del fokus på stedsutvikling. (NB! Samme plan kan være registrert til behandling hos FMOP flere ganger, pga flere offentlige høringer) Antall reguleringsplaner til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Dispensasjonssaker De to siste årene har antall saker vært høyest fra Vågå og Sel (nedgang siste år), mens dispensasjonsaktiviteten er relativt lav i de øvrige kommunene. Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit-utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon. 16

17 Antall disp.saker (disp. komm.plan og reg.plan) til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdalen: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted. Det må gis en rimelig uttalefrist, ikke kortere enn tre uker. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Enkelte saksbehandlere i kommunene sender også saker på høring før det er gjort en administrativ vurdering av hvorvidt det foreligger særlig grunn for å innvilge dispensasjon. I slike tilfeller vil saken bli sendt i retur til kommunen. Fylkesmannen minner om nettstedet og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Klagesaker Antall klagesaker ligger generelt på et lavt nivå i regionen. I løpet av 27 er det behandlet totalt 11 klagesaker, hvorav 6 gjelder reguleringsplaner og 5 dispensasjonssaker. Antall klagesaker til behandling hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Ny plan- og bygningslov Plandelen i ny Plan- og bygningslov ble vedtatt i juni 28. Den nye loven skal settes i verk fra 1. juli 29. Loven er endret på følgende områder: Sikring av strandsonen og innskrenking av dispensasjonsretten Klima - åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene Transport - åpner for å fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning Sikrer miljø- og friluftsområder for framtiden - åpner for at Miljøverndepartementet kan bestemme at arealbruken for et område ikke skal endres for en lengre periode, inntil 1 år 17

18 Tilgjengelighet for alle - krav til universell utforming i plan- og byggesak Loven skal bli mer demokratisk og lettere å bruke - kommunene blir pålagt å ha et planregister Planer skal ikke være mer omfattende enn nødvendig - en kommunal planstrategi skal avklare de viktigste planoppgavene i kommunestyreperioden Kommunen kan kreve felles regulering for flere eiendommer der dette er nødvendig for å sikre gode helhetsløsninger - bedre kopling mellom byggesak og detaljregulering Regionale planer kan gjøres juridisk bindende Høsten 28 vil Miljøverndepartementet legge opp til å orientere kommuner og fylker om innholdet i den nye loven gjennom fylkesvise og nasjonale konferanser. Våren 29 vil det bli gjennomført et bredt anlagt opplæringsprogram" basert på nytt veiledningsmateriale som skal utarbeides i høst. Informasjon om det nærmere opplegget for et slikt program vil komme senere. 4.2 Samfunnssikkerhet og beredskap STATUS pr Skjåk 1998 Overordnet ROS-analyse Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen - BIS Samfunnsdelen Arealdelen Lom 1998 Vågå 1998 Lesja 25 Dovre 25 Sel generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Figuren ovenfor viser to forhold. Det ene er overordnet ROS-analyse som omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks ras, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Overordnet ROS-analyse benyttes som grunnlag i både krisehåndtering og i kommuneplansammenheng. De fleste kommuner har forpliktet seg (vedtak i kommunestyret) til å revidere sin overordnede ROS-analyse hvert 4. år. Samtlige kommuner i Oppland har utarbeidet en 1. generasjons ROS-analyse. Men kun enkelte har revidert sin overordnede ROS-analyse. Lov om kommunal beredskapsplikt som nå foreligger 18

19 som forslag og sannsynligvis vedtas i 29 vil stille krav om bl.a oppdaterte ROS-analyser. Utfordringen framover for kommunene blir å ta tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i ROS-analysen. Det andre forholdet viser kommunens synliggjøring/dokumentasjon eller mangel på sådan av beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive visjon og mål med samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet i samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (area-, regulerings- og bebyggelsesplaner). I ny plandel i Pbl som er godkjent og iverksettes fra 29 plikter kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser ifm all planlegging. Klimaendringene vil utgjøre en sentral del av en kommunes vurdering av risiko og sårbarhet i forhold til nye utbyggingsområder, men også i forhold til eksisterende bebyggelse. Det er verdt å merke seg at begrepet klimaendringer ikke er synonymt med bare en ekstremværsituasjon, men omfatter endringer over tid med høyere gjennomsnittstemperatur, mer regn, mer tørke, mer vind etc som får store konsekvenser for bl.a. kommunikasjon og infrastruktur eks mer erosjon/ras mot jernbane, vei, broer, kraftforsyning, tele/data etc. Vannforsyningssvikt grunnet klimaendringer med forurensninger i drikkevannet grunnet flomvann, overflatevann, kloakkledning som ødelegges etc er for mange kommuner i Oppland en reell utfordring. Det som er viktig å fram er kvaliteten og nytteeffekten av det faglige innholdet i både overordnet ROS - analyse og i kommuneplanens beskrivelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (samfunnsdelen og arealdelen) slik at det blir et reelt verktøy som kan anvendes til daglig av arealplanleggere i et forebyggende perspektiv. Et av de første spørsmålene som bør stilles ifm planlegging av et utbyggingsområde er om det er fare for liv, helse og miljø å bygge akkurat der! Status pr 9. oktober for Nord- Gudbrandsdalen Regionen ligger i et område av fylket som er mest utsatt for geofarer. Det innebærer at utfordringer knyttet til klimaendringer og hvordan tilpasse seg til disse blir større enn ellers i Oppland. Rulleringen av den overordnede ROS - analysen er ikke tilfredsstillende for regionen som helhet. Eksisterende ROS - analyser er for gamle og må ved neste rullering spesielt behandle klimaendringene og dens konsekvenser for samfunnet. Dette gjelder også for de kommunene som har ROS - analyser fra 25. Når det gjelder BIS viser statusen at det også her formelt sett er for dårlig dokumentert i kommuneplanverket i regionen som helhet, på hvilken måte kommunene vil håndtere beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Et gjennomgående trekk er at for de kommunene som har en uttalt og klar plan på BIS i samfunnsdelen og arealdelen, blir dette ikke fulgt opp godt nok på regulerings- og bebyggelsesplannivå. Dette skyldes mye at det er private tiltakshavere som fremmer reguleringsplaner og kontrollmekanismen i kommunene er ikke gode nok for å fange opp mangelfulle reguleringsplaner på samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng (gjennomføring av ROS - analyser, rekkefølgebestemmelser etc). Det er annen side av denne statusen som må nevnes for å gjøre bildet litt mer nyansert. Fylkesmannen vet gjennom sine tilsyn innenfor samfunnssikkerhet og beredskap at alle kommunene i regionen har et bevisst forhold til samfunnssikkerhet og beredskap generelt, men det mangler for de aller fleste en systematikk og metodikk i arbeidet med plan og samfunnssikkerhet. 19

20 5 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage Grunnskole Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Kvalitetsmål nr. 1 for grunnopplæringen, Stortingsmelding nr. 31 (28-9) Regjeringen har ambisiøse mål for grunnopplæringen og vil med Stortingsmelding nr. 31 (28-9) intensivere innsatsen for å bedre kvaliteten på viktige områder i grunnopplæringen. Konkrete mål for kvalitet, systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i sentrale fag og vektlegging av elevenes læringsutbytte skal danne grunnlaget for kvalitetsutvikling i skolen framover. Meldingen varsler en klarere nasjonal styring med skolen og gir tydelige signaler om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Fokuset fra andre stortingsmeldinger om språkutvikling, tidlig innsats for livslang læring, styrket leseopplæring, sosial utjevning, inkludering og elevenes mestring er noen hovedgrep som skal videreføres og utvides. Hovedutfordringen er å heve det faglige nivået for alle elevgrupper. Mye er bra i norsk skole og regjeringen understreker at det er viktig å vite mer om hva som fremmer og hva som hemmer læring slik at god kunnskapsbasert praksis kan videreutvikles. Selv om tendensen til å ha en vente og se holdning i norsk skole er i ferd med å reduseres og innsatsen for å bedre læringsutbyttet har økt, viser det seg at kvaliteten på enkelte områder i opplæringen fortsatt ikke er god nok. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser en negativ utvikling i sentrale fag og svekking av grunnleggende ferdigheter de siste årene. Regjeringen er spesielt bekymret for denne utviklingen og presiserer at skolesektoren må jobbe målrettet og langsiktig for å rette dette opp. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Det kan også sees på som et verktøy for styring av kvalitet. Skoleeierne har fortsatt stor lokal handlefrihet til å organisere undrevisningen og styre kvaliteten i denne. Det stiller imidlertid store krav til målrettet oppfølging av skolene. Bruk av systematisk dokumentasjon av elevenes læringsutbytte gir kommuner og skoler verdifull kunnskap om elevenes utfordringer, og skaper et grunnlag for å målrette opplæringen bedre. Regjeringen varsler en tettere oppfølging av kommunenes resultater og vil be om økt rapportering innen disse områdene. Nasjonalt tilsyn og våre regionale tilsyn her Oppland viser fortsatt store mangler ved skoleeiers system for kvalitetsvurdering. Barnehage Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Fra innledningen til Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagen (26) synliggjør at fokuset på læring og tidlig innsats er styrket i barnehagens samfunnsmandat. Planen gir klare føringer for barnehageeiers og personalets ansvar for å tilby barna et godt og språkstimulerende miljø, og gir personalet en forpliktende ramme for å ivareta dette. Stortingsmelding 23, språk bygger broer (27 28) viderefører dette og presiserer at tidlig og god språkstimulering er viktige redskaper for barnets utvikling. Overganger i opplæringsløpet viser seg å være kritiske faser. Språkmeldingen peker derfor på at det er viktig å være oppmerksom på sammenhengen mellom barnehage og skole, og sikre 2

21 gode overgangsordninger. Resultatene av en spørreundersøkelse som Fylkesmannen i Oppland har gjennomført i kommunene viser at de er kommet meget godt i gang med dette arbeidet. Barnehagen har pr. i dag ikke det samme statistiske grunnlaget som skolen for å vurdere eget læringsmiljø. Sektoren må derfor inntil videre arbeide for å utvikle andre metoder for å kunne vurdere kvaliteten i egen praksis. Vurdering forutsetter klare mål og midler og en bevissthet om hva barnehagen skal bruke vurderingsprosessen og resultatene til. Med Rammeplanens kapittel 4 om planlegging, dokumentasjon og vurdering er kvalitetsvurdering satt på dagsordenen også i denne sektoren, og kapittelet gir derved et godt utgangspunkt for å diskutere utvikling av kvalitet i barnehagen. Kommunebildene for 28 Årets kommunebilder tar utgangspunkt i sentrale områder i de overnevnte nasjonale føringene for skole og barnehage. Kommunebildenes områder kan være med på å danne et utgangspunkt for å følge opp regjeringens utfordring til skoleeiere og skoler om å sette seg konkrete målsettinger innenfor målområdene i stortingsmelding nr. 31. Gjennom å sammenstille statistikkgrunnlaget slik det er gjort nedenfor ønsker vi å vise noen eksempler på hvordan kommunene selv kan finne grunnlag for å vurdere læringsutbytte og å formulere egne målsettinger for å nå kvalitetsmålene. Vi har i år trukket fram og kommentert noen sentrale indikatorer som omhandler tidlig innsats, helhet i utdanningsløpet, læringsutbytte og læringsmiljø. De utvalgte indikatorene er derfor hentet fra hele utdanningsløpet innen både barnehage og grunnopplæring, og overgangen mellom disse. Disse indikatorene alene gir ikke hele bildet av situasjonen i grunnopplæring og barnehage, og skoleeiere og skoler bør bruke de med varsomhet. En situasjonsvurdering bør bygges på et bredere informasjonstilfang enn det disse indikatorene gir. 5.1 Læringsutbytte Vi har trukket fram noen indikatorer som vi mener skoleeier bør holde øye med og ha en oppfatning av om de utvikler seg i riktig retning ved skolene og barnehagene i kommunen og i kommunen som helhet. Vi presenterer i første rekke tall på kommunenivå. Det skyldes som oftest at det er de tallene som er offisielle. Tall på skole- og barnehagenivå vil ofte være vel så interessante for den enkelte kommune å drøfte Grunnskolepoeng Ved overgangen fra grunnskole til videregående skole beregnes elevenes grunnskolepoeng. Denne poengsummen danner grunnlag for inntak til videregående skole og er derfor av stor betydning for elevene. Det er brudd i tidsserien fra 26 til 27. Dette skyldes at metoden for beregning av grunnskolepoeng er endret. Tidligere ble grunnskolepoeng beregnet som summen av elevenes karakterer i 11 fagkarakterer. Fagkarakterene i eksempelvis norsk hovedmål fremkom ved gjennomsnittet av standpunkt skriftlig og standspunkt muntlig, samt eventuell eksamen skriftlig eller muntlig. Fra og med 27 summeres alle tallkarakterene, både standpunkt og eksamen, og deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 1. De gjennomsnittlige grunnskolepoengene for 27 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene fra tidligere år. Forholdet mellom 21

