Versjon 5.10.2011
Innhold 1 BAKGRUNN OG MÅL 3 1.1 BAKGRUNN 3 1.2 MÅL / MANDAT FOR PROSJEKTET 3 1.3 MÅLGRUPPE 4 1.4 RAMMER FOR PROSJEKTET 4 2 ORGANISERING 5 2.1 ORGANISASJONSKART FASE 2 5 2.2 OVERSIKTSKART OVER NÅR KOMMUNER OG SKOLER BLIR MED I PROSJEKTET 7 2.3 ANSVAR OG ROLLER 8 2.4 BEMANNING AV PROSJEKTET 8 2.5 RAPPORTERING FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 3 RISIKOVURDERING OG KVALITETSSIKRING 8 3.1 KRITISKE FAKTORER 8 4 GJENNOMFØRING 9 4.1 PROSESS - JANUAR TIL JUNI 2011 9 4.2 PROSESS JUNI TIL DESEMBER 2011 10 4.3 AKTIVITETER / STYRKINGSTILTAK 11 4.3.1 Styrkingstiltak /organisering av undervisningen i ungdomsskolen våren 2011 11 4.3.2 Aktuelle styrkingstiltak i videregående skole høsten 2011 12 4.4 SAMLET RESSURSPLAN FASE 1 13 4.5 SAMLET RESSURSPLAN FASE 2 13 5 UTFORDRINGER 14 5.1 SPREDNING AV KUNNSKAP 14 5.1.1 Hvordan få spredt kunnskapen som lærerne lærer på kursene? 14 5.1.2 Hvordan få dette implementert i lærerutdanninga? 14 6 RAPPORTERING 15 6.1 OPPSUMMERING AV VÅRHALVÅRET 2011 15 6.2 SOMMERAKTIVITET 16-2 -
1 Bakgrunn og mål 1.1 Bakgrunn NY GIV er et samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene som skal øke gjennomføringen av videregående opplæring. Satsingen består av tre underprosjekter som skal vare i tre år: Overgangsprosjektet er rettet mot kritiske overganger i opplæringen, særlig mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet er rettet mot ungdom utenfor videregående opplæring og arbeid (opp til 21 år). Statistikkprosjektet skal utarbeide indikatorsett som gir informasjon om gjennomføringen i videregående opplæring Denne planen vil i hovedsak gjelde Overgangsprosjektet. Som ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV, inviterte Kunnskapsdepartementet alle fylkeskommuner til å delta i et omfattende treårig prosjekt. Kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er en nær sammenheng mellom faglige prestasjoner på ungdomstrinnet og gjennomføring av videregående opplæring. Mange elever i ungdomstrinnet har for svake faglige forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Disse elevene trenger ekstra støtte og oppfølging, særlig når det gjelder grunnleggende skrive-, lese- og regneopplæring. Prosjektet Flere gjennom som ble gjennomført i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune fra 2007 til 2010, viser at antallet elever som slutter går ned. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike videregående skolene i fylket, og det er en økning av antall lærlinger som avbryter lærekontrakter. 1.2 Mål / mandat for prosjektet Flest mulig elever skal settes i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det skal skapes et bærekraftig, målrettet og strukturert samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for å ruste lavt presterende ungdomsskoleelever til å mestre overgangen til videregående opplæring, og å hjelpe dem fram til fullført og bestått videregående opplæring. Innsatsen skal starte på ungdomstrinnet Skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunen om alle elevene i målgruppen Bedre elevenes faglige grunnlag for å fullføre videregående opplæring. Dette skal gjøres gjennom økt motivasjon og mestring Gjennomføre en intensivopplæring som starter etter jul i 10. trinn, og som videreføres etter behov i overgangen til og i videregående opplæring I 2015 skal minst 75 % gjennomføre og bestå VGO; i 2010 var tallet 69 % på landsbasis, og 68 % i Nord-Trøndelag. - 3 -
