Navn. Trinn. Grong vg skole. Prosjektleder skoleutvikling

Transkript

1

2 Navn Skole Trinn Stig Ekker Trones skole Anne Nordfjell Trones skole rektor Berit Fossum Røyrvik skole trinn Yngve Milli Herseth Røyrvik skole trinn Unni Tangen Sørli skole trinn Kjetil Formo Sørli skole 10. trinn Rune Storli Høylandet barne- og u-skole 9. og 10. trinn Svein Vang Høylandet barne- og u-skole 10. trinn Kennet Mossige Namsskogan skole 9. trinn Sissel Moe Grong vg skole vg1 Sportsfiske/Naturbruk Sondre Heia Grong vg skole vg1, vg2 Guri Moa Grong vg skole vg1 og vg2 Torstein Engum Bruvoll Grong vg skole Åge Guddingsmo Grong vg skole VG1-3 Linda Langnes Snåsa ungdomsskole trinn Ingrid Brauten Grong barne og ungdomsskole trinn Bjørn Johan Fossland Schwarz Grong barne og ungdomsskole trinn Lise Letnes Berg Grong barne og ungdomsskole trinn Ole Kristiansen Grong barne og ungdomsskole trinn Dagfinn Johansen Prosjektleder skoleutvikling

3 Metode for formidling av innholdet i matematikk på de ulike studieretningene i vgs. Innføring og eksempler på de oppgavene elevene møter. Diskusjon knyttet til hvordan elevene bør gjøres kjent med innholdet i løpet av ungdomsskolen. Hvem skal ha ansvaret for å formidle dette, og hvilke kunnskaper kreves av de som skal informere? (Ledes av lærere fra vgs) ( ) "Kartleggeren". Et digitalt redskap for å følge opp elevenes utvikling gjennom ungdomsskoleløpet, og ved overgang til vgs? Utprøving og diskusjon. ( ) Orientering om etterutdanning i matematikk. Fokus på sluttvurdering i matematikk, med utgangspunkt i ny forskrift om elevvurdering og Rundskriv nr 1, 2010 fra Udir.

4 Tiltak regneopplæring 15. februar og 1. mars Kursdag i regneopplæring med følgende fokus: Hvilke basisferdigheter etterspørres i læringsmålene, og hvordan kan vi hjelpe elevene best mulig for å nå målene? Fokus på metode og tilpasset opplæring. Målgruppe: lærere trinn, Indre og Midtre Namdal, Beregnet antall: 89 Kurssted: Trones, Namsskogan og HiNT Namsos Faglærer: Førsteamanuensis Tore Heggem 16. februar og 2. mars Kursdag i regneopplæring med følgende fokus: Hvilke basisferdigheter etterspørres i læringsmålene, og hvordan kan vi hjelpe elevene best mulig for å nå målene? Fokus på metode og tilpasset opplæring. Målgruppe: lærere trinn og (lærere vgs?),indre og Midtre Namdal. Beregnet antall. 80 Kurssted: Grong og HiNT Namsos Faglærer: Førsteamanuensis Kjartan Tvete

5 89 deltakere trinn (50% av lærerne) 73 deltakere trinn (40% av lærerne) trinn trinn Grong 8 8 Høylandet 4 3 Lierne 7 4 Namsskogan 3 4 Røyrvik 2 2 Snåsa 9 7 Flatanger 5 4 Fosnes 2 2 Namdalseid 5 4 Namsos Overhalla 12 8 Sum 89 73

6 Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir Standpunktkarakteren I femte ledd annet punktum er det understreket at den kunnskapen som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens utvikling i fag, orden og oppførsel, gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter. Standpunktkarakterer som settes ut fra et matematisk gjennomsnitt basert på prøvene eleven har hatt gjennom året, er ikke i tråd med forskriften. En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse. En standpunktkarakter basert på et matematisk gjennomsnitt bryter med prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringsåret.

7 Hva som anses som slutten av opplæringen, og relasjonen mellom underveisvurderingen og standpunktkarakteren er sentralt når det skal avgjøres hva som kan være en del av grunnlaget for fastsettingen av en standpunktkarakter. Det er opp til skolen å avgjøre hva som er avslutningen av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om de siste én til to månedene med opplæring i faget. Dette avhenger av hvordan skolen og læreren har organisert opplæringen. Prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin til standpunktkarakteren er fastsatt, gjelder uansett hvilken organisering skolen og læreren har valgt. For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan for eksempel mappevurdering være et alternativ.

8 Det understrekes at kompetansemålene må ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til å vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. Utdanningsdirektoratet understreker også at det ikke er adgang til å stille opp regler om at en elev som bare har grunnlag for vurdering i 80 % av kompetansemålene, ikke kan få bedre enn en gitt karakter, og at en elev som kun har grunnlag for vurdering i 60 % av kompetansemålene, kun kan få en gitt karakter som er enda lavere. Dette er ikke innenfor forskriftens rammer. Læreren må ut fra sitt profesjonelle skjønn vurdere om hun/han har grunnlag for vurdering i forhold til de samlede kompetansemålene eller ikke. Dersom det er slik at det er flere kompetansemål læreren ikke har grunnlag for vurdering i, vil det normalt være slik at læreren ikke har grunnlag for vurdering med karakter, og da skal det ikke gis en karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunkt.

9 I forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal karakteren fastsettes ut fra hvilken kompetanse eleven har, og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen.

10 MUNTLIG EKSAMEN Grunnskolen og videregående: Ramma for eksamen på eksamensdagen skal være eksamen på inntil 30 minutter per elev. Ved utformingen av en lokalt gitt eksamen, er det viktig at man sørger for at eksamen ikke bare prøver eleven innen noen få kompetansemål, men gir vedkommende mulighet til å vise sin kompetanse i så store deler av faget som mulig. Dette er spesielt viktig i de tilfellene der eleven trekker oppgave til eksamen. Det er ikke et bestemt innhold eller en bestemt arbeidsmåte som skal vurderes, men kompetansen. Eleven skal gis mulighet til å vise kompetanse i en så stor del av faget som mulig.