22 kommunene blir ikke vesentlig påvirket av ny beregningsmåte, slik at noen sammenligninger kan gjøres uten å se på eksakt poengsum. Grunnskolepoeng ,7 42,9 41,4 44, ,8 41,8 41, ,5 43,2 42,9 42,4 44,9 44,6 43,243,343,3 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet 44, , ,9 42,6 Gj.snitt Oppland Kilde: Skoleporten Grunnskolepoeng ,4 39, ,9 38, ,9 37, , Dovre 512 Lesja 513 Skjåk 514 Lom 515 Vågå 517 Sel AK Gj.snitt alle kommuner KA5 Gj.snitt Oppland 511 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel 27 AK Gj.snitt alle kommuner 27 KA5 Gj.snitt Oppland 27 Kilde: Kostra, foreløpige tall pr Vi ser av diagrammet at gjennomsnittet for Oppland ligger under gjennomsnittet for hele landet med ca. ett poeng. Dette er en litt større differanse enn tidligere år. Variasjonen mellom de 6 kommunene i Nord-Gudbrandsdalen er også i 27 relativt stor med en differanse på 3,9 poeng mellom Skjåk med 36 poeng og Lom med 39,9 poeng. Kommunene plasserer seg i 22

23 27 på samme måte i forhold til hverandre som de har gjort de 3 foregående år. På samme måte er gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene i Lesja, Lom og Sel også i 27 over landsgjennomsnittet mens det i Dovre, Skjåk og Vågå er under. I Vågå er imidlertid elevenes grunnskolepoeng høyere enn snittet i Oppland, noe som også var tilfellet i 24 og 26. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng i Dovre og Skjåk er vesentlig lavere enn for de andre kommunene i regionen. Grunnskolepoengene er sammensatt av både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Forskjellig vurderingspraksis, uttrekk til eksamen og elevenes bakgrunn er faktorer som virker inn. Videre vil både undervisningsopplegg og læringsmiljø virke inn på elevenes resultater. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er en av flere indikator på kvaliteten i undervisningen. Skoleeiere og skoleledere må sammenstille og drøfte dette sammen med andre faktorer over tid for å kunne analysere situasjonen i egen kommune Nasjonale prøver for femte og åttende trinn Nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk, og i regning ble gjennomført i september 27 for alle elever på femte og åttende trinn. Prøvene har høy pålitelighet/reliabilitet, og er godt tilpasset elever med ulike ferdighetsnivåer. På den måten at alle får vist både hva de kan og hva de ikke kan i forhold til det prøvene skal teste. Formålet med de nasjonale prøvene er: De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i LK6 etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Elevene fordeles på ulike nivåer med utgangspunkt i poengsummen på prøvene. Skalaen for femte trinn har tre mestringsnivå, mens skalaen for åttende trinn har fem nivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Fylkesmannen er opptatt av at man bruker resultatene på elev-, klasse-, skole- og kommunenivå. Man må ikke trekke konklusjoner som prøvene ikke gir grunnlag for. Tallene sier ikke noe om årsak til resultatene og er heller ikke en måling av kvalitet på skolene i kommunene, men en måling i visse ferdigheter på et gitt alderstrinn. Etter hvert som vi får tall for flere år vil nok resultatene fra nasjonale prøver kunne si noe om hvilke kommuner og skoler som lykkes godt og mindre godt i arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Det er viktig at dette bidrar til en debatt og analyse av situasjonen og at dette drøftes med de som det gjelder. Aktuelle aktører er skoleansvarlig, rektor, personalet og foreldrene på den enkelte skole. I tillegg til at skoleeier bør bruke dette i dialog og oppfølging av skolene. Skoleeier må sikre en grundig diskusjon på alle skoler, der alle skolene bør setter seg resultatmål for forbedring. Diskusjonen er ikke minst viktig for de skolene som gjør det bra. For skoler som lykkes bør det også jobbes for å identifisere mulige suksessfaktorer som andre kan ha nytte av. 23

24 For skolene vil dette i stor grad være et fagdidaktisk spørsmål. Diskusjonen bør dreie seg om hva som gir økt læringsutbytte for elevene. Hva er viktige faktorer for å sikre kvalitativ god opplæring? Vi vet fra forskning og utviklingsarbeid at følgende forhold er av avgjørende betydning for læringsutbytte: Tidlig innsats Klasseledelse Relasjon lærer elev Faglig kompetanse hos lærerne Resultater presentert i Kommunebildene I vår presentasjon av resultater av nasjonale prøver har vi måttet forholde oss til de resultatene som er offentlige. I små kommuner vil resultatene ofte være unntatt offentlighet for deler av prøvene, og det er derfor vanskelig å sammenlikne resultater mellom kommuner i en offentlig presentasjon. I dette dokumentet presenterer vi derfor eksempler på resultater fra kommuner i hele fylket, ikke bare i denne regionen, for å gi et eksempel på hvilke analyser skoleeier kan gjøre Lesing Lesing 5. trinn Lesing 5.trinn, Oppland Lesing 5.trinn nasjonalt ,4 54,1 5, ,1 48,5 51, ,2 26,9 22,6 2, , ,5 26,5 22,4 23, ,9 1 1 nivå 1 nivå2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 begge gutter jenter begge gutter jenter Diagrammet viser prosentfordelingen i Oppland og nasjonalt med den tredelte skalaen på femte trinn i lesing, der nivå 1 er det laveste nivået og nivå 3 det høyeste, fordelt på kjønn. Vi ser at hovedtyngden av elevene er plassert midt på skalaen og vi ser at guttene gjør det noe dårligere enn jentene ved at det er flere gutter på nivå 1 og færre på nivå 3. Denne kjønnsforskjellen er lik i fylket og nasjonalt. Oppland har en noe større andel av elevene på det laveste nivået enn nasjonalt og tilsvarende noen færre elever på det høyeste nivået. 24

25 Lesing 5. trinn Midt-Gudbrandsdal ,2 5, ,2 14,1 26,5 2,6 25,3 23,4 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Ringebu Nord-Fron Nasjonalt Diagrammet viser resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 5. trinn for Ringebu og Nord- Fron sammenlignet med nasjonalt. Vi ser at Ringebu har 3,2 % av elevene på det laveste nivået mens Nord-Fron har 14,1 % av elevene på det samme nivået. Nord-Fron har en vesentlig lavere andel av elevene på det laveste nivået sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet, mens Ringebu har en noe høyere andel av elevene på dette nivået enn nasjonalt. Dette viser at det er klare forskjeller mellom kommunene i Oppland, også i samme region. Lesing 5.trinn Nord-Gudbrandsdalen ,8 51,1 44,2 5,1 4 35,6 3 22,6 27,3 26,5 22,6 28,5 23,4 2 13,3 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Dovre Vågå Sel nasjonalt 25

26 Dette diagrammet viser resultatene i lesing på 5. trinn for tre kommuner i Nord- Gudbrandsdalen sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt. Hovedtyngden av elevenes resultater er på nivå 2. Vi ser at Vågå har 35,6 % av elevene på det laveste nivået, noe som er 9 % høyere enn nasjonalt. Dovre skiller seg positivt ut ved å ha færre elever på nivå 1 enn gjennomsnittet nasjonalt. Sel har en forholdsvis stor andel av elevene på nivå 3, høyere enn nasjonalt, mens de to andre kommunene ligger under det nasjonale snittet på dette mestringsnivået. Lesing 5. trinn Gjøvikregionen ,9 5 55,5 5 45,7 5, ,531, ,7 26,5 24,3 23,4 18,4 16,6 15,5 11,3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Nasjonalt Dette diagrammet viser resultatene for lesing på 5. trinn i Gjøvikregionen sammenlignet med nasjonalt nivå. Vi ser at hovedtyngden av elevene er på nivå 2. Alle kommunene i regionen har en større andel av elevene på det laveste nivået (nivå 1) enn gjennomsnittet nasjonalt. Nordre Land skiller seg ut med hele 39,7 % av elevene på dette nivået, som er 13 % større andel enn nasjonalt, mens de andre kommunene ligger bare noe over det nasjonale gjennomsnittet. Vi ser videre at Søndre Land har den høyeste andelen av elevene på nivå 3, litt over det nasjonale snittet, mens de andre kommunene ligger under. Diagrammet viser forholdsvis store forskjeller mellom kommunene i regionen. 26

27 Lesing 5. trinn Hadeland ,2 56,1 58,5 5,1 4 39,3 3 3,9 26,5 3,9 23, ,6 9,5 13 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Jevnaker Lunner Gran nasjonalt Diagrammet viser resultater for lesing 5. trinn for kommunene i Hadeland sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt. Diagrammet viser at det er store forskjeller mellom kommunene i regionen. Gran skiller seg positivt ut med en veldig liten andel av elevene på det laveste mestringsnivået (1,6 % på nivå 1) og en høy andel på det høyeste nivået (3,9 % på nivå 3). Gran har en vesentlig bedre skår enn gjennomsnittet nasjonalt. Jevnaker har over 5 % av elevene på det laveste nivået og en forholdsvis liten andel av elevene på det høyeste. I denne regionen er forskjellen mellom kommunene spesielt stor. Lesing 5. trinn Valdres ,5 54,3 54,8 5, ,1 2 33,3 33,3 33,4 3,4 28,6 26,5 25,7 23,4 16,6 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Vang nasjonalt 27

28 Diagrammet viser resultater for lesing på 5. trinn for fire av kommunene i Valdres sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt. Vi ser at Vang skiller seg ut med like stor andel av elevene på alle tre nivåene. Videre ser vi at Vestre Slidre og Øystre Slidre har en lavere andel av elevene på det laveste nivået (nivå 1) enn nasjonalt, mens Nord-Aurdal og Vang har en større prosentandel av elevene på dette nivået. Videre viser diagrammet at Nord-Aurdal har kun 16,6 % av elevene på det høyeste nivået, noe som er vesentlig lavere enn det nasjonale snittet, mens de andre kommunene ligger over. Lesing 5. trinn Lillehammer-regionen ,8 53,8 5, ,5 27,9 19,4 26, ,7 31,1 26,8 23,4 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Gausdal Øyer Lillehammer nasjonalt Diagrammet viser resultater i lesing på 5. trinn for de tre kommunene i Lillehammer-regionen sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt. Det er bare Øyer som har en noe høyere andel av elevene på det laveste nivået enn det nasjonale snittet, mens både Gausdal og Lillehammer gjør det vesentlig bedre. Vi ser at alle tre kommunene har en høyere skår enn det nasjonale snittet på det høyeste nivået (nivå 3). Variasjon i resultatene til jenter og gutter i lesing på 5. trinn. Lesing 5. trinn nasjonalt Lesing 5. trinn Oppland ,7 48, ,1 5, ,5 22,4 25, ,2 22,6 23,3 18 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå2 nivå 3 gutter jenter gutter jenter 28

29 Disse diagrammene viser forskjellene i resultat for jenter og gutter i lesing på 5. trinn både nasjonalt og i Oppland. Vi ser at guttene gjør det vesentlig dårligere enn jentene. Av guttene er det i Oppland hele 31,2 % på det laveste nivået og bare 18 % på det høyeste. For jentene er det 22,6 % på det laveste nivået og 23,3 på det høyeste. Vi ser at dette er samme tendens som i de nasjonale resultatene, men at det i Oppland gjennomgående er noe dårligere resultat. Nedenfor følger noen grafer som viser forskjell i resultat på 5. trinn mellom gutter og jenter i noen utvalgte kommuner i Oppland: Lesing 5. trinn Øyer jenter og gutter Lesing 5. trinn Lillehammer jenter og gutter Lesing 5. trinn Sel gutter og jenter nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 gutter jenter gutter jenter gutter jenter Lesing 5. trinn Gjøvik jenter og gutter Lesing 5. trinn Vestre Toten jenter og gutter Lesing 5. trinn Gran jenter og gutter nivå 1 nivå 2 nivå nivå 1 nivå 2 nivå 3 gutter jenter gutter jenter gutter jenter Lesing på 8. trinn. lesing 8.trinn Oppland lesing 8.trinn nasjonalt ,3 41,1 39,1 24,6 2 2,4 21,7 19,2 15,1 15,3 11,9 8,4 8,7 6,6 4,6 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå ,342,4 4, ,9 2,9 17, ,1 12,8 9,1 9,6 7,5 5,8 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 begge gutter jenter begge gutter jenter Dette diagrammet viser resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn i Oppland og nasjonalt. I tillegg til å vise samla skår viser diagrammet også resultatene fordelt på kjønn. Vi har i Oppland på 8. trinn en forholdsvis lik profil på resultatene som gjennomsnittet nasjonalt. Vi ser at forskjellene mellom gutter og jenter er store, der guttene kommer dårligst ut. I Oppland har vi 33 % av guttene på de to laveste mestringsnivåene, mens det er bare 19,7 % av jentene på de samme nivåene. Videre ser vi at vi har 37 % av jentene på de to høyeste mestringsnivåene, mens det er 27,9 % av guttene på disse to nivåene. 29