1.3 Målgruppe De 10 % svakest presterende elevene etter 1. termin i 10. trinn i hver kommune som til enhver tid deltar i prosjektet. Første prosjektår (fase 1) var det 86 elever i alt. Disse var fordelt på 8 grunnskoler våren 2011. I overgangen til videregående skole, fordelte de aller fleste seg på de fire videregående skolene som var med i prosjektet i fase 1. Ny GIV-elevene merkes i forbindelse med inntaket, og det kjøres prøveinntak i løpet av våren som skolene vil få tilbakemelding i forhold til. 1.4 Rammer for prosjektet Prosjektet skal være gjennomført i løpet av tre år fra oppstart, og vil deles i tre faser. Fase 1 omhandler den gruppen av elever som fikk tilbud om å delta i prosjektet etter 1. januar 2011. Disse ble med i prosjektet fra 2. termin i 10. klasse, og følges opp i overgangen til, og i videregående opplæring. Fase 2 og 3 omhandler elever som blir med i prosjektet etter henholdsvis 1. januar 2012 og 1. januar 2013. Prosjektet planlegges avsluttet 31. desember 2013. Da skal vellykkede tiltak fra prosjektet ha blitt implementert i daglig drift på skolene. Fylkeskommunen vil få videreført kr 1,2 mill årlig til oppfølging av elever med svake resultater på de obligatoriske kartleggingsprøvene i Vg1. I tillegg vil departementet første prosjektår finansiere 1 mill til prosjektledelse i fylkeskommunen, og kr 1 mill til prosjektledelse for de deltakende kommuner i Nord-Trøndelag i fase 1. Midlene skal i tillegg til å dekke lønn også bidra til å finansiere administrative utgifter i forbindelse med nasjonal aktivitet i prosjektet for prosjektledelsen. Departementet vil videre finansiere 3 mill til fase to i prosjektet. 1 mill til prosjektledelse i fylkeskommunen, 1 mill til prosjektledelse av deltakende kommuner i fase 1, og en mill til prosjektledelse av de kommuner som blir med i fase 2. Departementet vil også finansiere felles skolering av to lærere fra hver deltakende grunn- og videregående skoler i forbindelse med intensivopplæringen i prosjektet. I tillegg vil skolene få dekket vikar til disse samlingene, jf milepelsplanen. Departementet til i tillegg finansiere sommeraktivitet for Ny GIV-elevene. Nord-Trøndelag fikk kr 232 000 for sommeren 2011. I fase 1 vil det i tillegg legges inn en fylkeskommunal andel til de deltakende videregående skoler. For kommunene gis det i fase 1 et mindre tilskudd til deltakende grunnskoler. Dette finansieres fra det beløpet som er bevilget til kommunene fra departementet. - 4 -
2 Organisering 2.1 Organisasjonskart fase 2 Figur 1 Gjennomføringsbarometret Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Overgangsprosjektet Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Oppfølgingsprosjektet Kunnskapsdepartementet Fylkesting Fylkesråd Fylkesutdanningssjefen Prosjektgruppe Prosjektledere Prosjektleder Nasjonale føringer Fylkesvise føringer Fylkesvise føringer Nasjonale føringer Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Kommuner Fase 1 Fase 2 Steinkjer Inderøy Namsskogan Fosnes Verdal Grong Røyrvik Namdalseid Levanger Høylandet Snåsa Namsos Stjørdal Lierne Flatanger Overhalla Videregående skoler Fase 1 Fase 2 Steinkjer vgs Mære landbruksskole Meråker vgs Verdal vgs Inderøy vgs Ytre Namdal vgs Levanger vgs Grong vgs Leksvik vgs Ole Vig vgs Olav Duun vgs Kontaktgruppe kommune Kontaktgruppe Vg skole Grunnskoler Fase 1 Fase 2 Steinkjer u-skole Inderøy u-skole Snåsa u-skole Otterøy skole Egge u-skole Grong b/u-skole Lauvsnes skole Overhalla b/u-skole Verdalsøra u-skole Høylandet b/u-skole Jøa b/u-skole Halsen u-skole Vuku u-skole Stortangen skole Namdalseid skole Hegra u-skole Frol oppvekstsenter Sørli skole Statland skole Åsen b/u-skole Skogn u-skole Namsskogan skole Bangsund skole Ytterøy skole Nesset u-skole Trones skole Høknes skole Halsen u-skole Røyrvik skole Namsos u-skole - 5 -