30 Lesing 8. trinn ,3 43,6 44,2 43,7 41,3 39,5 35,6 29,1 22,3 23,2 19,3 19,5 2,3 21,7 2,9 17,8 17, ,2 13,3 14,3 14,3 12,8 8,4 6,6 7,6 8,5 8,5 6,4 7,5 6,7 5,8 6,3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Lillehammer Lunner Gran nasjonalt Dette diagrammet viser resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn for seks av kommunene i Oppland sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt. Tre av kommunene Gjøvik, Lillehammer og Gran har en høy andel av elevene på det høyeste nivået (nivå 5). De ligger over det nasjonale snittet på dette nivået, mens de tre andre kommunene i diagrammet har en noe lavere andel av elevene på dette nivået enn nasjonalt. Lillehammer har hele 4,2 % av elevene på de to øverste nivåene, mens det nasjonalt er et snitt på 33,7 %. Vi ser at Vestre Toten har en større andel av elevene på de to laveste mestringsnivåene enn snittet nasjonalt, mens de andre kommunene skårer omtrent på landsgjennomsnittet. Variasjon i resultatene til jenter og gutter i lesing på 8. trinn. Lesing 8. trinn Oppland jenter og gutter Lesing 8. trinn nasjonalt jenter og gutter ,3 39,1 24,6 21,7 19,2 15,1 15,3 8,4 8,7 4, ,4 4, , ,1 9,1 9,6 5, gutter jenter gutter jenter Disse diagrammene viser forskjellene i resultat for jenter og gutter i lesing på 8. trinn både nasjonalt og i Oppland. Vi ser at guttene gjør det vesentlig dårligere enn jentene ved at en større andel presterer på nivå 1 og 2, samtidig som det er en lavere andel av guttene på nivå 4 og 5. Vi ser også at det er samme tendens i vårt fylke som for resultatene nasjonalt. 3

31 Nedenfor følger to grafer som viser forskjell i resultat på 8. trinn mellom gutter og jenter i to kommuner i Oppland: Lesing 8. trinn Lillehammer jenter og gutter Lesing 8. trinn Gjøvik jenter og gutter nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå5 gutter jenter gutter jenter Regning Regning 5. trinn regning 5.trinn Oppland regning 5.trinn nasjonalt ,9 46,6 43,3 5 47,2 45,2 49, ,2 29,9 28,5 26,8 24,2 21, , ,2 28,8 26,2 23,5 1 1 nivå 1 nivå2 nivå3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 begge gutter jenter begge gutter jenter Diagrammet viser prosentvis fordeling på de tre mestringsnivåene for Oppland og nasjonalt, samt fordelingen på kjønn. Det er små forskjeller i resultatene på nasjonale prøver i regning på 5. trinn i Oppland sammenlignet med resultatene på landsbasis. I Oppland er det en litt større andel elever som presterer på nivå 1. Spesielt gjelder dette guttene, der snittet nasjonalt er 26 % mens snittet i Oppland er 29,9 %. Vi ser også at det i Oppland er litt færre elever som presterer på nivå 3. Dette gjelder begge kjønn. I Oppland er tallene for flere av kommunene unntatt offentlighet for å ivareta personvernet til elevene. Diagrammet under presenterer offentlige tall for kommunene regionvis sammenlignet med det nasjonale snittet. Vi ser at det er store variasjoner i elevenes resultater mellom kommunene i hver region. 31

32 Regning 5. trinn Nord-Gudbrandsdalen ,8 26,7 25,626,6 21,922,7 51,2 46,9 47,2 45,5 43,5 36,7 36,6 31,231,8 26,2 21,7 23,2 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Dovre Lesja Lom Vågå Sel nasjonalt Dette diagrammet viser resultatene av nasjonale prøver for regning på 5. trinn for fem av kommunene i Nord-Gudbrandsdalen sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt. Vi ser at Vågå har 34,8 % av elevene på det laveste nivået, noe som er vesentlig svakere resultat enn det nasjonale snittet. Lesja, Lom og Sel har færre elever på nivå 1 enn landsgjennomsnittet på 26,6 %. Dovre skiller seg positivt ut ved at de har hele 36,6 % av elevene på mestringsnivå 3, mens landsgjennomsnittet er på 26,2 %. I denne regionen er det forholdsvis store forskjeller i resultatene mellom kommunene. Regning 5. trinn Gjøvikregionen ,7 54,2 5,6 46,647,2 4 35, ,2 26,5 26,6 24,3 25,4 26,2 24,2 19,3 14,1 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Søndre Land Nordre Land Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nasjonalt 32

33 Dette diagrammet viser resultatene for lesing på 5. trinn i Gjøvikregionen sammenlignet med nasjonalt nivå. Søndre Land, Nordre Land og Gjøvik har alle en høyere andel av elevene på nivå 1 enn landsgjennomsnittet. Østre Toten og Vestre Toten har litt lavere andel av elevene på dette mestringsnivået enn nasjonalt. Samtlige av kommunene i regionen har en lavere andel av elevene på det høyeste mestringsnivået (nivå 3) enn gjennomsnittet nasjonalt. Nordre Land skiller seg litt ut fra de andre kommunene i regionen ved å ha spesielt stor andel av elevene på nivå 1, 35,9 % samtidig som de har kun 14,1 % av elevene på nivå 3. Regning 5. trinn Midt-Gudbrandsdal ,1 5 47, ,4 3 31,2 27,8 26,6 22,2 22,6 26,2 2 15,7 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Ringebu Sør-Fron Nord-Fron nasjonalt Diagrammet viser resultatene for regning på 5. trinn for kommunene i Midt- Gudbrandsdalenen sammenlignet med nasjonalt. Vi ser at Nord-Fron har 38 % av elevene på nivå 1, noe som er en vesentlig høyere andel av elevene på det laveste nivået enn det nasjonale gjennomsnittet. Ringebu og Sør-Fron har også flere elever som skårer på det laveste nivået enn nasjonalt. Samtlige av de tre kommunene i denne regionen har en lavere prosentandel av elevene som skårer på det høyeste mestringsnivået. 33

34 Lesing 5.trinn Nord-Gudbrandsdalen ,8 51,1 44,2 5,1 4 35,6 3 22,6 27,3 26,5 22,6 28,5 23,4 2 13,3 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Dovre Vågå Sel nasjonalt Dette diagrammet viser resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn for tre av kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Det er forholdsvis store variasjoner mellom kommunene på både nivå 1 og nivå 3. Dovre har 22,6 % av elevene som skårer på nivå 1 mens Vågå har 35, 6 % på dette nivået. Det nasjonale snittet er 26,5 %. 28,5 % av elevene i Sel presterer på nivå 3 mens kun 13,3 % av elevene i Vågå skårer på dette nivået. Det nasjonale snittet er 23,4 % på nivå 3. Regning 5. trinn Hadeland ,3 35,1 41,7 49,1 44,8 47,2 36,6 3 26,6 26,2 2 18, ,8 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Jevnaker Lunner Gran Nasjonalt Her presenteres resultatene fra regning på 5. trinn for Hadelandsregionen. Resultatene i de tre kommunene er svært ulike. Resultatene for elevene i Gran kommune er vesentlig bedre enn 34

35 for elevene i Jevnaker og Lunner. Gran har kun 18,6 % av elevene på nivå 1 samtidig som hele 36,6 % av elevene presterer på nivå 3. Regning 5. trinn Lillehammer-regionen ,7 43,8 38,1 31,9 31,9 47,2 32,3 36, ,9 26,6 2,2 26, nivå 1 nivå 2 nivå 3 Lillehammer Gausdal Øyer nasjonalt I Lillehammerregionen er det også store forskjeller mellom kommunene. Gausdal skiller seg ut ved at hele 41,7 % av elevenes resultater er på nivå 1, noe som er 15 % høyere andel enn nasjonalt. Lillehammer er eneste kommune i denne regionen som har færre elever som skårer på nivå 1 enn landsgjennomsnittet. Både Lillehammer og Øyer har en høyere andel av sine elevers resultater på nivå 3 enn nasjonalt snitt. Regning 5. trinn Valdresregionen ,9 5 48,8 47, , ,4 26,6 29, ,8 26,2 1 nivå 1 nivå 2 nivå 3 Øystre Slidre Sør-Aurdal Nord-Aurdal nasjonalt 35

36 Dette diagrammet viser resultater fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn for tre av kommunene i Valdres. Også i denne regionen er det store variasjoner mellom kommunene. Øystre Slidre og Sør-Aurdal har en lavere andel av elevene på nivå 1 sammenlignet med snittet for landet, mens Nord-Aurdal ligger over. Kun Øystre Slidre har en høyere andel av sine elever på mestringsnivå 3 enn nasjonalt. Variasjon i resultatene til jenter og gutter i regning på 5. trinn. Regning 5. trinn Oppland jenter og gutter Regning 5. trinn nasjonalt ,9 28,5 49,9 43,3 26,8 21, , ,3 45,2 28,8 23,5 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 gutter jenter gutter jenter Disse diagrammene viser resultatene i regning på 5. trinn fordelt på kjønn i Oppland og nasjonalt. Både jentene og guttene i Oppland presterer litt svakere enn det nasjonale snittet. Om lag 2 % færre av elevene i Oppland presterer på nivå 3, og tilvarende er det 2 % flere av opplandselevene som skårer på nivå 1. I regning på 5. trinn er det en klar tendens til at det er flest gutter som presterer på nivå 3, både i fylket og nasjonalt. Når vi ser resultatene på kommunenivå er forskjellene mellom kjønnene mye mer variert enn det snittet for fylket og landet gir inntrykk av. Hver enkelt kommune må analysere egen situasjon og se på resultatene ved den enkelte skole. Her presenteres eksempler på resultater fra kommuner som har et stort nok antall elever til at resultatene fordelt på kjønn kan offentliggjøres. 36

37 regning 5.trinn Lillehammer jenter og gutter regning 5. trinn gjøvik jenter og gutter regning 5. trinn Nord-Aurdal jenter og gutter nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 gutt er jenter gutter jenter gutt er jenter Regning 5. trinn Jevnaker jenter og gutter regning 5.trinn Sel, jenter og gutter regning 5. trinn Nord-Fron jenter og gutter nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 1 nivå 2 nivå 3 gut t er jent er gutt er Sel jenter Sel gutt er jenter Vi ser av oversikten at guttene i Lillehammer har gode resultater i regning på 5. trinn med kun 2 % på nivå 1 og nærmere 4 % på nivå 3. Snittet i Oppland er henholdsvis 29,9 % på nivå 1 og 26,8 % på nivå 3. I Sel kommune er det også få gutter på nivå 1 (2 %), men likevel bare vel 2 % på nivå 3, da nærmere 6 % av guttene skårer på nivå 2. I Jevnaker er resultatet til guttene langt svakere enn snittet for fylket og nasjonalt, med vel 4 % av guttene på nivå 1 og godt under 2 % på nivå 3. I Nord-Aurdal er det også stor andel av guttene på nivå 1 og en liten andel på nivå 3. I Nord-Fron kommune er jentenes resultater langt svakere enn resultatene for fylket og nasjonalt. I Nord-Fron er resultatene til over 4 % av jentene på nivå 1 mens det er ca. 17 % på nivå 3. Tallene for fylket er henholdsvis 28,5 % og 21,6 %. Gjøviks resultater er sammenfallende med snittet for Oppland. I de 5 andre kommunene presentert her, er det kun mindre variasjoner i jentenes resultater. Ca. 3 % av jentene skårer i disse kommune på nivå 1 og vel 2 % på nivå 3. På bakgrunn av disse tallene ser det ut til at det er guttenes prestasjoner som varierer mest mellom kommunene. I enkelte kommuner er grunnlaget for resultatene få elever på trinnet og analysen må suppleres med annen lokalkunnskap kommunen besitter om elevgruppen. 37

38 Regning 8. trinn regning 8.trinn Oppland regning 8.trinn nasjonalt ,8 45,2 41, ,6 43,2 4, ,5222,8 17,318,4 16,2 1,8 9 7, ,7 7 6,3 18,9 2,1 17,8 2,421,4 19,3 12,9 1,8 8,7 nivå 1 nivå2 nivå3 nivå 4 nivå 5 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 begge gutter jenter begge gutter jenter Resultatene i regning på 8.trinn vises i diagrammene som prosentvis fordeling på 5 nivåer. Ved å sammenligne resultatene for Oppland med resultatene nasjonalt ser vi en tendens til at elevene i Oppland skårer litt svakere enn landsgjennomsnittet. På landsbasis er det 31,2 % av elevene som presterer på nivå 4 og 5, mens det tilsvarende er kun 26 % i Oppland. Det er også en større andel av elevene i Oppland som skårer på nivå 2, spesielt gjelder dette guttene; 22 % i Oppland mot 17,8 % nasjonalt. Også på 8. trinn er resultatene i kommunene i Oppland svært ulike. På grunn av reglene for offentliggjøring av resultatene av nasjonale prøver er det svært mange av kommunenes resultater som er unntatt offentlighet. I diagrammet nedenfor sammenlignes de som har offentlige resultater med snittet nasjonalt. Regning 8. trinn nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Lillehammer Sel Gran Lunner Nasjonalt Samtlige av disse kommunene i Oppland har en mindre andel elever med resultater på nivå 5 enn landsgjennomsnittet. På nivå 4 er det kun Sel kommune som skårer bedre enn 38