Figur 1ovenfor viser organiseringen av Overgangsprosjektet i fase 2. Oppfølgingsprosjektet har et eget, mer detaljert, organisasjonskart, som ikke vises her. Det vil være nasjonale føringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. I tillegg vil fylkesting, fylkesråd og fylkesutdanningssjef kunne gi fylkesvise føringer. Kontaktgrupper vil etableres til erfaringsutveksling mellom skoler og kommuner. Prosjektledelsen vil i tillegg opprette midlertidige arbeidsgrupper når dette er hensiktsmessig. Boksene som beskriver hvilke kommuner, videregående skoler og grunnskoler som er med, er det delt mellom fase 1 og fase 2. Her er det viktig å poengtere at de som deltok i fase 1, også deltar i fase 2. Kommunenes rolle i prosjektet vil i hovedsak være å følge opp, og sørge for at prosjektet blir implementert i grunnskolene. Skolefaglig ansvarlig i kommunen og rektor i videregående opplæring er viktige aktører for å sikre at tiltakene i prosjektet videreføres i daglig drift også etter prosjektavslutning. - 6 -
2.2 Oversiktskart over når kommuner og skoler blir med i prosjektet - 7 -
2.3 Ansvar og roller Oppdragsgiver nasjonalt for prosjektet Ny GIV er Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Styringsgruppe og referansegruppe er etablert nasjonalt. Ny GIV består av både Oppfølgingsprosjektet og Overgangsprosjektet. Prosjektleder for Oppfølgingsprosjektet i Nord-Trøndelag er Lise Eriksen. Prosjektledere for Overgangsprosjektet i Nord-Trøndelag er Monika S. Luktvasslimo, for videregående skole, Birgit Bremer Mejdal, for grunnskolene i fase 1 og Dagfinn Arne Johansen for grunnskolene i fase 2. Prosjektleder rapporterer til prosjektansvarlig. Det vises ellers til organisasjonskartet ovenfor. I tillegg inneholder prosjektet Ny GIV en egen mål/statistikkdel i forhold til sikrere måltall for gjennomføring. Denne samarbeider fylkeskommunen med Kunnskapsdepartementet om gjennom Fylkesutdanningssjefene (FFU). 2.4 Bemanning av prosjektet Navn Rolle/ansvar Monika S. Luktvasslimo Prosjektleder fylkeskommune Birgit Bremer Mejdal Prosjektleder kommune fase 1 Dagfinn Arne Johansen Prosjektleder kommune fase 2 3 Risikovurdering og kvalitetssikring 3.1 Kritiske faktorer Skoler og kommuner ønsker ikke/er kritisk til å delta i prosjektet. - Alle skoler og kommuner som er forespurt ønsker å delta i prosjektet Lærere ønsker ikke/er kritisk til å delta i prosjektet. - Mange lærere var i starten av prosjektet usikker på hvilken rolle de vil få i forbindelse med styrkingstiltak i egen skole. Elever og foreldre ønsker ikke å delta i prosjektet. - Noen elever i målgruppen har meddelt at de ikke ønsker å være med. Det vil være avgjørende for prosjektet at kommuner, skoler og lærere føler at dette prosjektet er noe som treffer dem, og at det er noe de føler eierskap til. Det legges opp til en prosess der skoleledelse og lærere deltar i utformingen av tiltakene i prosjektet. Dette vil gi skolene mulighet til å få eierskap til prosjektet. Blant annet betyr dette at representanter for kommunen som skoleeier, rektorgruppa fra de videregående skolene og rektorer/ledere fra grunnskolene deltar i arbeidsgrupper for prosjektet. Det vil arrangeres regionale samlinger for involverte lærere både fra grunnskole og videregående skole. - 8 -
4 Gjennomføring 4.1 Prosess - januar til juni 2011 Når Aktivitet Ansvar November 2010 Desember 2010 Januar - mai 2011 Februar 2011 Valg av kommuner og skoler Tilsetting prosjektleder grunnskole Tilsetting prosjektleder videregående Utvelgelse av elever Fylkeskommunen Kommunene Fylkeskommunen 1.februar Søknad til UD om FORSØK Skoleeier 6., 7. og 8. feb. 2011. Skolering av lærere Møte mellom prosjektledere og UDIR Møte mellom lærere og prosjektledere (oppstart nettverk for lærere) Rektorer grunnskolene KD/UDIR/Nasjonal prosjektleder Februar Samtykkeerklæring fra elever/foresatte. Rektorer grunnskolene Februar Utforming av prosjektorganisasjon NTFK 17.februar 18.februar Nettverkssamling for lærere i ungdomsskolen. Ungdomsskolene leverer sine planer til prosjektleder Aud. Møte med kommunalsjefene for oppvekst Stjørdal, Verdal, Levanger og Steinkjer. De får se forslaget til prosjektplan fra skolene. Prosjektleder kommuner Rektorer grunnskolene Prosjektleder kommuner Februar Merking av prosjektelever Grunnskoler/inntakskontoret 1.mars Prosjektplan leveres Prosjektledere kommune/fylke 1.mars Siste frist for oppstart på skolene Rektorer grunnskolene 1.mars Søknadsfrist til videregående skoler Grunnskolene/ fylkeskommunen 8.og 9. mars Prosjektledersamling i Oslo KD/UDIR Mars Utvelgelse av hvilke kommuner som skal være med 2011-2012 Fylkeskommunen Mars Prøveinntak gjennomføres Inntakskontoret - 9 -
Mars Mars/april Uke 12 Informasjon om aktuelle elever til vgs høsten 2011 ut fra prøveinntak Kommunevise samlinger ungdomsskolene/ vgs /prosjektledere Nettverkssamling for lærere i grunnskolen. Lærere i vgs vil bli invitert Prosjektleder fylke Prosjektledere Prosjektleder kommuner 7. og 8. april Skolering av lærere del 2 KD/UDIR April Planlegging av oppstart vgs aktuelle elever Prosjektledere/rektorer vgs April Informasjon gis til nye skoler i prosjektet Prosjektledere Juni-august Mulig sommerkurs eventuelt integrert entreprenørskap ol Prosjektledere 4.2 Prosess juni til desember 2011 Når Aktivitet Ansvar 16.-17. juni Prosjektledersamling KD/UDIR Juni Utarbeide avtale for elevene på vgs Prosjektledere 1.-10. aug Arrangere Minifolkehøgskole på Skogn Skogn Folkehøgskole 10.-12 aug Arrangere sommeraktivitet på Mære Prosjektledere 17. august Skolestart videregående Rektorer vgs 1.-2. sept. Prosjektledersamling KD/UDIR 7. sept. Nasjonal konferanse i Oslo KD/UDIR September Arr. en forenklet skolering for vgs med elever Prosjektledere Sept/okt Arrangere 3. skoleringssamling fase 1 Prosjektledere Septemberoktober Informasjon-/erfaringsrunde vgs prosjektleder Prosjektledere 3.-5. okt Kursing lærere fase 2 KD/UDIR Oktober Erfaringsutveksling for deltakende skoler Prosjektledere Høsten Organisere skolering for flere lærere Prosjektet/AVGO Okt./nov. Oppstartsamling med nye deltakende skoler Prosjektledere 17.-18. nov Prosjektledersamling i Oslo KD/UDIR - 10 -
4.3 Aktiviteter / styrkingstiltak 4.3.1 Styrkingstiltak /organisering av undervisningen i ungdomsskolen våren 2011 Det er forskjell fra skole til skole på hvor mange timer i uka som skal brukes. En skole har enheter på 60 minutter, og her skal det brukes 4 timer pr uke, i tillegg til noen hele dager. Skoler med 45 minutters enheter, bruker fra 5-9 timer i uka. Det er en stor utfordring å få til et timetall som er rimelig, både ut ifra hvilke lærere som skal tas ut fra andre timer/fag og hvilke fag elevene skal tas ut ifra. Det er blitt tatt timer fra norsk og matte, men også fra andre teoretiske fag. Dette er gjort med tanke på at lese- og skrivekompetanse er noe det er bruk for i alle fag. Praktiske fag er skånet, men de fleste andre fag er involverte dog spredt, slik at det ikke går utover spesielle fag. Denne prosessen vil bli enklere til neste år, når det vil være mulig å planlegge mer i forkant. Timeplaner er allerede spikret og flytting av hele klassers timeplaner ble for omfattende. Noen elever er med i både regne- og skrive/leseopplæringen, mens andre er med i bare ett av fagene. Aktuelle elever er forespurt av