39 landsgjennomsnittet. Disse opplandskommunene har også en større andel av elevene på de to laveste mestringsnivåene. Dette viser at resultatet til elevene i disse 7 kommunene er noe svakere enn landsgjennomsnittet i regning på 8. trinn. Det er likevel store forskjeller i kommunene med hensyn til hvordan resultatene fordeler seg på de ulike nivåene. F.eks har Lillehammer kun 5 % på nivå 1 mens Gran og Lunner har over 1 % på det laveste nivået. Variasjon i resultatene til jenter og gutter i regning på 8. trinn. Regning 8. trinn jenter og gutter i Oppland Regning 8. trinn jenter og gutter nasjonalt ,8 41, ,6 4, ,8 18,4 16,2 1,8 7, ,3 2,1 17,8 21,4 19,3 12,9 8, nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 gutter jenter gutter jenter Resultatene fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn fordeler seg omtrent likt for Oppland som nasjonalt. Forholdet mellom kjønnene er det samme i Oppland som for landsgjennomsnittet. Det er flest gutter som presterer på nivå 4 og 5, mens det er om lag like mange jenter og gutter på de to laveste nivåene. I de kommunene resultatene kan offentliggjøres er fordelingen mellom kjønnene noe ulik: Regning 8. trinn Gjøvik jenter og gutter regning 8.trinn Lillehammer jenter og gutter Regning 8. trinn Østre Toten, jenter og gutter nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå5 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå5 gutter jenter gutter jenter gutter jenter Resultatene i Gjøvik fordeler seg i en profil som er sammenfallende med fylket og landet. I Lillehammer er også fordelingen mellom kjønnene rimelig lik snittet i Oppland, men vi ser at en større andel av guttene i Lillehammer presterer på nivå 2 og færre på nivå 5. I Østre Toten gir resultatene et annet bilde av fordelingen mellom kjønnene. Også her er det flest gutter som presterer på nivå 4 og 5, men ca. 4 % av jentene presterer på de to laveste nivåene og det er en svært liten andel av jentene som presterer på nivå 4 og 5. Forskjellen mellom kjønnene er atskillig større i denne kommunen, der guttene har vesentlig bedre resultater. 39

40 5.2 Læringsmiljø Resultatene fra elevundersøkelsen er en indikator på elevenes læringsmiljø. Den anonyme undersøkelsen kartlegger elevenes subjektive opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevundersøkelsen ble våren 27 gjennomført i 7. og 1. trinn, samt i VG1. Undersøkelsen har blitt revidert og resultatene fra 27 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere undersøkelser. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Trivsel og mobbing er viktige indikatorer på elevenes læringsmiljø, men offentlige tall på kommunenivå gir liten informasjon på disse områdene. Det er små variasjoner mellom kommunene og det fremkommer heller ingen forskjell mellom kjønnene. Det vil være mer interessant for kommunene å se på indikatorene trivsel og mobbing på skolenivå. Her presenteres resultatene for kun ett av områdene i elevundersøkelsen; faglig veiledning. Dette gjøres på kommunenivå, sammenlignet med snittet for fylket. Tallmaterialet som ligger tilgjengelig for kommunene gir ytterligere informasjon til å analysere situasjonen på skolenivå. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre resultatene sine, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Dette fremkommer på bakgrunn av to spørsmål: Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativene er angitt på en skala fra 1 til 5 : Sp.1: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag Sp.2: Flere ganger i uken - 1 gang i uken ganger i måneden ganger i halvåret - Sjeldnere Faglig veiledning på 7.trinn På dette området er det noe variasjonen mellom kommune i Nord-Gudbrandsdalen. Fra Lom kommune som skårer 3,2 på denne indeksen til Skjåk kommune med 3,9. Fem av de 6 kommunene ligger lavere enn gjennomsnittet i Oppland på 3,6. 4

41 Faglig veiledning, 7.trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 1 Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Oppland Kilde: Elevundersøkelsen På indeksen for faglig veiledning fremkommer en relativt stor forskjell mellom kjønnene. Guttene i 7.trinn skårer høyest i fem av de seks kommunene, og forskjellen mellom kjønnene er vesentlig i flere av kommunene. Guttene tilbakemelder i større grad enn jentene at de får tilbakemeldinger fra lærerne på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene, og de mener å få denne tilbakemeldingen hyppigere enn det jentene rapporterer at de gjør. Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Oppland Faglig veiledning jenter Faglig veiledning gutter 5 5 4,5 4, ,5 3, ,5 2, ,5 1,5 1 1,5,5 Kilde: Elevundersøkelsen Forskjellen mellom kjønnene blir enda tydeligere ved å se på resultatene for en enkelt kommune, eksempelvis Dovre kommune. 41

42 Faglig veiledning 7.trinn (Dovre kommune) Svaralternativer, skala ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,2 4 Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,3 4 Sp.1: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag Sp.2: Flere ganger i uken - 1 gang i uken ganger i måneden ganger i halvåret - Sjeldnere jenter gutter Kilde: Elevundersøkelsen Faglig veiledning på 1.trinn Resultatene på indikatoren faglig veiledning på 1. trinn varierer også mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Forholdet mellom de ulike kommunene er i stor grad sammenfallende for 1. trinn og 7.trinn på denne indikatoren. På 1. trinn er det tre (Lesja, Lom og Vågå) av seks kommuner som ligger under fylkessnittet, to (Sel og Skjåk) ligger over og Dovre ligger likt. Oppbyggingen av indikatoren og svaralternativene er like som for 7.trinn. faglig veiledning 1.trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 1 Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Oppland Kilde: Elevundersøkelsen På 1.trinn er det også guttene som i størst grad rapporterer at de mottar / får hyppigst faglig veiledning Diagrammet nedenfor viser hvor forskjellig jentene og guttene på 1.trinn svarer på de to spørsmålene som danner indeksen faglig veiledning i Lom kommune. Forskjellen mellom kjønnene er spesielt stor i denne kommunen, men lignende bilde tegner seg også i de andre kommunene, på 1. trinn. I 4 av 6 kommuner i regionen skårer guttene høyest på denne indeksen. I en kommune er det ingen forskjell mellom kjønnene, mens det i den siste kommunen er jentene som svarer mest positivt på faglig veiledning. På fylkesnivå og nasjonalt nivå er det også guttene som gir mest positiv tilbakemelding på faglig veiledning, både på 7. og 1.trinn. 42

43 Faglig veiledning, 1.trinn (Lom kommune) Svaralternativer, skala ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 2,6 3,6 jenter Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? gutter 1,7 3 Sp.1: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag Sp.2: Flere ganger i uken - 1 gang i uken ganger i måneden ganger i halvåret - Sjeldnere Kilde: Elevundersøkelsen 5.3 Tidlig innsats Regjeringen skriver både i Stortingsmelding nr. 37 (27-28), Kvalitet i skolen, og i St.meld. nr. 23 (27-28), Språk bygger broer, om sammenhengen mellom ferdigheter i tidlig skolealder og fare for å falle utenfor i samfunn og arbeidsliv. Av de som ikke gjennomfører videregående opplæring, faller mange ut av arbeidslivet allerede i ung alder. Det viser seg dessuten å være nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen, gjennomføring av videregående opplæring og deltakelse i arbeidslivet. I St. meld nr 16 (26-27),..og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, hevdes det at mangelfulle kunnskaper fra grunnskolen er viktigste årsak til frafall i videregående skole. Manglende grunnleggende ferdigheter har store konsekvenser lenger fram i opplæringsløpet (sleapereffekten). Det er internasjonalt stor oppmerksomhet om betydningen av språkutvikling og tidlig innsats. Tidlig og god språkstimulering er viktig for å gi barn et redskap for å forstå, uttrykke seg, delta aktivt i et fellesskap og å lære. Det er store variasjoner i barns språklige ferdigheter når de begynner på skolen. Betydningen av tidlig innsats for å sikre alle barn god språkutvikling understrekes også i St. meld nr. 16 (26-27). Det viser seg at barn som er omgitt med mye språk og som tilbys et rikt språkmiljø med tilgang til bøker, lek, aktiviteter og samtale, blir snakket mye med, har gunstigere betingelser for å utvikle språket. De får et godt ordforråd i tidlig alder, noe som gir et godt grunnlag for leseforståelse. Her står barnehager og helsestasjoner overfor store og viktige utfordring med tanke på å kartlegge og bli kjent med hvert enkelt barns utvikling og å vite når det er nødvendig å sette inn stimulerende tiltak. Barns sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart er av stor betydning for læringsutbytte i skolen. Det blir viktig å motivere barnehagene til å jobbe aktivt med språkstimulering, og det må til godt samspill mellom skole og barnehage og god overføring av informasjon om barnet fra barnehagen til skolen, for å sikre et best mulig utgangspunkt for læring. I Kvalitetsmeldinga definerer Regjeringa tidlig innsats som todelt. Det er en forsterket innsats de første årene, og det betyr å gripe fatt i problemene når de oppstår, ikke vente å se. 43

44 5.3.1 Bruk av kartleggingsverktøy i barnehager og overgangsrutiner mellom barnehage og skole Mange aktører har som oppgave å følge med på og vurdere barns språkutvikling. Helsestasjonen og barnehagen er viktige fagmiljø i så måte, i tillegg til foreldrene. I de siste årene har kommunene gjennomført systematisk kartlegging av barns språkutvikling i større grad enn tidligere, og det er utviklet gode systematiske kartleggingsverktøy til bruk i barnehage og helsestasjon. Kommunene har lokal frihet til å velge hvilke pedagogiske verktøy og metoder som skal brukes for å gjennomføre en språkvurdering. I Stortingsmelding nr. 23, Språk bygger broer (27 28), framgår at i 28 har 92 % av kommunene tiltak for kartlegging av barns språk i kommunale barnehager. 92 % av de barnehagene som bruker systematiske verktøy bruker TRAS, ofte i kombinasjon med systematisk observasjon og utvikling. Fylkesmannen i Oppland har sommeren 28 gjennomført en kort spørreundersøkelse om bruk av kartleggingsverktøy og rutiner ved overgang mellom barnehage og skole. 25 av 26 kommuner svarte på spørreundersøkelsen. Undersøkelsen viser at alle kommunene som svarte, benytter systematisk kartlegging av språk i sine barnehager. Alle bruker TRAS, og 15 kommuner oppgir at de bruker andre verktøy i tillegg. 2 av kommunene oppgir at de bruker eller er i ferd med å bruke kartleggingsresultatene i systematisk utviklingsarbeid, og 23 kommuner oppgir at de har gjennomført kompetansehevingstiltak i språkutvikling og bruk av kartleggingsverktøy. Resultatene fra undersøkelsen i Oppland viser at kommunene er godt i gang med dette viktige arbeidet, også sett i forhold til resten av landet. Rammeplanen for barnehagen legger føringer for at kommunene må sikre overgangen mellom barnehage og skole. 19 av kommunene i Oppland oppgir at det er etablert rutiner for overgangen. De resterende oppgir at det er i ferd med å etablere slike rutiner Spesialundervisning i grunnskolen Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til den enkelte elev. I følge opplæringsloven har elever som ikke kan gjøre seg nytte av denne ordinære opplæringa, rett til spesialundervisning. Spesialundervisning er mao et tiltak for tilrettelegging av undervisning når det er nødvendig. Spesialundervisningen settes inn seint De følgende diagrammene viser hvor stor andel av elevene i grunnskolen i Norge, Oppland og regionen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er en tydelig tendens til at andelen spesialundervisning øker fra 1. til 1. årstrinn. Denne tendensen er like sterk i Oppland som ellers i Norge. Skoleåret 27/8 var det større andel elever med spesialundervisning i Oppland enn for landsgjennomsnittet på alle årstrinn. Det er en ny utvikling. Oppland har tradisjonelt hatt lavere andel elever med spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. 44

45 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret Per årstrinn. 14, 12, 1, Prosent 8, 6, 4, 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5. årstrinn 6. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 1. årstrinn 2,, Hele landet Oppland Nord-Gudbrandsdal Kilde: GSI Diagrammet ovenfor viser at med unntak av tre årstrinn så er andelen av elever med spesialundervisning enda høyere i Nord - Gudbrandsdalen enn i Oppland og på landsbasis. Diagrammet viser også at andelen enkeltvedtak som tendens er økende med årstrinn også i Nord-Gudbrandsdalen, men situasjonen avviker noe. I denne regionen har 8 % av elevene på første årstrinn enkeltvedtak om spesialundervisning, mens dette tallet i gjennomsnitt for kommunene i Oppland ligger på ca. halvparten, 4 %, og enda lavere på landsbasis, ca. 3,5 %. Kanskje er dette et bevisst grep fra kommunene for å snu mer av innsatsen til de laveste årstrinna? Det er også flere elever som får spesialundervisning på 9. og 1. trinn i Nord- Gudbrandsdalen. I en overgangsperiode vil en tidlig innsats måtte suppleres med tiltak på høyere årstrinn for elever som ikke har nytt godt av den tidlige innsatsen. Kjønnsforskjeller Diagrammet nedenfor viser at det er en langt større andel gutter som får spesialundervisning enn jenter. Forskjellen mellom kjønnene er stor hele vegen, men særlig stor på 9. og 1. årstrinn. På ungdomstrinnets to siste år var det nesten 14 % av guttene i Oppland som fikk spesialundervisning. Tilsvarende tall for jentene er halvparten, ca. 7 %. Forskjellen er enda større i Nord - Gudbrandsdalen. Der fikk mer enn 16 % av guttene spesialundervisning på 9. og 1. trinn, mens det var bare litt over 5 % av jentene som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning dette skoleåret. 45