faglærer/kontaktlærer. Det er sendt brev til de aktuelle kandidatene med informasjonsskriv og samtykkeerklæring. Elevmassen er de som er antydet som målgruppe fra departementet svakt presterende elever som skolen mener kan ha utbytte av et intensivkurs, og som er motiverte for å bli med. For flere av elevene er det tatt utgangspunkt i karakteren 2 i faget ikke som et generelt snitt. Dette for å fange opp også de som sliter spesifikt med lesing/regning, men som kan ha bedre karakterer enn 2 i andre fag. Flere kandidater kom inn under denne kategorien. De som har et snitt under 3 har i stor grad allerede ekstra hjelp. To lærere fra hver skole er sendt på skolering i Trondheim. Det har vært viktig å finne motiverte lærere. Det kan gjerne være lærere som ikke er knyttet til elevene fra før. Disse lærerne skal også være ressurspersoner videre i prosjektet. Skolene kjøper inn noe utstyr til denne undervisningen. Det er viktig med konkretiseringsmateriell i matematikk, og digitale verktøy til lese- og skriveundervisningen. Norsk: I starten skal det tas tester for å kunne se hvordan elevene er i lesing, begrepstrening og skriving. De samme testene vil bli tatt igjen når perioden er over, for å se om, og hvor elevene har hatt størst framgang. I prosjektet vil det legges hovedvekt på lesing, skape leseglede og lære å forstå innhold i fagtekster og skjønnlitterære tekster. Målet er at alle elevene som deltar i prosjektet låner seg bøker på biblioteket som de har leselekse i for hver gang. Biblioteket hjelper til med å plukke ut aktuelle ungdomsbøker som passer for den enkelte elev sine interesser. Skriving av fagtekster vil være en viktig del av skrivekompetansen til disse elevene. Skrivesenteret vil bli koblet inn i denne prosessen. Matematikk: En av skolene vil bruke Vitensenteret som ligger i kommunen til intensivkurs i forbindelse med matematikk. En kommune har et mattesenter som vil tilby 2-3 dager for elevene utover - 11 -
våren, med spesielle tema hver gang. Det vil bli lagt vekt på praktisk matematikk og bruk av konkretiseringsmaterialer. 4.3.2 Aktuelle styrkingstiltak i videregående skole høsten 2011 I Nord-Trøndelag er det fra 2007 til 2010 blitt gjennomført et prosjekt for å øke graden av gjennomføring for elever i videregående skole. Prosjektet het Flere gjennom, og flere av de videregående skolene vil bruke erfaringer fra dette prosjektet inn i Overgangsprosjektet. De videregående skolene arbeider for at de lærerne som kurses får overført kunnskapen til de andre lærerne på skolen. Et viktig element i Ny GIV er det arbeidet som gjøres på ungdomsskolen i vårsemesteret og at det blir en sammenheng i styrkingstiltakene. Dette er grunnlaget for de videregående skolenes arbeid, og godt samarbeid med ungdomsskolene vil være helt avgjørende for et godt resultat. For å avklare forventninger til prosjektet, er det aktuelt å ha en samling med Ny GIV-elevene, eventuelt med foreldre, før skolen starter etter sommeren. Generelt vil de videregående skolene ha en tett oppfølging av Ny GIV-elevene. Kontaktlærer/faglærere/karriereveileder vil møte elevene og foreldrene jevnlig gjennom skoleåret. Flere av de videregående skolene har også tidligere kartlagt ferdigheter i lesing, skriving og regning for nye elever, og vil fortsette med dette arbeidet. Noen av skolene ønsker så langt det er mulig ikke å skille ut Ny GIV-elever i egne grupper, men integrere dem i grupper sammen med andre elever. For andre skoler vil det være aktuelt å samle Ny GIV-elevene et visst antall dager pr måned. I disse samlingene vil det være mulig å invitere Ny GIV-elever fra videregående skoler som ikke er med i prosjektet