46 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret Per årstrinn, fordelt på kjønn. 18, 16, Gutter , 16, Jenter 14, , Prosent 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Hele landet Oppland Nord-Gudbrandsdal 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Hele landet Oppland Nord-Gudbrandsdal Kilde: GSI Det kan være grunn til å drøfte hva som ligger bak slike forskjeller. Hvorfor øker lærevanskene med årene? Hvorfor er det så mange flere av guttene som har slike problemer enn jentene? Er skolen i utgangspunktet bedre tilrettelagt for jenter? Er behovet hos jenter så markert annerledes, eller oppdages det ikke? Her bør det være duket for en nærmere gjennomgang av hvordan skolen tilrettelegger den ordinære opplæringa og av hva som medfører at spesialundervisning blir igangsatt. De følgende diagrammene viser tilsvarende tall for de enkelte kommunene i Nord- Gudbrandsdalen. Når vi bryter ned slike tall på kommunenivå, blir bildet litt mer variert. Det skyldes i første rekke at talla er små og at de derfor blir sterkt påvirket av tilfeldige enkeltelever. Tendensen er likevel den samme som ellers i landet. Spesialundervisningen settes inn seint. Men tallene viser også at for eksempel Lesja og Lom har høye tall for første årstrinn skoleåret 27/28. Kanskje er de i ferd med å øke oppmerksomheten om de laveste årstrinna? Disse kommune har også mye mindre spesialundervisning enn for eksempel Dovre. 25, Andel elever med spesialundervisning skoleåret 27/8 etter trinn. Prosent. 2, 15, 1, 5,, Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: GSI 46

47 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret Per årstrinn, fordelt på kommune og kjønn. 3, 25, Gutter , 25, Jenter Prosent 2, 15, 1, 5, , 15, 1, 5, , Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel, Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: GSI Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder Inntrykket av at hjelp settes inn relativt seint, forsterkes av at det er liten grad av bruk av spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder, jfr. opplæringsloven 5-7. Tall fra GSI viser at i løpet av skoleårene og var det for eksempel bare ett barn som fikk slik hjelp i hver av kommunene Lesja og Dovre. Den som ga flest barn slik hjelp, var Vågå kommune med 9 og 6 barn de to årene Minoritetsspråklige barn i barnehage Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med plass i barnehage i forhold til innvandrerbarn -5 år % ,5 52, ,3 2 Lom Sel Vågå Skjåk Lesja Dovre Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Oslo Kilde: KOSTRA Som nevnt foran framhever Regjeringen i Språkmeldinga barnehagenes rolle i forbindelse med å forberede barn for skolegang, og særlig barn av minoritetsspråklige foreldre. 47

48 Diagrammet ovenfor viser andelen av minoritetsspråklige barn med plass i barnehage i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen sammenliknet med Oppland og landet utenom Oslo. Det er KOSTRA som er kilde for tallene. Når det gjelder Vågå kommune, må det være en feil i rapporteringen. For Sel, Skjåk og Dovre kan det se ut for at minoritetsspråklige barn i liten grad har plass i barnehage. Henholdsvis 25 %, 25 % og 33,3 % av de minoritetsspråklige barna har plass i barnehage. For Lom og Lesja mangler KOSTRA-tall på dette området Drop-out i videregående skole Diagrammet nedenfor viser at drop-outen skoleåret 27-8 var 4,2 % ved Nord - Gudbrandsdal videregående skole. Dette var litt lavere enn gjennomsnittet for de videregående skolene i Oppland. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men, som nevnt, er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og drop-out i videregående skole. Drop-out kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen. Nå er det jo ikke bare elever fra kommunene i Nord- Gudbrandsdal som går på Nord - Gudbrandsdal videregående skole, men det er en stor overvekt av de som er det. I Stortingsmelding nr. 1 (27-28) skriver departementet at gutter faller fra i videregående skole i større grad enn jenter. Dette settes i sammenheng med at gutter går inn i videregående skole med svakere karakterer enn jentene, noe som igjen er en følge av svakere grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å jobbe for å få ned drop-out-prosenten. Selv om Nord - Gudbrandsdalen videregående skole har lav drop-out, utgjør 4,2 % 26 personer som har sluttet i videregående skole i Nord-Gudbrandsdalen i løpet av ett år. De fleste av disse vil sikkert starte opp igjen til høsten, eller gå inn i annen virksomhet eller skolegang, men i følge statistikken utgjør dette en gruppe som det er viktig å følge opp dersom de ikke skal falle utenfor i arbeidslivet og i de sosiale sammenhengene. Det er viktig at det er en dialog mellom grunnskolen og den videregående skolen om opplæringa i sin alminnelighet, men også at det i forståelse med elev og foreldre overføres informasjon fra grunnskolen til den videregående skolen i de tilfeller der det er nødvendig for å tilrettelegge opplæringa for den enkelte. 48

49 Drop-out i videregående skole skoleåret Foreløpige tall. Kilde : OFK 6, 5,5 5,1 5,2 5, 4,8 4, 4,2 3,5 Prosent 3, 2,7 2, 1,, Nord- Gudbrandsdal vdg Vinstra vdg Vdg i Lillehammerreg Vdg i GTL Hadeland vdg Valdres vdg Vdg i Oppland 5.4 Ressurser til barn i kommunale barnehager og elever i grunnskoler Diagrammet nedenfor viser hvor mange årstimer grunnskolen i hver av kommunene har til undervisningsformål. Årstimene er fordelt på det som er tildelt til spesialundervisning og det som er tildelt til ordinær tilrettelagt opplæring. For å gjøre tallene sammenliknbare er de dividert på elevtallet i kommunen. Årstimer til ordinær undervisning og spesialundervisning utregnet per elev i kommunen skoleåret , 7, 6, Åtstimer per elev til ordinær undervinsig Årstimer per elev til spesialundervining Årstimer per e lev 5, 4, 3, 2, 1,, Lom Skjåk Dovre Lesja Sel Vågå Oppland Hele landet Kilde: GSI 49

50 Opplandskommunene bruker mer ressurser i form av årstimer i grunnskolen enn gjennomsnittet i landet utenom Oslo, og kommunene i Nord- Gudbrandsdal tildeler sine skoler relativt sett godt med ressurser. Alle kommunene har flere årstimer per elev enn gjennomsnittet i Oppland og landet utenom Oslo. Diagrammet nedenfor viser hvor store driftsutgifter kommunene har per barn i de kommunale barnehagene. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Kroner Lom Dovre Sel Lesja Vågå Skjåk Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet utenom Oslo Kilde: KOSTRA Opplandskommunene bruker i gjennomsnitt mindre penger på barnehage enn landsgjennomsnittet. Lom og Dovre bruker enda mindre enn opplandssnittet. Sel kommune bruker også mindre enn gjennomsnittet i landet. De øvrige kommunene i Nord - Gudbrandsdalen bruker mer enn gjennomsnittet i landet og Oppland. Lom kommune bruker minst penger på barnehage og mest på grunnskole av kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Vågå, Lesja og Skjåk kommuner bruker mer ressurser enn landsgjennomsnittet både til skole og barnehage. 5.5 System for å vurdere Det nasjonale tilsynet på skolesektoren våren 28 viste at av de kommunale skoleeierne der det er foretatt tilsyn, så hadde ¾ ikke etablert et forsvarlig system for å vurdere og å følge opp om skolene drives i tråd med regelverket. Utdanningsdirektoratet skriver i sin rapport at typiske observasjoner i det nasjonale tilsynet er at rektorene i stor grad er overlatt til seg selv, uten videre oppfølging av skoleeier. Resultatene av tilsynene indikerer liten endring fra tilsvarende tilsyn i 27. Fylkesmannen i Oppland har gjennomført tilsyn med skolesektoren i fire av kommunene i denne regionen i løpet av 26, 27 og fram til september i 28, men ingen i barnehagesektoren. På skolesektoren ble det gitt avvik i alle fire kommunene, men bare to fikk systemavvik. 5

51 Resultatene samla for Oppland tilsvarer resultatene på nasjonalt nivå. Selv om graden av systematikk i arbeidet varierer mye, er det generelt slik at kommunene i Oppland verken er bedre eller dårligere enn gjennomsnittresultatene som Utdanningsdirektoratet omtaler, og det er stort behov for å utvikle gode systemer for tettere oppfølging både av skolene og barnehagene. I dette dokumentet har vi fokusert særlig på resultater fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. I opplæringsloven 13-1, 2. ledd, siste punktum, er skoleeier pålagt å etablere et forsvarlig system for å følge opp de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører. Fylkesmannen i Oppland oppfordrer skoleeierne til sammen med skolene å gripe fatt i resultatene fra de nasjonale prøvene, Elevundersøkelsen, eksamensresultatene, grunnskolepoengene og de obligatoriske kartleggingsprøvene. Sammen med annen lokalkunnskap om skolene bør disse resultatene danne grunnlag for refleksjon om hvordan skolene arbeider for å gi elevene et best mulig grunnlag for videre utdanning, for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. 51

52 6 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER Kommunehelsetjenester 6.1 Omsorgsplan 215 Årets kommunebilde tar utgangspunkt i utfordringene kommunene står ovenfor i henhold til det som er beskrevet i omsorgsplan 215 (med utgangspunkt i oppgaver knyttet til investeringer i nye boliger, satsningen på demens og legedekning i sykehjem). I tillegg til dette er det laget et kapittel som er basert på helse- og sosialavdelingens tilsynserfaringer i regionen for 27 og 28. Dekningsgrader i pleie- og omsorgstjenenesten og helsetjenesten Diagram 1: Andel plasser i institusjon av innbyggere 8 år og over. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år og over. Tall for 27 Plasser i % av innb Lillehammer Gjøvik Dovre 27, ,2 23,3 19,2 13,6 Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Kilde: SSB: Kostra nivå 2. Tall publisert 16.juni 28 Øystre Slidre Vang Fire av kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har mange sykehjemsplasser sett i forhold til landssnittet/snittet for Oppland. Skjåk og Lom er nr 2. og 3 på Opplandslista over kommer med størst kapasitet på institusjonsplasser sett i forhold til antall innbyggere over 8 år. Sel er den eneste av kommunene som ligger betydelig under landssnittet/snittet for Oppland. Sel kommune har søkt Husbanken om investeringstilskudd for bygging av 16 nye sykehjemsplasser. Disse nye plassene vil i så fall bidra til en klar økning i kapasiteten i Sel kommune (vil komme litt over landssnittet). Neste diagram viser kommunes samlede kapasitet av plasser med heldøgns bemanning. Omsorgsboliger med heldøgns bemanning er et annet tilbud enn boligtilbud i institusjon. Det kan argumenteres for at slike boliger er bedre tilpasset for de som trenger mye tilsyn og hjelp, men ikke har så mye plager med helsa, at en trenger døgnkontinuerlig tilsyn. 18,5 18,7 Gj.snitt landet u/oslo Gj.snitt Oppland 52

53 Diagrammet viser at Sel og Lesja er de 2 kommunene i Norddalen som har satset på denne type omsorgsboliger. Lom og Dovre har pr. i dag ingen omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det finnes ikke et svar på hva som er riktig boltilbud for eldre, men mye tyder på at opprettelse av et botilbud som gir valgfrihet og fleksibilitet er fremtidens løsninger. Diagram 2: Andel plasser med heldøgns bemanning (sykehjem og omsorgsboliger). Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av innb Tall for 27 Prosent Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron 32 Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt landet u/oslo Gj.snitt Oppland Kilde: SSB: Kostra nivå 2. Tall publisert 16.juni 28 Diagrammet under viser hvor stor andel av beboerne i omsorgsboliger som bor i boliger med heldøgns bemanning. Den viser at det er store forskjeller mellom kommunen i Oppland, og også mellom kommunene i N- dalen. Sel kommune peker seg ut ved at 2 av 3 omsorgsboliger er bemannet hele døgnet. Diagram 3: Andel av beboeren som er i bolig med heldøgns bemanning Andel beboere i bolig m/heldøgns bemanning Prosent ,4 17,4 23,6 64, ,1 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Jevnaker Lunner Gran Søndre Nordre Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Gj.snitt Gj.snitt Kilde: SSB: Kostra nivå 2. Tall publisert 16.juni 28 53

54 Diagram 4: Andel korttidsplasser av plasser i institusjon. Prosent korttidsplasser Lillehammer Gjøvik Dovre Andel plasser satt av til tidsbegrenset opphold (korttid). Tall for 27 19,4 9,3 4 Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron 5,9 Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten 14,6 Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Gj.snitt landet u/oslo Kilde: SSB: Kostra nivå 2. Tall publisert 16.juni 28 Kortere liggetid på sykehusene har økt presset på kommunen for å ha tilbud tilgjengelig på dagen. En viss andel korttidsplasser (definert som: plasser satt av til tidsbegrenset opphold i Kostra) gir kanskje større mulighet til å møte slike akutte behov. Lesja er den av kommunene som har flest korttidsplasser. Verken Dovre eller Lom har satt av slike plasser (i henhold til det som er rapportert til SSB i 28). Diagram 5: Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente. Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente. Tall for 27 1,6 Gj.snitt Oppland 6 Prosent Lillehammer Gjøvik Dovre 11,1 25, ,6 Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel 14 43,1 Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Kilde: SSB: Kostra nivå 2. Tall publisert 16.juni 28 Øystre Slidre Vang Gj.snitt landet u/oslo 21,6 23,1 Gj.snitt Oppland 54

55 Omsorgmelding nr. 25 setter fokus på hvilket tilbud som blir til de mange mennesker som er blitt eller er i ferd med å bli, - demente. Forskning tyder på at omkring 8 % av beboerne på sykehjemmene har en eller annen form for demens-sykdom. I 27 var 43 % av sykehjemsplassene i Sel kommunen i skjermet enhet for aldersdemente. Dette plasserer Sel på Opplandstoppen (sammen med Vang) når det gjelder fysisk utforming av sykehjemmene for denne målgruppen. Dovre og Vågå har 11-14% av plassene i skjermet enhet for aldersdemente. Disse kommunene bør stille seg spørsmål om dette er et tilstrekkelig antall plasser i forhold til å kunne gi et godt tilbud for denne målgruppen. Kapasitet på legetjenesten i sykehjem Omsorgsmeldingen (Stortingsmeld.nr ) setter fokus på legetjenesten i sykehjem. Kommunene har i oppgave å fatte politisk vedtak på en norm for antall timer i sykehjem. Et viktig satsningsområde er å øke kapasiteten på legetjenester i sykehjemmene. Diagrammene nedenfor viser legekapasitet ved sykehjemmene i 28, og hvordan kommunene har tenkt seg videre utvikling (fremtidig norm diagram 7). Generelt har regionen en lav legedekning i sykehjem. Lavest i regionen ligger Dovre, men også Skjåk, Lom og Vågå har liten kapasitet på legetjenesten i sykehjemmet. Diagram 6: Antall legetimer pr.uke pr plass i sykehjem. Tall for mars 28. Ant.legetimer pr.uke pr. plass pr.mars 28.,6,5,4,3,34,34,39,2,1,17 Lillehammer Gjøvik Dovre,17 Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal,17,14,15 Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Kilde: Kommunes rapport til Fylkesmannen i Oppland første halvår 28,16 Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Neste diagram viser resultatet av kommunes arbeid med å fastsette en fremtidig normering av legetjenesten i sykehjem. Dette arbeidet er gjennomført ved at det er fattet et politisk vedtak 55

56 om fremtidig norm for de fleste av kommunene i Oppland (vedtaket er fattet i løpet av første halvår 28). De kommunene som er merket med rød og lyserød farge har ut fra Helsetilsynets vurdering lagt normen for lavt, uten at dette er godt begrunnet. Disse kommunene bør komme med bedre faglige begrunnelser for at det er gode nok legetjenester med så vidt lav kapasitet på legetjenester. Diagram 7. Politisk vedtatt fremtidig norm for antall legetimer pr. uke pr. plass i sykehjem Ny lokal norm for ant.legetimer pr.uke i sykehjem pr. plass,6,5,49,49,49 Timer pr.plass,4,3,2,1 Lillehammer Gjøvik,16 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu,16 Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Kilde: Kommunes rapport til Fylkesmannen i Oppland første halvår Kompetanseløftet 215 Stortingsmelding nr. 25 (25-26) omtaler framtidas omsorgsutfordringer og myndighetenes tiltak for å møte disse. Kompetanseløftet 215 er ett av tiltakene i denne satsingen. Målsettingene i Kompetanseløftet 215 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av omsorgsutfordringene. I Oppland har vi store utfordringene knyttet til å rekruttere og beholde fagpersoner innen pleie- og omsorgssektoren. Dette er også situasjonen i Nord Gudbrandsdalen. Tabellen viser under viser antall årsverk i brukerrettet tjeneste med relevant fagutdanning. Vi ser at to av kommunene i regionen har redusert antallet fagutdannede i løpet av perioden 24-27, mens de fire andre har en økning. Vågå skiller seg ut med en økning på 28 % i antall fagutdannede. 56

57 Kommune Dovre 48,29 48,6 45,68 47 Lesja 52,91 56,23 5,45 53,39 Skjåk 49,26 59,78 61,89 57,44 Lom 55,66 64,71 62,65 62,77 Vågå 87,13 94,93 96,13 111,65 Sel 116,5 121,48 122,15 114,66 SSB: Kostra pr Andel i % med fagutdanning, utvikling Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet Gj.snitt Oppland Dette diagrammet viser den prosentvise andelen av ansatte i brukerrettede tjenester som har relevant fagutdanning. I 27 har to av kommunene i regionen en høyere andel fagutdannede enn 75 % som er gjennomsnittet for Oppland. To av kommunene har en lavere andel og to har en andel som sammenfaller med situasjonen i fylket. Lom og Vågå har redusert sin andel fagutdannede i perioden. Dovre, Lesja og Skjåk har en økt andel fagutdannede mens situasjonen i Sel er uendret. Lesja skiller seg ut med å ha en lavere andel fagutdannede enn resten av regionen og fylket, mens både Skjåk og Vågå har en forholdsvis høy andel fagutdannede. Gjennom Kompetanseløftet 215 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr. 47 til kommunene i Nord Gudbrandsdalen. Tildelingen gjenspeiler i stor grad søknadene, noe som viser at Sel kommune har vært mer aktive på dette området enn de andre kommunene i regionen. Midlene er i all hovedsak tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. 57

58 Tildeling av midler gjennom Kompetanseløftet Sel Lesja Vågå Dovre Lom Skjåk Opus N-G 58

59 I tabellen under vises i % andelen årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i 27. Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det skilles i tabellen ikke mellom fagutdanning fra høgskole / universitet og fagutdanning fra videregående skole. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland der Sør-Fron har fagutdannede i 88 % av årsverkene i brukerrettede tjenester mens Gran har kun 64 %. Gjennomsnittet for Oppland er 75 % mens landsgjennomsnittet er 71 %. Det er kun 5 av kommunene i Oppland som ligger lavere enn snittet nasjonalt. Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i %, i Oppland i 27 Sør-Fron Vestre Toten Etnedal Ringebu Nord-Fron Skjåk Gjøvik Vågå Øyer Nordre Land Øystre Slidre Østre Toten Lunner Jevnaker Sel Lom Gj.snitt Oppland Søndre Land Vestre Slidre Gausdal Dovre Vang Gj.snitt landet Lillehammer Nord-Aurdal Lesja Sør-Aurdal Gran Kilde: Kostra pr

60 7 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR - Miljø 7.1 Kartlegging av biologisk mangfold. Samtlige kommuner i regionen har gjennomført kartlegging og levert data fra 1. generasjon kartlegging av biologisk mangfold. På landsstatistikken over antall kartlagte lokaliteter i DN s Naturbase, ligger Oppland fylke nå som en god nummer 2. Det er imidlertid fortsatt store mangler og derfor viktig å holde fokus på dette arbeidet framover. Data for Dovre er kvalitetssjekket av Fylkesmannen, og vil om kort tid bli publisert i Naturbasen. For 28 er det inngått avtale om ajourføring av biomangfolddata for Lesja kommune. Dette som en følge av skjerpede krav til data fra Direktoratet for naturforvaltning. (Dekningskart over kommunale datasett i Naturbasen. Kilde: Naturbasen, sept.28) Tabell 1 kommuneoversikt over kartlagte lokaliteter. KOMMUNER REGION ARTSDATA (antall lokaliteter) NATURTYPER (antall lokaliteter) Sel Norddalen Vågå Norddalen Lom Norddalen Skjåk Norddalen Lesja Norddalen Dovre Norddalen * * * Data kvalitetssjekket av Fylkesmannen og oversendt Naturbasen. 7.2 Arealbruk Biologisk mangfold - Bekkekløfter For å få en oversikt over forekomster av bekkekløfter med stort biologisk mangfold, ble det i 27 gjennomført naturfaglige registreringer av utvalgte bekkekløfter i bl.a. Lesja, Dovre, Sel og Vågå. Rapportering skjer høsten 28. 6

61 Biologisk mangfold Vassdragsforvaltning Kommunene i Gudbrandsdalen har en særlig utfordring innen vassdragsforvaltningen når det gjelder å ivareta Gudbrandsdalslågen og Otta med sideelver og tilliggende våtmarksområder. Lågen er det vassdrag i fylket som representerer størst naturfaglige verneverdier. Vassdraget er et stort komplekst system, hvor hovedløp, sideelver og våtmarksarealene langs vassdraget må forvaltes som en helhet. Vassdraget har spesielle verdier knyttet til elvedeltaer, våtmarker, storaure og fluviale prosesser. Vanndirektivet EU s vanndirektiv er implementert i Norge gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forskriftens hovedmål er at alle vannforekomster skal ha minst god status. Innen utgangen av 29 skal tilstand og belastninger for alle vannforekomster være klassifisert og registrert i databasen VannNett. Det skal deretter utarbeides overvåkingsplaner, tiltaksplaner og forvaltningsplaner for alt vann. Dette skal ferdigstilles og vedtas før 215. Arbeidet med vanndirektivet gir muligheter for å bedre tilstanden i vassdragene. Dette gjelder både kjemiske og biologiske forhold. Både kommuner, statlige etater og aktører som påvirker vassdragene må påregne en betydelig arbeidsinnsats knyttet til arbeidet med vanndirektivet og også økte utgifter til tiltak i en del år framover. Arbeidet vil bli organisert i vannområder. Det mest sentrale vannområdet for denne regionen er Vannområde Mjøsa som omfatter hele Mjøsas nedbørfelt. Vassdragsforbundet for Mjøsa er et godt eksempel på hvordan vassdragsforvaltning kan organiseres lokalt. Vassdragsforbundet vil i framtiden fungere som vannområdeutvalg for Vannområde Mjøsa. Deler av andre vannområder ligger imidlertid også innenfor regionen. Arbeidet i Vannområdene bør organiseres i løpet av 28 slik at en står klar til å starte karakteriseringsarbeidet i begynnelsen av 29. Mer informasjon om arbeidet med vanndirektivet i Norge er å finne på et eget nettsted med navnet Verneområder Oversikten nedenfor viser prosentandelen vernet areal av kommunenes/regionens totalareal, sammenlignet med Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Det er stor variasjon mellom enkeltkommuner. Region Prosent vernet areal Nord-Gudbrandsdalen (6 kommuner) ~ 43 Midt-Gudbrandsdalen (3 kommuner) ~ 1 Valdres (6 kommuner) ~ 5 Gjennom verneplanprosessen Ormtjernkampen Skaget vil bl.a. Øystre Slidre, Nord-Aurdal og Etnedal kunne bli berørt. Dermed vil prosenttallet for Valdres kunne bli noe større. Det samme gjelder for Midt-Gudbrandsdalen (Sør-Fron og Nord-Fron). Likevel vil Nord- Gudbrandsdalen fortsatt være i en særstilling med betydelige nye arealer også i Breheimen (verneplanprosessen Breheimen - Mørkridsdalen). På linken: vises en oversikt over verneområdene i Oppland. 61

62 Villrein Utbyggingen i villreinens leveområder har skutt fart i de siste 6 7 år. Villreinområdene har blitt delt opp som følge av ulike naturinngrep og vi har i dag mange og relativt små leveområder for en art som i utgangspunktet har et nomadisk levevis med lange trekk mellom ulike deler av sitt leveområde. Dette innebærer at delstammene er langt mer sårbare for naturinngrep og forstyrrelser enn tidligere. I Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.melding nr. 21 for 24 25) fastslås det bl.a. at villreinens leveområder skal sikres. Her heter det bl.a. : Sikring av villreinens leveområder har stått sentralt ved opprettelsen av mange av våre store nasjonalparker og landskapsvernområder, blant annet i Forelhogna, Dovre og Rondane. Slikt vern dekker bare deler av villreinens leveområder og må utfylles etter planer etter plan- og bygningsloven. En rekke fylkeskommuner har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å utarbeide fylkesdelplan for helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har satt i gang dette arbeidet for Rondane og Sølnkletten villreinområder. Berørte kommuner er tiltenkt en viktig plass i dette arbeidet. 7.3 Forurensning Vannkvalitet Vannkvaliteten i Nord-Gudbrandsdalen Vannkvaliteten i Ottavassdraget ble dokumentert på 7 stasjoner gjennom et lokalt overvåkningsprosjekt i perioden Figuren nedenfor gir et bilde av tilstanden i vassdaget. Vannkvaliteten øverst var meget god når det gjelder fosfor, men vassdraget påvirkes noe nedover og går over i klasse 2 til 3 nederst ( god til mindre god ). Vassdraget ligger i klasse 1-3 når det gjelder organisk stoff og i klasse 2 mht bakterier. Hele vassdraget havner i klasse 4 og 5 når det gjelder partikler, men dette er naturgitt og skyldes i hovedsak breslam og erosjon. Stasjoner i Ottavassdraget EUTROFIERING ORGANISK BAKT. PART. SURHET Fosfor Nitrogen TOC TKB TURB ph Dønfoss Marlo bru Flåklypa Tronodden Sundbrue Lalmsvatnet Samlaupet m/ Lågen Vannkvaliteten i mindre elver, bekker og tjern i Nord-Gudbrandsdalen er lite og mer tilfeldig undersøkt. Aktiviteten i nedbørfeltet påvirker vannkvaliteten. Det er i første rekke landbruksaktiviteter og spredt bebyggelse med mangelfulle avløpsanlegg, som påvirker vannkvaliteten negativt. Landbruk og spredt bebyggelse er de største fosforkildene til 62