enda. En av skolene har utdanningsprogrammer på to ulike skolesteder. Dette vil være en utfordring i forhold til å organisere og samordne felles tiltak for Ny GIV-elevene. Organisering av skoledagen kan gjøres ved at disse elevene får faste klasserom og at skoledagen kan starte med et felles opplegg. Det viktige her er faste rammer for elevene. Der hvor lærerne er organisert i team i de ulike basisgruppene, kan teamet brukes blant annet i yrkesretting av fellesfag i de ulike utdanningsprogrammene (jf. endring i forskrift til opplæringsloven 1-3). Yrkesretting vil være sentralt i opplæring i lesing, skriving og regneferdigheter. I matematikk vil det være aktuelt med tonivåundervisning i deler av skoleåret. Dette vil gjelde både Ny GIV-elever og andre. For enkelte av skolene vil det være aktuelt å koble sosialpedagogiske team eller tilsvarende i arbeidet med Ny GIV-elevene. Et aktuelt tiltak kan være sommerskole, eller en kombinasjon av skole og jobb en periode av sommerferien. De videregående skolene arbeider for å få til et godt samarbeid med næringslivet i regionen. En av skolene skal etablere et Frokostprosjekt, der elevene kan samles i starten av skoledagen på et eget kjøkken. Det vil være et sosialt treffpunkt med muligheter til relasjonsbygging. Dette tiltaket kan også være aktuelt å bruke aktivt overfor Ny GIV-elever. Det vil bli en utfordring at elevene vil spre seg på mange ulike utdanningsprogram, men prøveinntak i løpet av mars vil vise en tendens som vil lette skolenes planlegging. I løpet av vårsemesteret vil det bli lagt mer detaljerte planer knyttet til oppstart høsten 2011. - 12 -
4.4 Samlet ressursplan fase 1 Prosjektdeltakere Prosjektleder: Aud Segtnan Halsen Skole Skogn Ungdomsskole Frol Oppvekstsenter Nesset Ungdomsskole Verdalsøra Ungdomsskole Vuku Oppvekstsenter Steinkjer Ungdomsskole Egge Ungdomsskole Prosjektleder: Monika S. Luktvasslimo Steinkjer videregående skole Verdal videregående skole Levanger videregående skole Ole Vig videregående skole Ressurs Kr 1 000 000/Staten Stjørdal kommune Levanger kommune Levanger kommune Levanger kommune Verdal kommune Verdal kommune Steinkjer kommune Steinkjer kommune Kr 1 000 000/Staten Kr 200 000/NTFK Kr 200 000/NTFK Kr 200 000/NTFK Kr 200 000/NTFK 4.5 Samlet ressursplan fase 2 Prosjektdeltakere Prosjektleder: Birgit Bremer Mejdal Halsen ungdomsskole Stokkan ungdomsskole Hegra ungdomsskole Skogn barne og ungdomsskole Frol oppvekstsenter Nesset ungdomsskole Ytterøy skole Åsen barne- og ungdomsskole Verdalsøra ungdomsskole Vuku oppvekstsenter Steinkjer Ungdomsskole Egge Ungdomsskole Inderøy ungdomsskole Prosjektleder: Dagfinn Arne Johansen Grong barne- og ungdomsskole Høylandet barne- og ungdomsskole Stortangen skole Sørli skole Namsskogan skole Trones skole Røyrvik skole Snåsa ungdomsskole Lauvsnes skole Namdalseid skole Statland skole Bangsund skole Ressurs Kr 1 000 000/Staten Stjørdal kommune Stjørdal kommune Stjørdal kommune Levanger kommune Levanger kommune Levanger kommune Levanger kommune Levanger kommune Verdal kommune Verdal kommune Steinkjer kommune Steinkjer kommune Inderøy kommune Kr 1 000 000/Staten Grong kommune Høylandet kommune Lierne kommune Lierne kommune Namsskogan kommune Namsskogan kommune Røyrvik kommune Snåsa kommune Flatanger kommune Namdalseid kommune Namdalseid kommune Namsos kommune - 13 -