63 vassdrag, og her er reduksjonspotensialet størst. Innenfor disse sektorene har kommunene både ansvar og myndighet, og dermed muligheter til å utrette noe. Lågen drenerer om lag 7 % av nedbørfeltet til Mjøsa, og er derfor svært viktig for vannkvaliteten i innsjøen. Utviklingen er godt dokumentert gjennom nesten 4 år. Figuren nedenfor viser utviklingen i Mjøsa mht overgjødsling de siste 1 år. Den biologiske tilstanden er i dag nær akseptabel. Det er fortsatt viktig å hindre økninger i belastningen da dette i kombinasjon med fint og varmt vær raskt kan føre til markerte endringer i algesamfunnet og derved til uakseptable forhold. Vannkvaliteten i Lågen (hovedstrengen) undersøkes hvert 5. år ved befaringer og biologiske undersøkelser i elva. Siste undersøkelse ble gjennomført i 23. Denne viste at Lågen var lite påvirket av forurensninger, og elva hadde god økologisk status. Forurensningsgraden kan karakteriseres som liten til middels i hele vassdraget. Du kan lese mer om dette ved å klikke her. Du kan lese mer om klassifiseringssystemet, fosfortilstanden i hovedvassdragene og vannkvaliteten andre steder i fylket ved å gå inn på Miljøstatus for Oppland. Forurensning - Tungmetaller i avløpsslam Bly, kadmium og kvikksølv er blant de mest problematiske tungmetallene i miljøsammenheng. På Miljøstatus for Oppland kan du lese mer om avløpsslam og utviklingen i innhold av tungmetaller. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i avløpsslam fra 6 renseanlegg i Nord-Gudbrandsdalen for årene Generelt er kvikksølvinnholdet lavt og godt under gjeldende grenseverdier for bruk i jordbruket. Nivået er kraftig redusert siden Det er fortsatt viktig med fokus på tannlegekontor og amalgamoppsamling. 63

64 Kvikksølv i avløpsslam Nord-Gudbrandsdal 9, mg / kg tørrstoff 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Dombås Dovre Bismo, Skjåk Fossbergom, Lom Vågåmo Otta Grenseverdi jordbruk 3 mg Hg / kg TS Figurene nedenfor viser utviklingen i kvikksølvinnholdet i slam fra henholdsvis Bismo og Vågåmo. Ved Bismo er nivået kraftig redusert siden 1989, og kvikksølvinnholdet er nå nede på en tiendedel av nivået i I Vågåmo har nivået svingt relativt mye og her bør kommunen fortsatt ha sterkt fokus på kvikksølv. Vågå-slammet hadde i 24 et så høyt kvikksølvinnhold at det ikke kunne tillates brukt i jordbruket. Utvikling kvikksølvinnhold i avløpsslam BISMO og VÅGÅMO 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Forurensning - Forurenset grunn Grunnforurensningsprosjektet 25 i regi av SFT gikk ut på å rydde opp på de 1 mest forurensa lokalitetene (A-liste saker) og gjennomføre tilstrekkelige undersøkelser på 5 andre kjente grunnforurensningslokaliteter (B-liste saker). I Oppland hadde vi totalt 25 saker (3 A- og 22 B-liste saker). I Nord-Gudbrandsdalen er det totalt registrert 26 lokaliteter. De fleste er gamle, nedlagte kommunale avfallsdeponier med liten forurensningsfare ved dagens arealbruk. 5 lokaliteter 64

65 gjelder mulig grunnforurensning fra treimpregnering og deponier med farlig avfall (brukt av forsvaret). 2 av B-listesakene ligger i Nord-Gudbrandsdalen, nærmere bestemt i Dovre og Sel. Begge er undersøkt i henhold til prosjektmålet. Det er behov for både tiltak og overvåking for å se om det kan skje spredning av forurensninger, og det vil bli lagt restriksjoner på endring av arealbruken. 7.4 Viltforvaltning Rovvilt Regionen har de siste 1-15 årene hatt en relativt stabil forekomst av jerv med 3-6 registrerte ynglinger årlig. Det ble registrert 4 i 27 og 4 i 28. Med høy sauetetthet har dette gitt høye tapstall på utmarksbeite. Lesja har lenge ligget på topp når det gjelder erstattede jerveskader på sau. Dovre har også hatt gjennomgående høye tapstall til jerv. I de siste 5-6 årene har jerveskadene økt i Skjåk, Lom og Vågå. Totalt sett for 27 har det vært en nedgang i tap til jerv i forhold til 27, men en oppgang på bjørneskader. Bestandsregistreringene på jerv peker fortsatt i retning av stabil aktivitet av jerv i Breheimen og Jotunheimen (Lom og Skjåk) de senere år. Her ble det registrert er 2 ynglinger i hver av årene 27 og 28. Aktiviteten av gaupe var høy i kommunene Vågå og Sel i I perioden etter har den vært nedadgående med ca -2 påviste familiegrupper årlig, og ingen i 27/7-sesongen. Skadeomfanget på sau av gaupe gjenspeiler også dette. Hard avskyting under kvotejakt er hovedårsaken. Gaupebestanden vil også variere ut miljømessige faktorer som byttedyr tilgang. Regionen har en god bestand av hekkende kongeørn. Særlig tidlig i sesongen kan kongeørn gjøre skader på bufe. Enkeltindivider av bjørn og ulv kan opptre sporadisk, og det ble registrert en hiliggende bjørn i Skjåk vinteren 6/7. Bjørn og ulv kan erfaringsmessig gi store lokale skader med høyt konfliktnivå. I 28 har det vært skader av bjørn i Lesja. Det er gitt et høyt antall skadefellingstillatelser på skadegjørende rovvilt i beitesesongen de siste 1 årene. Få av disse har ført til felling, og fellingene har i all hovedsak skjedd i Nord- Gudbrandsdalen. Det ble felt jerv på skadefelling i Lom i 24 og 26, ulv i Lesja i 26, jerv i Lesja i 27 og jerv i Dovre i 27. I 28 er det ikke felt rovvilt på skadefellingstillatelse bortsett fra gjennom hiuttak av jerv. Det er tatt ut jerv gjennom 3 hiuttak i Nord-Gudbrandsdalsregionen i 28, i Lom, Skjåk og i grenseområdene mot Vågå (Østre-Slidre, Nord-Fron). Dette er gjort i henhold til sonering i forvaltningsplanen for region 3, etter vedtak av Direktoratet for naturforvaltning. Mer stoff finnes på:

66 Antall erstatta sau / lam i regionen. Hovedskadevoldere er oppgitt Lesja 7 / 1273 (jerv) 113 / 1418 (jerv) 148 / / 121 (jerv) 89/872 (jerv) 19/886 (jerv/bjørn) Dovre 69 / 621 (jerv) Sel 26 / 247 (jerv, gaupe) Skjåk 29 / 228 (jerv, noe gaupe) Lom 6 / 145 (jerv, noe gaupe) Vågå 24 / 241 (jerv, noe ulv) 51 / 473 (jerv) 19 / 135 (jerv, gaupe) 16 / 289 (jerv) 7 / 93 (jerv) 18 / 138 (jerv, noe gaupe) (jerv) 64 / 248 (jerv, noe k.ørn) 22 / 15 (jerv, noe gaupe) 19 / 169 (jerv) 7 / 128 (jerv, noe gaupe) 16 / 122 (jerv, noe gaupe) 49 / 46 (jerv) 15 / 118 (jerv, noe gaupe) 41/ 11 (jerv og bjørn) 11 / 92 (jerv, noe gaupe) 8 / 89 (jerv, noe gaupe) 7/335 (jerv (bjørn,gaupe)) 26/144 (gaupe(jerv)) 3/293 (jerv) 29/284 (jerv) 2/159 (jerv(gaupe)) 56/428 (jerv, gaupe,bjørn) 2/152 (jerv, gaupe) 15/182 (jerv) 15/196 (jerv) 14/196 (jerv(gaupe)) Ynglinger av jerv i

67 Familiegrupper av gaupe i 27/ Jakt og fiske Småviltjakt og fiske tilbud til allmennheten Nettstedet er et felles nettsted for kommunene i Oppland. Der kan de presentere småviltjakt- og fisketilbudene i kommunen og på den måten profilere seg som en utmarkskommune. Enkelte kommuner har ennå ikke grepet denne muligheten for å drive egenreklame. Fylkesmannen har bidratt med midler til opprettelsen av sidene, men den enkelte kommune har sjøl et ansvar for å foreta en enkel revidering av siden. Sidene har et godt besøk og det er økende. 67

68 8 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR- Landbruk For landbruket sin del er det valgt å se på noen klare utviklingstrekk i jordbruket, omfanget av (BU-finansierte) investeringer i landbruket, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord og omfanget av ressurser kommunene bruker på landbruksforvaltning (sett i forhold til overføringer til kommunen). Årene 2 og 27 (delvis 28) er lagt til grunn for å få se utvikling over litt tid for noen parametere. Data er hentet fra SSB, Statens landbruksforvaltning, Innovasjon Norge i Oppland og Fylkesmannens databaser. 8.1 Jordvern Kommunene rapporterte inn landbruksdata til KOSTRA (Statistisk sentralbyrå) for første gang for 25. Det gjaldt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, nydyrking, deling av eiendom og konsesjonsbehandling. Begrenset materiale og lite historisk bakgrunn, har gjort at vi ikke tidligere har gått nærmere inn på disse talla. Statistikken er imidlertid blitt forbedret og vi gjengir her tall for omdisponert areal i 26 og Dyrka areal Dyrkbart areal Dyrka areal Dyrkbart areal Dovre 52 Lesja 4 Skjåk Lom 22 1 Vågå 4 1 Sel 1 Sum Nedgangen i omdisponert areal mellom 26 og 27 er stor, men skyldes antakelig mer årlige variasjoner (avhengig av tidspunkter for planprosesser etc.) enn noen klar trend. Det må flere års data med i serien før en kan bedømme om dette er noen trend. Som kjent er det et mål i regjeringens jordvernpolitikk å halvere avgangen av dyrka og dyrkbar mark innen 21, og dette er konkretisert i Opplands jordvernstrategi. 8.2 Utviklingstrekk i jordbruket I Nord-Gudbrandsdalen er det Lesja som peker seg ut som den største jordbrukskommunen. Lesja har størst areal med dyrka mark, fleste aktive foretak i jordbruket og både flest besetninger med ku og ikke minst størst kutall. Etter Gausdal, er Lesja den kommunen med størst antall kyr i fylket. Også i Nord-Gudbrandsdalen har det Antall foretak i jordbruket pr DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ SEL

69 vært en markert utvikling av flere samdrifter i mjølkeproduksjonen, men tendensen i 27 var at det gjøres mange bygningsinvesteringer også på flere enkeltbruk. Sjøl om perioden fra 2 til 27 viser en nedgang i antall aktive foretak i jordbruket, så er Lesja også den kommunen i fylket med lavest nedgang i antall bruk. Her er det en nedgang på kun 9,8 %, mot et gjennomsnitt i Oppland på 18,3 % og et landsgjennomsnitt på 25,6 %. I regionen er det Sel som har den største nedgangen på 26 %. Også Ottadalen ligger langt under fylkes- og landsgjennomsnittet med en nedgang på mellom 12 og 15 %. Arealet med dyrka mark har økt i flere av kommunene i løpet av perioden For en stor del skyldes dette at areal med innmarksbeite øker. For avgang av fulldyrka jord, se egne tall fra KOSTRA over. Antall dekar Totalt areal dyrka mark Med nedgang i antall bruk og et nesten stabilt areal dyrka mark, øker gjennomsnittsstørrelsen på hvert aktivt foretak. Figuren til høyre viser at det er store strukturforskjeller i jordbruket i regionen. De gjennomsnittlig største driftsenhetene i regionen ligger i Dovre. Lom har de minste enhetene i fylket. Med 49 daa i forskjell mellom Lom og Dovre, må det sies å være stor forskjell innen en region med stor likhet i produksjonsgrunnlag. Det er også verdt å merke seg at ingen av kommunene i regionen når opp i gjennomsnittet for Oppland og alle ligger godt under landsgjennomsnittet. (Her vil også omfanget av samdrifter kunne gi en liten systematisk feil i statistikken. Med et stort antall samdrifter i Dovre og Lesja, vil det reelle gjennomsnittsarealet ligge litt høyere enn det som er vist her.) Det skjer store endringer innenfor mjølkeproduksjonen i regionen. Regionen som helhet ligger nesten likt med Antall bruk m/ku DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ SEL LANDET OPPLAND Dyrka mark, daa pr foretak DOVRE LESJA 2 27 SKJÅK 2 27 LOM Mjølkeprod. Nord-Gudbrandsdal Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel VÅGÅ Ant. bruk m ku 2 Ant. bruk m/ ku 28 Ant. ku pr bruk 2 Ant. ku pr bruk 28 3, 25, 2, 15, 1, 5,, SEL Antall ku pr bruk 69