Høknes ungdomsskole Namsos ungdomsskole Otterøy skole Overhalla barne- og ungdomsskole Namsos kommune Namsos kommune Namsos kommune Overhalla kommune Prosjektleder: Monika S. Luktvasslimo Steinkjer videregående skole Verdal videregående skole Levanger videregående skole Ole Vig videregående skole Inderøy videregående skole Mære landbruksskole Leksvik videregående skole Olav Duun videregående skole Grong videregående skole Ytre Namdal videregående skole Kr 1 000 000/Staten Fosnes kommune, med Jøa barne- og ungdomsskole, og Meråker videregående skole valgte å ikke sende lærere på kurs i fase 2, og vil derfor bli med i fase 3. 5 Utfordringer 5.1 Spredning av kunnskap 5.1.1 Hvordan få spredt kunnskapen som lærerne lærer på kursene? Det er to lærere fra hver deltakende skole som kurses. En i regning og en i lesing/skriving. Det disse lærerne lærer, bør spres til alle lærere ved de respektive skolene. Lesing/skriving og regning er aktuelt i alle fag, og disse teknikkene bør brukes i alle fag. Hvordan skal de videregående skolene få spredt denne kunnskapen innad på skolene? I Nord-Trøndelag har prosjektet bestemt at det skal være behjelpelig med å organisere en slik spredning. Ole Vig har fått midler til å være ressursskole, og skal gjennom det hjelpe til med å organisere en slik spredning. I tillegg vil vi tidlig høsten 2011 tilby et kort kurs for noen lærer ved de videregående skolene som har fått Ny GIV-elever, og som ikke har deltatt i prosjektet i fase 1. 5.1.2 Hvordan få dette implementert i lærerutdanninga? Når Overgangsprosjektet avsluttes etter tre år, skal gode styrkingstiltak og rutiner for overgangen mellom grunnskolen og videregående skole være implementert i skolene. Da vil kursingen av lærerne være avsluttet. Det vil antagelig være nødvendig å få disse teknikkene inn i lærerutdanningene og universitetsutdanningene. Skal dette prosjektet ha en rolle i dette? Dette er et tema som også diskuteres nasjonalt. I Nord-Trøndelag avventes nasjonale føringer på dette. - 14 -
6 Rapportering 6.1 Oppsummering av vårhalvåret 2011 I Nord-Trøndelag har det vært med 86 elever fra åtte grunnskoler. 21 elever har deltatt på kun lesing/skriving, 28 på kun regning, og 37 har deltatt på begge deler. Alle Ny GIV-elever har hatt intensivopplæring i en varighet fra 9 til 18 uker. Dette er stor variasjon, men en skole startet allerede i uke 5, og holdt på til skoleslutt, mens andre skoler startet seinere enn 1. mars, og avsluttet til eksamen. Alle Ny GIV-elever og foresatte har skrevet kontrakt med grunnskolene. Mange av skolene hadde kartleggingsprøver i starten for å bestemme hva det var viktigst å sette fokus på i intensivopplæringen. Organiseringen var noe ulik på de forskjellige skolene. Noen tok Ny GIV-elevene kun ut fra norsk og matte, mens andre tok dem også ut fra andre fag. Erfaringer viser at det har gått mye tid til planlegging og organisering. Elevene er stort sett fornøyd og har store forventninger til god oppfølging på videregående til høsten. Mange av disse elvene har gjort det faglig mye bedre, og mange av Ny GIV-lærerne har vært flinke til å motivere fram mot eksamen. Noen av skolene brukte Vitensenteret som læringsarena, og har gode erfaringer med dette. Det vil være svært viktig å finne motiverte og engasjerte lærere til å bli med framover. Samtalen mellom eleven, heimen og skolen er også svært viktig. Dette for å understreke at det er en forpliktelse i det å delta i Ny GIV. Kontaktlærerne har for det meste vært ansvarlig for dette, men erfaringer viser at også Ny GIV-lærerne bør involveres. Det var en stor utfordring for grunnskolene å få lagt gode timeplaner denne våren, men dette vil bli mye bedre i neste fase når de har mulighet til å planlegge i god tid. Grunnskolene har hatt ulike meninger rundt tidspunktet for oppstart av intensivopplæringen. Noen ønsker å komme i gang på høsten, mens noen ser positivt på en kort, intensiv periode på våren. Våren 2011 ble