70 fylkesgjennomsnittet når det gjelder nedgang i antall bruk med ku (-35 %). Men det er store forskjeller innad i regionen. Lom har den minste nedgang i antall bruk, med 25,6 %. Samtidig har Lom de minste besetningene i 28 med i snitt 16,6 kyr. Som motsetning til dette har Sel en nedgang på hele 47 % i antall besetninger på disse seks årene, høyest i fylket. Dovre utmerker seg med de største besetningene med i snitt 22,4 kyr. Det bildet som arealstatistikken og utviklingen i mjølkeproduksjonen gir, viser at det er store strukturforskjeller i jordbruket i regionen Dette er endringer som vil påvirke verdiskaping og sysselsetting over tid. Strukturen i Lom har endret seg lite over de siste fem årene og er preget av forholdsvis små enheter, mens det i Dovre har skjedd ganske store endringer både i arealstørrelse og størrelse pr. besetning. Her vil også forskjellen i utvikling av samdrifter spille inn. Selv om det er kommet en del større samdrifter de senere åra, er samdriftene i Gudbrandsdalen dominert av at det er to bruk som er gått sammen og det er jevnt over små enheter Total endring i mjølkekvote som følge av kjøp/salg Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Figuren ved siden av viser resultatene av kjøp og salg av mjølkekvoter i perioden 21 til 26. Mjølkebønder i Lesja kommune har vært stor netto kjøper av kvote og økt sin samlede kvote med ca 1,2 millioner liter i perioden. De øvrige kommunene har hatt mindre endringer bortsett fra Sel kommune der det har vært en viss avgang av mjølkekvoter. 8.3 Investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer Nord-Gudbrandsdalen regionen deltar (ved siden av Valdres) i forsøket med regionalt ansvar for forvaltning av bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Diagrammet nedenfor viser tilskott til investeringer fordelt på kommunene i regionen for 27. Det har vært betydelig mer investeringer i Lesja enn de andre kommunene. 5 samdriftsfjøs innen mjølkeproduksjonen fikk BU-finansiering i denne kommunen. Dette bekrefter det som er nevnt tidligere, nemlig at Lesja satser stort på mjølkeproduksjonen. I de øvrige kommunene skjedde investeringene for det meste på enkeltbruk, og mer spredt på ulike produksjoner. Ca 75 % av investeringstilskotta gikk til tradisjonelt landbruk, 25 % til tilleggsnæringer. Dette var omtrent samme prosentvise fordeling som for resten av Oppland (unntatt Valdres). 7

71 BU-tilskott til investeringer 27 Kr Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Tilskott trad. Landbruk Tilskott tilleggsnær. 8.4 Bruk av landbrukets økonomiske virkemidler Kommunen forvalter store beløp og store saksmengder innen tilskuddsforvaltning i landbruket. Her er det vist eksempler på kun to ordninger som kommunene fikk overført ansvaret for i 24. Det gjelder tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). (Disse virkemidlene - under litt andre navn - var tidligere forvaltet av Fylkesmannen. Nå tildeler Fylkesmannen kvote til hver kommune ut fra lokale tiltaksstrategier og aktivitet. Forvaltingen av ordningene krever nå større innsats fra kommunene enn tidligere. Kommunene står fritt i å fordele midler mellom disse to ordningene.) Figuren under viser utviklingen i bruken av midler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket. Den viser innvilgningen for året 2 og med kommunalt ansvar for fordeling tildelingen fra Fylkesmannen for 27. Gjennom omlegging av ordningen i 24, har alle kommunene i regionen fått økt tildelingen av SMIL-midler. Figuren viser at Vågå har et høyt forbruk av disse midlene. Dette er midler som også dekker restaurering av freda og verneverdige bygninger. En forholdsvis stor andel av midlene har gått til dette formålet i Vågå over mange år. I Dovre har prosjektet skjøtsel og beiting i Grimsdalen gjort at tildelingen har økt de senere årene. 71

72 Tildeling Spesielle miljøtiltak i landbruket DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ SEL 2 27 På skogsiden (figur under), er situasjonen for 27 sammenlignet med 2. Den sterke nedgangen i bruk av midler mellom disse åra skyldes i hovedsak mindre aktivitet innen skogkulturtiltak (planting) i alle kommunene. I Sel var det i tillegg store bevilgninger til bygging av skogsveg i 2. Dette er tiltak som kan variere en god del fra år til år (i 26 var tildelingen til Dovre, Lesja, Skjåk og Lom atskillig høyere enn i 27). Tildeling Nærings- og miljøtiltak i skogbruket DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ SEL Ressurser i landbruksforvaltingen Tabellen nedenfor viser en oppstilling av hva kommunene hadde av driftsutgifter til landbruksforvaltning i 27 (budsjett 28 for Skjåk). I tillegg er tatt med en sum som viser hva det såkalte landbrukskriteriet i de statlige overføringene til kommunene er kalkulert til å innebære (også 27). (I beregningene av kommunens rammeoverføring inngår mange 72

73 kriterier blant annet et kriterium basert på visse landbrukdata som jordbruksareal, antall bruk osv.) Enhet 1 kr. Regnskap 27 "Landbrukskriteriet" 27 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå/Sel

74 9 RESULTAT FRA FYLKESMANNENS TILSYN OG KLAGEBEHANDLING 9.1 Tilsyn Tilsyn med sosial- og helsetjenester og barneverntjenester Tilsynsrapportene er et verktøy for alle i helse- og sosial-norge. De viser hva som har skjedd hos andre, og dermed hva som kan skje hos alle. De viser også myndighetenes krav til forsvarlig drift. Svikt kan skje overalt, men ved å bruke tilsynsrapportene som en sjekkliste på tingenes tilstand hos deg, kan du alltid være i forkant og sørge for at din virksomhet har alt i orden. Tilsynsrapportene gjøres tilgjengelig på internett. De kan finnes via hjemmesidene til Fylkesmannen i Oppland ( og Statens helsetilsyn ( 74

75 Fylkesmannen har deltatt i landsomfattende tilsyn i 28 med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester. Skjåk kommune ble besøkt tidligere i år, som den eneste kommunen i regionen i dette tilsynet. Rapporten er ikke endelig, og kan derfor ikke presenteres. Fylkesmannen har hatt to tilsyn med barneverntjenestene i regionen: Det ene var tilsyn med Dahleflata og Gamlevegen bofellesskap i Sel 6. september 28. Tilsynet undersøkte medbestemmelse/selvbestemmelse, samvær med andre, bruk av mobiltelefon, tvang i akutte faresituasjoner holding og isolering samt hvorvidt de ansatte kjente til og praktiserte reglene på området. Det ble ikke avdekket avvik eller gitt merknader. Det andre var Tilsyn med barneverntjenesten for Sel og Vågå 1. april 28. Tilsynet undersøkte barneverntjenestens saksbehandling og henleggelser i forbindelse med mottak av melding og undersøkelse i barnevernsaker. Det ble ikke gitt negative i forhold til saksbehandlingen eller bemanningen. Rutiner og regler syntes godt integrert og det ble avdekket godt, faglig barnevernsarbeid. Det ble likevel avdekket at tidsfristene ble ikke alltid overholdt Tilsyn etter forurensningsloven og produktkontrolloven Miljøvernavdelingen fører tilsyn etter forurensingsloven og produktkontrolloven med forskrifter. Hovedtema overfor kommunene er på dette feltet driften av interkommunale avfallsselskap og kommunale avløpsanlegg. Fylkesmannen fører også tilsyn med at virksomheter har internkontroll på dette området, som gjelder avfallshåndtering og utslipp av forurensninger, jf forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Tilsyn angående miljøvern skal samordnes med andre etater som Arbeidstilsynet. Det har vært foretatt systemrevisjoner overfor de fleste kommuner i løpet av de senere årene, mange i samarbeid med Arbeidstilsynet. Fylkesmannen har også en rolle etter kommuneloven til å samordne statlige tilsyn overfor kommunene. I 28 er det på forurensningsområdet gjennomført en større aksjon mot miljøgiften PCB i bygg. Her er også kommuner er kontrollert som byggeiere, og som ansvarlige for mottak av farlig avfall, jf miljøstasjonene. Fire kommuner har hatt tilsyn på avløpsrenseanlegg i år; Lilllehammer, Gjøvik, Vestre Toten og Ringebu. Dette er som det forannevnte også et landsomfatttende tilsyn, som har bakgrunn i nye og skjerpede krav til utslipp av avløpsvann. Høsten 28 skal det gjennomføres en kontrollaksjon mot butikker som selger elektriske produkter. Formålet er å undersøke at forretningene har etablert mottak av kasserte EEprodukter, slik at avfallet ikke kommer på avveie og fører til forurensning. Elektriske produkter inneholder mange helse- og miljøskadelige stoffer. Fylkesmannen vil også foreta en revisjon av 3 kommuner i 28 for å se på hvordan kommunen følger opp sin myndighet på miljøområdet. Denne undersøkelsen er i utgangspunktet frivillig for kommunene, og tema er 75

76 hvordan kommune følger opp sin myndighet ang. forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger, jf forurensningsloven hvordan kommunen følger opp reglene i friluftsloven ang. ulovlige stengsler i strandsonen Sistnevnte er også en landsomfattende undersøkelse, som gjøres etter en mal utarbeidet og anvendt hos Fylkesmannen i Hordaland Tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven Se avsnittet om system for å vurdere i kapittelet om grunnskole og barnehage. 9.2 Klagesaker på områdene sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven Klagesaker etter sosialtjenesteloven er delt inn etter om de gjelder kap. 5 økonomisk sosialhjelp- eller kap.4 tjenester. Tallene viser antall innkommende klagesaker som er behandlet i de respektive år, fordelt på de ulike kommuner i 27 og perioden til I tabellen fremgår antall vedtak som blir opphevet eller omgjort av Fylkesmannen. I de tilfellene hvor totalt antall behandlet saker er større enn summen av de sakene som er stadfestet eller opphevet, dreier dette seg om saker som enten er avvist eller trukket. For sammenligning er det også tatt med tallene for Oppland. Diagrammene viser totalt antall saker som er behandlet i årene 26, 27 og første halvår 28. Behandlede klagesaker sosialtjenesteloven kapittel Stadfestet Opphev Totalt Kommune Stadfestet Opphev Totalt et et Dovre Dovre 1 1 Lesja Lesja Skjåk Skjåk Lom Lom Vågå Vågå 1 1 Sel Sel Oppland Oppland Behandlede klagesaker sosialtjenesteloven kapittel Stadfestet Opphevet Totalt Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Dovre 1 1 Dovre 2 2 Lesja Lesja 1 1 Skjåk Skjåk Lom 2 2 Lom Vågå 4 4 Vågå Sel 3 3 Sel

77 Oppland Oppland Klagesaker etter plan- og bygningsloven Klagesaker etter plan- og bygningsloven er delt inn etter hva sakene gjelder; byggesaker, dispensasjonssaker eller klage på reguleringsplaner. Tallene viser behandlede saker fordelt på de ulike kommuner i 27 og i perioden For sammenligning er det også tatt med tallene for Oppland. Her fremgår antall vedtak som blir stadfestet eller opphevet av Fylkesmannen. Diagrammene viser totalt behandlede saker i hver kommune i årene 26, 27 og første halvår 28. Behandlede klagesaker byggesak Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Dovre Dovre Lesja Lesja Skjåk Skjåk Lom Lom Vågå 1 Vågå 1 1 Sel Nord-Fron Oppland Oppland Behandlede klagesaker reguleringsplan bebyggelsesplan Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Dovre 1 2 Dovre 1 1 Lesja 3 3 Skjåk Skjåk Lesja Lom Lom Vågå 2 2 Vågå Sel 4 4 Nord-Fron 1 1 Oppland Oppland

78 Behandlede klagesaker disp. reguleringsplan Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Dovre Dovre 1 1 Lesja 2 2 Lesja Skjåk Skjåk Lom Lom Vågå Vågå Sel 1 1 Sel Oppland Oppland Behandlede klagesaker disp. kommune(del)plan Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Kommune Stadfestet Opphevet Totalt Dovre 1 1 Dovre Lesja 2 2 Lesja Skjåk Skjåk Lom Lom 1 Vågå Vågå Sel 2 2 Sel 1 1 Oppland Oppland