imidlertid svært kort, og skolene mistet forholdsvis mange økter grunnet annen aktivitet på trinnet. I tillegg er dette elever med ganske høyt fravær i utgangspunktet. Oppstart med Ny GIV tidlig i januar 2012 vil gi et mye større handlingsrom, og vil kunne øke kvaliteten på tilbudet betraktelig. Det anses som viktig å involvere rektorene på alle skolene. For fase 1-skolene vil konferansen den 7.september være en positiv arena for dette. En skole har rapportert at den har jobbet digitalt med Ny GIV-elevene. Elevene har brukt digital læringsplatform It`s:learning til å hente ut oppgaver og opplegg, skrevet rett inn i bokser på oppgavedokumentene, og lagret dokumentene sine på It`s:learning etter øktene. - 15 -
Alt av informasjon og oppgaver har blitt kommunisert til elevene over it`s:learning. Dette har vært en svært tilfredsstillende arbeidsform, og har lettet hverdagslogistikken, da lærerne har sluppet å bekymre seg over bøker, ark, hefter og skrivebøker på avveie. Elevene har fått gode digitale ferdigheter, og dette vil forhåpentligvis være nyttig i overgangen til Videregående skole. Det at elevene har fått bruke pc til all tekstskaping har bidratt til at arbeidet har blitt mer lystbetont, og har vært til god hjelp med tanke på struktur og mestring. En erfaring som skolene har gjort, er at de bør senke ambisjonsnivået i forhold til hjemmearbeid. Ny GIV-elevene har utfordringer knyttet til hverdagslogistikken. Mange vil gjerne - og prøver så godt de kan, med det å forholde seg til frister, informasjon og beskjeder er vanskelig når Ny GIV kommer i tillegg til alt det andre som våren i 10. innebærer. 6.2 Sommeraktivitet Vi arrangerte to sommeraktiviteter i perioden fra 1. til 12. august. Disse to arrangementene ble planlagt uten at vi viste om hverandre, og de var sammenfallende i tid. Vi valgte derfor å slå dem sammen, men kjøre elevene mellom de to stedene. Minifolkehøgskole fra 1. til 10. august på Skogn folkehøgskole. Elevene bodde på internat, men reiste hjem i helgen. Det var mange valgfrie aktiviteter på skolen og i naturen, med hovedvekt på teambygging. Elevene fikk utfordringer og opplevde mestring. Det var 9 Ny GIV-elever som deltok på Minifolkehøgskolen. Aktiviteter på Minifolkehøgskolen: Dypvannsfiske Fluestangfiske Klatring og rappellering Kampsport og selvforsvar Kajakk og kanopadling Bueskyting Paintball Freestyle vannhopp Leirdueskyting Pistolskyting Intensivt jegerprøvekurs Sommeraktivitet fra 10. til 12. august på Mære landbruksskole. Elevene bodde også her på internat. Det var fokus på å bli kjent, motivasjon og mestring. Det var to foredrag som fokuserte på inspirasjon og selvfølelse: - Marco Elsafadi Betraktninger om arbeidsglede, ansvar og selvtillit - Thomas Erikson, alias Håkki The Power of Glesbygd Valgfrie aktiviteter på sommeraktiviteten på Mære: Dykking i basseng Ridning/tømmekjøring Rapellering/grottevandring Foto Traktorkjøring Paintball - 16 -
Padling i kano Improteater Jazz/Hip hop Hip hop/breakdance Snekkering Pistolskyting Skiskytter-skyting Make up/teatersminke Stell av dyr Aktivitetene ble gjennomført på grunnlag av påmelding fra elevene. Hip hop/breakdance, Jazz/Hip hop, Skiskytter-skyting, Make up/teatersminke, Padling i kano, Foto og Improteater gikk ut. Det var 16 elever på Mære. 12 av dem var Ny GIV-elever. Det var vanskelig å få Ny GIV-elevene til å melde seg på sommeraktiviteten. Det ble sendt ut en felles invitasjon til elevene, både for Minifolkehøgskolen på Skogn og sommeraktiviteten på Mære. Steinkjer Prosjektansvarlig Prosjektledere Tore Bruem Funksjonsleder Birgit Bremer Mejdal, Dagfinn Arne Johansen og Monika Luktvasslimo - 17 -